KMVA 8212

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen

Saken gjelder:  1) Etterberegning (minking) av utgående avgift ved omsetning av  tømmerkasser/byggesett og konsulenttjenester i den forbindelse   2) Etterberegning (økning) av utgående avgift etter ettergivelse av  fordring   3) Etterberegning (økning) av utgående avgift ved omsetning av  båtbrygge   4) Fastholdelse av inngående avgift på fremmedtjenester

        Påklaget beløp kr 1 740 895

 

Stikkord:     - Utgående avgift     Vareomsetning    - Inngående avgift

 

Bransje:     Oppføring av bygninger

 

Mval:      § 18-1 første ledd bokstav a og b

 

Skatteetaten.no:   Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

 

                    Innstillingsdato: 26. juni 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 8. september 2014 i sak KMVA 8212 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g : Klager ble registrert i AA den 11.06.2007. Klager (heretter klager) ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2007. Det er slettet fra 3. termin 2010, og er meldt oppløst fra 12.01.2010. Kontaktperson for klager i Norge har vært daglig leder NN.

Klagerens virksomhet i følge Enhetsregisteret er oppføring av bygninger. I praksis har virksomheten omfattet flere næringer. Klagesaken gjelder omsetning av byggesett for hytter, konsulentbistand i den forbindelse, fasademontering, gulvlegging og lignende og snørydding.

Klageren har vært registrert med NN som eneste ansatt.

I egenskap av eier og daglig leder av klager er NN anmeldt for overtredelse av bokføringsloven og bokføringsforskriften for ikke å ha ført regnskap, overtredelse av merverdiavgiftsloven for å ha uteholdt omsetning og for å ha oppgitt for mye i inngående avgift i omsetningsoppgavene, og overtredelse av ligningsloven for grovt skattesvik. Forholdene er ikke pådømt pr i dag.

Etter bokettersyn for regnskapsårene 2008 og 2009 fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av avgift og renter den 10.01.2012. Resultatet fra kontrollen er inntatt i bokettersynsrapport av 11.06.2010. Vedtaket er påklaget ved brev v/advokatfirmaet XX v/advokat BB datert 31.01 2012. Det er gitt  utdypende opplysninger ved brev av 16.02.2012. Klagefristen anses overholdt.

Klagen er begrenset til å gjelde etterberegningen vedrørende omsetning av tømmerkasser/byggesett og konsulentbistand, oppgivelse av kundefordring, omsetning av båtbrygge og etterberegning av kostnader.

Påklaget beløp utgjør:

 

Klagen har vært stilt i bero i påvente av dom i søksmål mot Staten med påstand om at vedtak i sak 7179 i Klagenemnda for Merverdiavgift er ugyldig. Vedtaket stadfester tilbakeføring av inngående avgift på byggesett. Saksøker i saken er samboer med NN. Det er klager som solgte byggesettene, og tilbakeføringen gjelder de to fakturaene som ligger til grunn for beregning av utgående avgift i 1. og 4. termin 2008. Da saksøker trakk saken før hovedforhandling er klagebehandlingen gjenopptatt. Klagers advokat har bekreftet at klagen opprettholdes ved brev av 15.01.2014. Han har samtidig informert om at han ikke lenger representerer klager.

Da klagers fullmektig har fratrådt, er innstillingen sendt NN i egenskap av eier og daglig leder i klager. Brevet er sendt til NNs folkeregistrerte adresse, men er kommet i retur med påskrift om at adressaten er ukjent og at ny adresse ikke er kjent.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. Nr Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 11.06.2010 2 Vedlegg 1 – 31 til bokettersynsrapporten  3 Varsel om endring av ligning, etterberegning av merverdiavgift og endring av grunnlaget for arbeidsgiveravgift for 2008 og 2009 03.01.2011 4  Tilsvar  14.03.2011 5  Vedtak 10.01.2012 6 Foreløpig klage 31.01.2012 7 Klage 16.02.2012 8 Dom i CC tingrett 28.8.2012 9 Forespørsel om klagen opprettholdes 29.11.2013 10 Bekreftelse på forespørselen 15.01.2014 11 Oversendelse av utkast til innstilling 12.05.2014

Klagen gjelder: 1. Det bestrides at tømmerkassene/byggesettene og konsulenttjenestene ikke er levert og betalt, og at vilkårene for minking av utgående avgift er oppfylt. Det påklagede beløpet er kr 1 707 749 i 2008 og kr 275 000 i 2009

2. Det bestrides at oppgivelse av kundefordring gir grunnlag for å øke omsetningen og beregningsgrunnlaget for utgående avgift med kr 153 855 i 2009

3. Det bestrides at utgående avgift i 2008 etter salg av båtbrygge skal økes med kr 88 000

4. Etterberegning av inngående avgift tilsvarende 5 % av omsetningen er for lavt anslått i det det tilkommer kostnader til fremmedtjenester i tillegg

1. Klagens pkt. 1 1.1 Sakens faktum Klager har fakturert Selskap 1 (heretter Selskap 1) for 1 tømmerkasse, tilbehør til tømmerkassen og konsulentbistand i 2008 og for 3 tømmerkasser i 2009. DD (heretter DD) er fakturert for 2 tømmerkasser og 6 byggesett i 2008. Tømmerkasser er byggesett til store hytter. Byggesett er små hytter. Det finnes ingen dokumentasjon på at klager har hatt varene.

Klager har søkt å påvise hvor tømmerkassene befinner seg etter salget. Representanter for skattekontoret oppsøkte adressene under kontrollen uten å finne tømmer i det omfanget som faktureringen tilsier. Etter konferanse med eier av Selskap 1 og DD la skattekontoret til grunn at det ikke var foregått reelle salg med ett unntak, og at fakturaene for tømmerkassene var fabrikkert for å begå avgiftsunndragelser i andre selskapet. Omsetningen og utgående merverdiavgift hos klager ble redusert tilsvarende.

Det er holdt parallelle kontroller i klager, Selskap 1 og DD . Selskap 1 og DD er nektet fradrag for inngående avgift på tømmerkasser/byggesett etter kontrollene. DD påklaget etterberegningen, men klagenemnda for Merverdiavgift stadfestet etterberegningen i klagesak nr 7179. Selskap 1 har ikke inngitt klage.

Selskap 1 ble stiftet av DD 15.01.2008. Aksjene ble overdratt til EE 31.05.2008. I vedtak om etterberegning av merverdiavgift for 2008 og 2009 har skattekontoret lagt til grunn at aksjeoverdragelsen ikke er reell. Samme standspunktet har CC Tingrett inntatt i sivil sak mellom DD og EE vedrørende oppgjør for aksjene. Se dom av 28.8. 2012 side 13 andre avsnitt (dok 7). Videre har skattekontoret lagt til grunn at samboerparet NN/DD må identifiseres med hverandre når det gjelder forretningsdriften av Selskap 1 og DD. Det samme standpunktet har CC tingrett inntatt i ovennevte dom, jf dommen side 10, andre avsnittet. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: «Selskap 1 AS Klager  har i 2008 og 2009 fakturert Selskap 1 for i alt 9 578 125 inkl mva. Klager har for samme periode kun fått overført kr 4 131 000 fra Selskap 1 AS, men betalingene som er gjort har ikke latt seg identifisere pr faktura. Det vites således ikke om fakturaene er betalt.

Klager v/NN har ikke bidratt under utarbeidelsen av rapporten og møtte heller ikke til åpningsmøtet. Skattekontoret har således innhentet informasjon/fakturakopier fra Selskap 1 og tidligere daglige leder EE .

2008 Klager har fakturert Selskap 1 for til sammen kr 2 901 875 (inkl. mva) i 2008. Fakturaene gjelder bl.a. 1 stk tømmerkasse, konsulentbistand, drift og prosjektledelse og arbeid vedrørende snørydding.

Fakturanr. 67 og 68 – Tømmerkasse og Til kasse, xxxx Klager  har i 2008 solgt 1 stk tømmerkasse til Selskap 1 for kr. 1 000 000 (inkl. mva). En tømmerkasse er et byggesett med laftet tømmer til bygging av hytte eller hus. Tømmerkassen skal ifølge fakturaen være levert på xxxx. I tillegg har Klager fakturert Selskap 1 kr 218 750 (inkl mva) for noe som på fakturaen er beskrevet å være: Til Kasse, xxxx. NN fremholder i tilsvar til varsel at kassene er levert xxxx. Dette til tross for at tomtene aldri ble kjøpt opp av Selskap 1 eller Klager.

Daglig leder i Selskap 1 AS, EE, har forklart at tømmerkassen som er kjøpt er planlagt oppført som hus/hytte på et tomteområde han selv eide privat på nnnn. I følge kjøper skulle Klager føre opp bygget. Kjøper har forklart at planene aldri har blitt realisert. Det vites ikke hva Selskap 1 har betalt for tømmerkassen, da det ikke har lykkes å identifisere hvilke betalinger fra Selskap 1 som tilhører hvilke fakturaer fra Klager. Kjøper har forklart at betaling ikke har funnet sted, da avtalen var at tømmerkassene først skulle betales etter hyttene var ført opp. EEhar kun forklart at en av tømmerkassene, den som skulle brukes til oppsetting av hans egen private bolig på nnnn er delvis betalt av Selskap 1 AS.

Tømmerkassenes eksistens er forsøkt etterprøvd. Kjøper har forklart at det står to stk containere og noe laftet tømmer på eiendommen på nnnn i FF kommune. Dette tømmeret er besiktiget av Skatt x v/GG og HH i forbindelse med kontrollen. Hvor mange tømmerkasser tømmeret på nnnn utgjør vites ikke, men ved besiktigelsen synes dette ikke å kunne utgjøre materialer til mer enn en bygning.

Selskap 1 har anført at 1 stk tømmerkasse ligger på zzzz i II kommune på NNs fars eiendom, men dette er forklart å være tinginnskuddet i Selskap 1 AS.

Selskap 1 ved EE av tømmerkassene har ikke klart å fremvise kassene, og har ikke oversikt over hvor tømmerkassene er. Selskap 1 har ikke sett tømmeret som er kjøpt, og forklart at noen av tømmerkassene muligens står på rot og ikke er produsert ennå. EE forklarer videre at det ikke foreligger skriftlige avtaler, kun planer som ikke er blitt gjennomført pga manglede økonomi. Klager  hadde hele risikoen ved prosjektet da Selskap 1 ikke skulle betale før etter salg av hus/hyttene. Bakgrunnen for å overføre kassene til Selskap 1 var i følge EE, at det var lettere å få banken til å finansiere prosjektene hvis tømmerkassene var i Selskap 1 AS` besittelse.

Det er å bemerke at Skatt x v/HH og GG ved besiktigelsen av tomten på nnnn registrerte 2 stk containere som var plombert av politiet. Videre var der noe laftet tømmer som lå stablet. Ifølge politiet ble containerne plombert etter henvendelse fra bobestyrer i konkursboet til Selskap 2 AS, et selskap som NN har vært daglig leder og styreleder i og hvor NNs samboer DD har eid alle aksjene.

Ifølge bobestyrer i Selskap 2 AS er det strid om eierrettighetene til innholdet i de to containerne som står plombert på nnnn. Årsaken til at containerne er plombert er at bobestyrer har tatt beslag etter dekningsloven da bobestyrer har funnet det overveiende sannsynlig at innholdet i containerne er boets eiendom.

NN fastholder i tilsvar til varsel at samtlige tømmerkasser er levert, og kan ikke forstå annet enn at tømmerkassene han har solgt til Selskap 1 befinner seg i de to plomberte containerne skatteetaten har befart på FF, dvs. at boets begjæring om beslag i innholdet ikke kan være korrekt. Så langt NN er kjent med har bobestyrer allerede solgt en tømmerkasse tilhørende Selskap 2 AS. Da Selskap 2 AS ikke var eier av mer enn en tømmerkasse, må det skatteetaten fant på tomten på nnnn derfor tilhøre Selskap 1 AS.

Skattekontoret bemerker at tømmerkassen solgt fra konkursboet til Selskap 2 AS ikke samsvarer med taksten på tømmerkassen som skulle tilhøre Selskap 2 AS, og det er derfor uklart om tømmeret på nnnn tilhører Selskap 1 AS.

Dessuten utelukker han ikke at deler av tømmerkassene kan befinne seg på sin fars gård zzzz. På denne gården ligger det lagret mye tømmer og ferdig laft. Hovedsakelig tilhører dette DD, men NN utelukker ikke at noe av de lagrede materialer kan tilhøre Selskap 1 AS. Det forutsettes imidlertid en grundig gjennomgang av hva som er lagret på gården, og hva som gikk med i brannen 24.04.2010. Skattekontoret bemerker at denne forklaringen samsvarer dårlig med påstanden om at tømmerkassene er levert. Tvert imot vitner dette om at NN ikke har kontroll over hvor tømmeret befinner seg, og at det ikke eksisterer ferdigproduserte tømmerkasser i det omfanget NN hevder.

NN hevder at deler av tømmerkasser tilhørende Selskap 1 og DD gikk med i en brann på farens gård 24.04.2010. Skattekontoret vil presisere at brannen fant sted etter skattekontoret besiktiget tømmeret på gården. NN har ikke lagt ved dokumentasjon på at tømmerkasser har medgått i brannen, og skattekontoret har derfor innhentet opplysninger fra forsikringsselskapet, IF. Riktignok er det meldt inn til forsikringsselskapet at tømmer tilsvarende 1300 løpemeter lå i bygningen som brant. Imidlertid varte brannen for kort til at det ikke kan være noen spor av tømmerkassen, og sakkyndigrapporten basert på opplysninger fra brannvesen og bilder fra politiet konkluderer med at det ikke kan ha ligget tømmer av de angitte dimensjoner (og mengder) i bygningen. Forsikringsselskapet opplyser dessuten at NN er blitt gjort kjent med innholdet i rapporten, samt at de vil anmelde forsikringstaker for forsøk på forsikringssvindel.

Faktura 68 omfatter diverse utstyr som dreide søyler, deler til vindskier, profilert dør og vindusgerikter til tømmerkassen levert i henhold til faktura 68, og begge leveranser ble levert på xxxx. Trolig befinner også dette seg i forannevnte containere eller lagret ved siden av.

NN har ikke forsøkt å dokumentere sine påstander.

Tømmerkassens eksistens er forsøkt etterprøvd, men verken Klager eller Selskap 1 har klart å fremvise kassen. Det er funnet at kassen ikke er betalt, i tillegg har kjøper, Selskap 1 AS, ved EE, innrømmet at den ikke er levert. NN opplyser at tømmer i langt større omfang enn påvist befinner seg på en adresse skattekontoret har besøkt. I tillegg hevder han at noe av tømmeret er brent opp. NN har ikke forsøkt å dokumentere sine påstander og har heller ikke kommentert skattekontorets bildebevis vedlagt rapporten.

Det fremstår som overveiende sannsynlig at salget av tømmerkassen ikke er reelt, og at tilhørende fakturaer er fabrikkerte med hensikt å begå avgiftsunndragelser i andre selskaper han kontrollerer.

Beløp vedrørende fakturanr. 67 og 68 holdes utenfor grunnlaget for omsetning og utgående avgift.

Fakturanr 66 – Konsulentbistand drift og prosjektledelse Klager har i 2008 fakturert Selskap 1 for kr 319 375 (inkl mva) for konsulentbistand, drift og prosjektledelse for xxxx på FF. Fakturaenes beskrivelse av tjenestene som skal være utført er vage.

Kunde har forklart at selskapet ikke eier området i xxxx, men derimot eier innehaver en tomt på nnnn på FF. Selskap 1 har videre forklart at prosjektet vedrørende xxxx ”kokte bort”. I senere forklaringer har tidligere innehaver av Selskap 1 gitt mer detaljert informasjon om arbeidet som skal ha vært utført, men ingen av påstandene er forsøkt dokumentert.  NN overtok aksjene i Selskap 1 den 11.05.2010 men har hele tiden vært aktiv i driften av selskapet.  NN har ikke bidratt med opplysninger under utarbeidelsen av rapport og varsel om etterberegning.

I tilsvar til varsel hevdes det at fakturaen gjelder konsulentbistand NN ytet selskapet med drift og prosjektledelse av et påtenkt kjøp av fire tomter på xxxx. Tomtene hadde en klausul om at det skulle bebygges med hus levert fra Selskap 3 AS. Arbeidet fakturaen refererer seg til gjelder arbeid NN utførte med å få fjernet klausulen, møter med håndverkere og arkitekt for tilrettelegging av tomtene for oppføring av tomtene. NN mener derfor at arbeidet var bortkastet men faktisk utført.

Det er ikke mulig å etterprøve om fakturaen faktisk er betalt. NN har ikke forsøkt å dokumentere sine påstander om at arbeidet faktisk er utført, noe man ut fra hans forklaring skulle vært fullt mulig. Sammenholdt med faktum beskrevet over, fremstår det som overveiende sannsynlig at salget av tjenestene konsulentbistand, drift og prosjektledelse ikke er reelt, og at tilhørende faktura er fiktiv.

Fakturanr 66 holdes utenfor skjønnsgrunnlaget for omsetning og utgående avgift.

Fakturanr 98 – 3 stk tømmerkasser Klager har i 2009 solgt 3 stk tømmerkasser til Selskap 1 for kr. 2 062 500 (inkl. mva). Tømmerkassene skal ifølge fakturaen være levert på nnnn i FF, samt zzzz i II kommune.

Kjøper, EE har forklart at en av kassene er delvis betalt, uten at dette kan dokumenteres i regnskapet. Skattekontorets befaring viser imidlertid at noe tømmer er plassert på nnnn. Det er sannsynlig at dette er en tømmerkasse som er delvis betalt av Selskap 1, som var planlagt oppført som EE s private bolig.

Det er funnet at kassene ikke er betalt i sin helhet, i tillegg har kjøper innrømmet at de ikke er levert. Det fremstår som overveiende sannsynlig at deler av salget av tømmerkassene ikke er reelt, og at tilhørende faktura er fiktiv.

Skattekontoret er således av den oppfatning at fakturaene fremstår som fiktive i det to av de tre tømmerkassene ikke eksiterer. Skattekontoret legger til grunn at tømmerkassen det er betalt for har en pris på 550 000 eks mva (687 500 inkl mva), jf faktura 98. Det vites ikke hva Selskap 1 har betalt for tømmerkassen, da det ikke har lykkes å identifisere hvilke betalinger fra Selskap 1 som tilhører hvilke fakturaer fra Klager . Det vises for øvrig til det som er beskrevet vedr fakt 67 og 68 over.

Beløp vedrørende de 2 øvrige tømmerkassene i fakturanr. 98 holdes utenfor skjønnsgrunnlaget for omsetning og utgående avgift.

 DD Klager  har i 2008 og 2009 fakturert DD for i alt kr 769 375 inkl mva. Klager  har for samme periode kun fått overført kr 1 442 000 fra  DD . Det vites således ikke om overførslene har noen næringsmessig tilknytning da NN er oppført som samboer til DD på ligningen for 2008 og 2009. Samboerparet har også 4 felles barn. Betalingene som er gjort fra DD til Klager har ikke latt seg identifisere pr faktura, derfor vites det ikke om fakturaene er betalt.

Da Klager v/NN ikke har bidratt til kontrollen under utarbeidelsen av rapport har skattekontoret innhentet informasjon fra DD .

2008 Klager har fakturert DD for til sammen kr. 7 738 125 (inkl. mva) i 2008. Fakturaene gjelder bl.a. 6 stk tømmerkasser/byggesett, montering fasadeskifer, samt diverse arbeid.

Klager har i 2008 mottatt kr 525 000 (inkl mva) på bankkonti fra DD. Beløpet tilsvarer kr 420 000 eks. mva.

Fakturanr 18 og 33 – 2 stk tømmerkasser og 6 stk byggesett Klager har 25.01.2008 fakturert DD for kr 2 200 625 (inkl mva) for 2 stk tømmerkasser à 167m2 og 78m2 (fakturanr. 18). Tømmerkassen skal ifølge inngått avtale av 25.01.2008 være lagret på gården pppp.

04.07.2008 har Klager fakturert DD for kr 4 800 000 (inkl mva) for 6 stk stavlaft byggesett à 150m2 pr. stk (fakturanr. 33). Det er hverken i fakturaen eller avtale av 15.07.2008 angitt hvor byggesettene er levert.

Kjøper, DD, har forklart at de 6 tømmerkassene som er kjøpt er planlagt solgt videre som hytter. Kjøper bemerket at det totalt er kjøpt 4 tømmerkasser, noen av tømmerkassene som er kjøpt inn er små, slik at de sammenslått utgjør 4 hytter. Kjøper har forklart at planene aldri har blitt realisert.   På spørsmål om hvordan betaling av tømmerkassene var skjedd, svarer kjøper at det ikke er betalt for noen tømmerkasser. Avtalen som ble inngått mellom Klager og DD, gikk ut på at tømmerkassene først skal betales når byggene er ferdig oppført eller videresolgt.

Tømmerkassenes eksistens er forsøkt etterprøvd. Kjøper har forklart at noe av tømmeret ligger i FF, på en eiendom som EE disponerer, resten ligger på zzzz i II kommune på NNs fars eiendom. Kjøper bekrefter å ha sett tømmeret, men er usikker på hvor mye tømmer som ligger på FF og zzzz. Det er å bemerke at tømmer solgt til DD, fremstår etter å ha konfrontert både DD og Selskap 1 AS, å være samme parti tømmer solgt til Selskap 1 AS, eller tingsinnskuddene i en av de to overnevnte selskapene.   Kjøper av tømmerkassene har ikke klart å fremvise kassene, og har ikke oversikt over hvor tømmerkassene er. Det vises til det som er beskrevet over i punkt vedr fakt 67 og 68.

Det er funnet at kassene ikke er betalt, i tillegg har kjøper innrømmet at de ikke er levert. Fakturaenes innhold er mangelfullt i forhold til bokføringsforskriftens krav til innhold i ett salgsdokument, bokføringsforskriften § 5-1-1 som beskrevet over, og fakturaene har derfor en svekket dokumentasjonsverdi. Framgangsmåten er også i strid med mval § 15-10, 3 ledd der salgsdokumentet ikke skal utstedes før levering.

Det fremstår som overveiende sannsynlig at salget av tømmerkassene ikke er reelt, og at tilhørende fakturaer er fiktive. De fiktive fakturaene har gitt kjøper legitimasjon for fradragsføring av inngående avgift. DD har forklart at NN stor bak den daglige driften av begge virksomhetene (her selger og kjøper), og har ført fradrag for fakturaene i det ene selskapet og unnlatt å oppgi utgående avgift i det andre.

Beløp vedrørende de 6 tømmerkassene i faktura nr. 18 og 33 holdes utenfor grunnlaget for omsetning og utgående avgift. «

Klagers innsigelser Innsigelsene kan sammenfattes slik: Utgående avgift - faktura 66,67 og 68/2008 Salg til Selskap 1 Det bestrides at det ikke er levert tømmerkasse/byggesett og gerikt, vindskie og søyler til byggesettet. Varene befinner seg på nnnn. Noe ligger i to containere og resten ligger på marken ved siden av. Det kan ikke utelukkes at resten av leveransen er på zzzz. Som følge av brann på zzzz kan det ikke sies noe sikkert om dette før restene er sortert. Som skatteetaten kjenner til var den samme problemstillingen oppe i skattesaken for DD .

Som følge av konkursen i Selskap 2 AS har containerne på nnnn vært beslaglagt av bostyret og  plombert av politiet. Det er vanskelig å fastslå omfanget av innholdet uten at disse åpnes. Det er på den bakgrunn usikkert på hvilket grunnlag skattekontoret kan anføre at materialet som er besiktiget på nnnn ikke synes å kunne utgjøre materialer til mer enn en bygning.

I vedtaket sammenblandes den forannevnte tømmerkassen med tømmer som ble benyttet som tingsinnskudd ved stiftelsen av Selskap 1 . Denne tømmerkassen fulgte med da selskapet ble solgt til EE .

Utover dette er det umulig for klager å dokumentere hvor tømmerkassene befinner seg ut over at kjøper av Selskap 1 har bekreftet å ha sett tømmer. Han tar et lite forbehold, men poenget er at han bekrefter eksistensen av tømmeret. Klager fastholder at det er gitt konsulentbistand i forbindelse med drift og prosjektledelse av kjøp av tomter til byggesettene

Utgående avgift – faktura 98/2009 Salg til Selskap 1  Klager fastholder at det er solgt tre tømmerkasser/byggesett. Skatteetaten har godtatt at det er solgt ett byggesett, så uenigheten gjelder gjenværende salg. Varene befinner seg på nnnn. Det hefter samme usikkerhet ved anslaget av det leverte her som for det som er levert i 2008 og beskrevet ovenfor.

Utgående avgift – faktura 18 og 33/2008 Salg til DD Klager fastholder at det er solgt 2 tømmerkasser a 167 kvm og 78 kvm og 6 andre byggesett. Tømmerkassene er lagret på zzzz. I henhold til forsikringsbevis vedlagt brev av 25.02 2012 var de forsikret. Bortsett fra det som gikk med ved brannen på gården kan resten besiktiges.

Skattekontorets vurderinger av klagen Ved omsetning av varer og tjenester skal det beregnes utgående merverdiavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 3-1. Beregningsgrunnlaget for avgiften er vederlaget. For at vederlaget skal være bindende for staten som avgiftsgrunnlag må det dreie seg om et reelt vederlag for en reell omsetning, jf. Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave pkt 4-1.2. Ved omsetning i interessefellesskap er det skjerpede krav til prisfastsettelsen for å sikre at den er markedsmessig, jf. merverdiavgiftsloven § 4-4. Skattekontoret legger til grunn at klager, NN, Selskap 1 og DD er nærstående, jf. rapporten etter kontrollen og skattekontorets vedtak. I egenskap av daglig leder hos klager, reell eier av Selskap 1 og samboer med DD har NN fungert både som selger og kjøper av tømmerkassene og konsulenttjenester. Det samme standpunktet har tingretten inntatt i sivil sak mellom DD og kjøper av aksjene i Selskap 1. Fra dommen av 28.08.2012, side 2, andre avsnitt siteres: "Saksøker DD ble samboer med NN i 1998/1999. Paret har i dag fire barn og bor fortsatt sammen." Videre heter det på side 10: "Etter en samlet vurdering må samboerparet DD og NN identifiseres med hverandre når det gjelder forretningsdriften av Selskap 1 og samarbeidet med EE ."

Til anførslene i klagen bemerker skattekontoret: I fakturaene fra klager til Selskap 1 er xxxx oppgitt som leveringssted for tømmerkasser og konsulenttjenester. Det fremgår av rapporten pkt 7.1 at Selskap 1 ikke eide eiendom der, og at det ikke ble noe av prosjektet. I klagen er leveringsstedet endret til nnnn, eventuelt også zzzz.

Eiendommen nnnn er befart av representanter for skattekontoret i forbindelse med kontrollen. Bortsett fra tømmer som var lagret i friluft var det ikke spor av varene. Det er klagers oppgave å sannsynliggjøre omsetningen. Dersom det var ført regnskap i tråd med regnskapslovens regler ville det normalt vært tilstrekkelig dokumentasjon i regnskapet. Når det ikke foreligger regnskap og klager vil påvise omsatte varer hos kjøper må han sørge for at de lar seg besiktige. Containerne som klager viser til var beslaglagt til fordel for konkursboet etter Selskap 2 AS, og skattekontorets representanter hadde ikke adgang fordi containerne var plombert. Ettersom daglig leder i klager også var styreleder i Selskap 2 AS hadde han hatt anledning til å anmode bostyret om adgang. Når han har forholdt seg passiv under befaringen må han bære bevisrisikoen ved det. Skattekontoret vil også bemerke at det er lite antagelig at boet hadde fått medhold i beslag med mindre det var sannsynlighetsovervekt for at innholdet i containerne tilhørte boet etter Selskap 2 AS.

Klagerens påstand om at skattekontoret har erkjent at innholdet i containerne tilhørte Selskap 1  er ikke korrekt. Etter befaring har skattekontoret lagt til grunn at tømmeret på nnnn utgjorde anslagsvis 1 tømmerkasse, og i tråd med det har skattekontoret godtatt at klageren oppfører utgående merverdiavgift av 1/3 av faktura 98/2009. Avgiften er medtatt i omsetningen og utgående avgift ved etterberegningen.

Til anførselen fra klager om at kjøper av Selskap 1 har bekreftet leveransen vil skattekontoret bemerke at uttalelsen ikke dekker alt som er fakturert. I rapporten side 16, tredje siste avsnitt er det inntatt følgende: " Kjøper av tømmerkassene har ikke klart å fremvise kassene, og har ikke oversikt over hvor tømmerkassene er. Kjøper har ikke sett tømmeret som er kjøpt, og forklarer at noen av tømmerkassene muligens står på rot og ikke er produsert ennå."

Det samme sitatet er inntatt i skattekontorets vedtak side 13, andre avsnitt.

Eiendommen zzzz ble befart av representanter fra skattekontoret den 23.11.2009. I den sammenhengen ble det tatt bilder at tømmeret som lå der. Bildene er vedlagt bokettersynsrapporten. Omfanget stemte ikke med det klager har oppgitt. En befaring som foreslått nå i ettertid har ingen bevisverdi med hensyn til dokumentasjon av varer som ble levert for flere år tilbake. En befaring vil heller ikke avklare eiendomsretten til varene.

Angående salget til DD bemerker skattekontoret at klager har hevdet at tømmerkassene dels lå på nnnn, dels på zzzz. I klagen til Klagenemnda for Merverdiavgift har han endret dette til zzzz. Når det gjelder omfanget av tømmer på zzzz er dette vurdert under kontrollen, og det vises til vurderingen som er gjort i forbindelse med salget til Selskap 1  ovenfor.

At tømmerkassene og byggesettene var forsikret i sin tid er ikke bestemmende for avgiftsbehandlingen. Klagenemnda for Merverdiavgift var kjent med dette under behandlingen av DDs klage, men avviste kravet om fradrag for inngående merverdiavgift på tømmerkassene fordi det ikke var sannsynliggjort at disse var anskaffet til bruk innenfor den avgiftspliktige virksomheten. Den inngående avgiften motsvarer minkingen av utgående avgift på 1. og 4. termin 2008 på klagers hånd.

For øvrige bemerker skattekontoret at det ikke er fremlagt regnskap som viser at tømmerkassene/byggesettene er tatt inn i virksomheten eller omsatt. Klager har bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2 og regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 og skal utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven  § 3-1. Årsregnskapet skal blant annet inneholde resultatregnskap og balanse. I balansen fremgår omløpsmidler så som varer og varenes verdi. Både resultatregnskapet og balansen kan sannsynliggjøre varemengde og verdien av varer som omsettes. Det er ikke fremlagt regnskap, og dermed har ikke klager sannsynliggjort at han hadde varer i det omfanget og til den verdien han hevder på tidspunktet for fakturering.

Bevisrisikoen for omfanget av det som er omsatt ligger på klager. Ut fra sakens faktum og de anførslene som er kommet finner ikke skattekontoret det sannsynlig at de aktuelle varene er solgt.

2. Klagens pkt. 2 2.1 Sakens faktum Omsetningen for 4. og 6. termin 2009 er fastsatt til henholdsvis kr 665 000 og kr 804 000. Utgående merverdiavgift av dette er henholdsvis kr 166 250 og kr 201 000. Under kontrollen fikk skattekontoret opplyst av NN at omsetningen i følge fakturaene var redusert med kr 350 000 fordi klager hadde fått reklamasjoner fra Selskap 4 AS. Opplysningene er inntatt i e-mail av 20.4. 2010 (vedlegg 29 til rapporten). I etterberegningsvedtaket har skattekontoret lagt til grunn at at forholdet må betraktes som ettergivelse av gjeld og at fordringen ikke skal holdes utenfor omsetningen. Utgående avgift er økt med kr 84 874 for 4. termin 2009 og kr 68 980 for 6. termin 2009.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra den delen av vedtaket som gjelder ettergivelse av kundefordringen:

"NN bekrefter på vegne av Klager at Selskap 4 AS har blitt ettergitt kr 365 000 i gjeld, i e-post til selskapet av 20.04.2010. Til dette vil skattekontoret bemerke at når et mellomværende blir å betrakte som et låneforhold som ansees tapt/ettergitt, er dette å anse som en disposisjon som ikke gir rett til tilbakeføring av merverdiavgift. I tilsvar til varsel hevder NN at ettergivelsen skyltes reklamasjon fra oppdragsgiverens side som han fant å måtte akseptere. Dette er ikke forsøkt dokumentert. Manglede betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. Det er heller ikke tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift at kreditor uten nærmere begrunnelse mener fordringen ikke lar seg inndrive. Oppgivelse av fordringen kan i slike tilfeller innebære en ettergivelse som ikke gir rett til tilbakeføring av avgift.

Skattekontoret erkjenner ikke fradragsrett for tidligere utgående avgift på ettergivelsen av kundefordringen, da mellomværende fremstår å være et låneforhold som ansees tapt.

Utgående avgift økes med kr 84 875 for 4 termin og kr 68 980 for 6 termin 2009."

Klagers innsigelser Utgående avgift – faktura 122,123,124 og 125/2009 Selskap 4 AS Klager registrerer at skatteetaten fastholder at ettergivelse av kundefordringen fremstår som et låneforhold. Klager bestrider det, og fastholder at ettergivelsen skyldes en reklamasjon.

Skattekontorets vurderinger av klagen Den avgiftsmessige behandlingen av reklamasjon avhenger av om det forelå en rettsstridig levering med en tilsvarende hevingsrett, eller om leveransen var kontraktsmessig og hevningen skyldes kulanse fra selgers side. Det vises til Gjems-Onstad og Tor Kildal MVA-kommentaren, 4. utgave side 54, nest siste avsnitt.

Anførselen om at det er levert varer og tjenester som ikke er kontraktsmessig slik at rettsvirkningen av salget faller bort er ikke dokumentert fra klagerens side. Det påligger den som påberoper seg en bestemt avgiftsmessig virkning å sannsynliggjøre at vilkårene foreligger. Når det ikke er lagt frem dokumentasjon som viser at det forelå mislighold fra klageren side og korresponderende hevingsrett på kjøpers hånd, er ikke vilkåret for å redusere omsetningen og utgående merverdiavgift tilsvarende det opprinnelige salget oppfylt. Etterberegningen som er foretatt fastholdes.

3. Klagens pkt. 3 3.1 Sakens faktum Selskap 2 AS ble solgt fra DD til NN og JJ i 2008. Selskapet ble tvangsoppløst i 2009 på grunn av manglende melding om revisor. I følge rettsboka fra CC tingrett av 28.8.2012 karakteriserte bostyret i boet etter selskapet NNs regnskapsførsel som "uryddig".

Under kontrollen hos klager er det fremlagt faktura datert 15.01.2008 fra klager til Selskap 2 på salg av båtbrygge. Salget er ikke oppgitt som omsetning og det er ikke beregnet utgående avgift. Skattekontoret mener salget er omsetning og har etterberegnet avgift med kr 88 000.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets vedtak hitsettes: "Klager har fakturert Selskap 2 AS for til sammen kr. 440 000 (inkl. mva) i 2008. Fakturaen gjelder salg av båtbrygger, 120 plasser, som restaureringsobjekt.

I tilsvar til varsel erkjenner NN at det skulle vært levert oppgave for overnevnte omsetning. Imidlertid hevdes det at fakturaen aldri ble betalt og at selskapet gikk konkurs. Han hevder derfor at det ikke får konsekvens for den utgående avgiften i 2009. Til dette vil skattekontoret bemerke at konkursen var først over ett år etter fakturadatoen. NN har ikke dokumentert at det er purret på fakturaen, og heller ikke at det er meldt inn krav i konkursboet. Sett i sammenheng med at NN fungerte som daglige leder i begge selskapene, ikke førte regnskap i Klager, er det ikke sannsynliggjort at fakturaen ikke er betalt.

Utgående avgift økes med kr 88 000 for 1 termin 2008.»

Klagers innsigelser Utgående avgift – Selskap 2 AS Klager fastholder at han har solgt en brygge til selskapet, men uten å ha fått oppgjør. Selskapet gikk konkurs og det er korrekt at kravet på kjøpesummen ikke er meldt i boet. Det skyldes at klager antok det ikke var dekningsmuligheter. Klager godtar at utgående avgift økes i 2008 med kr 88 000, og at den minkes tilsvarende i 2009, jf. konkursen.

Skattekontorets vurderinger av klagen Klager er bokføringspliktig etter bokføringsloven § 2. Det følger av bokføringsplikten at hendelser og regnskapsmessige vurderinger i virksomheten skal dokumenteres, jf. bokføringsloven § 4.  Klager har ingen dokumentasjon på hvordan fordringen er behandlet. Det er hans ansvar å følge rammebetingelsene for den forretningsmessige virksomheten, og han må bære risikoen for at bevisvurderingen går i hans disfavør når han ikke oppfyller lovens krav. Klagers anførsel tas ikke til følge. Skattekontoret legger til grunn som det meste sannsynlige faktum at fordringen er betalt. Etterberegningen som er foretatt fastholdes.

4. Klagens pkt. 4 4.1 Sakens faktum Det er ikke lagt frem regnskap for klager og det er ikke mulig å identifisere kostnader ut fra bankkontoutdragene. NN har heller ikke bidratt med opplysninger om kostnadene under kontrollen. Ut fra det har skattekontoret anslått kostnadene til 5 % av omsetningen for henholdsvis 2008 og 2009. I dette ligger dokumenterte kostnader til fremmedytelser i 2008 med kr 93 300. I klagen til klagenemnda hevder klager at det har påløpt kostnader til leie av arbeidskraft av ansatte i andre foretak. Det er ikke oppgitt hvor stor kostnadene er. Det foreligger ingen inngående fakturaer ut over det som er funnet for 2008 eller kontoutskrifter som kan dokumentere utbetalingen. I tillegg til føring i regnskapet skal slike kostnader oppgis i næringsoppgaven som fremmedytelser. Siden det heller ikke er levert selvangivelse og næringsoppgave lar det seg ikke gjøre å sammenholde påstanden med ligningsoppgavene.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket pkt 1.2.2 om inngående avgift hitsettes: "I henhold til merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Det er ikke levert regnskap i forbindelse med kontrollen, slik at den inngående avgiften må fastsettes ved skjønn, jf mval § 18-1.

Det foreligger få opplysninger om virksomhetens utgifter. Regnskapsfører har innlevert noen få bilag i fm kontrollen. Det er foretatt en gjennomgang av NNs bankkonto for å forsøke å finne næringsrelaterte kostnader. En gjennomgående tendens på NNs konto er at innskutte/overførte midler blir tatt ut kontant samme dag eller senest et par - tre dager etter at pengene er blitt overført til kontoen, eller overført videre til andre bankkonti. Innestående på kontoen pr 31.12.2009 er kr 5 580. Det vites ikke hva uttakene er ment å dekke.

Avgiftsmyndighetenes tidligere fastsatte grunnlag for fradrag ved skjønn og innlevert oppgave viser en inngående merverdiavgift på kr 1 042 250 i 2008 og inngående merverdiavgift på kr 846 000 i 2009. Kontrollen har avdekket at tidligere fastsettelser/innleverte oppgaver viser at det er fradragsført for mye inngående merverdiavgift.

Varekjøp, fremmedtjenester mv. I henhold til mottatte fakturakopier fra Klager og fra virksomhetens kunder, er det fakturert kun for timer og fastpris.

Det fremstår som om arbeid på timebasis og/eller fastprisavtaler er innsatsfaktoren i Klager, og at kundene selv kjøper inn materialer etc. Virksomhetens kostnader fastsettes ved skjønn til 5 % av netto omsetning, som skal dekke ad hoc materiellinnkjøp og generelle driftsutgifter. Det ble varslet i brev av 03.01.2011 om at ytterligere kostnader eller inngående mva ikke ville innrømmes med mindre NN kan dokumentere kostnaden.

NN hevder i tilsvar til varsel at han har hatt langt høyere kostnader til fremmedtjenester enn det som fremgår av skattekontorets varsel. Det hevdes at Klagerdrev uten ansatte, men leide inn ansatte fra andre selskaper som hadde sesongarbeider. Avtalen var at NN skulle betale de ansatte et akonto beløp, mens endelig avregning skulle skje ved at arbeidsgiver skulle sende faktura til Klager for utført arbeid basert på timelister fra sine ansatte, og i fakturaen trekke fra utbetalt akonto beløp til de ansatte foretatt av NN. De aktuelle selskapene gjorde aldri som avtalt, og Klager har dermed ikke annen dokumentasjon på sine utgifter til innleid arbeidskraft enn hva som fremgår av kontantliste som er overlevert regnskapsfører KK. NN opplyser at KK også var regnskapsfører for de aktuelle selskapene, som skulle utstede de aktuelle fakturaene, men på grunn av en tvist mellom NN og Selskap 4 AS har dette ikke skjedd.

Da NN ikke har forannevnte kontaktliste tilgjengelig, er det ikke mulig for ham å korrigere skatteetatens tall, men så vidt advokaten forstår har skatteetaten ikke fått tilsendt listen. Advokaten har forsøkt å komme i kontakt med KK, men har hittil ikke lykkes. Så snart KK ringer tilbake, og advokaten mottar kopi av kontantlisten, vil denne bli oversendt skatteetaten. Skattekontoret har ikke hørt fra advokaten etter dette tilsvaret. Det har nå gått i overkant av et halvt år uten at skattekontoret har mottatt dokumentasjon på bruk at fremmedtjenester. Skattekontoret finner at NN ikke har dokumentert bruk av fremmedtjenester som anført over."

Klagers innsigelser Klager fastholder at selskapets eneste ansatte var ham selv. Det ble leid inn folk som var ansatt i andre selskaper. Dette var for det alt vesentligste polakker som av tradisjon ønsker penger ofte da de hverken stoler på sin arbeidsgiver eller lønnsgarantifondet.

Selskap 1 AS, som hadde avtale med Selskap 5 AS, engasjerte klager til å utføre selve måkingen. Vinteren 2009 var det så vidt klager kan huske opptil 130 som arbeidet med snemåking på forskjellige prosjekter.

De ansatte var utålmodig når det gjaldt betaling, og Selskap 1 AS fikk forskudd fra Selskap 5  AS, og utbetalte penger til klager som igjen tok ut kontanter og betalte arbeiderne direkte et akonto beløp, jfr. disses frykt for ikke å få betalt av sine arbeidsgivere. Selskap 1 AS v/EE førte timelister med navnet til alle som jobbet på prosjektene til Selskap 5 samt kontantlister hvor arbeiderne kvitterte for det de mottok. Så vidt klager er kjent med har skatteetaten innhentet disse timelistene fra Selskap 5 AS. Skattekontoret vil se av timelistene at det i høyre kolonne vil står enten LL, dvs. Selskap 4 AS/ Selskap 6 AS, JJ eller MM som forklaring på hvem som hadde arbeidsgiveransvaret for arbeiderne.

Samtidig ble det ført kontantlister, dvs. kvitteringer fra arbeidere på hva de hadde mottatt akonto. Også disse ble hovedsakelig ført av EE. Disse listene har det nå lykkes klager å få i retur fra KK, og kopi vedlegges (bilag 4). Som dokumentasjon for at klager benyttet seg av underleverandører til sneryddingsarbeidet fremlegges bekreftelse fra KK datert 15.02.2012 (bilag 5).

Når det gjelder de øvrige arbeidene som klager utførte, jfr. de fakturaer skatteetaten har fått overlevert, ble også dette arbeidet utført av innleid arbeidskraft enten fra Selskap 4 eller av JJ. Dette var enten polakker eller litauere, og betaling fant sted på samme måte som nevnt foran, dvs. akontobetalinger. Klager sendte i disse tilfeller timelister og kvitteringer til de respektive arbeidsgivere, men mottok aldri fakturaer i retur.

Det følger av ovenstående at skatteetatens skjønnsmessige fastsettelse av selskapets utgifter og fradrag for inngående mva. blir feil.

Skattekontorets vurderinger av klagen Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten i medhold av merverdiavgiftsloven § 8-1.

Det fremgår av dom i CC tingrett av 28.8.2012 at klager og Selskap 1 inngikk avtale datert 31.05.2008 om at klager skulle bistå med administrasjon og gjennomføring av Selskap 5 avtalen, og at godtgjørelsen for dette skulle være 2/3 av godtgjørelsen Selskap 1 mottok fra Selskap 5. Videre fremgår det av klagers kommentar til bokettersynsrapporten at klager skulle faktureres for utleid arbeidskraft, og at det skulle gjøres fradrag i denne for eventuell a-kontoutbetaling til den enkelte arbeider. Det heter videre at det ikke er mottatt fakturaer. Jf. tilsvar til bokettersynsrapporten av 14.3.2011 pkt 1.2.2. Det fremgår av etterberegningsvedtaket at det er funnet fakturaer for fremmedtjenester i 2008 på i alt kr 93 300. Skattekontoret forstår derfor klagerens anførsel slik at det ikke finnes fakturaer ut over dette. Det vil si at klager ikke er fakturert for merverdiavgift av fremmedtjenester ut over det som er lagt til grunn i etterberegningsvedtaket av 10.01.2012. Timelistene/kontantlistene og erklæringen som klager viser til dokumenterer ikke anskaffelse med fradragsrett for inngående merverdiavgift.  Følgelig foreligger det heller ingen økt fradragsrett for inngående merverdiavgift på klagers hånd ut over det som allerede er innrømmet.

Anførselen om at inngående merverdiavgift skal økes med avgift på fremmedtjenester avvises.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.