KMVA 8253

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Tilbakeføring av inngående avgift ved anskaffelse av båt til    chartervirksomhet. 2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1

 Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør  kr 1 238 651

Stikkord: Inngående avgift  - tilbakeført som følge av at det ikke drives næringsvirksomhet.

 Tilleggsavgift

 

Bransje: Båtcharter

 

Mval: § 18-1 første ledd nr. 2  § 21-3

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

 

                Innstillingsdato: 28. juli 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2014 i sak KMVA 8253 - Klager AS

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble stiftet 31. desember 2008, og registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund 1. april 2009.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009, 2010 og 2011, samt 1. termin 2012, jf bokettersynsrapport datert 15. mars 2013, fattet skattekontoret vedtak den 20. mars 2014 om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med til sammen kr 959 839. Det ble også ilagt 20 % tilleggsavgift, og totalt utgjorde etterberegningen kr 1 238 651.

Klage fra Advokatfirma A DA på vegne av Klager AS er mottatt 28. april 2014. Det ble skriftlig innvilget utsettelse på klagefristen til 25. april 2014. Klagefristen er etter dette overholdt.

Kopi av følgende dokumenter følger vedlagt innstillingen: Dok. nr.: Dokument: Dato: 1 Bokettersynsrapport 15. mars 2013 2 Varsel  15. desember 2013 3 Tilsvar til varsel 21. februar 2014 4 Vedtak 20. mars 2014 5 Klage 24. april 2014 6 Klagers kommentarer 12. juni 2014

Klagen gjelder

Klagen gjelder etterberegning/tilbakeføring av merverdiavgift for årene 2009, 2010, 2011 og 1. termin 2012, samt ilagt tilleggsavgift for samme periode.

Sakens faktum

Selskapet gikk til anskaffelse av en båt i 2009 - en båt av typen Princess V45. Den ble kjøpt fra Norsk Båtsenter AS for kr 4 371 570 (inkl. merverdiavgift). Selskapet har opplyst at formålet med anskaffelsen av båten var å drive med utleievirksomhet.

Det er i klagen opplyst at B, eier av C AS, i 2007 begynte planlegging av en ny chartervirksomhet. C AS eide på dette tidspunktet en mindre andel i et charterselskap, men denne ble solgt for å starte et eget charterselskap. I 2007 ble det bestilt en Princess V45. I 2008 er det opplyst at det ble inngått et samarbeid mellom Klager AS og D AS om markedsføring gjennom deres satsing i regionen.

Båten ble levert til C AS sommeren 2009. Det var imidlertid Klager AS som skulle drive chartervirksomheten, og båten ble derfor viderefakturert til Klager AS. Det er videre opplyst at sommeren 2009 ble benyttet til testturer og sertifisering. Selskapet gjennomførte noen charterturer denne sesongen.

I september 2009 sendte Klager AS inn registreringsmelding til Merverdiavgiftsregisteret der det ble opplyst at omsetningsgrensen hadde blitt nådd 31. juli 2009, og at det har blitt fakturert med merverdiavgift (8 %) på disse fakturaene. Disse er nærmere spesifisert i bokettersynsrapporten side 6. Det ble under saksbehandlingen av registreringssøknaden forespurt om budsjett for årene 2010 og 2011. E sendte den 23. oktober 2010 på vegene av Klager AS inn budsjett for 2010. Det ble i brev fra skatteetaten av 2. november 2009 bedt om ytterligere dokumentasjon, samt kommentert at det innsendte budsjettet for 2010 ikke hadde hensyntatt finanskostnader og forsikring. I e-post fra F 16. november 2009 ble det oversendt budsjett for 2010 og 2011 der dette var hensyntatt. Budsjettet viste en forventet inntekt for årene 2010 og 2011 på henholdsvis kr 626 000 og kr 850 000, noe som vil gi et overskudd på henholdsvis kr 159 001 og kr 309 501.

Etter at Klager AS hadde blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret ble selskapet i brev av 18. desember 2009 varslet om oppgavekontroll for 5. termin 2009. Det ble gitt en frist til 5. januar 2010 for å sende inn etterspurt dokumentasjon. Skattekontoret konkluderte i brev til selskapet datert 4. november 2009 at det på bakgrunn av de opplysningene som var gitt ble lagt til grunn at den virksomheten som ble drevet måtte anses å være drevet i næring. Det ble samtidig beklaget den lange saksbehandlingstiden.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket angående inngående merverdiavgift: "Det fremgår av mval § 8-1 (Hovedregel) (§ 21) at et avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.

Merverdiavgiftsloven har ingen konkret definisjon av virksomhetsbegrepet. I praksis ses det derfor hen til skatteretten.

I Lignings ABC 2010/2011, side 1409, pkt 3.1, omhandles begrepet virksomhet. Her vises det til følgende: ”Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er at aktiviteten - tar sikte på å ha en viss varighet, - har et visst omfang, - er egnet til å gi overskudd, og - drives for skattyterens regning og risiko.”

Innledningsvis vil skattekontoret presisere at saksbehandlingstiden for behandling av selskapets søknad om registrering i merverdiavgiftsregisteret var - fra selskapet sendte inn registreringsmelding den 17.9.2009 til de ble registrert i merverdiavgiftregisteret - den 26.11.2009.

Når det gjelder oppgavekontrollen for 5. termin 2009 pågikk denne fra 18.12.2009 til 4.11.2010.

Klager AS har opplyst at formålet med anskaffelsen av båten (en Princess V45) i 2009, var å drive med utleievirksomhet. Selskapet hevder at dette var en reel satsning og viser til at investeringsselskapet C AS (morselskapet til Klager AS) er involvert i en rekke selskaper innen maritim sektor - selskaper som blant annet driver med salg av drivstoff til fritidsbåter, reparasjon og vedlikehold av fritidsbåter, samt utleie av bryggeplass til båtturister.

Skattekontoret mener at det ikke er relevant - i denne sammenhengen - å vise til andre selskaper innen samme konsern, selv om disse også driver med maritim virksomhet, da dette er selskaper som operer innenfor andre virksomhetsområder. Det må derfor tas stilling til - isolert sett - hvorvidt Klager AS driver virksomhet av økonomisk art eller ikke.

Selskapet har i sine budsjetter overfor avgiftsmyndighetene opplyst, i november 2009, en forventet omsetning/utleieinntekter relatert til båten på hhv kr 626.000 for 2010 og kr 850.000 for 2011 - og et stipulert overskudd på hhv kr 159.000 og kr 309.500 (se rapporten, side 7).

Etter skattekontorets oppfatning bærer ikke budsjettallene i dette tilfellet preg av noen grundig vurdering, og det synes også som om selskapets fremlagte driftsbudsjett bygger på helt urealistiske forutsetninger. Med tanke på at driftssesongen er begrenset, at høysesongen varer i ca. 3 måneder, vil det - etter skattekontorets oppfatning - synes urealistisk at denne virksomheten vil kunne oppnå et fremtidig positivt driftsresultat. Ettertiden har da også vist at selskapet kun har leid ut båten for kr 64.534 i 2009, og at den ikke har blitt leid ut en eneste gang i løpet av 2010, 2011 og 2012. Og i følge selskapets innsendte ligningsoppgaver lyder det akkumulerte skattemessige underskuddet, pr 31.12.12, på hele kr 2.590.000 - og det etter kun ca. 3 års drift.

Klager AS hevder i sitt tilsvar av 21.02.14 at selskapets motivasjon for videre drift i stor grad falt bort pga skatteetatens trenering og forpurring når det gjaldt å fatte en beslutning i avgiftsspørsmålet. Skattekontoret kan til en viss grad forstå at det hadde vært ønskelig med en tidligere avklaring, men stiller seg allikevel undrende til påstanden om at dette har vært avgjørende for selskapets videre drift, og at Klager AS valgte å gå til et så uvanlig og drastisk skritt som å innstille hele driften mens oppgavekontrollen for 5. termin 2009 pågikk. 

Etter skattekontorets oppfatning synes det heller mer nærliggende å anta at denne utleievirksomheten allerede ved oppstartstidpunktet ikke hadde det nødvendige aktivitetsnivået, og omfanget, som skulle til for å kunne betegnes som virksomhet i merverdiavgiftslovens forstand."

Det siteres videre fra skattekontorets vedtak vedrørende tilleggsavgift: "Skattekontoret har i sitt brev av 05.12.13 varslet selskapet om eventuell bruk av tilleggsavgift på både 20 % og 30 %. Dette medfører ikke riktighet, og skyldes en "lapsus". Skattekontoret har i dette tilfellet kun ment å vurdere å ilegge en tilleggsavgift med 20 % (den alminnelige satsen) av den unndratte merverdiavgiften. Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (§ 73) kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av den, og ved dette har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 gitt nye retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. De nye retningslinjene innebærer at i utgangspunktet skal tilleggsavgift ilegges med 20, 40 eller 60 %.

Etter de nye retningslinjene ilegges tilleggsavgift med 20 % når avgiftssubjektet har vist uaktsomhet ved overtredelsen. Det anses uaktsomt dersom avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medført overtredelse av lov eller forskrift. Dersom avgiftssubjektet har vist grov uaktsomhet eller forsett, ilegges vanligvis 40 eller 60 % tilleggsavgift. Høyere sats for tilleggsavgift kan ilegges. Satsen avgjøres ut ifra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Med grov uaktsomhet menes tilfeller hvor overtredelsen er kvalifisert som klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Overtredelsen anses utført med forsett dersom avgiftssubjektet var klar over at han overtrådte loven eller forskriften.

For at det skal ilegges tilleggsavgift med alminnelig sats (20 % ), må det være klar sannsynlighetsovervekt, både for at loven eller forskriften er overtrådt, for at staten på grunn av overtredelsene er eller kunne vært påført tap, og for at overtredelsen er utført i det minste ved uaktsomhet.

Skattekontoret mener det i det minste er klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet i dette tilfellet har opptrådt uaktsomt ved å kreve fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelse og drift av nevnte båt i 2009, og at staten dermed er unndratt avgift.

Det ilegges derfor tilleggsavgift med 20 % av den tilbakeførte merverdiavgiften, som knytter seg til båten."

Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med anskaffelse og drift av båt av typen Princess V45, og ilagt tilleggsavgift med 20 %.

Klagers innsigelser til vedtaket

Det anføres fra klager at tidspunktet for bedømmelsen av hvorvidt næringsvilkåret er oppfylt åpenbart er søknadstidspunktet. I denne saken var dette oppfylt på dette tidspunktet, men det har vært etterfølgende forhold som har medført at de forventninger eieren hadde til virksomheten ikke slo til.

Før etableringen av Klager AS hadde B gjennom sitt heleide selskap C AS gjort forundersøkelser. Det var blitt høstet erfaring gjennom en eierandel i et annet charterselskap (G), og det ble på bakgrunn av disse erfaringene besluttet å drive en slik type virksomhet i et eget heleid datterselskap. Det ble derfor investert i en båt til kr 4 371 540, samt at det ble gjort ytterligere investeringer for å klargjøre båten til chartertrafikk. Dette inkluderer: - Sertifisering - Installasjon av sikkerhetsutstyr - Sertifisering av kommunikasjonsutstyr - Etablert konsesjon for VHF - Gjennomført kystskippereksamen - Etablert avtaleforhold med kapteiner - Arbeid med skjenkebevilling og møter med kommunen - Samarbeidsavtale med restaurant - Utarbeidelse av annonsemateriell - Planlagte aktiviteter for markedsføring

Klager AS har gjort omfattende forberedelser for å skape en chartervirksomhet i tråd med den innsendte søknaden. Det anføres derfor at: - Virksomheten er planlagt å ha et betydelig omfang - Alle investeringer er gjort av det avgiftspliktige selskapet - Virksomheten tok sikte på å drive over lengre tid - Virksomheten er egnet til å gi overskudd

Videre anføres det fra klager at det ikke har noen betydning for bedømmelsen av næringsvilkåret på søknadstidspunktet at det i ettertid har vist seg at det ikke gikk slik Klager AS hadde meldt. Rettstilstanden er slik at det er på søknadstidspunktet det skal bedømmes hvorvidt vilkårene er oppfylt.

I denne forbindelse anføres det av klager at det ikke er tvilsomt at alle næringsvilkårene var oppfylt på meldingstidspunktet og på vedtakstidspunktet. Etterfølgende forhold kan alltid avvike fra det som blir lagt tila grunn ved melding/registrering. Det vises her til at skattekontoret brukte mer enn ett år på å vurdere om vilkåret var oppfylt, og at skattekontorets vedtak om å godkjenne den aktuelle oppgaven for utbetaling dermed var grundig vurdert.

Det er videre anført at en virksomhet er avhengig av å kjenne betingelsene for å kunne drive. Dette for å vite om det skulle faktureres med merverdiavgift eller ikke, og om selskapet hadde fradrag for inngående merverdiavgift vedrørende de anskaffelsene som måtte gjøres. Klager mener at skatteetaten i realiteten ødela selskapets muligheter til å sette i gang virksomheten, markedsføre seg og forholde seg til de planer og inngåtte avtaler. Den prosessen Klager AS hadde med Skatteetaten opplevdes som utarmende, og gjorde at B så seg tjent med å avvikle driften. Klager AS er av den oppfatning at dette skyldes Skatteetatens behandling av selskapet.

Avslutningsvis opplyses det fra klager at båten nå er lagt ut for salg, og at det legges til grunn at dette salget vil være avgiftspliktig. Dermed vil staten i prinsippet få tilbake den fradragsførte inngående merverdiavgiften, likevel slik at dette blir noe lavere som følge av båtens verdifall.

Når det gjelder tilleggsavgift, anføres det av klager at det ikke er grunnlag for å ilegge dette. Selskapet har søkt om registrering, og blitt registrert. Videre har skattekontoret etter avholdt oppgavekontroll valgt å utbetale merverdiavgiftsbeløpet som selskapet hadde til gode i følge den innleverte omsetningsoppgaven. Alle opplysninger er gitt til skattekontoret, og det er ikke gitt opplysninger som ikke er korrekte.

Videre anføres det at ileggelse av tilleggsavgift er en "kan"-bestemmelse, og at det derfor ikke er noe som skal gjøres i et hvert etterberegningstilfelle. Det følger videre av de reviderte retningslinjene om tilleggsavgift av 15. februar 2013 at det er den næringsdrivende som har ansvar for å sette seg inn i reglene, og at dette er et moment med hensyn til om de subjektive vilkår vedrørende kravet til skyld er oppfylt. Klager anfører videre at selskapet har redegjort for fradragsføringen til skatteetaten og at dette er godkjent. Denne saken må derfor i det minste bedømmes som om man var i berettiget tvil om fradragsretten, samt at den korrespondansen som har vært mellom selskapet og skattekontoret må bedømmes som en forklaring til oppgaven.

Oppgaven har blitt utførlig behandlet av skattekontoret. Det som ikke gikk som forutsatt i denne saken var at etterfølgende hendelser medførte at budsjettene ikke kunne oppfylles, som i sin tur medførte at virksomheten avvikles.

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret er enig i klagers påstand om at grunnlaget for næringsvurderingen er de forholdene slik de forelå på registrerings-/søknadstidspunktet. Skattekontoret vil imidlertid bemerke at etterfølgende forhold vil være relevant med tanke på å vurdere realiteten i de opplysningene som har blitt lagt til grunn ved registreringen. Dersom ting har gått svært annerledes enn det som ble presentert ved oppstart, kan dette være et moment som trekker i retning av at de opplysningene som ble gitt ved oppstart ikke ga uttrykk for den driften som var tiltenkt. Det derfor skattekontorets oppfatning at man ikke fullstendig kan se bort fra den utviklingen som skjer i ettertid.

Skattekontoret vil finner det naturlig å legge til grunn at det under planlegging og budsjetteringsarbeid som blir gjort i forkant av oppstart av virksomheter og ved anskaffelse av betydelige driftsmidler blir utarbeidet et budsjett som gir uttrykk en realistisk forventing vedrørende inntekter og kostnader. Skattekontoret antar videre at de tallene som et selskap legger til grunn i sine budsjetter blir grundig gjennomarbeidet og kontrollert. I forbindelse med registreringssøknaden ber skattekontoret om å få tilsendt budsjett for årene 2010 og 2011. Selskapet opplyser i den forbindelse at budsjett for 2011 ikke er utarbeidet. Det blir deretter sendt inn budsjett for årene 2010 og 2011, men disse inneholder ikke forsikringskostnader og finanskostnader. Det blir derfor etterspurt et budsjett som hensyntar disse postene. Når selskapet da sender inn et korrigert budsjett inneholder dette en summeringsfeil, og forventet resultat for årene 2010 og 2011 er angitt å være henholdsvis kr 202 750 og kr 615 750. Dersom denne feilen blir korrigert viser de oppgitte tallene at forventet resultat blir henholdsvis kr 159 001 og kr 309 501. Etter skattekontorets oppfatning må dette avviket sies å være vesentlig. Skattekontoret finner det naturlig å legge til grunn at slike dokumenter var utarbeidet og gjennomarbeidet før oppstart av selskapet og anskaffelsen av båten. Det fremstår derfor som underlig at disse dokumentene først ikke inneholder de vesentlige postene som nevnt ovenfor, samt at summeringen inneholder betydelige feil. Skattekontoret finner derfor grunn til å tvile på hvorvidt disse dokumentene og de vurderingene dokumentene må antas basert på forelå og var foretatt på tidspunktet for oppstart/anskaffelse.

Når det gjelder grunnlaget for registreringen vil skattekontoret bemerke at fakturaene til H og I AS fra 2009 på til sammen kr 22 500 ikke var betalt pr 31. desember 2011. B var i kontrollperioden daglig leder mv. i I AS. Skattekontoret finner på bakgrunn av dette grunnlag for å stille spørsmål ved realiteten av den faktureringen som har dannet grunnlag for registeringen i Merverdiavgiftsregisteret. Videre vil skattekontoret bemerke at det tapet for 2010 som av klager blir anført å være en medvirkende årsak til at virksomheten ble avsluttet for skattekontoret fremstår som relativt sett begrenset, sett i forhold til den investeringen som har blitt gjort. Det må i den sammenheng legges til grunn at selskapet ikke har hatt vesentlige kostnader til mannskap, servering, drivstoff og vedlikehold/service. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at når opphøret av driften begrunnes med at lang saksbehandlingstid fra skattekontorets side medfører at motivasjonen for å drive virksomheten faller bort, samt at fraværet av drift har medført store tap, synes denne begrunnelsen lite sannsynlig.

Registreringssaken og oppgavekontrollsaken må slik skattekontoret ser det ses på hver for seg. Klager AS sendte inn registreringsmelding 17. september 2009 og ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 26. november 2009. Videre ble selskapet i brev av 18. desember 2009 varslet om oppgavekontroll for omsetningsoppgaven for 5. termin 2009. Selve registreringen var dermed på plass før årsskiftet 2009/2010, og selskapet var på bakgrunn av de opplysningene ansett for å oppfylle vilkårene for å drive næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand. Videre hadde dermed også selskapet fradragsrett for inngående merverdiavgift og det skulle beregnes utgående merverdiavgift på de tjenestene som ble omsatt. Når det varsles om oppgavekontroll av selskapets første omsetningsoppgave er ikke dette ensbetydende med at skattekontoret allerede da har tatt vurdert det slik at det likevel ikke drives næring. Videre anføres det i klagen at:

"Det er min klare oppfatning at det trygt kan legges til grunn at vilkåret var oppfylt på registreringstidspunktet, samt i perioden frem til utbetaling av tilgodeoppgaven."

Det er også i selskapets tilsvar til varsel om etterberegning datert 21. februar 2014 uttrykt at dette er seriøs satsing. Skattekontoret finner det derfor rart at selskapets drift blir innstilt selv om det presiseres at man er helt klar på at den aktiviteten som blir og skal bli drevet er næring.

Skattekontoret mener at Klager AS slik det er beskrevet ovenfor har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger vedrørende anskaffelsen av den aktuelle båten, slik at selskapet har oppnådd et uriktig fradrag for inngående merverdiavgift. Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er dermed oppfylt, og tilleggsavgift skal dermed ilegges.

Klagers kommentarer til forslag til innstiling

Nedenfor er klager kommentarer til skattekontorets forslag til innstilling sitert: "Kommentarer til innstillingen Jeg registrerer at det er enighet om at det er enighet om at det er forholdene på registreringstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen. Skattekontoret viser også til at etterfølgende forhold kan være relevante for å vurdere realiteten. Dette er jeg også enig i, men fullstendig uenig i konklusjonen.

I innstillingen har skattekontoret i realiteten utelukkende lagt til grunn etterfølgende forhold, uten egentlig å vurdere forholdene på registreringstidspunktet. Det vises i denne forbindelse til klagen hvor det blir gjort utførlig rede for alle de tiltakene subjektet gjennomførte for å iverksette sin virksomhet. Alt var tilgjengelig for skattekontoret, og det forholdet at virksomheten ikke ble igangsatt som forutsatt i 2010 var at skattekontoret hadde tatt næringsvurderingen opp til ny vurdering. I oppgavekontrollen for 5. termin 2009 skriver skattekontoret i ekspedisjon til selskapet 17.2.2010: "Med bakgrunn i ovennevnte kan vi ikke se at denne virksomheten tilfredsstiller kravene til næringsvirksomhet."

Dette hadde stor innvirkning på selskapets planer, ikke minst fordi oppgaven ikke ble godkjent. Etter lengre vurdering av forholdet ombestemte skattekontoret seg, og oppgaven ble postert 4.11.2010, 11 mnd etter innsendingen.

Skattekontoret kan ikke høres med at dette er forhold som ikke influerer på en næringsvirksomhet. Hvordan skulle selskapet forholde seg?

Det synses som om skattekontoret mener at selskapet ikke hadde til hensikt å drive virksomhet i det hele tatt. Alle forberedelser som omtalt i klagen, tilsier klart noe annet. Det synes derfor videre som om skattekontoret er av en oppfatning at denne båten skulle brukes av Berthelsen privat, men dette vil benektes på det sterkeste. Den er ikke spesielt godt egnet til privat bruk, og Berthelsen har hele tiden hatt, en privat båt som har fult hans behov til slik bruk.

Avslutning Det vises til klagen i sin helhet. Denne er dekkende for selskapets synspunkter. Skattekontoret hadde alle opplysninger under behandlingen av oppgavekontrollen, og disse var dekkende for den faktiske situasjon. Forholdet er vurdert av skattekontoret, og selskapet fastholder av den grunn at skattekontoret legger etterfølgende opplysninger til grunn for sin etterberegning. Det er enkelt å være etterpåklok, og selskapet skulle gjerne vært investeringen foruten, men på det tidspunktet investeringen ble gjort, og planene laget, så var hensikten at dette skulle være en virksomhet med henblikk på næring.

Det anmodes om at etterberegningen oppheves."

Skattekontorets kommentarer til klagers merknader

Det anføres i klagers kommentarer til skattekontorets forslag til innstilling at skattekontoret kun har lagt vekt på de etterfølgende forholdene i sin vurdering, og fullstendig sett bort fra forholdene på registreringstidspunktet. Til dette vil skattekontoret bemerke at det er de etterfølgende forholdene som etter vår oppfatning gjør at det fremstår som tvilsomt om anskaffelsen har vært ment til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet. Det har blitt opplyst under kontrollen at det har blitt gjort betydelige forberedelser i form av sertifisering, kontrakt med skipper, kystskippereksamen, innstallering av sikkerhetsutstyr, utarbeidelse av annonsemateriell mv. slik det er nevnt ovenfor. Skattekontoret vil her vise til vår vurdering ovenfor, der det etter vår oppfatning er så mange momenter som likevel trekker i retning av at dette ikke kan anses som næringsvirksomhet.

Når det gjelder klagers anførsler vedrørende oppgavekontrollsaken og den usikkerheten det medførte for selskapet, vil skattekontoret vise til vår vurdering ovenfor.

Til klagers anførsel om denne båten ikke er spesielt godt egnet til privat bruk, vil skattekontoret bemerke at båten ved minimum to anledninger har blitt benyttet privat selv om klager også har hatt egen båt. På bakgrunn av dette samt båttypen generelt, mener skattekontoret at dette er båt som må anses for å være egnet til privat bruk.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagde etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.