KMVA 8260

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen. 

Saken gjelder:  Tilleggsavgift ilagt med 40 % som følge av etterberegning av utgående merverdiavgift. I forbindelse med klagebehandlingen er tilleggsavgiften redusert til 20 %.   Samlet påklaget beløp utgjør kr 72 000 etter reduksjonen av tilleggsavgiften.

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje: Museumsvirksomhet/vitenskapelig forskning.

 

Mval:    § 21-3

 

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

 

          Innstillingsdato:11. august 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2014 i sak KMVA 8260 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager, org nr xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2007. Virksomhetens formål er museumsvirksomhet/vitenskapelig forskning.

På bakgrunn av oppgavekontroll i virksomheten for 6. termin 2011 og 3. termin 2012, fattet skattekontoret den 7. april vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 427 885 og ileggelse av tilleggsavgift med 40 %. Samlet etterberegning og tilleggsavgift utgjorde kr 595 885. Etterberegningen skyldes manglende beregning av utgående merverdiavgift. 

Vedtaket ble påklaget i brev av 29. april 2014. Klagefristen er overholdt.

Klagen omfattet etterberegnet utgående merverdiavgift for året 2011 og opprinnelig ilagt tilleggsavgift på 40 % (kr 168 000) av etterberegnet utgående merverdiavgift med totalt kr 420 000. Skattekontoret har i forbindelse med klagebehandlingen frafalt etterberegnet utgående merverdiavgift for året 2011, samt redusert tilleggsavgiften fra 40 % til 20 %. Tilleggsavgiften utgjør etter dette kr 72 000 (420 000 – 60 000 x 20 %). Minkingen av tilleggsavgiften ble gjennomført i vedtak av 3. juni 2014.

Ved brev av 24. juni 2014 opprettholdt klager den prinsipale anførselen, om at det ikke var hjemmel for å ilegge tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør: Termin Tilleggsavgift 5. termin 2012 72 000 Sum 72 000 Det er beregnet rentegodtgjørelse i samsvar med skattebetalingslovens regler i forbindelse med gjennomføringen av minkingsvedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager .

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok.nr. Dokument Dato 1 Varsel om oppgavekontroll 14.08.12 2 Tilsvar 18.09.12 3 Skattekontoret ber om mer opplysninger 15.11.12 4 Avgiftspliktiges svar, samt fremlegges av sponsoravtale 22.11.12 5 Varsel om fastsettelse 11.09.13 6 Tilsvar 10.10.13 7 Vedtak om etterberegning 07.04.14 8 Klage 29.04.14 9 Vedtak om minking 03.06.14 10 Brev om at klagen opprettholdes 24.06.14

Klagen gjelder

Tilleggsavgift ilagt med 20 % (etter minking) vedrørende etterberegning av utgående merverdiavgift knyttet til omsetning av reklame- og markedsføringstjenester som ikke er avgiftsberegnet.

Sakens faktum

Skattekontoret mottok omsetningsoppgave for 3. termin 2012 den 7. juli 2012 som viste kr 0 i utgående merverdiavgift og kr 0 i inngående merverdiavgift.

På bakgrunn av den mottatte omsetningsoppgaven sendte skattekontoret varsel om avgrenset kontroll for nevnte termin 14. august 2014. Skattekontoret ba i den forbindelse om regnskapsdokumentasjon for nevnte termin. Varselet om oppgavekontroll ble besvart ved e-post sendt 18. september 2012, hvor det ble opplyst at det var sendt en korrigert omsetningsoppgave, som viste avgift til gode med kr 7 885 den 28. august 2014.

I forbindelse med oppgavekontrollen ble det fremlagt en sponsoravtale mellom klager og A (A) som viser blant annet at:

• As navn eller logo skal produseres på materiell som produseres av klager der det er praktisk og økonomisk hensiktsmessig. • A har rett til å profilere seg med en permanent utstilling i klagers lokaler, med bilder og plakater. • As navn, logo og link til As hjemmeside skal vises på klagers Internettsider. • A skal holdes orientert om nyheter i klagers virksomhet. • A får rett til å benytte klagers lokaler til representasjon, møter ol etter nærmere avtale. • Provisjon gjøres opp etterskuddsvis av A, per 31. desember. Oppgjøret sendes fra A til klager, som utsteder faktura til A med 30 dagers betalingsfrist.

Mottatt regnskapsmateriell viser at klager har mottatt følgende beløp i henhold til den inngåtte sponsoravtalen:

22. mars 2011  Beløp kr 300 000 18. mai 2010  Beløp kr 300 000 20. mars 2009  Beløp kr 300 000 08. mai 2008  Beløp kr 300 000 04. mai 2007  Beløp kr 300 000 31. januar 2006 Beløp kr 300 000 03. februar 2005 Beløp kr 300 000 14. januar 2004 Beløp kr 152 115 07. januar 2003 Beløp kr 150 000

Det er ubestridt at klager har unnlatt å avgiftsberegne reklame – markedsføringstjenester til A. Dette er avgiftspliktige ytelser etter loven, jf merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.

Skattekontoret fattet dermed vedtak om etterberegning av merverdiavgift for årene 2005 -2011 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b og ileggelse av tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Da klagen kun gjelder om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og ikke selve etterberegningen, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegningen av merverdiavgift ikke bli tatt inn i innstillingen når det siteres fra vedtaket

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 7. april 2014:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 40 %, som utgjør kr 168 000.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 lyder som følger:

"1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og veddet har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) For så vidt gjelder ansvar etter denne paragraf svarer et avgiftssubjekt også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

I merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstilles det med andre ord tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at den avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt eller forsettlig slik at dette har resultert i en uriktig avgiftsrapportering. Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Disse er blant annet omtalt i de nevnte retningslinjene, hvor det fremgår at beviskravet ved uaktsomhet er klar sannsynlighetsovervekt og ved grov uaktsomhet og forsett må det være bevist utover en hver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravene gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold. Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse og det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ut fra loven ordlyd kan tilleggsavgift fastsettes med inntil 100 % av det avgiftsbeløp som har eller kunne ha påført staten tap.

I tilknytning til det subjektive vilkåret om at den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådtmerverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger simpeluaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det er ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt.

Skattekontoret legger til grunn at uaktsomhet vil foreligge dersom virksomheten har handlet i strid med vanlig forsvarlig handlemåte ved sin forståelse og praktisering av regelverket.

Merverdiavgiftssystemet er basert på selvdeklarering. Næringsdrivende med merverdiavgiftspliktigomsetning har et selvstendig ansvar for at avgiftsbehandlingen er korrekt. Hovedregelen er at selger har ansvaret for å beregne, innberette og innbetale utgående merverdiavgift til staten. Dette skjer ved at den avgiftspliktige næringsdrivende fyller ut omsetningsoppgaver hvor inngående og utgående avgift framkommer og differansen innbetales til eller utbetales fra staten. Det er med andre ord avgiftssubjektet som på vegne av staten skal beregne og innkreve avgift.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsom overtredelse av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektenes forhold. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen av denne, skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

I forhold til retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt. 4.1 skal satsen ved grovt uaktsomme overtredelser være 40 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

Overtredelsens klanderverdighet er sentral ved vurderingen av hvorvidt det bør ilegges tilleggsavgift og størrelsen på denne.

Dere skriver i deres tilsvar av 10.10.2013:

"8.1 Tilleggsavift bør ikke ilegges

Prinsipalt mener vi at det i dette tilfelle ikke bør ilegges tilleggsavgift overhode. Som det fremgår av drøftelsene overfor foreligger det ikke omsetning i flere av de tilfellene som Dere har trukket frem i kontrollen, og dermed ikke plikt til å beregne mva. For disse fakturaene er det derfor ikke grunnlag for tilleggsavgift da det ikke foreligger noen tap eller risiko for å ha påført staten tap.

På den delen som feilaktig har blitt fakturert avgiftsfritt til blant annet A, se punkt 1 over, mener vi likevel at det ikke bør ilegges tilleggsavgift. Som drøftelsen over viser utgjør skillet mellom omsetning og støtte vanskelig avveiing.

Det er klart at avgiftssubjekter plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet. Her er det imidlertid ikke snakk om å ha kjennskap til regelverket eller ikke, men at Klager foretok en vurdering som i etterkant viste seg å være feil. Dette kan etter vår oppfatning ikke anses som "uaktsomt eller forsettlig" når Klager foretok en forsvarlig vurdering, men det viser seg at små nyanser medførte feil avgiftsmessig behandling.

Vi viser også i denne sammenheng til Skattedirektoratets Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 der de viser til at mval § 21-3 er en "kan" bestemmelse og at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Klager har forsøkt å forholde seg til et regelverk som fastsetter vanskelige grensedragninger. De har aktivt oppsøkt forum for å tilegne seg mva kompetanse etter at museumsdrift ble avgiftspliktig via ulike kurs hos private advokatfirmaer og hos Fylkesskattekontoret. I tillegg har de hatt skriftlig korrespondanse med fylkesskattekontoret og telefonsamtaler om behandlingen av mva. Selskapet har også benyttet statsautorisert revisor og registrert revisor som førte regnskapet frem til mars 2006.

Klager har foretatt avveininger som de selv oppfattet som forsvarlige og korrekte på vurderingstidspunktet. Klagers overtredelse kan derfor ikke sies å være klanderverdig selv om de på enkelte deler av leveransen foretok en feilaktig vurdering. Tilleggsavgift bør ikke ilegges da det ikke er noe å bebreide Klager. Vi ber derfor om at skattekontoret ikke ilegger den varslede tilleggsavgiften.

8.2 Subsidiært - tillggsavgiften er for høy Ikke i noe tilfelle mener vi at forholdene kan anses som "grovt uaktsom" og at tilleggsavgift på 40 % kan ilegges.

Vi viser også her til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift fra Skattedirektoratet av 10. januar 2012. I punkt 2.2.2 i meldingen uttaler Skattedirektoratet at det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse men den avgiftpliktige "måtte forstå" at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Videre gjelder det strafferettslige beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt, bevist utover enhver rimelig tvil (vår utheving). Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs, faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

For oss er det uforståelig hvordan skattekontoret kan mene at det er bevist utover enhver tvil at Klager bevisst har overtrådt lov bestemmelsen. Videre er det vanskelig for oss å se at forholdene  kan anses som kvalifisert klanderverdig og at Klager er sterkt å bebreide for å ha foretatt en feil vurdering på en forholdsvis ubetydelig andel av deres virksomhet, vi viser i denne sammenheng til våre kommentarer over under pkt. 8.1.

Subsidiært, for det tilfellet at skattekontoret finner grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift kan denne under ingen omstendighet settes høyere enn 20 % som gjelder for uaktsomme overtredelser."

Klager har ikke betalt utgående merverdiavgift til sammen kr 420 000, årene 2005-2011, av omsetning som er utbetalinger foretatt i forbindelse med levering av forskjellige varer og tjenester.

I henhold til merverdiavgiftsloven §§ 1-3 første ledd bokstav a og 3-1 er det ikke snakk om en utbetaling av støtte når det gis en ytelse tilbake i form av varer og tjenester. Det fremgår direkte av sponsoravtalen mellom B og Klager at det i realiteten dreier seg om en rekke merverdiavgiftspliktige ytelser som klart omfattes av begrepet omsetning slik dette er definert i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a.

Skattekontoret kan ikke se at vurderingen av hvorvidt en ytelse utgjør støtte eller omsetning utgjør en vanskelig avveiing slik det er anført, skattekontoret mener tvert i mot at dette utgjør en overtredelse av en klar og sentral bestemmelse innefor merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at skjedd en overtredelse av loven ved at det ikke er beregnet og betalt utgående merverdiavgift som nevnt innledningsvis og at overtredelsen har med-ført at staten har eller kunne ha blitt påført tap, videre finner skattekontoret det bevist utover enhver rimelig tvil at Klager har handlet grovt uaktsomt ved at kunder har kunne forta oppgjør definertsom støtte, i de tilfellene det gis en ytelse tilbake.

Skattekontoret vedtar etter en samlet vurdering av regelbruddets omfang og grovhet å ilegge 40 % tilleggsavgift kr 168 000 på unnlatt innberettet utgående merverdiavgift kr 420 000, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3."

2.3 Klagers anførsler

Skattekontorets vedtak er ved brev av 29. april 2014 påklaget av Advokatfirmaet C AS v/advokat D på vegne av klager. Ved brev av 24. juni 2014 opprettholder klager den prinsipale anførselen om at tilleggsavgift ikke bør ilegges.

I klagen blir det opplyst at vedtaket gjelder etterberegning på grunn av feilaktig fakturering uten merverdiavgift til A. Klager har opplevd betalingen fra A som tilskudd og derfor ikke avgiftsberegnet denne.

Det blir vist til at avgiftssubjekter plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet, men at det i dette tilfellet ikke er snakk om å ha kjennskap til regelverket eller ikke, men at klager foretok en vurdering som i etterkant viste seg å være feil.

Etter klagers oppfatning kan det ikke anses som uaktsomt når han foretok en forsvarlig vurdering som på grunn av små nyanser medførte feil avgiftsmessig behandling.

Gjennom ulike kurs hos private advokatfirmaer og hos Fylkesskattekontoret har klager aktivt oppsøkt forum for å tilegne seg kompetanse innen merverdiavgiftsregelverket etter at museumsdrift ble avgiftspliktig. I tillegg har de hatt skriftlig korrespondanse og telefonsamtaler med fylkesskattekontoret/ skattekontoret om behandlingen av merverdiavgift.

Videre anfører klager at han således har foretatt avveininger som klager selv oppfattet som forsvarlige og korrekte på vurderingstidspunktet. Klager overtredelse kan derfor ikke sies å være klanderverdig selv om de på et punkt av leveransen foretok en feilaktig vurdering.

Klager viser til Skattedirektoratets Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012, hvor det fremgår at merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse og at selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.   2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagen, og funnet at den delvis må føre frem. Vi har etter en fornyet vurdering kommet til at klager ikke har utvist tilstrekkelig med skyld til å karakterisere handlingen som grovt uaktsom. I henhold til minkingvedtak datert 3. juni 2014 er ilagt tilleggsavgift etter dette redusert til 20 %. Tilleggsavgift utgjør etter minkingen kr 72 000. Skattekontoret opprettholder imidlertid at selskapet skal ilegges tilleggsavgift med 20 %, og begrunner ileggelsen som følger.

For at tilleggsavgift skal kunne ilegges er det et krav om at det rent faktisk foreligger overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Samt at overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha "påført staten tap".

I tillegg er det et krav om at det fra avgiftssubjektets side foreligger forsett eller uaktsomhet. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelse av lov eller forskrift.

Nedre grense for uaktsomhet er simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av merverdiavgift for sin egen virksomhets del. Unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv være uaktsomt.

Kravet til bevisets stilling i saker med 20% tilleggsavgift er klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret viser til vedtak, og konstaterer at klager har inngått en sponsoravtale med A, hvor det bl a fremgår at As navn, logo og link til As hjemmeside skal vises på klagers Internettside, Klager har således omsatt bl a markedsføringstjenester uten å beregne utgående merverdiavgift. Staten har ved dette utvilsomt blitt påført tap. Det fremgår også av sakens faktum, at nevnte avtale tidligst ble inngått i 2003.

I denne sak har klager overtrådt merverdiavgiftsloven ved at det ikke er oppkrevd utgående merverdiavgift ved omsetning av bl a markedsføringstjenester, jf merverdiavgiftsloven § 3-1.

Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll ville staten ha vært påført et tap på utgående merverdiavgift på kr 360 000. Skattekontoret finner at vilkåret er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt for at overtredelsen kunne ha påført staten tap.

For å ilegge tilleggsavgift må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet.

I dette tilfellet har klager omsatt avgiftspliktige tjenester til A uten beregning av utgående merverdiavgift i perioden 2005 -2010 (årene 2003 og 2004 er foreldet og for årene 2011 og 2012 er utgående merverdiavgift innberettet). Spørsmålet er om klager har utvist uaktsomhet.

Kjernen i aktsomhetsvurderingen er en objektiv norm for forsvarlig opptreden. I den anledning er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

Klager har under kontrollen opplyst at det var dialog mellom ham og A om klager skulle oppkreve merverdiavgift på denne sponsoravtalen etter at det ble avgiftsplikt på inngangspenger til museer fra 1. juli 2010. Denne dialogen, er slik skattekontoret forstår det, grunnen til at klager i 2011 innberettet utgående merverdiavgift og fra og med 2012 begynte å oppkreve utgående merverdiavgift på de tjenestene som ble omsatt/levert via sponsoravtalen.

Den avgiftsplikt som ble innført 1. juli 2010 for omsetning av tjenester i form av adgang til utstillinger i museer, medførte ingen endring i den allerede etablerte avgiftsplikten for omsetning av reklame og markedsføringstjenester.

Noe man avgiftsmessig vurderte som tilskudd og ikke avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 1-3 bokstav a, blir således ikke omsetning på grunn av den lovendring som skjedde i juli 2010.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Er man i tvil om hvorvidt man skal endre avgiftsberegningen, så vil det være naturlig å ta kontakt med skattekontoret for å be om veiledning.

Når klager ikke gjør skattekontoret oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen av denne avtalen for årene før de begynte å oppkreve utgående merverdiavgift, vurderer skattekontoret dette som uaktsomt. 

I det opprinnelige vedtaket var det ilagt tilleggsavgift med 40 % for forholdet, med begrunnelse at klager hadde handlet grovt uaktsomt. Skattekontoret har etter en fornyet vurdering på bakgrunn av omstendighetene i saken funnet det riktigere å betrakte klagers handling som uaktsom.

Det følger av retningslinjene at der avgiftssubjektets overtredelse anses uaktsom, er satsen for tilleggsavgift 20 %.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 21-3 og retningslinjene punkt 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf retningslinjene punkt 3.1.

Klager anfører at feilen er bagatellmessig. Til dette vil skattekontoret bemerke at feilen ikke kan anses som en bagatellmessig feil, da utgående merverdiavgift som skulle vært innberettet er på kr 360 000. Ut i fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgiften, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.

Skattekontoret finner etter dette at ilagt tilleggsavgift med 20 % blir å fastholde.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k: Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.