KMVA 8262

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Klage over etterberegning av feilaktig fradragsført inngående avgift og    tilleggsavgift. Påklaget beløp utgjør kr 103 786.

 

Stikkord:  Feilaktig fradragsføring av inngående avgift da det ikke drives næring og    anskaffelsen ikke er til bruk i den registrerte virksomheten    Tilleggsavgift

 

Bransje:  Budbil    Rådgivningstjenester kjøp/salg av bolig

 

Mval:   § 2-1    § 8-1    § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fradrag    Tilleggsavgift

 

 

          Innstillingsdato: 11. august 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 4. september 2014 i sak KMVA 8262 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 2013 under kode 82.990 "Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted". Av virksomhetens formål ved registrering i Enhetsregisteret fremkommer at virksomheten skal bedrive "rådgivningstjenester ved kjøp og salg av bolig-, fritids- og næringseiendom. Bud/express kjøring av gods med varebil". Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret på bakgrunn av omsetning i budbilvirksomheten.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 fattet skattekontoret 25.03.2014 vedtak om etterberegning av avgift på kr 87 223. Det er ilagt tilleggsavgift med 20 % utgjørende kr 16 553.

Vedtaket ble påklaget i e-post av 02.04.2014. Klagen er rettidig. Klager anfører at han har krav på fradrag for inngående avgift på kjøretøyene samt at det ikke foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Etter dette utgjør klagen følgende beløp:

Termin Begrunnelse Utg. mva Inng. mva Tilleggsavgift Sum 6. t/ 2013 Ingen fradragsrett  -87 233 16 553 103 786

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Innstillingen er oversendt til klager for gjennomsyn. Det er ikke mottatt kommentarer på utkastet til innstillingen. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Varsel om kontroll 14.01.2014 2 Dokumentasjon mottas 20.01.2014 3 Varsel om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift 06.02.2014 4 Tilsvar til varsel fra A AS 17.02.2014 5 Varsel om fastsettelse 05.03.2014 6 Tilsvar til nytt varsel fra A AS 18.03.2014 7 Vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift 25.03.2014 8 Klage på vedtak 02.04.2014

Klagen gjelder følgende forhold:

Klage på etterberegning av fradragsført inngående avgift – anskaffelse av driftsmiddel som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Sakens faktum:

Skattekontoret avholdt oppgavekontroll for 6. termin 2013 med hjemmel i mval. § 16-1. Bakgrunnen for at virksomheten ble tatt ut til kontroll var at innleverte omsetningsoppgaver de siste tre terminer kun viste tilgodeoppgaver og ingen omsetning. Skattekontoret hadde tidligere vært i kontakt med klager 1. termin 2013 da det ble lagt merke til at klager fradragsførte inngående avgift på to varebiler i samme termin som han ble registrert i avgiftsregisteret. Skattekontoret la den gang til grunn klagers forklaring om at den første bilen han hadde kjøpt ikke svarte til forventningene og at han av den grunn måtte kjøpe en annen budbil. Fradrag for inngående avgift på de første to bilene ble innrømmet, men med beskjed om at han ikke kunne foreta ytterligere kjøp uten å kunne vise til omsetning innen budbilvirksomhet.

Virksomheten ble varslet om kontroll av omsetningsoppgaven i brev av 14.01.2014 der det bes om at inngående avgift dokumenteres med bilag. Skattekontoret mottar noe dokumentasjon 29.01.2014 fra virksomhetens regnskapsfører.

På bakgrunn av opplysningene som fremkom av dokumentasjonen og samtaler med klager varslet skattekontoret om etterberegning av merverdiavgift med kr 82 665 samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift i brev av 05.02.2014. Beløpet gjaldt fradragsført inngående avgift på to biler, meglerhonorar, miljøavgift, verkstedregning og diesel i tilknytning til bilene. Begrunnelsen for den varslede etterberegningen var at det ikke hadde vært avgiftspliktig omsetning i virksomheten siden 2. termin 2013 samt at det ikke kunne vises til fremtidige avtaler om budbiltjenester. Videre anfører skattekontoret at anskaffelsene av varebilene ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet slik at vilkåret for fradragsføring etter mval. § 8-1 ikke er oppfylt. Totalt har klager kjøpt og solgt fem varebiler i 2013.

Det rapporteres om omsetning i 6. termin 2014 totalt utgjørende kr 4 800. Omsetningen består i at klager har reist til Tyskland for å hente en bil (nr 5) som klager skal kjøpe av B AS/bil-import AS.

Både klager og dennes regnskapsfører inngir tilsvar til skattekontorets varsel. I klagers tilsvar datert 07.02.2014 anføres at begrunnelsen for bilkjøpene har vært en rekke uheldige omstendigheter og at han ikke har importert biler fra Tyskland med det som formål å tjene penger på videresalg. Alle kjøp og salg har blitt gjennomført av klagers faste bilkonsulent C på B AS.

Bil nummer 1, en Ford Transitt, ble solgt etter tre måneder da den var for stor og høy og passet bedre til en annen sjåfør som kjørte for D. Bilen ble av den grunn solgt og erstattet med bil nummer 2 som også var en Ford Transitt. Etter ankomst fra Tyskland viste det seg at tyngden på lemmen gjorde at nyttelasten på bilen ble for liten. Bil nummer 3 var en Iveco Daily med store feil og mangler. Klager forklarer i tilsvaret datert 07.02.2014 at da bilen var reparert ble den kjørt av mange personer og påført skader. Etter spørsmål fra skattekontoret i telefonsamtale av 23.05.2014 om det faktisk er andre personer som kjører bilen og ikke han selv, forklarer imidlertid klager at det kun er han som har kjørt bilen. 

Bil nummer 4 er første bil klager kjøper uten å være tilknyttet D og ble anskaffet for å kjøre frilans. Dette var en MB Sprinter. Klager fant ingen oppdrag og solgte bilen da han forstod hvor lite han tjente på budbiltjenester.

Bil nummer 5, en Ford Transitt, ble kjøpt for å selges med profitt. Klager skriver at målet var å selge den raskt og selge den med inn/utgående merverdiavgift. Bilen var vanskelig å selge, og fordi dette tok mer enn to måneder måtte han registrere bilen på virksomhetens navn. Klager forklarer at det ikke er refusjon for merverdiavgift på brukte biler slik at det må betales ny registreringsavgift når eller hvis bilen blir solgt.

Regnskapsfører E i A AS anfører i brev datert 17.02.2014 at skattekontorets begrunnelse for etterberegning av merverdiavgift er feil. E hevder at skattekontoret begrunner etterberegningen med at de innkjøpte varebilene ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet fordi det har vært liten omsetning, det mangler fremtidige salgsavtaler samt at virksomheten skal opphøre. E forklarer at klager mente at opphør var alternativet dersom mva-refusjon ble nektet, ikke at klager isolert sett skulle opphøre med sin virksomhet. At det ikke kan vises til fremtidige salgsavtaler er relativt vanlig i en nyetablert virksomhet og alle problemene med bilkjøp har gått på bekostning av inntektsgivende oppdrag.

Hva gjelder tilleggsavgiften mener regnskapsfører og klager at det ikke er begått lovbrudd med uaktsomhet og mener at omsetningsoppgaver er i henhold til gjeldende regelverk. Regnskapsfører bekrefter at klager ikke har hatt til hensikt å drive import/salg av biler som forretningsidé. Det har vært diskutert med klager og det var enighet om at dersom det ble aktuelt i fremtiden så måtte virksomhetens formål omdefineres.

På bakgrunn av opplysningene som fremkom fra klager og dennes regnskapsfører varsler skattekontoret på nytt om etterberegning av merverdiavgift for 6. termin 2013 i brev datert 05.03.2013. Etterberegningen utgjør nå kr 87 233 og 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 17 444. I tilsvaret fra klager fikk skattekontoret oversikt over innkjøpte biler. Det viste seg da at skattekontoret ikke hadde mottatt bilaget på bil nr 4 som var kjøpt i 5. termin. I det første varselet ble klager således varslet om tilbakeføring av inngående avgift på bil nr 3 som ble kjøpt i 2. termin samt bil nr 5. Dette mente skattekontoret var feil, og varslet på nytt om etterberegning av bil nr 4 og 5 som er kjøpt i 5. og 6. termin da det ikke er avgiftspliktig omsetning i virksomheten disse terminene. Virksomheten har ikke hatt relevant omsetning siden 2. termin 2013.

Skattekontoret anfører at siden det ikke foreligger avgiftspliktig omsetning av betydning siden 2. termin 2013, og ingen fremtidige salgsavtaler, så er det grunn til å stille spørsmål ved om det drives næringsvirksomhet. Videre vil ikke bilene være til bruk i avgiftspliktig virksomhet siden klager ikke driver virksomhet – det foreligger ingen salgsavtaler og ingen avgiftspliktig omsetning, jfr. mval §§ 2-1 og 8-1. Etter at virksomheten fikk godkjent fradrag for de to første bilene 1. termin 2013, men med beskjed om at videre kjøp og salg ikke ville bli godkjent, så har klager foretatt ytterligere tre bilkjøp. Skattekontoret begrunner ileggelse av tilleggsavgift med at klager, på bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 1. termin der inngående avgift på to biler godkjennes under tvil, burde ha kontaktet skattekontoret vedrørende ytterligere kjøp av biler før fradrag ble krevd. Virksomheten har ved å selge bruktimporterte varebiler fått et konkurransefortrinn i forhold til bilforhandlere som driver med salg av bruktimporterte varebiler. Dette fordi virksomheten ikke har beregnet utgående avgift på salget eller beregnet utgående avgift dersom bilen først ble registrert på egen virksomhet. I henhold til mval. § 3-24 skal det beregnes merverdiavgift når en bilforhandler registrerer et kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret selv om kjøretøyet ikke tas i bruk. Skattekontoret mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelse som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

A AS ved E inngir 18.03.2014 tilsvar til varsel av 05.03.2014. Det anføres at skattekontoret nå har valgt å nekte fradrag for bil 4 og 5 mot bil 3 og 5 med det som begrunnelse at det ikke har vært omsetning fra 2. termin. Det påpekes at klager var sykemeldt fra 01.07.2013 og ikke hadde anledning til å generere omsetning i firmaet i annet halvår av 2013.

Regnskapsfører ber om en punktvis oppstilling over lovbrudd klager har foretatt da skattekontorets varsel av 05.03.2014 anses for å være svevende på dette punktet. Det anføres videre at skattekontoret bruker mot klager at han i sitt tilsvar til varsel forklarer at bil nr 5 er kjøpt med tanke på å kunne selge den med profitt. Regnskapsfører forklarer at det er mulig at klager har tenkt dette men at det umulig kan være straffbart. Uansett planer og tanker så er bilen fortsatt ikke solgt. Det anføres at klager har handlet i tråd med regelverket.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse:

Det siteres fra vedtaket «Vi viser til vårt varsel av 05.03.2014 og svar fra dere datert18.03.2014. I tilbakemeldingen tar dere blant annet opp at skattekontoret har endret oppfatning av bil 3, F sin sykemelding og at vi mener han har opptrådt som en "bilforhandler i forkledning". Skattekontoret mener at det ikke har fremkommet noen nye opplysninger som endrer vårt synspunkt. Avgiften blir dermed fastsatt som varslet.

Skattekontoret har ikke endret oppfatning om bil 3. Skattekontoret hadde ikke mottatt bilaget på bil 4 før etter første varsel datert 05.02.2014. Det var først i tilsvaret til varselet datert 17.02.2014 at vi fikk en ordentlig tilbakemelding på hvilke biler som var kjøpt og til hvilket tidspunkt. Bilaget på bil 3 hadde vi ikke mottatt selv om vi ba om alle bilag med en inngående avgift på over kr 3 000, også på de terminene som vi ikke hadde kontroll på. Fakturadato på bil 4 var den 4.11.13 som gjorde at saksbehandler trodde den var kjøpt i 6. termin, men for tidlig ført på 5. termin siden vi hadde fått inn regnskapet for 6. termin, og den ikke var ført der. Dette ble også skrevet i vårt første varsel, men fikk ikke noen tilbakemelding på dette. Når vi mottok tilsvaret med en oversikt over alle bilkjøpene så saksbehandler at fakturadato var skrevet etter amerikansk standard og at bilen faktisk var kjøpt den 11. april 2013.

Skattekontoret har vedtatt å gi Klager fradrag for bil nummer 3 selv om det var intern uenighet om dette.   I tilsvaret datert 18.03.2013 står det at F var sykemeldt fra 01.07.2013 og ut året, og hadde ikke anledning til å genere omsetning i firmaet annet halvår. F har fått fradrag for tre varebiler i løpet av de 2 første terminene av 2013. Han har i disse to terminene hatt veldig lite omsetning. At F har valgt å kjøpe ytterligere to biler i en periode som han er sykemeldt og ikke har noen kontrakt på kjøreoppdrag er hans eget valg og det gir ikke fradragsrett for inngående avgift. Dette fordi bilene ikke er benyttet i den avgiftspliktige virksomheten og vi har heller ingen dokumentasjon på at dette senere vil bli aktuelt.

I brev datert den 18.03.2013 er det vedlagt to bekreftelser på at F aktivt har søkt om jobb før han ble sykmeldt. De to tilbakeførte bilene er kjøpt når han er sykmeldt, uten at han har noen kjøreoppdrag.

I deres tilbakemelding står det at F beskyldes for å være en bilforhandler i forkledning og når det gjelder bil 5 står det at han kan ha kjøpt den med tanke på å kunne selge den med profitt, og at det umulig kan være straffbart.

Det vi prøver å få frem er at han ved kjøp av bil 5 selv har skrevet i vedlegg til brev datert 17.02.2014 at "Bil 5 er en Ford Transitt, som er tatt inn for å selge den med profitt. Målet er å selge den raskt, og selge den med inn/utgående mva. Skulle da utføre en endring i BREG, men utsatt p.t."

Målet med bil 5 var dermed ikke å ha den som egen varebil, men å kjøpe den for å selge den videre.

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 87 223. Se vedlagte vedtak for betalingsinformasjon.

Begrunnelse for vedtaket Virksomheten ble registrert fra 1. termin 2013. De ble registrert på bakgrunn av utgående fakturaer med budbilvirksomhet. Virksomheten ønsker også å drive med eiendomsrådgivning både i Norge og i utlandet. Skattekontoret har ikke fått noen svar på om det har vært noen inntekter på dette ennå.

Virksomheten ble tatt ut til kontroll på grunn av at det kun har vært tilgode oppgaver. Skattekontoret ville foreta en næringsvurdering for å se om virksomheten var egnet til å gå med proveny i henhold til merverdiavgiftsloven § 2-1.

Merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd fastslår at man må være næringsdrivende for å kunne være et avgiftssubjekt og dermed være registreringspliktig i Merverdiavgiftsregisteret. Vurderingen av om det foreligger næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand, vil stort sett være den samme som foretas i relasjon til skattelovgivningen og folketrygdloven. Dette innebærer at virksomheten/aktiviteten må være av et visst omfang, være egnet til å gå økonomisk overskudd i overskuelig framtid og drives for eierens egen regning og risiko. Tidsperspektivet er bransjeavhengig.

Virksomheten har ikke satt opp noe budsjett og skattekontoret har ikke fått kopi av noen fremtidige salgsavtaler selv om dette ble etterspurt.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Virksomheten fikk fradrag for kjøp av to varebiler i 1. termin 2013. Grunnen til at de fikk fradragsført 2 varebiler var at den ene bilen manglet skyvedør og den andre bilen hadde feil og mangler som ble veldig dyre å rette opp.

Virksomheten har i etterkant kjøpt tre varebiler. Bil 3 er kjøpt i 2. termin. I 2. termin har virksomheten litt avgiftspliktig omsetning. Skattekontoret godtar dermed fradraget for denne varebilen. Bil 4 har en fakturadato den 12.09.2013 og er fradragsført på 5. termin. Bil 5 har en fakturadato den 07.11.2013 og er fradragsført på 6. termin.

Virksomheten har ikke hatt noe avgiftspliktig omsetning av betydning siden 2. termin 2013. Virksomheten kan heller ikke vise til noen fremtidige salgsavtaler. I tillegg har vi i e-post fra F den 29.01.2014 fått opplyst at virksomheten skal opphøre. Denne opplysningen er senere trukket tilbake.

Når det gjelder bil 5 har den avgiftspliktige skrevet i vedlegget til tilsvaret til varselet datert 17.02.2014 at den ble kjøpt inn med tanke på å selge den med profitt. "Målet var å selge den raskt, og selge den med inn/utgående mva. Skulle da utføre en endring i BREG, men utsatt p.t."

Skattekontoret mener derfor at de to innkjøpte varebilene og andre omkostninger til varebil ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Den inngående avgiften til dette er dermed tilbakeført. I tabellen nedenfor kan du se hva som er tilbakeført:

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 16 553.

Skattekontoret hadde kontroll på virksomhetens omsetningsoppgave for 1. termin 2013. Det ble da stilt flere spørsmål på grunn av at virksomheten hadde fradragsført 2 varebiler. Klager burde forhørt seg med skattekontoret før ytterligere kjøp av varebil. Dersom virksomheten ønsket å starte opp med salg av importerte biler burde de forhørt seg om fremgangsmåte for dette.

Virksomheten har ved å selge bruktimporterte varebiler fått et konkurransefortrinn i forhold til bilforhandlere som driver med salg av bruktimportert varebiler. Dette fordi virksomheten ikke har beregnet utgående avgift på salget, eller beregnet utgående avgift dersom bilen først ble registrert på egenvirksomhet.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 3-24 skal det beregnes merverdiavgift når en bilforhandler registrerer et kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret selv om kjøretøyet ikke tas i bruk. Første gangs registrering av importerte bruktbiler anses å være avgiftspliktig omsetning, jf. Merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignendesaker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klarsannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet i omsetningsoppgaven og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for atomsetningsoppgaven blir riktig eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet".

Klagers innsigelser:

Virksomheten påklager vedtaket i e-post av 02.04.2014. Klager har gått igjennom alle skriv fra skattekontoret, men kan ikke se at virksomheten har gjort noe galt som skulle tilsi en nektelse og omstøtelse og dertil straffeskatt.

Klager anfører at skatteetatens påstander om at hans virksomhet er fordekt bilforretning, at det gir konkurransefortrinn og at virksomheten skal legges ned er løse tanker som mangler rot i virkeligheten. Klagen avsluttes med at klager ikke har brutt noen lov som skulle tilsi at en ikke skulle få mva refusjon for innkjøpte kjøretøy. Å ilegge straffeskatt på 20 % på innsendt og dokumenterte mvakostnader har heller ingen forankring i virkeligheten.

Det inngis ikke nærmere begunnelse for klagen annet enn at klager er uenig i etterberegningen. Skattekontorets vurdering av klagen:

Skattekontoret mener at etterberegningen er korrekt.

Etter skattekontorets gjennomgang av saken i klagebehandlingen virker det til at det foreligger misforståelser og uklarheter rundt regelverket. For å forhindre slik uklarhet under klagebehandling vil skattekontoret raskt gjennomgå relevant regelverk anvendt på gjeldende sak.

Klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret under beskrivelsen "Annen forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted" på bakgrunn av omsetning fra budbiltjenester. Det er Brønnøysund som foretar valget om hvilken bransjekode virksomheten skal registreres på. Det foreligger ikke tvil om at klager er registrert i Merverdiavgiftsregisteret på bakgrunn av omsetning fra budbiltjenester. Av formålet til virksomheten i Enhetsregisteret fremkommer at virksomheten skal drive "rådgivningstjenester ved kjøp og salg av bolig-, fritids- og næringseiendom. Bud/express kjøring av gods med varebil".  Siden det ikke kan vises til omsetning innenfor rådgivningstjenester, og klager ved registrering i Merverdiavgiftsregisteret dokumenterer at beløpsgrensen er passert ved omsetning i budbilvirksomhet, er virksomheten etter dette registrert i Merverdiavgiftsregisteret for budbiltjenester. Dersom virksomheten på et senere tidspunkt starter opp annen type virksomhet enn budbiltjenester må det foretas en ny næringsvurdering for at den videre avgiftsmessige behandlingen kan avgjøres.

Det fremkommer av mval. § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Siden virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for budbiltjenester så betyr dette at det kun er rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk i budbilvirksomheten.

Anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, vil typisk kunne være et driftsmiddel i form av varebil i budbilvirksomhet. Forutsetningen er at det drives merverdiavgiftspliktig næringsvirksomhet og at anskaffelsen er til bruk i den registrerte virksomheten, jfr. mval. §§ 2-1 og 8-1. Det må imidlertid settes en grense der det hyppig anskaffes lignende driftsmiddel som deretter selges raskt. Det vil i slike tilfeller stilles spørsmål ved realiteten bak anskaffelsen, dvs om anskaffelsen er gjort med det som formål å skulle benyttes i den avgiftspliktige virksomhet eller om det er gjort av andre hensyn. Det må også vurderes om det faktisk drives næringsvirksomhet.

Klager hadde avgiftspliktig omsetning fra budbilvirksomheten i 1. og 2. termin 2013. Etter dette foreligger det ingen annen omsetning, kun tilgodeoppgaver. Det er rapportert om kr 4 800 i omsetning på 6. termin 2013, men etter nærmere undersøkelser viste det seg at omsetningen stammet fra at klager selv hadde reist til Tyskland for å hente bilen klager på forhånd hadde gjort avtale om å kjøpe av B AS. Skattekontoret er av den oppfatning at dette ikke er omsetning i budbilvirksomhet. Det foreligger et utstrakt samarbeid mellom klager og B AS vedr kjøp og salg av bil slik at det å hente egen bil i Tyskland ikke kan anses som en ordinær budbiltjeneste. Klager har etter dette ingen omsetning i den avgiftspliktige virksomheten siden 2. termin 2013.

Det er anført av klagers regnskapsfører at klager ble sykemeldt fra 01.07.2013 og at dette er forklaringen på at klager ikke hadde avgiftspliktig omsetning. Det er altså ikke manglende vilje som gjør at det ikke foreligger omsetning i virksomheten, men det at klager ikke er arbeidsfør.  Det er lagt ved erklæring fra klagers lege over perioder klager har vært sykemeldt. Denne viser at klager var 100 % sykemeldt fra 01.07.2013 til 03.03.2014.

Skattekontoret synes det har formodningen mot seg at en virksomhet, hvis formål er å tjene penger, investerer store beløp i varebiler når det ikke har vært omsetning i virksomheten siden 2. termin 2013 og det ikke foreligger noen utsikter til fremtidige arbeidsoppdrag samt at han er 100 % sykemeldt og således ikke kan jobbe. Klager investerer betydelige beløp ved å kjøpe to biler til hhv kr 300 000 i 5. termin og kr 370 000 i 6. termin. Ved kjøp av bil nr 4 har han ikke hatt inntekt på ca. 5 måneder og ikke på ca. 8 måneder ved kjøp av bil nr 5. Klager forklarer selv at budbilvirksomhet ikke genererer stor omsetning og at han ikke turte å eie bil nr 4 da han forstår at han tjener kr 1 600 eks mva pr natt med kjøring av en 50 mils runde. Klager har sendt inn dokumentasjon på at han har vært i kontakt med forskjellige distribusjonsfirmaer, men at disse ikke kan gi han oppdrag. Skattekontoret er av den oppfatning at allerede da bil nr 4 ble kjøpt så hadde klager god kjennskap til markedet innenfor budbiltjenester og hva det kreves for å gå med overskudd innenfor bransjen. Han måtte også være klar over at som sykemeldt ville det heller ikke være mulig å utføre arbeidet slik at en investering i et kostbart driftsmiddel på det tidspunktet ikke var svarende. På grunn av dette mener skattekontoret at anskaffelsen av bilene ble foretatt av andre hensyn enn for å drive budbilvirksomhet.

I forbindelse med klagesaken la klager frem kjøpe- og salgskontraktene på bilene. Skattekontoret reagerer på at klager ved salg av bil 2 og 3 informerer i salgskontrakten at bilen ikke er brukt i næringsvirksomhet (i disse terminene har han oppgitt avgiftspliktig omsetning). I salgskontrakten for bil 4 og 5 informerer han at bilen er brukt i næringsvirksomhet (dette til tross for at han ikke har innrapportert noe i avgiftspliktig omsetning for virksomheten i disse terminer). Videre er det hva gjelder bil 5 B AS som selger bilen videre til tredjepart. Det foreligger således kjøpekontrakt fra B AS til Klager, men når bilen selges på nytt er det igjen B AS som selger bilen og da til g. Det mangler etter dette et salg fra Klager og til B AS. Klager har selv opplyst at bil nr 5 ble anskaffet "for å selge den for profitt" slik at det er klart at den ikke er anskaffet til bruk i budbilvirksomheten.

Skattekontoret er etter dette av den oppfatning at klager, fra sykemeldingstidspunktet 01.07.2013, ikke kan anses for å ha drevet næringsvirksomhet i form av budbiltjenester. Fordi klager ikke driver næring er det heller ikke anledning til å fradragsføre inngående avgift på kostnadene da anskaffelsene ikke er til bruk i virksomhet, jfr. mval. § 2-1 og § 8-1.

Det virker til at klager misforstår hva skattekontoret legger i begrepet om at han har et fortrinn fremfor bilforhandlere og at skattekontoret ved dette vurderer han til å være en bilforhandler. Det er ikke korrekt at skattekontoret vurderer virksomheten til Klager til å drive bilforhandling.

En bilforhandler får ved å importere biler til Norge som skal selges her, fradrag for inngående avgift ved kjøpet av bilen, jfr. mval. § 8-1. Når bilen selges i Norge og den førstegangsregistrertes på kunden i motorvognregisteret skal bilforhandleren fakturere med utgående avgift på kjøpesummen. På den måten oppnås symmetri i avgiftsbehandlingen og sluttbrukeren betaler merverdiavgiften. Dersom bilforhandleren ved importen av bilen registrerer bilen i eget navn i motorvognregisteret så skal det beregnes utgående merverdiavgift som bilforhandleren må betale til avgiftsmyndighetene, jfr. mval § 3-24. Dette gjelder uavhengig av om bilen tas i bruk i virksomheten eller ikke. På denne måten oppnås også symmetri i den avgiftsmessige behandlingen. Når bilforhandleren senere selger denne bilen skal det svares omregistreringsavgift, men ikke merverdiavgift.

I klagers tilfelle så fradragsføres inngående avgift ved importen av bilen da den etter sigende er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet. Når bilen senere selges har klager gjort det uten å ilegge utgående merverdiavgift fordi bilen allerede er registrert som bruktbil i Norge på virksomheten. Det oppnås etter dette ikke symmetri i avgiftsbehandlingen fordi den inngående avgiften som er fradragsført ikke er ilagt ved videre salg eller uttak. Det skalved salget i stedet svares omregistreringsavgift, men i tilfeller der biler selges før det er gått to måneder så skal det heller ikke svares omregistreringsavgift. I hvert tilfelle sitter således klager igjen med en større del av salgssummen på bilene da det ikke beregnes og innberettes utgående avgift på salgssummen, og i noen tilfeller heller ikke omregistreringsavgift.

Klager har fått en uberettiget fordel ved å foreta kjøp og salg av bil på denne måten som bilforhandlere ikke får, og det er dette skattekontoret har forsøkt å forklare klager. Når det fremstår som klart for skattekontoret at klager siden 2. termin ikke har drevet næringsvirksomhet i forhold til budbiltjenester så er det heller ikke anledning til å fradragsføre inngående avgift ved kjøpet av bilene da de ikke er anskaffet med det som formål å drive budbiltjenester. Skattekontoret er av den oppfatning at klager har anskaffet bilene med det som formål å selge med fortjeneste. Dette innrømmer han hva gjelder bil nr 5.  Noe av fortjenesten ved salget er at klager får fradrag for inngående avgift, men ikke ilegger og innberetter utgående avgift ved salget. Klager har også informert om at fortjenesten i form av merverdiavgiften en ført som gevinst i regnskapet. 

Klager har i telefonsamtale med skattekontoret stilt spørsmålstegn ved at ikke også inngående avgift på bil nr 3 nektes fradragsført når vi nekter fradragsføring på bil 4 og 5. Han mener situasjonen er lik i alle tre tilfellene. Begrunnelsen for dette er at skattekontoret ikke har grunnlag for å nekte en fradragsføring hva gjelder bil nr 3. Virksomheten hadde omsetning i budbilvirksomheten i terminen da bilen ble kjøpt 22.03.2013. Klager har forklart hvorfor han av forskjellige årsaker valgte å selge og kjøpe nye biler i de to første tilfellene. Skattekontoret godtok under tvil klagers forklaring om at bilene han kjøpte ikke oppfylte hans behov til budbil og at han av den grunn måtte bytte dem ut til mer passende biler, og innrømmet fradragsføringen av de første to bilene. Det ble gitt uttrykkelig beskjed om at ytterligere kjøp ikke ville bli godtatt. I etterkant har han allikevel kjøpt og solgt tre biler. Det er også dokumentert at klager hadde avgiftspliktig omsetning i budbilvirksomheten da bil nr 3 ble kjøpt slik at skattekontoret har lagt til grunn at den er skaffet med det som formål å benyttes i den avgiftspliktige virksomheten.

I utgangspunktet skulle skattekontoret ha nektet fradrag for samtlige kostnader og ikke kun anskaffelser i fm kjøp av bil, da klager ikke oppfyller vilkårene for å drive næring slik at det ikke foreligger grunnlag for å fradragsføre noen kostander overhodet. Da det kun er fattet vedtak om etterberegning av inngående avgift på bilkostnadene er det kun dette som omfattes av klagebehandlingen.

Tilleggsavgift: Skattekontoret er av den oppfatning at det er riktig å ilegge tilleggsavgift i denne saken.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap» kan ilegges tilleggsavgift. Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter samt at overtredelsen »har eller kunne ha påført staten tap».

I angjeldende sak synes det klart at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at klager har krevet fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varebiler til tross for at det ikke drives næringsvirksomhet slik at anskaffelsen er til bruk i den registrerte viksoheten, jfr. mval. § 2-1 og § 8-1.

Klager innrømmer selv at bil nr 5 er anskaffet med det som formål å selge raskt med profitt. Klager er også tydelig på at han ikke er en bilforhandler og at hans virksomhetsområde er budbiltjenester. Allikevel er inngående avgift på bilene fradragsført i omsetningsoppgaven til Klager. Skattekontoret mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager ikke driver næring fra tidspunktet hvor klager er 100 % sykemeldt 01.07.2013 slik at det ikke er anledning til å fradragsføre inngående avgift fordi anskaffelsene ikke er foretatt til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Etter dette er det klart at merverdiavgiftsloven § 2-1 og § 8-1 overtrådt med det som resultat at staten er eller kunne være påført et tap dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll. Fradragsført inngående avgift i relasjon til kjøp og salg av bil utgjør kr 87 223. Skattekontoret finner at vilkåret er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. De objektive vilkårene for i å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt. For å ilegge tilleggsavgift må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet – det subjektive vilkåret. Den nedre grense for uaktsomhet er simpel uaktsomhet som foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret er av den oppfatning at klager burde har undersøkt adgangen til å fradragsføre inngående avgift ved kjøpet av ytterligere to biler. Da omsetningsoppgaven for 1. termin 2013 ble tatt ut til kontroll var temaet kjøp av bil og skattekontoret informerte klager at han ikke uten videre kunne kjøpe biler og kreve inngående avgift refundert av avgiftsmyndighetene. Han ble da gjort oppmerksom på regelverket. Til tross for dette kjøper han ytterligere to biler, uten å kontakte skattekontoret for en nærmere avklaring før fradraget ble krevd på omsetningsoppgaven. Klager har også vært klar på at bil nr 5 ble skaffet for å selges med profitt slik at anskaffelsen ikke ble gjort for å benyttes i budbilvirksomheten. Da måtte klager forstå at det ikke var anledning til å fradragsføre inngående avgift på bilkjøpet i virksomheten.

Klager er selv ansvarlig for å sette seg inn i regelverket for fradradragsføring av inngående avgift, og dersom han er i tvil må skattekontoret kontaktes for rådføring før fradrag kreves. I dette tilfellet har den avgiftspliktige benyttet ekstern regnskapsfører som har hatt ansvaret for å levere inn omsetningsoppgavene. Avgiftssubjektet svarer uten hensyn til egen skyld for uaktsomme feil begått av medhjelper, jfr. mval § 21-3 annet ledd.

Spørsmålet blir om også regnskapsføreren har utvist uaktsomhet. I den anledning er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

Regnskapsfører har i dette tilfellet krevd fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til kostnader i forbindelse med kjøp av varebil. Det anføres av regnskapsføreren at han og klager har hatt en tydelig dialog på at klager ikke driver bilforhandling og at dersom han gjør det må en endring av virksomhetsdriften foretas. Regnskapsfører mener klager har krav på fradraget for inngående merverdiavgift på bilene og at årsaken til at det ikke er omsetning i virksomheten er fordi klager var sykemeldt. Han mener klager ikke har utført noen lovbrudd som skulle tilsi tilleggsavgift og ber skattekontoret om en forklaring på dette. Regnskapsfører har følgende kommentar til klagers forklaring til at kjøp av bil nr 5 var å selge med profitt at "det er mulig han har tenkt dette; det kan umulig være straffbart. Uansett planer og tanker; bilen er fortsatt ikke solgt og vi vedlegger betalingskrav fra Lindorff datert 14.03.2014 som bekrefter dette". Skattekontoret forutsetter at en regnskapsfører er kjent med vilkårene som stilles for å anses som næringsdrivende. Videre at det kun er inngående avgift på anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten som kan fradragsføres. Når klager selv sier at han anskaffer en bil, ikke til bruk i budbilvirksomheten, men for å selge med profitt, bør regnskapsfører som profesjonell rådgiver forstå at det ikke er grunnlag for å fradragsføre inngående avgift, og informere klager om dette. Det at klager ikke får solgt bilen endrer ikke det faktum at bilen er anskaffet for å selges med profitt, og ikke til bruk i den registrerte virksomheten. Regnskapsfører burde også utvise varsomhet ved fradragsføringen av bil nr 4 når klager er sykemeldt og det ikke har vært omsetning på mange måneder. I det minste burde regnskapsfører ta kontakt med skattekontoret for å avklare om det er anledning til å fradragsføre inngående avgift på bilen før dette gjøres i omsetningsoppgaven, spesielt siden dette har vært et diskusjonstema med skatteetaten tidligere. Det foreligger ikke grunnlag for å fradragsføre inngående avgift på bilene og merverdiavgiftsloven er overtrådt med det som følge at staten har eller kunne ha blitt påført et tap. Det er da anledning til å ilegge tilleggsavgift etter mval § 21-3.

Skattekontoret finner etter dette at både de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede. Det foreligger ingen unntak fra å ilegge tilleggsavgift.

Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter Skatt sørs oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slik

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.