Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8273

  • Publisert:
  • Avgitt 08.09.2014
Saksnummer KMVA 8273

Klagenemndas avgjørelse av 8. september 2014

Klagenemnda opphevet etterberegningen.

Saken gjelder: Etterberegnet merverdiavgift knyttet til tapsføring av krav som i realiteten var ettergitt. Tilleggsavgift ilagt på etterberegningen.    Samlet påklaget beløp utgjør kr 118 873.

 

Stikkord: Tap på krav. Tilleggsavgift.

 

Bransje: Grafisk produksjon.

 

Mval: § 4-7 (tap på krav) § 21-3 (tilleggsavgift) 

 

Skatteetaten.no:  Avgiftsgrunnlaget. 

 

 

                     Innstillingsdato: 13. august 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 8. september 2014 i sak KMVA 8273 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

Innstilling:

Klager AS, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregistert fra og med 6. termin 1999.

Virksomheten er registrert med følgende formål: Salg og produksjon av grafiske produkter, herunder konsulenttjenester samt hva hermed står i forbindelse.   Etter oppgavekontroll for 5. termin 2013 fattet skattekontoret den 28. februar 2014 vedtak om å etterberegne utgående merverdiavgift med kr 99 061. Etterberegningen var knyttet til avgiftspliktiges urettmessige tapsføring av tidligere utfakturert merverdiavgift. Det ble samtidig ilagt tilleggsavgift med 19 812 (20 %).

I e-post 20. mars 2014 søkte klager om utsettelse av klagefrist. Klagefristen ble akseptert utsatt til 31. mars 2014.

I brev datert 31. mars 2014 påklaget selskapet etterberegningen samt ileggelsen av tilleggsavgift.

Det er skattekontorets vurdering at klagefristen er overholdt. 

Saken er ikke anmeldt til påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling ble sendt klager for eventuelle kommentarer 9. juli 2014. Skattekontoret har ikke mottatt noen tilbakemelding fra klager. 

Påklagd beløp utgjør:

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr.  Beskrivelse av dokument Dato 1 Skattekontorets varsel om avgrenset kontroll 10.12.2013 2  Forklaring til omsetningsoppgave 17.12.2013 3 Varsel om fastsettelse 29.01.2014 4 Tilsvar på varselet 24.02.2014 5 Vedtak om etterberegning 28.02.2014 6 Søknad/aksept av søknad om utsatt klagefrist 20.03.2014 7 Klage 31.03.2014 8 Oversendelse av innstilling til klager 09.07.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av tapsført merverdiavgift 2. Ileggelse av tilleggsavgift med 20 %

1. Etterberegning av den tapsførte merverdiavgiften 1.1. Sakens faktum

Den 9. desember 2013 mottok skattekontoret selskapets omsetningsoppgave for 6. termin 2013. I omsetningsoppgaven hadde selskapet gitt følgende merknad: "Tilgodebeløp skyldes vesentlig tap på selskapets største kunde".

Etter dette ble omsetningsoppgaven tatt ut til kontroll, og virksomheten ble varslet om avgrenset kontroll i brev av 10. desember 2013.

Klager besvarte varselet 17. desember 2013 med en forklaring til omsetningsoppgaven og ellers med innsending av opplysningene skattekontoret etterlyste i varselet. Det ble også redegjort for tanken bak tapsføringen med en spesifikasjon av hva som var tapsført. 

Etter dette varslet skattekontoret om at tapsføringen ikke ville bli godtatt og at merverdiavgift ville bli fastsatt med kr 99 061. Samtidig ble det varslet om at tilleggsavgift ville bli ilagt med kr 19 812. I tilsvar 24. februar 2014 utdypet klager den forretningsmessige vurderingen som lå bak tapsføringen, og vurderingen av at tapsføring var nødvendig for at begge virksomhetene kunne unngå konkurs.

I vedtak 28. februar 2014 etterberegnet skattekontoret merverdiavgift på 5. termin 2013 med kr 99 061 samtidig som det ble ilagt tilleggsavgift med kr 19 812 (20 %). 

Skattekontorets vedtak ble påklaget av virksomheten i brev 31. mars 2014.

1.2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra skattekontorets begrunnelse siteres: "I merknadsfeltet til den innsendte oppgaven for 5. termin 2013 er det opplyst at tilgodebeløpet skyldes vesentlig tap på selskapets største kunde. Skattekontoret har i brev av 10.12.2013 bedt om dokumentasjon på hva som er gjort for å inndrive kravet.

Det er sendt inn en avtale datert 30.09.2013 mellom Klagere AS (kreditor) og A AS (debitor) vedrørende ettergivelse av gjeld. A AS er nyregistrert i merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2013. A AS har kjøpt B AS og viderefører denne virksomheten. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen ble leverandørgjeld overført til A AS i henhold til avtale med kreditor.

Den samlede gjeld til kreditor (Klagere) utgjør kr 990 616. Det er enighet mellom partene om at 50 % av gjelden skal ettergis. Fakturaene gjelder for trykking av aviser i perioden 01.07 - 30.09.2013. Trykking av aviser skal foregå som planlagt etter 30.09.2013.

Dersom en kundefordring går over til å være lån eller en finansiell bistand vil det ikke være anledning til å benytte reglene for tap på utestående fordringer i merverdiavgiftsloven § 4-7 med tilhørende forskrift. Kundefordringene til A AS er i følge avtale av 30.09.2013 omgjort til å bli en finansiell bistand i form av ettergivelse av gjeld. Ettergivelse av gjeld gir ikke grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på tidligere utfakturert merverdiavgift.

I svarbrev av 24.02.2014 fra C AS blir det lagt vekt på at beløpet som ikke lenger vil bli forsøkt inndrevet pga ettergivelse av kundefordring, ikke er omgjort til fordring eller aksjer eller på annen måte ansett som finansiell bistand. Det at A AS ikke har lån fra Klagere AS eller at Klagere ikke er aksjonær i A AS endrer ikke det faktum at det har vært en ettergivelse av leverandørgjeld fra Klagere AS til A AS.

Dersom skattekontoret skulle anse forholdet som en tapt fordring måtte kravene i merverdiavgiftsforskriftens § 4-7 bokstav b være oppfylt. Der fremgår det at en utestående fordring anses endelig tapt dersom fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purrekrav med normale purreintervaller. Kundefordringene som er ettergitt gjelder trykking av aviser utført i perioden 01.07. -30.09.2013 og tapsfradraget er ført allerede i 5. termin 2013 og ville av den grunn vært avskåret fra fradragsrett inntil det har gått 6 måneder og minst 3 purringer. Skattekontoret mener uansett at merverdiavgiftsloven § 4-7 med tilhørende forskrift, ikke skal komme til anvendelse i denne saken, siden det så klart fremgår av avtalen av 30.09.2013 at dette er ettergivelse av leverandørgjeld." 1.3. Klagerens innsigelser Skattekontoret siterer klagen:

"Vi viser til Deres vedtak av 28.02.2014, og takker samtidig for velvillig utsettelse av klagefristen.

Som nevnt i vårt svarbrev av 24.02.2014, ble Klager AS påført et tap på kr. 495.308 fordi selskapets største kunde, A AS, ikke klarte å betale sine kundefordringer. Etter flere runder med forhandlinger, framsto det som eneste reelle alternativ å godta 50 % betaling av det totale utestående beløpet på kr. 990.616. Merverdiavgift er løpende innberettet og betalt av hele beløpet.

Da det ble klart at halvparten av den opprinnelige fordringen var tapt, ble merverdiavgift av det tapte beløpet, kr. 99.061, tilbakeført i omsetningsoppgaven for 5. termin 2013.

Alternativet til å godta avtalen om 50 % oppgjør/tap var høyst sannsynlig at A AS hadde gått konkurs. Etter vår oppfatning ville da merverdiavgift av hele fordringen kunne vært tilbakeført i avgiftsoppgjøret til Klager AS. Konkurs i A AS hadde dog trolig uansett ført til konkurs også i Klager AS.

Uavhengig av hva tapet er benevnt i avtalen mellom partene, er det et faktum at Klager har lidd et tap på kr. 495.308 inkl. mva., og vi mener derfor at det virker urimelig at ikke merverdiavgiften av beløpet kan tilbakeføres. Vi anmoder om at tilbakeføringen godkjennes.

Som nevnt i Deres brev av 28.02.14 har vi lagt fram alle fakta og nødvendige opplysninger i saken. Det virker derfor svært urettferdig at det blir ilagt 20 % tilleggsavgift på toppen av det store tapet selskapet har blitt påført. Vi anmoder på det sterkeste om at tilleggsavgift ikke ilegges."

Skattekontorets innstilling ble sendt klager for eventuelle kommentarer 9. juli 2014. Skattekontoret har ikke mottatt noen tilbakemelding fra klager.

1.4. Skattekontorets vurdering av klagen Spørsmålet i saken er om Klager AS var berettiget til å korrigere beregningsgrunnlaget ved å tapsføre fakturert utgående avgift på kr 99 061 som inngående avgift i omsetningsoppgaven for 5. termin 2013.

Etter merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Vilkårene for tapsføring er således at det foreligger en utestående fordring der det er beregnet merverdiavgift, som er mislighold på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne. Videre er det klart at det er forholdene på tapsføringstidspunktet som er avgjørende for tapsføringsretten. Vilkårene for tapsføring må derfor ha vært til stede 9. desember 2013, da omsetningsoppgaven ble levert.

Fra avtale om ettergivelse av gjeld mellom Klagere AS og A AS av 30. september 2013 siteres følgende: "1. Bakgrunn A AS (A, Debitor) har i en periode forhandlet med sine største kreditorer for å komme til en ordning som sikrer fortsatt drift. Kreditor utfører trykketjenester for A, tilsvarende tjenester ble tidligere utført for B AS som solgte virksomheten til A. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsene ble leverandørgjeld overført til A i henhold til avtale med Kreditor.

2. Ettergivelse av gjeld Den samlede gjeld fra A til Kreditor utgjør: NOK 990 616,00 Det er enighet om at 50 % av gjelden skal ettergis på følgende vilkår: 1. 50 % av samlet pålydende gjeld fra A til Kreditor betales, kr 495 308,00 2. Betalingen skal skje snarest mulig (senest innen 25. oktober) ved at Debitor innkaller til ekstraordinær generalforsamling og vedtar en emisjon på minimum 2 000 000,- Minst 1 000 000 skal være i form av innskutt kapital og resten kan være i form av konvertering av gjeld. 3. A forplikter seg til å innkalle til ekstraordinær generalforsamling innen 3 dager etter at vilkårene i denne avtales pkt 3 er oppfylt."

I avtalens punkt 4 fremgår det som en forutsetning at partene skal fortsette sitt samarbeid på kommersielle betingelser.

Skattekontoret mener avtalen viser at 50 % av fordringen ble ettergitt. Ettersom tapsføring må gjelde en utestående fordring, vil det således ikke foreligge tapsføringsrett for 50 % av den utgående merverdiavgiften som er fakturert, da denne avgiften ikke lenger vil knytte seg til en eksisterende utestående fordring.

Skattekontorets konklusjon er derfor at det på tapsføringstidspunktet ikke var grunnlag for å tapsføre 50 % av avgiften knyttet til det opprinnelige kravet mot A AS.

Det er vist til at Klager AS hadde et tett samarbeid med ledelsen i avisen, og at kravene ikke ble sendt til inkasso, men purret en rekke ganger. Det opplyses videre at det gjennom "flere møter" ble klart at A AS ikke kunne betale gjelden, og at alternativet var å slå skyldneren konkurs. Det ble ansett som et bedre alternativ å ettergi halvparten av gjelden for at skyldneren skulle komme i stand til å betale så mye som mulig av gjelden, samt fortsette samarbeidet i fremtiden. Det er vist til at det ble foretatt en samlet vurdering om at kravet var klart uerholdelig. Spørsmålet blir derfor om "gjeldsettergivelsen" ikke skal få noen virkning fordi 50 % av fordringen i realiteten uansett var tapt.

Skattekontoret mener som nevnt det er forholdene på tapsføringstidspunktet som er avgjørende. Skattekontoret mener det vanskelig kan ses bort ifra en avtale om gjeldsettergivelse, uavhengig av om vilkårene for tapsføring skulle foreligge på et tidligere tidspunkt, fordi det ikke lenger vil foreligge en utestående fordring.

Etter merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 første ledd bokstav d kan en utestående fordring anses endelig konstatert tapt dersom fordringen ut fra en samlet vurdering må anses "klart uerholdelig". Ordlyden viser at det kreves klare holdepunkter for at skyldnerens betalingsevne ikke strekker til. På bakgrunn av virksomhetens forklaring antar skattekontoret at det er sannsynlig at A AS ikke var i stand til å betale hele kravet. Det er imidlertid ikke fremlagt noen dokumentasjon på inndrivelsestiltak eller andre omstendigheter som belyser skyldnerens betalingsevne. Skattekontoret mener derfor at det ikke foreligger holdepunkter for å vurdere omfanget av om skyldner var helt eller delvis i stand til å betale kravet, og at fordringen på dette grunnlag ikke kan anses "klart uerholdelig". Tapsføring etter § 4-7 første ledd jf. § 4-7-1 første ledd bygger i første omgang på at det foretas formelle inndrivelsestiltak. At det ofte vil fremstå sannsynlig at debitor ikke er i stand til å betale gir ikke i seg selv grunnlag for tapsføring, lovgiver har pålagt avgiftssubjektet en kreditorfunksjon på vegne av staten før tapsføring kan finne sted.   2. Ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %

2.1. Sakens faktum

Viser til beskrivelsen av faktum under punkt 1.1.

2.2. Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret begrunnet ileggelsen av kr 19 812 (20 %) i tilleggsavgift slik: 

"Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført tap på kundefordringer til A AS hvor det har vært inngått en avtale om gjeldsettergivelse i omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig.

Det kan i noen tilfeller være formildende omstendigheter for ileggelse av tilleggsavgift at den avgiftspliktige har sendt forklarende vedlegg til oppgaven. Vi har i denne saken fått nødvendige opplysninger og det har ikke vært gjort forsøk på å skjule fakta. Til tross for åpenhet og godt samarbeid anses handlingen for å være uaktsom i henhold til at virksomheten ikke har satt seg godt nok inn i regelverket.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og varsler om ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

2.3. Klagerens innsigelser Klager har anført at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift. Fra klagen siteres:  "For å forklare årsaken til stort negativt beløp i avgiftsoppgaven for 5.termin 2013, ble det opplyst om tapet i merknadsfeltet. At kreditor kaller dette en gjeldsettergivelse, er i denne sammenheng etter vår mening bare en «penere» måte å omtale tapet på. Klager AS har helt reelt tapt beløpet som det er tilbakeført merverdiavgift på, og kan ikke se det på annen måte. Beløpet er ikke omgjort til fordring, aksjer eller på annen måte ansett som finansiell bistand. Det er ikke gjort forsøk på å skjule fakta i saken. Tvert imot mener vi å ha gitt alle relevante opplysninger etter beste evne. Vi mener derfor at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke foreligger."

Skattekontorets innstilling ble sendt klager for eventuelle kommentarer 9. juli 2014. Skattekontoret har ikke mottatt noen tilbakemelding fra klager. 

2.4. Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret mener det er klart at tapsføringen innebar en uaktsom overtredelse av loven som kunne påført staten tap, slik at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Spørsmålet blir så om ileggelse av tilleggsavgift er en riktig reaksjon på overtredelsen. I klagen er det vist til at det ble opplyst om tapsføringen i merknadsfeltet til omsetningsoppgaven. Videre vises det til at virksomheten har bidratt til å gi alle relevante opplysninger i saken. Etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift skal ikke tilleggsavgift ilegges dersom det er berettiget tvil om forståelsen av regelverket, og den avgiftspliktige har gitt en grundig forklaring til oppgaven, jf. pkt. 3.5. Skattekontoret mener forklaringen som er gitt i merknadsfeltet til oppgaven ikke er av en slik art. En generell merknad om hva et irregulært beløp skyldes er ikke en grundig forklaring om hva som er gjort og hvordan virksomheten har vurdert tapsføringsspørsmålet.

Skattekontoret er enig i at virksomheten har bidratt til å opplyse saken og opptrådt ryddig under kontrollen. Samtidig mener skattekontoret at det er forholdene på overtredelsestidspunktet som er avgjørende for spørsmålet om tilleggsavgift. Skattekontoret mener virksomheten burde foretatt en bedre vurdering av tapsføringsspørsmålet før tapsføringen ble gjennomført i omsetningsoppgaven for 5. termin 2013. Skattekontoret mener avtalen om gjeldsettergivelse ga virksomheten en særlig grunn til å foreta denne vurderingen, som etter skattekontorets syn ville vist virksomheten at det ikke forelå grunnlag for tapsføring.

Skattekontoret finner at vilkårene for illeggelse av tilleggsavgift er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret fastholder derfor at en ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av uriktig fradragsført avgift var en riktig reaksjon i dette tilfellet.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

Vedtak:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas leder Rivedal har avgitt slikt votum: "Totalgjelden i A var på ca 2.2 mill – To kreditorer representerte ca 1 mill hver, hvorav den ene var klager. A gjennomførte emisjonen som nevnt i avtalen og de øvrige vilkår  - og de to store aksepterte  altså 50 % akkord.

De øvrige små på til sammen 200000 godtok betalingsutsettelse – og kravene er etter hvert gjort opp.

Dette må derfor anses som en  frivillig akkord - uten den ville A åpenbart gått konkurs, fordring er derfor uerholdelig, jf også KMVA 2011 -7214.

Jeg mener derfor at det er godtgjort at klager har hatt et reelt tap som han kan fradragsføre .

Jeg voterer derfor for at etterberegningen oppheves – og under enhver omstendighet for at det ikke skal ilegges tilleggsavgift."

Nemndas medlemmer Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til Rivedal sitt votum.

Nemndas medlem Frøystad sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Etterberegningen oppheves.