KMVA 8301

Saken gjelder:  Ilagt tilleggsavgift med 20 % på omsetning som ikke ble innberettet

   Påklaget beløp utgjør kr 9 206

 

Stikkord:  Tilleggsavgift

 

Bransje:  Utvikling, produksjon og salg av isolasjonsmateriell til veitunneler.

 

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no:  Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

Saken anses ikke å være prinsipiell

 

  KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 19. september 2014 i KMVA 8301 vedrørende Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 16. september 2014. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxxMVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 1. termin 2010. Selskapet er registrert under bransjekode 64.304 Skattebetingede investeringsselskaper. Selskapet forklarer selv at deres virksomhet er utvikling, produksjon og salg av isolasjonsmateriell til veitunneler.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 1. termin 2014, fattet skattekontoret 11. juni 2014 vedtak om etterberegning av avgift på kr 46 030 og ila samtidig 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 9 206.

Den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgift påklages i brev datert 03.juli 2014. Klagen er rettidig.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Klagen gjelder følgende forhold: 20 % tilleggsavgift utgjørende kr 9 206 ilagt på avgiftspliktig omsetning som ikke er oppgitt i omsetningsoppgaven 1. termin 2014.

Sakens faktum: Skattekontoret mottok 10. april 2014 omsetningsoppgave for 1. termin 2014 der det i merknadsfeltet var anført "Ingen omsetning 1. termin". Oppgaven viste kr 66 978 i avgift til gode. Oppgaven ble tatt ut til kontroll 23. april 2014. Etter å ha purret mottok skattekontoret 09. mai 2014 e-post fra innehaver av selskapet som forklarer at det vil bli omsetning i 2. termin. Skattekontoret mottar fakturakopi som viser at den er datert 30. januar 2014 hvilket innebærer at den skulle vært innberettet på 1. termin 2014. Det varsles i brev av 28. mai 2014 om at utgående avgift økes med kr 46 030 samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift.

Skattekontoret fatter 11. juni 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift som varslet.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse: Det siteres fra vedtaket "Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 46 030. I tillegg ilegges tilleggsavgift med 20% av kr 46 030 som utgjør kr 9 206. Se vedlagte vedlegg.

Begrunnelse for vedtaket Skattekontoret har mottatt en hovedoppgave med fradragsført inngående avgift på kr 66 978. Det var ikke oppgitt noen utgående avgift. Vi har mottatt en faktura med nr 105 som har dato 30.01.2014. Denne tilhører 1.termin 2014 og skulle vært innberettet på nevnte termin. Vi vil gjøre oppmerksom på at det er fakturadato som skal gjelde som dokumentasjonsdato. Det er den som skal legges til grunn for hvilke termin beløpet skal innberettes på.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20% av kr 46 030, som utgjør kr 9 206.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å oppgi omsetning som tilhører 1. termin 2014 i sin omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og vedtar å ilegge tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet".

 

Klagers innsigelser: Klager er innforstått med etterberegningen, men påklager den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgiften i brev datert 03. juli 2014. Det siteres fra klagen;

"Feilens art og årsak. Den utgående fakturaen ble ved en ubevisst feil ikke medtatt i terminregnskapet for januar/februar. Den ble ved en misforståelse liggende i bilagsbunken for mars/april, som først ble oversendt regnskapsfører etter april. Undertegnede er ansvarlig for dette, men var altså ikke klar over hva som hadde skjedd før i etterkant. Ved kontrollen ble det imidlertid uoppfordret opplyst om at det i 2. termin ville komme en inntekt tilsvarende fakturaens pålydende. (mail sendt 12. mai). Det er også første gangen at noen feil er avdekket for selskapets vedkommende.

Graden av alvorlighet. Selskapet har ennå ikke passert omsetning på 1 mill. kr, og har således rett til å ha årstermin for MVA. Selskapet har imidlertid valgt å gå inn på løpende terminer, da omsetningsgrensen forventes å nås innen nærmeste fremtid. Selskapet er selvsagt forpliktet til å forholde seg presist til det rapporteringsmønsteret man har valgt. Vi vil likevel i denne situasjonen hevde at en førstegangs periodiseringsfeil for en enkelt faktura mellom to terminer internt i skatteåret ikke burde kvalifisere for straff av en slik karakter.

Fare for å påføre staten tap. Fakturaen ble skrevet ut i faktureringssystemet med løpende nummerserie. Kundens innbetaling skjedde til selskapets driftskonto i DNB. Selskapet benytter autorisert regnskapsfører og har full revisjon ved Telerevisjon AS i Skien. Det er da nærmest umulig at dette forholdet kunne ha påført staten noe tap. Selv om feilen kunne ha skjedd med forsett, ville den måtte bli oppdaget senest ved avstemming av konti under årsoppgjøret. Selskapet har heller ikke påført staten noe rentetap, da MVA uansett var i selskapets favør for periode 1, både med og uten angjeldende faktura.

Graden av uaktsomhet. Skattekontoret konstaterer at "det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overstrådt". Det kan ut fra formuleringen virke som om skattekontoret legger en bevisst handling til grunn, der selskapets ansvarlige for handlingen ikke helt har skjønt at han har brutt loven. Dette er en grunnleggende misforståelse. Ansvarlige (daglig leder) er fullstendig klar over bruddet, men først når han ble oppmerksom på feilen. Uaksomheten lå i manglende kvalitetssikring i selve rutinen, og ikke i manglende lovforståelse. Vi mener derfor feil uaksomhetsbegrep er lagt til grunn.

Likebehandling. Det fremgår av sakskorrespondansen at skattekontoret har anledning til, men ikke er forpliktet til å ilegge tilleggsskatt ved dette forholdet. Vi har snakket med vår regnskapsfører, revisor, samt vår interesseorganisasjon A. Ingen kjenner til at det er ilagt tilleggsskatt for periodiseringsfeil mellom års-interne terminer. Vi er imidlertid informert om et tilfelle (annen skatteregion) der det ble innlevert nulloppgave for 1. termin, og en avgrenset kontroll avdekket utgående MVA som skulle vært oppgitt. Skattekontoret påpekte da i konklusjonen at det var anledning til å vurdere tilleggsskatt, men det ble ikke ilagt. Dette tyder på varierende praksis mellom regioner, noe som i såfall ikke innebærer likebehandling.

På denne bakgrunn ber vi vennligst om at skattekontoret kan revurdere sitt vedtak, og utbetale det motregnede beløpet som tilsvarer den ilagte tilleggsskatten".

I klagers kommentarer til skattekontorets utkast til innstilling presiseres at selskapet ikke baserer seg på at feil skal oppdages ved senere avstemming av regnskapet. Det anføres at feilen ville blitt oppdaget og at staten da kun ville blitt påført et rentetap. Klager mener skyldkravet ikke er oppfylt fordi det ikke var handlingen bevisst og de mener at skattekontoret ikke med sannsynlighetsovervekt har avdekket noe annet. Klager mener at siden de positivt har medvirket til at feilen ble avdekket ved at de selv opplyste om fakturaen så skal det ilegges tilleggsavgift grunnet unnskyldelige forhold. Dersom de ikke selv hadde opplyst om fakturaen, ville ikke skattekontorets kontrollør ha oppdaget det. Det presiseres at det var en ubevisst feil som forårsaket den manglende rettidige innrapporteringen.

Skattekontorets vurdering av klagen: Skattekontoret er av den oppfatning at det er riktig å ilegge tilleggsavgift i denne saken.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som «forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap» kan ilegges tilleggsavgift. Både objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter samt at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap".

I angjeldende sak synes det klart at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven ved at avgiftspliktig omsetning ikke er innrapportert på omsetningsoppgaven for 1. termin 2014, jfr. mval. §§ 15-1 og 15-9. Etter dette er det klart at merverdiavgiftsloven er overtrådt med det som resultat at staten er eller kunne være påført et tap dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll.

Klager anfører at det ikke er fare for tap fordi regnskapsfører og/eller revisor ville ha oppdaget feilen siden det benyttes fast fakturarekkefølge og beløpet er innbetalt på selskapets konto. Feilen forklares med at fakturaen for 1. termin 2014 ved en feil ble lagt i bunken for 2. termin 2014. Bestemmelsen krever ikke at staten er påført et tap. Det er tilstrekkelig for ileggelse av tilleggsavgift at staten kunne ha blitt påført et tap.  Dette innebærer at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide tap er da til stede. Skattekontoret forstår at ulike forhold på en arbeidsplass kan føre til at det begås feil, men dette fritar ikke for manglende etterkontroll av bokføringen før innsendelse av omsetningsoppgaven. Ved terminvise oppgjør er det ikke anledning til å basere seg på at dette ville ha blitt oppdaget ved en senere avstemming av regnskapet. Den manglende rapporteringen av omsetningen for 1. termin 2014 ble oppdaget som ledd i skattekontorets etterkontroll. Skattekontoret viser til at det skal kontrolleres at oppgaven er korrekt før den godkjennes og sendes til Altinn. Vilkåret om at staten kunne bli påført et tap i denne saken er således oppfylt. Slik skattekontoret ser det er det ikke relevant at selskapet kunne ha valgt årsoppgave. Når selskapet har valg terminvise oppgaver må det forholde seg til regelverket som regulerer dette.

Uoppgitt avgiftspliktig omsetning utgjør kr 184 122 der utgående avgift som skulle vært rapportert utgjør kr 46 030, slik at dette er statens potensielle tap. Skattekontoret finner at det objektive vilkåret er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt da etterkontrollen dokumenterer at det foreligger faktura periodisert til 1. termin og dette ikke fremkommer av den innsendte omsetningsoppgaven. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er med dette oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet – det subjektive vilkåret. I dette tilfellet har den avgiftspliktige benyttet ekstern regnskapsfører som har hatt ansvaret for å levere inn omsetningsoppgavene. Den nedre grense for uaktsomhet er simpel uaktsomhet som foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

Som det fremkommer av sakens opplysning vet klager at omsetningen skal oppgis i omsetningsoppgaven i den terminen dokumentasjonen er utstedt, dvs fakturadato. Klager er ansvarlig for at det leveres korrekte opplysninger til regnskapsfører når det er denne som skal fylle ut og levere oppgaven inn til avgiftsmyndighetene. Skattekontoret oppfatter saken slik at selskapet ikke har levert korrekt informasjon til regnskapsfører slik at denne har levert en ukorrekt oppgave og ført på i merknadsfeltet at det ikke er omsetning i 1. termin 2014. Det er ikke uvanlig for selskapet å ha null i omsetning slik at skattekontoret ikke kan se at regnskapsfører kan klandres for å ha levert en oppgave uten angivelse av omsetning.

Omsetningen i 1. termin 2014 utgjorde kr 184 122 fakturert på én faktura til én kunde. Beløpet er ikke ubetydelig for et selskap med liten omsetning. I 2012 hadde selskapet kr 57 500 i omsetning og i 2013 kr 34 000. Skattekontoret mener det er spesielt at selskapet ikke klarte å oversende dette bilaget til regnskapsfører på riktig termin og anser det for å være uaktsomt. Skattekontoret mener at selskapet burde ha sørget for å levere denne fakturaen til regnskapsfører slik at denne kom med på omsentingsoppgaven for 1. termin 2014. Overtredelsen av loven er således en følge av den avgiftspliktiges uaktsomme unnlatelse av å sende inn alle bilag til regnskapsfører. Selskapet burde ha gode rutiner på at informasjonen som oversendes regnskapsfører er korrekte og fullstendige. Den uaksomme handling består således i at alle bilag ikke er levert til klagers regnskapsfører. Det virker heller ikke til at selskapet har foretatt en god nok kontroll av tallene som fremkommer av omsetningsoppgaven før denne leveres til avgiftsmyndighetene. Når oppgaven er levert forutsettes at informasjonen som fremkommer av denne er korrekt og avgiftssubjektet bærer selv risikoen for feil i oppgaven.

Skattekontoret finner etter dette at både de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede. Det foreligger ingen unnskyldelige forhold i saken.

Selv om både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt  må skattekontoret foreta en vurdering på om det allikevel ikke skal ilegges tilleggsavgift, jfr. formuleringen "kan ilegges". Skattekontoret kan ikke se at det foreligger unnskyldelige forhold i saken slik at det er riktig å ilegge tilleggsavgift. Klager anfører at dette er en periodiseringsfeil. Skattekontoret er ikke enig i at dette er en periodiseringsfeil, men et ordinært tilfelle av undratt avgift. Så lenge avgiften ikke faktisk er innberettet på feil termin er ikke dette en periodiseringsfeil. Selskapet har hatt minimalt av inntekter og er kontaktet av skattekontoret gjentatte ganger for å få nærmere informasjon om når selskapet regner med å få omsetning. Det er kun levert tilgodeoppgaver i hele perioden. Skattekontoret mener det er uaktsomt av selskapet å glemme å oppgi en så høy omsetning til regnskapsfører. Vi mener derfor at klager ikke kan bli hørt som ansvarsfritakende, at fakturaen er lagt i bunken som skulle til regnskapsfører 2 . termin 2014 og at dette kan anses som en periodiseringsfeil.

Det unndratte beløp er ikke ubetydelig. Prosentsatsen på 20 er etter Skatt sørs oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

V e d t a k :

Det påklagede vedtaket stadfestes.