KMVA 8315

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen

Saken gjelder: 1) Tilbakeføring av for mye fradragsført inngående avgift på oppussingskostnader knyttet til renovering av bolig  2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1

   Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 162 955.

 

Stikkord: Fradrag for inngående avgift  Oppussingskostnader  Uavklart bruk    Tilleggsavgift

 

Bransje:  52.212 Drift av parkeringsplasser og parkeringshus.

 

Mval:   § 8-1 § 21-3

 

Skatteetaten.no: Fradragsrett, inngående avgift, oppussing, renovering, bolig, uavklart bruk, tilleggsavgift

 

 

 

        Innstillingsdato: 24. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 23. oktober 2014 i sak KMVA 8315 - Klager.

Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Klager, org. nr. xxx xxx xxx (heretter Selskapet eller Klager), er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2001. Selskapet er ikke frivillig registrert etter mval. § 2-3 (tidligere forskrift nr. 117).

På bakgrunn av bokettersyn i perioden 1.termin 2008 til 6. termin 2012, jf. bokettersynsrapport av 7. oktober 2013, fattet skattekontoret den 20. mars 2014 vedtak om endring av inngående avgift med kr 162 955 på oppussingskostnadene til bolig og trimrom i henhold til mval. § 18-1 første ledd bokstav b. Det ble også ilagt tilleggsavgift med 20 %, jf. mval. § 21-3. Tilleggsavgiften utgjør kr 32 591.

I tillegg har skattekontoret med hjemmel i mval. § 18-2 fattet vedtak om fastsetting av merverdiavgift som følge av for lav oppgitt omsetning i omsetningsoppgaven med til sammen kr 5 171 237 for årene 2008 til og med 2012.

Vedtaket ble påklaget i brev av 7. mai 2014. Det er skattekontorets etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift på oppussingskostnadene til boligen som er påklaget, og således er gjenstand for behandling her. Klagen er rettidig. Den delen av klagen som gjelder skattekontorets vedtak om fastsettelse av utgående merverdiavgift, jf. mval § 18-2 vil bli oversendt Skattedirektoratet for behandling.

Skattekontorets innstilling i saken har vært forelagt klagers fullmektig. Det er kommet merknader til innstillingen i e-post datert 24. august 2014.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Rapport 07.10.2013 2 Vedlegg 1 – Forslag fordeling 2011 07.10.2013 3 Vedlegg 2 - Avskrivninger 07.10.2013 4 Vedlegg 3 - Arbeidstidsfordeling 07.10.2013 5 Vedlegg 4 – Fordeling 2011 07.10.2013 6 Vedlegg 5 - Kundekvittering 07.10.2013 7 Vedlegg 6 – Fordeling 2008-12 07.10.2013 8 Varsel om etterberegning 31.10.2013 9 BS06 Oppgavekontroll, tilsvar til varsel 09.12.2013 10 Vedtak om etterberegning av mva 20.03.2014 11 Klage til klagenemnda - etterkontroll 07.05.2014 12 Sak 00/000000 klage til KMVA – utkast til innstilling 24.08.2014 13 Oppsummering av forhold i forbindelse med "huset" 24.08.2014 14 Kart Klager 24.08.2014 15 XX 24.08.2014 16 Fakturaer med påskrift om utleie av hus 28.08.2014 17 Referat fra åpningsmøtet godkjent av selskapet 28.08.2014 18 Registreringsmeldingene 28.08.2014

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Tilbakeføring av for mye fradragsført inngående avgift på oppussingskostnader knyttet til bolig med uavklart bruk 2. 20 % ilagt tilleggsavgift vedr. pkt 1

1. Tilbakeføring av for mye fradragsført inngående avgift 1.1 Sakens faktum Fra vedtakets punkt "Skattekontorets bemerkninger" hitsettes: "Tilbakeføring av avgift

Renovering av bolig Saken gjelder uriktig fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med renovering av en bolig.

Selskapet renoverte en bolig i 2009. Boligen var i dårlig stand, og måtte ha omfattende vedlikehold og oppussing. Boligen ble i utgangspunktet besluttet modernisert med henblikk på utleie til flycrew. Oppussing ble gjennomført i 2010, men utleieavtaler ble ikke inngått. Selskapet besluttet i 2012 å gå til innkjøp av trimutstyr og benyttet boligen til trimrom. Det opplyses at trimrommet ikke har vært mye brukt.

Selskapet har ført fradrag for inngående merverdiavgift på oppussingskostnader, samt at det er ført fullt fradrag for innkjøp av trimutstyr. Selskapet har ikke vært frivillig registrert for utleie iht. mval. § 2-3 (tidligere forskrift 117)."

Spørsmålet i saken er om Klager hadde rett til fradrag av inngående merverdiavgift i forbindelse med renovering av en bolig, jf. § 8-1.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontoret har den 20. mars 2014 fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr 162 955. Fra vedtaket punkt "Skattekontorets bemerkninger" hitsettes: "Det gis i henhold til mval. § 8-3 1. ledd bokstav g ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift for renovering av utleieenhet til boligformål eller til velferdsbehov.

I følge opplysninger fra selskapet har boligen for de angjeldende år ikke vært utleid.

Det anføres av selskapet at det foreligger fradragsrett etter hovedregelen i mval. § 8-1. Huset ble anskaffet til å være kontor for selskapet, og det foreligger ikke noen endret bruk som gjør at det skal foretas tilbakeføring eller justering av fradragsført merverdiavgift. Det nevnes også at boligen kunne ominnredes til en ny ekspedisjon/venterom for kunder og pauserom for de ansatte.

Skattekontoret legger til grunn at huset ikke har vært til bruk som kontor, ekspedisjon eller venterom. Huset er innredet som et bolighus, og slik skattekontoret har forstått det ble huset pusset opp og innredet med henblikk på utleie til flycrew.

Det følger av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser som utelukkende er til bruk i den registrerte virksomheten.

Etter skattekontorets oppfatning har boligen ikke vært brukt i avgiftspliktig virksomhet i perioden 2008 – 2012 etter § 8-1. Det foreligger heller ikke fradragsrett etter § 8-3 1. ledd bokstav g.

Etter det skattekontoret har fått opplyst er det fra 2013 kommet i gang utleie til flycrew og selskapet er blitt frivillig registrert etter mval. § 2-3.

Når boligen tas i bruk i avgiftspliktig virksomhet, kan det foretas justering etter reglene i mval. §§ 9-1 til 9-5.

Skattekontoret er etter dette kommet til at selskapets omsetningsoppgaver må anses som uriktige eller ufullstendige, og at merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn jf. mval. § 18-1 (1) bokstav b. Skattekontoret har derfor fattet vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med følgende beløp:

Endring:  Inngående avgift  1. termin 2010  kr 33 584 Inngående avgift 2. termin 2010  kr 25 000 Inngående avgift  4. termin 2010  kr 15 779 Inngående avgift  5. termin 2010  kr 57 593 Inngående avgift  6. termin 2010  kr 20 999”

1.3 Klagers innsigelser til vedtaket

Selskapet har i brev av 7. mai 2014 påklaget skattekontorets vedtak av 20. mars 2014 hvor det fremgår at når det gjelder renovering av bolig opprettholder Klager det syn at intensjonen med denne var å innrede boligen til kontor/egen bruk. Fra klagens punkt II hitsettes: "Huset Vedtaket innebærer etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift som gjelder renovering av et hus som var/er tiltenkt å bli brukt som kontor.

I vedtaket legger Skatt x til grunn at "Boligen ble i utgangspunktet besluttet modernisert med henblikk på utleie til flycrew."

I bokettersynsrapportens pkt. 6.7 fremkommer det imidlertid at

"NN beskriver det slik at tomten kunne gi selskapet mulighet til å endre inn- og utkjøringsmønster for kundene, samt at boligen kunne ominnredes til en ny ekspedisjon/venterom for kunderom og pauserom for de ansatte. En annen forretningside var å leie ut boligen til flycrew eller lignende."

Jeg kan ikke se at det foreligger noe som tilsier at det er grunnlag for å legge det førstnevnte faktum til grunn. Fra 2013 er huset tatt i bruk til møte, kurs og oppholdsrom for de 54 ansatte i Klager. Opprinnelig var det tiltenkt tatt i bruk tidligere i forbindelse med utvidelse av parkeringsvirksomheten. Men da bruken av det nye parkeringsområde ble utsatt på grunn av en sak med fylkesmannen, jf. vedlegg 1, har bruken ikke vært så intensiv som tiltenkt. På et tidspunkt vurderte Klager også om man skulle leie ut huset til flycrew, men man fant raskt ut at man nok hadde bruk for huset til egen drift.

Faktum er at boligen kun har blitt benyttet til egen avgiftspliktig bruk. Når dette også var selskapets opprinnelige tanke anmodes det om at Skatt x også legger dette til grunn ved vurdering av avgiftsbehandlingen. At det i tillegg også er ilagt en straff i form av tilleggsavgift for å ha fradragsført inngående merverdiavgift basert på egne intensjoner som også Skatt x har vist til som det egentlige formål setter etterberegningen i ekstra urimelig lys.”

Videre fremgår det av Klagens punkt IV følgende: "I mitt tilsvar viste jeg til Vest Kontorutviklingdommen for å sette fokus på at det var de riktige underliggende forhold som måtte legges til grunn. Jeg mente med dette at et hovedmål med avgiftsbehandlingen må være at den skal være riktig og at det da må tilstrebes at bokettersynet også fokuserer på dette. I vedtaket viser skattekontoret til at det i for seg ikke er uklart faktum. Dette må etter mitt syn være et moment som taler for at også skattekontoret burde legge til rette for at den endelige avgiftsbehandling ble i tråd med hva som er riktig. Så lenge det kan fastslås at staten ikke har lidt noe tap virker det svært formalistisk av Skatt x å fastholde etterberegningen av provenymessige hensyn.

...

Endelig viste jeg til Periscopussaken i forhold til etterberegningsperiode og hvor langt skatteetaten normalt går tilbake i tid. Mitt poeng var at jeg ved å være til stede under denne saken merket meg at staten selv, kanskje som et poeng for at ikke de avgiftspliktige kunne gå mer enn 3 år tilbake, proklamerte klart at de var svært tilbakeholdne med å gå mer enn 3 år tilbake i tid ved bokettersyn. Dette fremkommer ikke av dommen, men jeg antar at staten mente alvor med dette utsagn. Vi kan vel ikke legge til grunn at staten fremsetter dette kun for å vinne én sak og deretter går tilbake til å vise til at de har rett til å gå 10 år tilbake?"

Avslutningsvis anmodes det om at opprinnelig og gjennomført plan knyttet til oppussing av hus til egen bruk legges til grunn slik at fradragsretten er i behold. 1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen Spørsmålet i saken er om Klager hadde rett til fradrag av inngående merverdiavgift på oppussingskostnadene til bolig der bruken i kontrollperioden har fremstått som uavklart.

Faktumet i saken er at Selskapet i 2008 anskaffet en tomt med en eldre enebolig. Det fremgår av bokettersynsrapporten at boligen hadde en "strategisk viktig beliggenhet i forhold til selskapets behov for utvidet ekspedisjonsområde, [og] ... at tomten kunne gi selskapet mulighet til å endre inn- og utkjøringsmønster for kundene, samt at boligen kunne ominnredes til en ny ekspedisjon/venterom for kunder og pauserom for de ansatte. En annen forretningside var å leie ut boligen til flycrew eller lignende."

Videre fremgår det av bokettersynsrapporten at Selskapet "besluttet å modernisere boligen med henblikk på utleie til flycrew." Imidlertid ble det ikke inngått noen utleieavtaler før, under eller etter at oppussingen ble gjennomført i 2010.

I vedtaket står det at det ikke er "fremlagt dokumentasjon som viser at det var inngått avtaler om utleie før eller under renoveringen."

Det følger av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser som utelukkende er til bruk i den registrerte virksomheten. Etter mval. § 3-11 er omsetning og utleie av fast eiendom i utgangspunktet unntatt fra merverdiavgiftsloven. Det skal derfor ikke betales merverdiavgift ved slik omsetning, og det foreligger heller ikke rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser til bruk i virksomheten, jf. mval. § 8-1.

Mval. § 2-3 første ledd gir imidlertid hjemmel for frivillig registrering av næringsdrivende, som leier ut bygg eller anlegg som brukes i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven. Ved frivillig registrering får utleier ordinær fradragsrett etter mval. kapittel 8. Det skal videre beregnes utgående merverdiavgift av utleieinntektene.

Det må være inngått leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker for at lokalene skal være omfattet av den frivillige registreringen. Inngående avgift på oppføringskostnader knyttet til lokaler som ikke er omfattet av en reell og bindende leiekontrakt eller der bruken fremstår som uavklart, foreligger det ikke fradragsrett for, jf. mval. § 8-1.

Iht. mval. § 8-3 bokstav g) gis det heller ikke rett til fradrag for inngående avgift på oppføring, vedlikehold, innleie og drift av fast eiendom som skal dekke bolig- eller velferdsbehov, herunder løsøre til slike eiendommer.

Klager anfører at faktumet i saken er uavklart. Skattekontoret er ikke enig i dette, og anser faktumet som tilstrekkelig avklart. Selskapet har under bokettersynet gitt uttrykk for at boligen skulle renoveres med tanke på utleie til flycrew. Boligen ble videre innredet som et bolighus, og ikke som kontor, ekspedisjon eller venterom. Selskapet ble dessuten i 2013 frivillig registrert og fått på plass leiekontrakt med flycrew. Skattekontoret finner det således vanskelig å legge til grunn at selskapet har brukt den renoverte boligen i egen avgiftspliktig virksomhet. Det må derfor legges til grunn at bruken av boligen fremstår som uavklart.

Selskapet har ført fradrag for all inngående merverdiavgift på oppussingskostnadene til boligen. Selskapet er ikke frivillig registrert for utleie iht. mval § 2-3, og det foreligger dermed ikke fradragsrett for kostnader knyttet til lokalene som aldri ble benyttet i egen avgiftspliktige virksomhet/stått tomme/der bruken av lokalene var uavklart.

Skattekontorets standpunkt i saken etter en helhetsvurdering er at bruken av de omtalte lokalene fremstår som uavklart i mval § 2-3’s forstand og at Klager derfor ikke hadde rett til fradrag for inngående avgift på kostnader som kan allokeres til den renoverte boligen.

Skattekontoret er etter det ovennevnte av den klare oppfatning at inngående merverdiavgift på kostnader som var påløpt i forbindelse med renoveringen skal tilbakeføres.

Skattekontoret vil avslutningsvis bemerke vedrørende de lege ferenda betraktninger som fremgår av Klagens punkt IV om hvor langt tilbake i tid avgiftsmyndighetene bør gå når etterberegningen skal skjønnsfastsettes, at disse anførslene ble utførlig behandlet i vedtaket der det også er redegjort for statens syn.

2. 20 % ilagt tilleggsavgift vedrørende pkt 1 Det vises til innstillingen punkt 1.1 vedrørende sakens faktum. 2.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket hitsettes: "Av mval.§ 21-3 fremgår: "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påføre staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og andre ledd. Tilleggsavgiften kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen". Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Aktsomhetsnormen vurderes strengt. Plikt til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentralt for foretak som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for foretak til å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt. Foretaket hefter også for medhjelpers feil.

Skattekontoret er kommet til at selskapet har opptrådt uaktsomt og at staten derved er påført tap ved at selskapet har fradragsført for mye inngående avgift, og etter skattekontorets oppfatning må den foretatte feilbehandlingen anses som så klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.

Det er uriktig fradragsført inngående avgift i forbindelse med renovering av bolig og innkjøp av trimutstyr.

Kravene til sannsynlighetsovervekt i punkt 2.3 i retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 anses oppfylt.

Etter retningslinjene vil det ved uaktsomhet ilegges en normalsats på 20 %.

Skattekontoret finner å ilegge 20 % tilleggsavgift på den del av oppføringskostnadene og anskaffelseskostnadene som ikke kan anses å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet.

Renter

I henhold til skattebetalingsloven § 11-2 skal det beregnes renter ved vedtak om etterberegning av merverdiavgift. Rentene skal beregnes i henhold til den pengpolitiske styringsrenten.”

2.2 Klagers innsigelser Ileggelse av 20 % tilleggsavgift er påklaget. Det vises til denne innstillingens punkt 1.3 "Klagers innsigelser til vedtaket."

2.3 Skattekontorets vurdering av klagen Klager har fradragsført inngående avgift på kostnader knyttet til renovering av et bolighus. Klager anfører at boligen har hele tiden vært brukt i egen avgiftspliktig virksomhet, og bestrider dermed at loven er overtrådt, og at selskapet ikke har opptrådt uaktsomt i forhold til overtredelsen av loven. Tilleggsavgiften kan dermed ikke ilegges.

Skattekontoret har kommet frem til at bruken av boligen var på oppussingstidspunktet uavklart, og at Klager ikke hadde rett til å fradragsføre all inngående merverdiavgift som kan allokeres til oppussingen av boligen.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift ilegges dersom noen ”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers. Skattekontoret vil også bemerke at skyldkravet bare refererer seg til overtredelse av loven, og ikke til følgen, dvs. om Staten har eller kunne vært påført tap.

Klager er ilagt 20 % tilleggsavgift etter Skattedirektoratets nye retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift 10. januar 2012 (heretter Retningslinjene). Det er en grunnleggende plikt for avgiftspliktige virksomheter å sette seg inn i regelverket som gjelder for avgiftsplikten og å levere korrekte omsetningsoppgaver. Unnlater man å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, er dette i seg selv uaktsomt. Videre plikter den avgiftspliktige å gjøre en samlet vurdering av de faktiske forhold opp mot rettsreglene og vurdere om den aktuelle situasjonen gjør at for eksempel rett til fradrag for inngående merverdiavgift foreligger. Aktsomhetsnormen vurderes strengt, og simpel uaktsomhet ved overtredelse av loven er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift. Virksomheten hefter også for medhjelpers feil.

Det objektive vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap, jf. punkt 2.1 i Retningslinjene.

Skattekontoret har etter en helhetsvurdering av de faktiske forhold rundt bruken av boligen før, under og etter renoveringen lagt til grunn for sin avgjørelse at Klager ikke har på noen tidspunkt brukt den omtalte boligen i egen avgiftspliktig virksomhet. Lokalene var heller ikke utleid, og Klager var ikke frivillig registrert. Klager hadde dermed ikke rett til å fradragsføre den inngående avgiften på oppussingskostnader til boligen da bruken til lokalene var uavklart. Ved dette er mval. §§ 8-1 og 8-3 første ledd bokstav g), jf. § 2-3 første ledd bokstav a) overtrådt og staten er påført et avgiftstap.

I tillegg til at det foreligger overtredelse som har eller kunne ha påført staten tap, oppstiller Retningslinjene punkt 2.2 et krav om at det fra avgiftssubjektets side må foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Som påpekt innledningsvis i dette punkt refererer det subjektive skyldkravet seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”. Det foreligger videre uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt, jf. Retningslinjene punkt 2.3. Dette gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Klager anfører at faktumet i saken er uavklart. Dette er skattekontoret ikke enig i. Det er på det rene at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at Klager ikke har brukt den renoverte boligen i sin egen avgiftspliktige virksomhet slik at selskapet ikke hadde fradragsrett. Boligen var heller ikke utleid til en avgiftspliktig bruker slik det kreves etter mval. § 2-3 første ledd bokstav a.

Videre mener vi at det også foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at Klager har utvist uaktsomhet ved at selskapet burde ha forstått at oppussing av eiendom til boligformål kunne medføre overtredelse av loven. Skattekontoret mener at Klager uaktsomt har lagt til grunn en uriktig anvendelse av faktum i saken, og at mval § 8-1 jf. § 2-3 ikke kommer til anvendelse.

Skattekontoret kan ikke se at Selskapet har kommet med nye opplysninger i klagen som medfører at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Skattekontoret er av den oppfatning at det er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift etter § 21-3. 20 % tilleggsavgift er i overensstemmelse med praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Klagers merknader til innstillingen Skattekontorets innstilling har vært til gjennomsyn hos Klager. I e-post datert 24. august fremkommer Klagers kommentarer til vår innstilling i saken.

Klager anfører at skattekontoret bruker uriktig betegnelse på det aktuelle huset, og omtaler det som "bolig". På grunnlag av denne begrepsbruken er i følge Klager "merkelappen satt med endelig virkning for avgiftsbehandlingen." Bokettersynsrapporten viser til at oppussingen er gjort med henblikk på utleie til flycrew. Av mailen fremgår det at "[d]ette er en faktisk feil og er lagt til grunn av bokettersynsrevisor selv om det bare var en tanke Klager hadde."

Hovedhensikten med oppussingen av huset var å bruke det i forbindelse med innkjøring til parkeringen, altså i egen avgiftspliktig virksomhet. På grunn av en klagesak med fylkeskommunen ble bruken av det nye parkeringsområdet utsatt. Huset har aldri vært leid ut til flycrew, men det har ved en rekke anledninger blitt benyttet til møter både internt hos Klager og til møter med eksterne aktører.

At utleie til flycrew var en tanke man hadde er det ikke uenighet om. Men at dette skal være avgjørende for avgiftsbehandlingen kan etter Klagers mening ikke være riktig. Hadde selskapet gått videre med tanken om utleie til crew hadde det ikke vært noe problem å leie ut huset til dette formål på kort varsel. Når dette ikke er gjort er det nettopp fordi man vil ha huset disponibel til egen virksomhet og det har også vært den eneste bruken av huset.

Av vedtaket fremgår det at huset i dag er utleid til flycrew. Dette er feil. Huset har aldri vært utleid til flycrew eller til noen andre.

Skattekontorets bemerkninger til Klagers merknader Skattekontoret har nok en gang gjennomgått anførslene til Klager, og det er blitt avholdt møter med revisor som utarbeidet bokettersynsrapporten og saksbehandler som hadde saken på vedtaksstadiet.

Bokettersynsrapporten bygger på både skriftlige og muntlige opplysninger som avgiftssubjektet kommer med under bokettersynet. At skattekontoret la "utleie av bolig til flycrew" som det mest sannsynlige faktum i saken har grunnlag i følgende forhold:

• Selskapets/regnskapskontorets påskrift "Utleie hus" og "Restaurering av hus ... som skal leies ut" på noen av fakturaene som gjelder oppussing av huset, vedlagt denne innstillingen som dokument 7. • Under befaring av huset ble det avdekket at huset var innredet som et bolighus – ikke ekspedisjon eller kontor. I stuen var det imidlertid plassert trimutstyr. • På åpningsmøtet med selskapet ble det opplyst at intensjonen med oppussingen av huset var utleie til flyselskaper ol., men det var ikke inngått noen leieavtaler. Bygget hadde stått ubenyttet en periode. Det ble samtidig skissert av selskapet om mulige planer med omdisponering av huset til nytt ekspedisjonslokale, kontor etc. referatet fra dette møtet var sendt Klager for kommentarer/retting, og senere godkjent av selskapet, vedlagt denne innstillingen som dokument 8. • På sluttmøtet i forkant av utarbeidelse av bokettersynsrapporten opplyste Klager at huset nå skulle leies ut til flycrew, og at det var inngått muntlige intensjonsavtaler om dette. Selskapet opplyste også om at det skulle frivillig registrere seg med virkning fra 1. termin 2013. • Selskapet sendte den 18. september 2013 søknad om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret for utleie av bygg/anlegg som skal brukes i merverdiavgiftspliktig virksomhet, vedlagt denne innstillingen som dokument 9. På denne bakgrunn fremgår det av vedtaket og innstillingen at det fra 2013 er kommet i gang utleie til flycrew og selskapet er blitt frivillig registrert etter mval. § 2-3. Om Klager kom i gang med utleie eller nok en gang endret formålet med bruken av huset i påvente av avgjørelsen i klagesaken med fylkeskommunen eller av andre grunner har liten betydning for avgjørelsen om det forelå fradragsrett for oppussingskostnader på anskaffelsestidspunktet som det er snakk om i vår sak.

Det følger av mval § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelser som utelukkende er til bruk i den registrerte virksomheten. Etter en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken finner skattekontoret det som lite sannsynlig at huset ble brukt i selskapets egen avgiftspliktig virksomhet da formålet med bruken på anskaffelsestidspunktet har vært utleie (jf. fakturaene) samt den faktiske bruken av huset har vært uavklart. Skattekontoret finner at det faktum som er mest sannsynlig å legge til grunn, er at det tiltenkte formålet med huset var å leie det ut til flycrew. Det ble ikke inngått noen leieavtaler. Inngående avgift på oppføringskostnader knyttet til lokaler som ikke er omfattet av en reell og bindende leiekontrakt eller der bruken fremstår som uavklart, foreligger det ikke fradragsrett for, jf. mval. §§ 2-3 og 8-1.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE: Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.