KMVA 8325

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Ilagt tilleggsavgift etter tilbakeføring av inngående merverdiavgift Totalt påklaget beløp utgjør kr 47 625

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Eiendomshandel og utleievirksomhet

Mval.:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

  Innstillingsdato: 26. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8325 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 6. termin 1995.

Virksomhetens formål er å drive eiendomshandel, utleievirksomhet, samt hva som herved står i forbindelse, herunder deltakelse i andre selskaper med liknende virksomhet.

På bakgrunn av oppgavekontroll fattet skattekontoret den 17. februar 2014 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra regnskapsfører A er mottatt 14. mai 2014. Klagefristen anses oversittet. Skattekontoret er etter en konkret vurdering kommet til at klagen allikevel skal tas under behandling. Vi vil nedenfor redegjøre nærmere for dette slik at klagenemnda kan gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene for klagebehandling er oppfylt.

Utkast til klageinnstilling har vært sendt til klagers fullmektig. Det er innkommet tilsvar datert 19. september. Kommentarene i tilsvaret er innarbeidet i innstillingen.

Påklaget beløp utgjør kr. 47 625, som er den ilagte tilleggsavgiften.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Dokument Dato
1 Redegjørelse for virksomhet 1. november 2013
2 Varsel om fastsettelse 13. januar 2014
3 Svar på varsel 4. februar 2014
4 Vedtak om etterberegning 17. februar 2014
5 E-postveksling om korrigering i regnskapet 23. april 2014
6 Epostveksling, revisor og regnskapsfører 30. april 2014
7 Klage  14. mai 2014
8 Oppgave 20130424 xxx xxx xxx KLAGER AS - klageinnstilling oversendt for kommentarer 4. september 2014
9 Innsigelser til innstilling
19. september 2014

Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift etter ulegitimert fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Sakens faktiske forhold

B AS eier flere selskaper, herunder 100 % av selskapene C AS og Klager AS (klager). Klager leier ut driftsmidler til C AS.

Under storstormen i slutten av 2011 ble alle selskaper i konsernet berørt og det ble store skader på både fast eiendom, bygninger og driftsløsøre. Det ble bestemt at C AS skulle ta ansvar for rydding, reparasjon og utbedringer og ha kontakten med entreprenører, forsikringsselskap m.v. Konsernet samlet derfor alt i C AS og dette selskapet fikk alle inngående fakturaer.

Klager AS har fradragsført inngående merverdiavgift på 3. og 4. termin 2013 på henholdsvis kr. 173 096 og kr. 65 030. Fradragene er dokumentert med refusjonsbilag fra C AS. I tilsvar mottatt 4. februar 2014 fra regnskapsfører forklares det at bakgrunnen for ordningen internt i konsernet B AS er at de har slitt med å få korrekt fakturamottaker ved bestillinger. Dette på tross av at det gis klare meldinger ved bestilling. Problemet er blitt løst ved bruk av refusjonsbilag.

Skattekontoret fattet 17. februar 2014 vedtak om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift.

6. mars var det etter det som er opplyst en telefonsamtale mellom selskapets regnskapsfører og oppgavekontrolløren. Etter det som er opplyst i oppgavekontrollørens e-post av 24. mars gjaldt samtalen muligheten for eventuelt å tilbakedatere bilag for å kunne rette opp feilene i 2013. Denne løsningen ble avvist fra skattekontorets side. Deretter fulgte en e-postkorrespondanse om hvordan feilen skulle rettes i regnskapet.

I e-post 24. april kom regnskapsfører med ytterligere spørsmål om oppretting i regnskapet. Denne ble besvart i e-post fra oppgavekontrollør 30. april. Avslutningsvis skriver skattekontoret:

"Når det gjelder den ilagte tilleggsavgiften, ber vi om at det rettes en formell klage til skattekontoret, hvor det spesifiseres hva det klages på og på hvilket grunnlag. Vi vil minne på at klagefristen er 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Vi anmoder dere derfor om å sende inn en klage så fort som mulig. "

Klage ble mottatt 14. mai.

Skattekontorets begrunnelse for å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen Etter forvaltningsloven § 29 første ledd er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. I denne saken ble vedtak fattet 17. februar. Hvis man tar høyde for normal postgang med god margin vil klagefristen ha utløpt omkring 15. mars.

Etter § 29 fjerde ledd kan klagefristen i særlige tilfelle forlenges før den er utløpt. Denne bestemmelsen praktiseres i skatteetaten slik at søknader om fristforlengelse normalt blir innvilget såfremt de kommer før fristen er utløpt. I dette tilfelle er det ikke kommet noen søknad om fristforlengelse.

Etter § 31 første ledd kan klagen, selv om fristen er oversittet, tas under behandling dersom a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

Skattekontoret er kommet til at det gis oppreisning for oversittelse av klagefristen. Det er ved vurderingen lagt vesentlig vekt på at det før utløpet av klagefristen var kontakt mellom regnskapsfører og skattekontoret. Dialogen har fortsatt i to måneder før skattekontoret ba om at det eventuelt ble innsendt en formell klage. Klagen kom da etter to uker, hvilket må anses som rimelig og nødvendig tid for å få utformet en klage.

Det er også lagt en viss vekt på at klagen gjelder tilleggsavgiften. Tilleggsavgift er å anse som straff i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. En domstol kan legge senere innkomne opplysninger til grunn i en sak som gjelder tilleggsavgift, selv om spørsmålet om skjønnsfastsettelse/etterberegning av merverdiavgift skal avgjøres ut fra de opplysninger som forelå på vedtakstidspunktet. Det er med andre ord slik at det er sterkere grunner til å underkaste vedtak om tilleggsavgift en fornyet vurdering, enn vedtaket forøvrig.

Skattekontoret har etter dette utarbeidet innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift. Nemnda tar selvstendig stilling til om vilkårene for å behandle klagen foreligger, jf. forvaltningsloven § 34 første ledd.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtak om tilleggsavgift: "Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, av kr 238 147, som utgjør kr 47 625. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av refusjonsbilag i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på refusjonsbilag. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers anførsler

I tilsvar til varsel om etterberegning uttaler regnskapsfører/klagers fullmektig: "Administrasjonen i konsernet har valgt å la en del innkjøp som har med investeringer og reparasjon skader gå i gjennom C AS, og kreve refusjon mot de selskapene som endelig mottar varene/tjenestene. Kostnadene føres på avdeling/prosjekt og er godt sporbart og oversiktlig. Spesifikasjonen med teksting i regnskapene er så detaljert at alle aktiveringer som skal på tekniske installasjoner kommer på korrekt plass. Å benytte refusjon i forhold til fakturering har vært gjort med bakgrunn i at alle underbilag (herunder leveringsadresser med attestasjon) finnes innenfor «konsernet» og gjør det administrative arbeidet enklere. Alternativet er å viderefakturere, men da vil kostnadene først og fremst vises som omsetning hos C AS, dette er ingen god løsning da dette gir et feil bilde i forhold til den «eksterne» omsetningen, overnatting og utleievirksomheten." Det anføres i klagen at fradragsretten er utvilsom, og at staten ikke kunne bli påført et reelt tap slik man hadde organisert seg i konsernet. Det anføres at det er snakk om en formalfeil internt i interessefellesskapet som lar seg rette opp uten avgiftsmessige konsekvenser for involverte selskaper eller staten.

Det anføres videre at resultatet i avgiftsregnskapet er helt i tråd med lovens intensjon og bokstav. Det anføres at saken er spesiell og vanskelig og har budt på svært mange utfordringer utover det avgiftsmessige for involverte selskaper. Det anføres avslutningsvis at en feil håndtering basert på en vurdering i en vanskelig situasjon isolert sett kan kalles uaktsomt, men likevel ikke bør lede til tilleggsavgift.

Skattekontorets vurdering av klagers anførsler Skattekontoret legger til grunn at henvisningen til 'refusjon' viser til at man har innrettet seg etter den ordningen som er beskrevet i Skattedirektørens rundskriv nr. 40 av 29. september 1975. Denne ordningen gjelder for anskaffelse (av driftsmiddel) i sameie. I denne saken har et selskap gjort anskaffelser på vegne av et annet selskap og fått fakturaene i sitt eget navn.

Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd kan inngående avgift som ikke er legitimert med bilag ikke fradragsføres. Med 'bilag' forstås salgsdokumentasjon som er i samsvar med bokføringsforskriftens bestemmelser. Det fremkommer av bokføringsforskriften § 5-1-2 jf. § 5-1-1 at angivelse av kjøper skal minst inneholde kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer. Dette er begrunnet blant annet i at det ikke skal kunne skje fradragsføring hos feil subjekt. Forvaltningspraksis er streng, jf. Skattedirektoratets avgjørelser blant annet i sakene 2008/241805 og 2013/179473. Skattekontoret fastholder etter dette at selv om klager i og for seg hadde fradragsrett for anskaffelsene var ikke dokumentasjonen tilstrekkelig til fradragsføring.

Selskapets revisor har i et møte i august 2013 vedrørende regnskapene for 2012 uttalt: "Spesielt om forsikringsoppgjør Jeg oppfattet at [X] mente at penger på forsikringsoppgjør i utgangspunktet skulle styres til C AS som tok ansvar for utbedringer gjennom engasjering av entreprenører m.v. Videre at C AS skulle beregne ressursbruk og kreve differansen – eventuelt utbetale differansen til det enkelte selskap.

Jeg er ikke uenig i at et slikt synspunkt samlet kan lede til et resultat, men håndteringen blir feil om man gjennomfører dette bokstavelig.

Trinnene og bokføringen må være som følger:

1.      Dersom C AS fungerer som utførende og engasjerer entreprenører for utbedringer i de enkelte selskap, skal C AS fakturere dette på det enkelte selskap etter ressursbruk og med et påslag for egne arbeider og administrasjon.  Dette bokføres helt ordinært og momses helt ordinært.

[...]

4.      Momsbehandlingen må håndteres rett. Dersom et selskap som ikke er momspliktig har mottatt oppgjør, kan det oppstå en differanse. Normal håndtering fra forsikringsselskap er at man utbetaler oppgjør uten moms og forutsetter fradragsrett for moms hos mottaker. Dersom en slik mottaker skal få moms refundert må den dokumenteres med betalt moms.

Jeg ber om at man innretter håndteringen av skadeutbedring og forsikringsoppgjør som beskrevet ovenfor, og med bruttostrømmer. For 2012 var det ikke gjort på denne måte, men håndteringen i det enkelte selskap og samlet syntes ikke å innebære noen vesentlig feil. Dog må man gå tilbake og se på 2012 for å sikre at bokføringen og håndteringen samlet sett blir som beskrevet."

Det fremkommer av revisors redegjørelse til klager av 23. april 2014 at han ikke har vært tilhenger av den valgte løsningen og har påtalt den overfor selskapet, selv om han i forbindelse med oppgavekontrollen ser det som noe strengt å nekte fradrag. Det er fra revisor henvist til at dette er et konsern hvor det er 100 % eierforhold, og at det ikke er fare for avgiftsunndragelse eller feil fordi samme eier har kontroll i alle selskaper, bestyrer alle forhold, refusjoner og oppgjør, samt at det er samme regnskapsfører på alle oppdrag. Til dette skal bemerkes: Selskapene er ikke fellesregistrert i merverdiavgiftsregisteret. De avgiftsmessige forholdene er derfor de samme som mellom uavhengige parter. Fellesregistrering eller ikke er et valg som konsernet gjør og også må bære konsekvensene av. Skattekontoret kan derfor ikke godta at selskapene opptrer som fellesregistrert med virkning for merverdiavgiften.

Selskapet var i møte i august 2013 gjort oppmerksom på hvordan merverdiavgiftshåndteringen skulle løses, jf. revisors referat. Handlingsalternativet var altså skriftlig fremstilt for selskapet, som har valgt å neglisjere dette. Den uriktige avgiftshåndteringen har etter hva vi kan se pågått i både 2012 og 2013 og det er vanskelig å se at selskapene i hele denne tiden har vært i en særlig vanskelig situasjon. Selv om det umiddelbart etter stormen og med de skadene som oppstod sannsynligvis var nødvendig med raske avgjørelser, har klager fortsatt på samme måte i ytterligere to år. Det har etter skattekontorets oppfatning vært rikelig med tid til å rette opp avgiftsbehandlingen. Vi understreker igjen at selskapets revisor også har tatt til orde for dette.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret mener at avgiftssubjektet med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt når det er fradragsført merverdiavgift dokumentert ved salgsdokument stilet til annet selskap.

Anvendt prosentsats (20 %) er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Det er ved valg av sats lagt vekt på at det er fradragsført inngående merverdiavgift uten tilstrekkelig legitimasjon.

Klager kommentarer til skattekontorets utkast til innstilling

Det anføres innledningsvis at utsatt klagefrist var avtalt muntlig med skattekontorets saksbehandler.

Til selve saken anføres at det ikke er snakk om fradragsføring uten dokumentasjon. Det anføres at om det på de aktuelle bilagene hadde stått 'faktura' istedenfor 'refusjon' ville det ikke vært noen sak overhodet.

Det anføres igjen at konsernet som sådan ville hatt fradrag for den inngående merverdiavgiften, slik at staten ikke kunne blitt påført tap. Det anføres at bilagene er i samsvar med bokføringsforskriftens bestemmelser om salgsdokumentasjon.

Det anføres at selskapet ikke på noen måte har neglisjert revisor.

Avslutningsvis anføres at det aldri har vært gjort noe forsøk på å unndra merverdiavgift.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer

Selskapets fullmektig er etter hva vi kan se svært opprørt over det som er oppfattet som skattekontorets påstand om at selskapet har neglisjert revisor. Vi finner derfor grunn innledningsvis til å klargjøre at dette aldri har vært påstått. Skattekontoret har fremholdt at selskapet klart har hatt et handlingsalternativ til den avgiftsbehandlingen som ble gjort, og at dette er påpekt av selskapets revisor. Når selskapet neglisjerer dette handlingsalternativet anses dette i det minste uaktsomt.

Skattekontorets saksbehandler er nå gått over i ny stilling utenfor etaten. Selskapets påstand om at utsatt klagefrist var muntlig avtalt med saksbehandler legges likevel til grunn.

Når det gjelder forholdet mellom bokføringsforskriften og merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd skal bemerkes: Det er ikke tilstrekkelig at bilaget i og for seg fyller kravene til salgsdokument, det må også være stilet til den som rent faktisk har fradragsretten. I denne saken har klager fradragsført merverdiavgift på grunnlag av bilag stilet til et annet konsernselskap. Selskapene i konsernet har ikke vært fellesregistrert i merverdiavgiftsregisteret og skal behandles som selvstendige juridiske subjekter. Klager kan derfor ikke bli hørt med at summen for konsernet som sådan blir riktig.

Når det gjelder tittelen på bilagene er det ikke et spørsmål om hvilket ord som er brukt, men om hva som er realiteten i transaksjonene. Etter det som er opplyst i saken er det ingen ting som tyder på at det har skjedd en omsetning mellom selskapene.

Det er ikke fra skattekontorets side påstått at klager har hatt unndragelseshensikt. Det er likevel slik vi ser det et faktum at klagers avgiftsbehandling har vært uriktig. Vi har lagt til grunn at dette er skjedd fordi klager har vært uaktsom. Det er da hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift.

Etter hva vi kan se har klagers regnskapsfører lagt et stort arbeid i å korrigere selskapenes regnskaper for 2012 og 2013. Det er uvisst hvorfor det er lagt ressurser i dette, idet avgiftsbehandlingen ble korrigert i og med skattekontorets vedtak. Vi kan uansett ikke se at dette får betydning for ileggelsen av tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Det foreslås følgende

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Så lenge skattekontoret har gitt oppreisning for oversittet klagefrist og tatt saken til behandling, skal det ikke gjøres noen ny vurdering av spørsmålet om oppreisning for oversittet klagefrist av KMVA. Saken er da til behandling."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig. Jeg er av den oppfatning at 20% tilleggsavgift blir for strengt gitt de faktiske forhold i denne konkrete saken og mener tilleggsavgiften bør oppheves, jfr Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1. 

Forslag til vedtak: Tilleggsavgiften oppheves."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.