KMVA 8327

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av utgående merverdiavgift. Skjønnsmessig fastsettelse av uteholdt omsetning på grunnlag av brudd på bokføringsreglene, påvist manglende innslag av salg, påvist lav kontantandel og lav bruttofortjeneste.

Påklaget beløp utgjør kr 152 530.

Stikkord:   Utgående avgift    Uteholdt omsetning

Bransje:  Næringskode 56.101 – Drift av restauranter og kafeer

Mval.:   § 18-1 nr. 1 b

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

  Innstillingsdato: 26. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 23. oktober 2014 i sak KMVA 8327 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager ble stiftet 13. mai 1996 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 56.102 – Drift av gatekjøkken. Virksomheten er registrert som et enkeltpersonforetak med A, f.nr.XX, som innehaver.

På bakgrunn av bokettersyn i selskapet for perioden 1. januar 2011 til 30. september 2012, jf. bokettersynsrapport av 31. januar 2013, fattet skattekontoret den 17. januar 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 144 000 og renter med kr 8 530.

Klage fra virksomheten er mottatt 20. januar 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Skattekontoret har inngitt anmeldelse av innehaver til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling ble sendt klager 19. august 2014. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Skattekontorets vedtak om skjønnsmessig økning av bokført omsetning ble stadfestet av skatteklagenemnda 8. august 2014.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 31. jan. 2013
2 Vedlegg til rapport – observasjonsnotat 29. august 2012  
3 Vedlegg til rapport – observasjonsnotat 3. september 2012 
4 Vedlegg til rapport – observasjonsnotat 4. september 2012 
5 Vedlegg til rapport – summeringsstrimmel 29. august 2012  
6 Vedlegg til rapport – summeringsstrimmel 3. september 2012 
7 Vedlegg til rapport – summeringsstrimmel 4. september 2012 
8 Vedlegg til rapport – dagsoppgjør for 23. feb., 24. feb. og 25. feb. 2012 
9 Varsel om endring av ligning og merverdiavgift 25. nov. 2013
10 Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor 17. jan. 2014
11 Klage til klagenemnda for merverdiavgift 20. jan. 2014
12 Bekreftelse av mottatt klage 31. jan. 2014
13 Tilleggsopplysninger vedr. endringssak/klagesak 21. feb. 2014
14 Tilleggsopplysninger vedr. endringssak/klagesak 31. mar. 2014
15 Møte angående klagesak 7. apr. 2014
16 Tilleggsopplysninger vedr endringssak/klagesak 6. mai 2014
17 Merknader til utkast til innstilling til skatteklagenemnda 18. jun. 2014
18 Vedtak i skatteklagenemnda 8. aug. 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Skjønnsmessig økning av utgående avgift med til sammen kr 152 530. Økning av beregningsgrunnlaget med utgangspunkt i en skjønnsmessig andel uteholdte salg per dag.

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Bokettersynet avdekket:
• ikke fortløpende registrering av salg
o ingen av skattekontorets tre kontrollkjøp, betalt med kontanter, er registrert på  kassaapparatet
o salg som blir betalt med kort blir ikke registrert før ved dagens slutt, og da som ett  stort salg
• manglende rutiner rundt dagsoppgjør
o virksomhetens dagsoppgjør viser omsetning for den enkelte dag, og andel betalt med  kort og kontanter. Det framgår ikke om kassabeholdningen er opptalt og hvem som  eventuelt gjør det. Skjemaet fylles ikke ut daglig, og gjøres som regel av  regnskapsfører.
• manglende summeringsstrimler/kassaruller
o manglende utskrift og oppbevaring av kassaruller har gjort det umulig å foreta en  fullstendig kontroll av salgsinntektene
• lav bruttofortjeneste
• manglende bokføring av z-rapporter
o all omsetning i virksomheten blir følgelig ikke beskattet og utgående merverdiavgift  ikke beregnet og betalt
• lav andel av omsetning som er betalt med kontanter
• usannsynlig høy andel av kontantsalg gjelder kun brus
o i en gjennomgang av 68 dager i 2011 og 2012 er 1 710 av 2 402, det vil si 71 %, av  alle salg som er betalt med kontanter kun salg av brus til kr 20. Når det gjelder salg  betalt med kort, selges det i hovedsak mat og drikke sammen i det enkelte salg.

Skattekontoret fant, på bakgrunn av de funn som ble gjort under kontrollen, at det forelå skjønnsadgang etter mval. § 18-1 nr. 1 bokstav b. I vedtak til Klager av 20. januar 2014 ble grunnlaget for fastsettelse av utgående avgift økt med kr 600 000 for 2011 og kr 400 000 for 2012, jf. mval. § 18-1 nr. 1 b. Utgående merverdiavgift ble som følge av dette økt med kr 84 000 for 3. termin 2011 og kr 60 000 for 3. termin 2012, tilsammen kr 144 000.

Renter ble beregnet til kr 8 530, jf. skattebetalingsloven § 11-2.

Saken har vært behandlet av skatteklagenemnda som stadfestet de korresponderende ligningsmessige endringer. Det vises til skatteklagenemndas vedtak datert 8. august 2014.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"1.1 Adgang til å fastsette inntekten ved skjønn

Det følger av lignl. § 8-2 nr. 1 at ”[l]igningsmyndighetene kan sette skattyters oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn når de finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på.”

De følgende punkter bidrar til at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på:

Det er avdekket at virksomheten ikke registrerer alt salg fortløpende på kassaapparatet. Ingen av Skatteetatens fem kontrollkjøp betalt med kontanter er registrert på kassaapparatet. Videre er det avdekket at salg betalt med kort blir registrert på kassaapparatet først ved dagens slutt og da som ett stort salg, jf. rapportens pkt. 4.1.2.

Virksomheten har mangelfulle dagsoppgjør. Det fremgår ikke av dagsoppgjøret om kassabeholdningen er opptalt og hvem som har talt opp kassabeholdningen. Dagsoppgjørskjemaet fylles ikke ut daglig, skjemaet føres som regel av regnskapsfører, jf. rapportens pkt. 4.1.4. Virksomheten mangler summeringsstrimler (kassaruller) for flere ulike perioder, jf. rapportens pkt. 4.1.6.

Virksomheten har mangelfull føring av lagerlister, jf. rapportens pkt.4.1.8.

Regnskapet viser at virksomheten har lav bruttofortjeneste. Bruttofortjenesten for 2011 er 51,2 % og for de fire første terminene i 2012 er bruttofortjenesten 54,09 %, jf. rapportens pkt. 5.3

Ikke alle z-rapporter er bokført i regnskapet. Dette medfører at ikke all omsetning er kommet til beskatning, jf. rapportens pkt. 5.4.

Virksomheten har lav andel salg betalt med kontanter. I 2011 er kontantandelen 19,2 % og for januar – august 2012 er kontantandelen 12 %, jf. rapportens pkt. 5.5.

Kjøp betalt med kontanter er registrert med lavere beløp på kassaapparatet enn kjøp som er betalt med kort, jf. rapportens pkt. 5.6.

Skattekontoret er av den oppfatning at de avdekkede forhold gir skjønnsadgang etter lignl. § 8-2 nr. 1.

1.2 Skjønnsmessig beregning av næringsinntekt

Det følger av skatteloven § 5-1 første ledd at ”enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet” regnes som skattepliktig inntekt. Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester, jf. sktl. § 5-30 første ledd.

Ut ifra det som kommer fram i rapporten, mener skattekontoret at ikke all omsetning er oppgitt til beskatning. Skattekontoret har derfor foreslått å endre virksomhetens inntekter for 2011 og 2012. Skattekontoret inntar rapportens punkt 7 hvor beregningene fremgår:

"Kontrollen har avdekket at det foreligger grunnlag for å fastsette omsetning og grunnlag for utgående avgift ved skjønn. Bruttofortjenenesten er lav for både 2011 og 2012, henholdsvis 52,4 % og 54,3 %. Summeringsstrimmelen viser at hovedtyngden av salg som er betalt med kontanter er på kr 20. Videre viser summeringsstrimmelen at når det selges mat blir det i hovedsak solgt rullekebab og kyllingrull, disse koster begge kr 80 inkl. mva. I tillegg viser utskrifter fra Nets at det i all hovedsak selges mat sammen med drikke.

På bakgrunn av dette forslår skattekontoret at omsetning fastsettes skjønnsmessig ut fra at det selges mat sammen med drikke for kjøp betalt med kontanter. I gjennomsnitt var det 25 salg som kun var salg av brus per dag.

2011

Det legges til grunn at virksomheten har åpen 360 dager i løpet av ett år.  Gjennomsnittlig salg med kun brus per dag er 25 stk. Virksomhetene har opplyst at alle rettene har en utsalgspris på kr 80 inkl. mva. Dette gir en salgspris ekskl.mva på kr 70,17.

Omsetning som ikke er kommet med til beskatning 360 * 25 * kr 70,17 = kr 631 530.

Når en ser på transaksjonslistene fra Nets ser en at det i løpet av perioden 14.2.2011 – 15.7.2012 har vært totalt 37 728 transaksjoner av dette er det 714 transaksjoner som er kr 20 eller lavere. Skattekontoret ser ikke bort fra at det kan forekommer at ett salg kun består av brus. På den andre siden har våre kontrollkjøp avdekket at det er både salg av mat og brus som ikke blir registrert på kassaapparatet.  Skattekontoret velger å redusere det skjønnsmessige tillegget til kr 600 000.

Inntektstillegget på kr 600 000 gjør at bruttofortjenesten øker fra 51,2 % til 58,1 % for virksomheten totalt sett. En bruttofortjeneste på 58,1 % anses ikke som unormalt høyt for ett gatekjøkken.

2012

Kontrollperioden er 1.1.12 – 30.9.2012. Det legges til grunn at virksomheten i 2012 også har hatt åpent 360 dager. Gjennomsnittlig salg per dag er 25 og salgssum ekskl mva er kr 69,57.

Omsetning som ikke er kommet med til beskatning 360 *4 / 6 * 25 * kr 69,57 = kr 417 420.

Inntektstillegget avrundes til kr 400 000."

Skattekontoret finner etter dette å øke virksomhetens inntekt i samsvar med varselet, med kr 600 000 for 2011 og med kr 400 000 for 2012.

Skattekontoret mener at det er foretatt et forsvarlig og rimelig skjønn i denne saken, sett i sammenheng med det erfaringsmaterialet som foreligger samt de regnskapsmangler som er avdekket.

2 Merverdiavgift

Kontrollen gir, slik skattekontoret ser det, grunnlag for endring av utgående merverdiavgift for virksomheten fra og med 1.termin 2011 og til og med 4. termin 2012.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 nr. 1 at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester. Det følger videre av forskrift til merverdiavgiftsloven nr. 1540 §§ 5-2-1 og 5-2-5 og Stortingets årlige avgiftsvedtak at det skal beregnes 14 % merverdiavgift på næringsmidler og 25 % merverdiavgift på næringsmidler som inngår i omsetning av serveringstjenester for år 2011. Med serveringstjeneste menes servering av mat- eller drikkevarer dersom forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. For 2012 skal det beregnes 15 % på take away og 25 % på mat som spises i restaurant.

Klager har kun take away omsetning. Skattekontoret benytter derfor kun redusert sats.

2.1 Skjønnsadgang

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b at ”[a]vgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merveriavgift ved skjønn, (…), når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning”.

Skattekontoret har kommet til at det foreligger skjønnsadgang, jf. vurdering under punktet om ligning. Utgående merverdiavgift vil bli fastsatt ved skjønn for 2011 og 1. til 4. termin 2012.

2.2 Skjønnsmessig beregning av utgående og inngående merverdiavgift

Skattekontoret finner å øke grunnlaget for utgående merverdiavgift i samsvar med varselet.

År   utgående  2011  kr 84 000 som legges til 3. termin 2011 2012  kr 60 000 som legges til 3. termin 2012"

1.3 Klagers innsigelser

I klagen av 20. januar 2014 opplyses det om at virksomheten ikke har drevet gatekjøkkenet siden 30. april 2013, men leier ut lokalene. Det anføres at det har vært ansatte som har gjort underslag i firmaet, og at det dreier seg om tre personer som har underslått kontanter og varer over en lengre periode. Disse ble oppsagt da forholdene ble oppdaget. Underslagene er ikke anmeldt til politiet. Det ble opplyst at navn og hvordan dette hadde skjedd kunne oppgis, samt at det fantes vitner som kunne bekrefte dette. Klager opplyser videre at han har vært sykmeldt i en lengre periode, og ikke hatt muligheten til å kontrollere driften skikkelig. Han mener det vil være feil å skjønnsligne. Virksomheten mister først inntekt på grunn av underslag fra ansatte, og så blir virksomheten tillagt dette som inntekt. Det fører til dobbelt tap av de underslåtte midler.

Skattekontoret ba i brev av 31. januar 2014 om informasjon om hvem som hadde begått underslag, i hvilket tidsrom de har vært ansatt, hvordan underslaget hadde foregått og hvorfor dette ikke var anmeldt til politiet. Vitneutsagn som bekreftet forholdene ble også etterspurt.

I brev av 21. februar 2014 anfører klager at det i klagen har forekommet en stor misforståelse, og at han vil komme med riktige opplysninger. Klager fikk hjelp av en norsk venn til å skrive klagen, og der oppstod det en stor språklig misforståelse. Klager sa opp en person fra virksomheten fordi han mistenkte vedkommende for å stjele varer og penger fra virksomheten. På grunn av at han ikke hadde noen konkrete vitner eller bevis, ble ikke vedkommende anmeldt til politiet. Klager har vært alvorlig syk og sykemeldt over en lang periode, og hadde derfor ikke god nok oversikt over virksomheten. I sykdomsperioden skulle hans to sønner hjelpe han i virksomheten, men deres manglende erfaring med å drive virksomheten gjorde at han tapte mye penger.

For å betale skatt for 2011 og 2012 måtte klager ta opp lån fra Bank Norwegian og DnB. Det er lagt ved dokumentasjon på dette. Klager anfører at han har vært oppriktig ærlig i sin drift av virksomheten, og ser på det som at han nå blir straffet tre ganger for at han ble syk. Først på grunn av en utro tjener, for det andre da han måtte ta opp lån for å betjene restskatt fra 2011 og 2012, og til slutt når han nå må betale på noe som han i utgangspunktet ikke skal betale. Klager stolte på at barna hans skulle ta ansvar og at regnskapsføreren gjorde jobben sin skikkelig. Det viste seg at det har vært svikt en plass, uten at klager vet hvor. For sitt private livsopphold har klager måtte låne penger fra familie i Tyskland. Han kan skaffe kvitteringer på det. Klager ønsker å få en gjennomgang av regnskapet for å kunne se hvor det har forekommet feil. Slik han ser det nå er det store avvik mellom realiteten og det han må betale i restskatt.

Klager sendte enda et brev, av 31. mars 2014. Han påpeker her at skattekontorets rapport er meget detaljert og gir god veiledning i forskjellige punkter der virksomheten har mangler. Etter å ha gått grundig gjennom papirene forstår han at det har forsvunnet penger ut av virksomheten. Tidligere har han hatt mistanke om at ansatte stjal penger fra virksomheten, men han kunne ikke gjøre noe fordi han ikke hadde konkrete bevis. Når han leser rapporten fra kontrollørene, bekrefter det hans tanker angående underslag. Utfordringen er at denne beskrivelsen passer flere av de som har jobbet for ham, da alle er av utenlandsk opprinnelse med svart, kort hår. Han kan imidlertid utelukke en som har krøller.

I de årene da klager hadde helsen i orden hadde han alle skjemaer, fra dagsrapporter til lagerbeholdning osv. Han ser at disse skjemaene ikke har blitt brukt i tiden etter han ble syk.

Klager kom til Norge i 1986.

I 2008 mistet klager kone og et barnebarn i en trafikkulykke. Klager har siden dette vært deprimert og helsen hans har forverret seg. Han kunne ikke drive alle forretningene, men solgte mesteparten. Sønnene hans skulle hjelpe han med å drive gatekjøkkenet, men han ser at de har manglet erfaring og at ulykken også har preget dem. Ansatte har i følge skattyter stjålet fritt uten at sønnene har fått det med seg. Klager mener han får en økonomisk straff for noe han ikke har gjort.

Klager har tapt mye penger på å drive gatekjøkkenet etter han ble syk, og har som tidligere beskrevet tatt opp privat lån for å betale skatt og merverdiavgift. Han hadde ikke mer energi eller økonomi til å drive det lenger og leide derfor ut gatekjøkkenet for ca 1 år siden. Klager hevder å ha drevet sine forretninger veldig ærlig i alle år når han var der selv. Dersom skattekontoret går gjennom regnskapet hans, vil de se at han ikke har skrevet av noe svinn. I løpet av et år er det en del kjøtt som blir brent eller går ut på dato, salat og brød som blir gammelt og må kastes. Noe mat må kastes fordi kunden ikke likte maten eller det ble gjort feil i bestillingen fra ansattes side. I de 10 årene han har drevet har det vært naturlig med fornyelse av utstyr, reparasjoner og vedlikehold av bygg. Disse tingene er i veldig liten grad skrevet av i regnskapet. Dette fordi klager ville yte mer for fellesskapet og bidra i felleskassen, fordi han er takknemlig for at han fikk tillatelse til å bo i landet i sin tid. På grunn av sin svekkede helse har han ikke klart å få med seg det som foregikk i virksomheten. Ansatte stjal fra han, men på grunn av mangel på bevis kan han ikke peke på hvem det var. Å betale straffeskatt på tapte inntekter føler han blir dobbeltstraff. Klager håper skattekontoret ser på saken på nytt og håper de vil være rettferdige mot han.

Den 7. april 2014 kom en venn av klager, B, innom skattekontoret for et møte. Han viste til rapportens punkt 5.4 om manglende bokføring av z-rapporter, og spesielt til z-rapport 109 (16. januar 2012). Dette punktet i rapporten gjaldt angivelig flere dager. Virksomheten hadde mistet nettilgangen, og derfor ble disse transaksjonene samlet opp. Hvis man legger sammen dagsrapportene fra dagene før, skal man få samme sum.

Han kom også innom 30. april 2014 med legeerklæringer og bekreftelse på anmeldt forhold til politiet fra klager.

I merknadene av 18. juni 2014 anfører klager at beregningsmåten, samt grunnlaget som er brukt statistisk for beregning, ikke er sammenlignbart med perioden som kontrollen har funnet sted, verken i tid eller geografisk.

Skjønnsmessig økning for 2011 er beregnet med bakgrunn i at alle kjøp av brus (snitt 25 stk per dag) var med mat. Rapporten skriver selv at lokasjonen er ved en taxiholdeplass, dette er hovedholdeplassen for C Taxi, hvor det til en hver tid befinner seg taxibiler. C Taxi har ikke oppholdsrom på lokasjonen, slik at alle sjåfører sitter i bilene. Det er ikke tillatt å spise mat i en taxi. C har ca 50 taxibiler. Det er ikke tatt hensyn til, drøftet eller vurdert at disse er en del av kundegruppen, som bare kjøper drikke og ikke mat.

Videre tar rapporten utgangspunkt i rapport fra NETS (leverandør av betalingsterminal) og at nesten alle transaksjoner på kort er med mat. I beregningen er det ved alle transaksjoner tatt som en selvfølge at disse er solgt med mat og drikke, uten vurdering av beløp. Et beløp på kr 20 er mer sannsynlig betalt med kontanter, og er drikke, mens en transaksjon på ca kr 100 blir gjennomført med kort. Dette på grunn av at C sentrum har avgiftsparkering som krever mynt, da ikke alle parkeringsautomater kan ta sms eller kortbetaling.

Enkeltpersonforetak sammenlignes med to restaurantkjeder som er veldrevne og dermed ikke sammenlignbare mot et enkeltpersonforetak. Her burde sammenligningene tatt utgangspunkt i tilsvarende bedrifter, samt hvordan disse har løst oppgavene. Det reageres på hvordan disse restaurantkjedene blir framhevet som at det er lite sannsynlig for mangler, uten hensyn til kostnadene det er for å opprettholde denne standarden. At eierne ikke er direkte involvert i driften er derfor ikke vesentlig eller grunnlag for sammenligning mot et enkeltpersonforetak.

Rapporten underbygger sine påstander om kontant omsetning mot en udokumentert uke i mai i Oslo, med ca 600 000 innbyggere, mot C som nå i 2014 nettopp nådde 50 000 innbyggere. Det er også gjort stikkprøver i august og september. Når det gjelder den udokumenterte uken i mai, bes dette dokumentert, da 17. mai er i en periode med vesentlig større aktivitet i Oslo enn august og september i C. I tillegg har værforhold mye å si for salg av en slik virksomhets varer.

Klager stiller spørsmål ved beregningen av bruttofortjenesten som i utgangspunktet var 51,2 %. Det er ikke dokumentert, framlagt noen statistikker eller annet som tilsier at dette er for lavt, unormalt lavt eller normalt. Det påstås at bruttofortjenesten etter skjønn på 58,1 % ikke er å anse som unormalt høy, men det sies også at den er høy. Klager har fått regnskapstall fra regnskapsfører, som viser at bruttofortjenesten for 2010 var 44 %, for 2011 49 % og for 2012 48 %. Dette tilsier et avvik på 9 % i 2011. Om en bruker samme tall for 2012, er avviket 10 %.

Klager mener den skjønnsmessige beregningen er for høy, og burde vært lavere. Det vises til at forholdene tidligere er anmeldt etter anbefaling fra skattekontoret, og at det er innlevert bekreftelse fra lege, datert 22. april 2014. Klager ønsker også å få fram at det føles urettferdig å bli straffet for at personer har vært uærlige mot han og hans bedrift i den perioden han har vært syk. Helsetilstanden hans i en alder av 70 år blir ikke bedre med tiden. Han takker for den hjelp, rådgivning og de mulighetene som skattekontoret har gitt underveis i saken. Han håper videre at skattekontoret vil se nærmere på omstendighetene. Dessverre har ikke beskrivelsen fra observasjonsnotatet, med veldig generelle beskrivelser som utenlandsk opprinnelse med mørkt kort hår mellom 20 og 30 år, vært til hjelp med å finne utro tjener(e).   

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skjønnsadgang

Det første spørsmålet er om det foreligger skjønnsadgang i saken.

Avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning, jf. mval § 18-1 nr. 1 b.

Skattyter har ikke kommentert de ulike forholdene som skattekontoret mener gir skjønnsadgang, utenom en kommentar om manglende bokføring av en z-rapport i møte med B 7. april 2014. I brev av 31. mars 2014 skriver klager at han etter en gjennomgang av sakens dokumenter forstår at det har forsvunnet penger ut av virksomheten. Skattekontoret legger etter dette til grunn at skjønnsadgangen ikke er omstridt.

Beregning av uteholdt omsetning og etterberegning av merverdiavgift Skattekontoret tok i den skjønnsmessige beregningen utgangspunkt i at det blir registrert for lave salg på kassaapparatet. Klager har ikke kommentert beregningen av det skjønnsmessige tillegget i klagen. I merknadene til skattekontorets innstilling til skatteklagenemnda har skattyter kommet med merknader som gjelder den skjønnsmessige beregningen. Disse vil bli behandlet i det følgende.

Klager anfører at skjønnsmessig økning for 2011 er beregnet med bakgrunn i at alle kjøp som gjelder brus også inneholder mat. Skattekontoret vil presisere at det i rapportens punkt 7 er rundet ned ved beregningen, nettopp fordi en ser det som sannsynlig at det vil forekomme salg som kun består av brus. Skattekontoret kan ikke se at anførselen om taxisjåfører som kun kjøper brus gjør at skjønnet bør reduseres ytterligere.

Klager anfører videre i merknadene at en transaksjon på kr 100 med høyere sannsynlighet blir betalt med kort, da C sentrum sin avgiftsparkering krever mynt. Skattekontoret kan ikke se at denne anførselen har relevans for saken. Det sentrale i denne saken er at andelen av salg av kun brus som framgår av kassaapparatet er usannsynlig høy. Det vises til rapportens punkt 5.6, der det framgår at ca 71 % av de registrerte salgene i den kontrollerte perioden som er betalt med kontanter, er salg av kun brus. Dette utgjør gjennomsnittlig 25 salg per dag. Skattekontoret har funnet det sannsynlig at det i de fleste tilfeller selges mat sammen med drikke, men at denne omsetningen ikke er bokført. Ingen av skattekontorets tre kontrollkjøp av kebab og brus, betalt med kontanter, er registrert på kassaapparatet. Dette viser at også salg av mat og drikke sammen blir unnlatt registrert på kassaapparatet.

I rapportens punkt 5.5 blir virksomheten sammenlignet med to restaurantkjeder. Klager anfører at disse kjedene er veldrevne og ikke sammenlignbare med et enkeltpersonforetak. Skattekontoret påpeker at bestemmelsene om registrering på kassaapparat og bokføring av salgsinntekt er like uansett type virksomhet. Det er derfor ikke relevant hvordan disse kjedene har valgt å løse sine oppgaver eller hvilke kostnader de har for å opprettholde sin standard. Alle restauranter er pliktige til å registrere alle salg på kassaapparatet i henhold til regelverket. Dette er kjeder av restauranter som favner vidt, både når det gjelder lokasjon, type mat, kundekrets og prisnivå.

Klager viser videre til at rapporten underbygger sine påstander om kontantomsetning med en udokumentert uke i mai i Oslo. Oslo er en mye større by enn C. Stikkprøvene ble utført i august og september. Klager anfører at 17. mai har vesentlig større aktivitet i Oslo enn august og september har i C. Skattekontoret bemerker at det ikke er gjort noen sammenligning av omsetning i virksomheten opp mot virksomheter andre steder i landet. Kontrollen i Oslo fant sted i mai 2011, og er en del av mange kontroller og undersøkelser som skattekontoret har gjort for å kartlegge andel av omsetning som blir betalt med kontanter, jf. rapportens punkt 5.5. Skattekontorets kontrollkjøp hos virksomheten, som ble gjort i august og september 2012, viser at tre av tre kjøp ikke ble registrert på kassaapparatet. Dette er en klar indikasjon på at virksomheten har omsetning som ikke er bokført. Kjøpene ble gjort med kontanter, noe som tyder på at virksomhetens bokførte kontantandel ikke er reell.

Klager stiller spørsmål ved at bruttofortjenesten ikke er dokumentert som lav. Skattekontoret har beregnet den bokført bruttofortjenesten til å være 51,2 % for 2011, mens klager anfører at regnskapsfører har opplyst at den er 49 %. Forskjellen kan ligge i at skattekontoret beregnet bruttofortjeneste for hele virksomheten, inkludert avdelingen på D, da alle varekjøp er bokført på en konto.

Skattekontoret har tatt ut gjennomsnittstall for bruttofortjeneste ut fra hva som er levert på RF1122. Skattekontorets erfaringer fra sin kontrollvirksomhet viser at det forekommer en del underrapportering i bransjen. Vi har ikke erfart at virksomheter har rapportert høyere bruttofortjeneste enn det de faktisk har hatt. Ut fra dette vil gjennomsnittstallene som her er presentert være lavere enn det de faktisk skal være for bransjen.

Gjennomsnittlig bruttofortjeneste for region Nord er slik:

Mat   Vin   Øl
2011  62,64 %   64,74 %  60,98 %
2012  63,28 %   64,85 %  60,27 %

Skattekontoret vil bemerke at virksomhetens bokførte bruttofortjeneste ligger vesentlig under det som er snittet for hva restauranter i bransjen har levert på RF 1122. Deres prisnivå tilsier at bruttofortjeneste skal ligge noe lavere enn snittet, men det er svært store avvik mellom gjennomsnittstallene og virksomhetens bokførte bruttofortjeneste. Dette gjelder i enda større grad hvis bruttofortjenesten er på 49 % i stedet for 51,2 %.

Klager bemerker at inntektstillegget på kr 600 000 for 2011 gjør at bruttofortjenesten øker med 9 prosentpoeng (fra 49 % til 58,1 %). Skattekontoret er enig i vurderingen i vedtaket om at en bruttofortjeneste på 58,1 % ikke er høyt for et gatekjøkken. Skattekontoret kan uansett ikke se at en vurdering av denne økningen kan være avgjørende, all den tid forholdene i saken tilsier at omsetning i dette omfanget er uteholdt. 

Det anføres i klagen at innehaver ikke har hatt muligheten til å kontrollere driften i virksomheten skikkelig, da han har vært sykemeldt. Han mener det vil være feil å skjønnsligne virksomheten.

Skattekontoret vil påpeke at klager driver et enkeltpersonforetak. Dette er en organisasjonsform hvor én person har ansvar for næringsvirksomheten. Klager driver for egen regning og risiko, og dette innebærer fullt økonomisk ansvar.

Klager mener han ikke greier å kontrollere virksomheten, men han ser at driften går dårlig og han har mistanke om underslag. Han ser  også at dagsoppgjørskjema og andre skjema ikke har blitt brukt i den senere perioden. Likevel velger han å fortsatt drive virksomheten som et enkeltpersonforetak, som innebærer fullt økonomisk ansvar. Først våren 2013 avvikler han restaurantdriften og leier ut virksomhetens lokaler.

Det er innehaver som har ansvar for å sørge for at virksomheten har tilstrekkelig internkontroll og gode rutiner, og for å iverksette tiltak dersom ansatte stjeler fra virksomheten. Klager sa opp en ansatt etter mistanke om stjeling. Dette viser at klager involverte seg i driften.

Klager har våren 2014 valgt å anmelde for underslag. Klager har også lagt ved erklæringer fra lege om at han har vært sykemeldt i store deler av perioden 2008-2012. Skattekontoret mener imidlertid at forholdene i saken tyder på at klager har hatt en viss kontroll over driften. Virksomheten er drevet som et enkeltpersonforetak, som innebærer fullt økonomisk ansvar. Flere formelle og materielle forhold gjør at skattekontoret har skjønnsadgang etter lignl. § 8-2 nr. 1. Det er avdekket at store beløp er uteholdt fra bokført omsetning i kontrollperioden. Skattekontoret kan ikke se at klagers anførsler er tilstrekkelig til at skattekontoret ikke skal fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn.

Skattekontoret mener skjønnet i denne saken er utøvd på en forsvarlig måte og med hensyn til de foreliggende opplysninger. Det overordnede prinsipp er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og skattekontoret mener at dette prinsippet er fulgt i denne saken. Skattekontoret mener det her er brukt en beregning av skjønn som verken er urimelig eller vilkårlig, og fastholder sitt skjønn.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.