KMVA 8336

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegnet merverdiavgift med kr 250 000 og ilagt tilleggsavgift  kr 50 000

Stikkord:  
Tap på krav    
-kundefordring/lånefordring   
-endelig konstatert tapt    
Tilleggsavgift    
-uaktsomhet

Bransje:  Prosjektledelse, administrasjon av andre selskaper

Mval:   § 4-7, § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

  Innstillingsdato: 30. september 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 27. oktober 2014 i sak KMVA 8336 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 1. termin 2003.

Selskapet driver med prosjektledelse og administrasjon av andre virksomheter.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2013 fattet skattekontoret 7. mars 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 250 000. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % og utgjør kr 50 000.

Klage fra selskapet ble mottatt 28. mars 2014. Klagefristen anses således overholdt. Klagen gjelder både etterberegnet merverdiavgift med kr 250 000 og ilagt tilleggsavgift med kr 50 000.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om etterberegning 12.11.2013
2 Tilsvar 13.02.2014
3 Vedlegg til tilsvar 
4 Vedlegg til tilsvar 
5 Vedtak 07.03.2014
6 Klage 28.03.2014
7 Kommentarer til innstillingen 26.08.2014

Klagen gjelder

Klagen gjelder etterberegnet merverdiavgift med kr 250 000 og ilagt tilleggsavgift med kr 50 000. Etterberegningen ble foretatt fordi skattekontoret ikke anså vilkårene for å tilbakeføre på grunnlag av tap på krav, for å være til stede.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Etterberegning av merverdiavgift Skattekontoret mottok 9. oktober 2013 omsetningsoppgave for 4. termin 2013. Oppgaven viste en tilbakeføring av kr 250 000 i utgående merverdiavgift. I merknadsfeltet fremkom følgende:

"Tilbakebetalingen skyldes avskrivning til tap av en kundefordring på 1 000 000,-. Det er først pr idag vært mulig å ta beslutning vedrørende denne kundefordringen. Kundefordringens innfordring var entydig og klart knyttet til en person, kombinert med sportslig aktivitet, og ikke til risiko hos kunden. En investering til egen/personens arbeidsplass. Perioden var 01.01.09-30.04.2010. Intervju datert 02.08.2010 viser at en var klar for videre fremdrift for aktivitet/innhenting av kundefordringen. Grunnet totalt uforesett hendelse i privatlivet 15.08.2010, tiden og konsekvenser av denne hendelsen har medført at arbeidet ikke kunne videreføres som planlagt i perioden frem til denne beslutningen. Tilgode avgiften er viktig i reorganisering av aktivitet og håper på rask behandling. Avgjørelsen om avskrivning til tap er styre/generalforsamlings behandlet. Ved spørsmål vær snill å ta kontakt på email [email protected], da jeg er ute å reise frem til 11.november 2013."

Skattekontoret tok oppgaven ut til kontroll og fikk tilsendt etterspurt regnskapsmateriale og dokumentasjon.

På omsetningsoppgaven for 4. termin 2014 har selskapet tilbakeført tidligere fakturert og innberettet utgående merverdiavgift med tilsammen kr 250 000. Den tidligere fakturerte og innberettede utgående merverdiavgiften skal etter det opplyste referere seg til omsetning av administrasjonstjenester fra Klager AS til et idrettslag som heter B.

B drives av C og har som oppgave å satse profesjonelt på regattaseiling i team for damer. Idrettslaget har ikke omsetning og er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret. B har heller ingen ansatte og etter det opplyste er det således Klager AS som administrerer idrettslaget. Det er videre C som er daglig leder i Klager AS.

Det er opplyst at Klager AS har fakturert B for omsetning av administrasjonstjenester i perioden 1. januar 2009 til 30. april 2010 for tilsammen kr 1000 000 med tillegg av merverdiavgiften på kr 250 000. Det er denne merverdiavgiften som er tilbakeført på omsetningsoppgaven for 4. termin 2013.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven (mval) § 4-7 første ledd at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne, anses endelig konstatert tapt. I forskriften til merverdiavgiftsloven § 4-7-1 er det gitt en nærmere presisering av når en fordring anses endelig konstatert tapt.

I forskriften § 4-7-1 første ledd b fremkommer det at en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, kan anses endelig konstatert tapt.

I dette tilfelle er ikke de aktuelle fordringene forsøkt inndrevet.

Skattekontoret har fått fremlagt kopi av 5 av de aktuelle fordringene. Fakturaene er datert henholdsvis 31. januar 2009, 15. februar og 28. februar 2009, 15. mars og 30. mars 2009. Alle kravene er på kr 101 250 inkludert merverdiavgift med kr 20 250.

Forfallsdato på fakturaene er som følger: Faktuaraen datert 31. januar 2009 har forfallsdato 31.01.2010. Fakturaen datert 15. februar 2009 har forfallsdato 1. februar 2011. Fakturaen som er datert 28. februar 2009 har forfallsdato 28. februar 2011. Fakturaen som er datert 15. mars 2009 har forfall 15. mars 2011. Fakturaen som er datert 30. mars 2009 har forfall 30. mars 2011.

Etter mval § 4-7 er det bare leverandører som har ordinære kundefordringer som kan kreve innberettet utgående merverdiavgift tilbake når kravene anses tapt. Det kan ikke kreves merverdiavgift tilbake hvis det er en lånefordring som er konstatert endelig tapt. Det første spørsmålet i denne saken er således om de aktuelle fordringene i relasjon til mval § 4-7 på noe tidspunkt kunne anses for å ha karakter av å være kundefordring. Hvis kravene hadde karakter av å være en kundefordring, er spørsmålet om kravene har endret karakter til å bli lånefordringer. Først hvis kravene fremdeles kan anses som kundefordringer blir spørsmålet om fordringene kan anses endelig tapt.

For at et krav skal anses som en ordinær kundefordring i denne sammenheng må fordringen ha normal forfallstid. Fire av de ovenevnte kravene hadde forfall to år etter at fakturaene var utstedt. En av fordringene har forfall et år etter fakturadato. Dette er ikke normal forfallstid. Fordringene hadde dermed aldri karakter av å være vanlige kundefordringer, men av å være lånefordringer. Når Klager AS således fra starten av var villig til ikke å motta betaling før to år etter fakturering og dessuten fortsatte å levere tjenester selv etter at den unormalt lange forfallstiden var utløpt, viser dette at Klager AS har ytt B lån. Mval § 4-7 gir ikke en långiver adgang til å tilbakeføre utgående merverdiavgift.

Klager AS har videre ikke forsøkt å inndrive kravene slik loven og forskriften krever, og fordringene kan dermed heller ikke anses endelig tapt i relasjon til merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret vedtok således å etterberegne merverdiavgift med kr 250 000, jf mval § 18-1 første ledd bokstav b.

Ileggelse av tilleggsavgift Etter mval § 21-3 kan den som forsettelig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven og ved det har eller kunne ha påført staten et tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

I dette tilfellet har Klager AS tilbakeført merverdiavgift med kr 250 000 uten at det forelå hjemmel til det. Loven er således overtrådt og staten kunne lidd et tap hvis merverdiavgiften hadde blitt utbetalt. Spørsmålet er imidlertid om selskapet har opptrådt uaktsomt.

Skattekontoret anser bestemmelsen i mval § 4-7 og forskriften § 4-7-1 som klar. Det er bare merverdiavgift på kundefordringer og ikke lånefordringer som kan tilbakeføres. Det er videre et krav at selger har prøvd å inndrive fordringen. Selskapet har fortsatt å levere B tjenester i fem år uten å få betaling for fordringene fra 2009. Selskapet har heller ikke forsøkt å inndrive kravene ved for eksempel å sende purringer. Når selskapet da tilbakefører et såpass stort beløp som kr 250 000, anser vi at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet har opptrådt uaktsomt.

Etter retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift er normalsatsen ved uaktsomhet 20 %. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter som gjør at normalsatsen skal fravikes i dette tilfellet.

Skattekontoret ila således tilleggsavgift med 20 % som utgjør kr 50 000.

Klagers innsigelser

Fra klagen av 28. mars 2014 gjengir vi følgende:

"Det vises til skatteetatens brev datert 7. mars 2014 med vedtak om etterberegning av merverdiavgift knyttet til omsetningsoppgaven for juli-august 2013.

Klager AS påklager med dette vedtaket, da vi mener vedtaket er urimelig. Etter vårt syn bygger vedtaket på en svært formell tolkning av regelverket, der Skatteetaten ser helt bort fra reelle forhold i saken. I det følgende vil vi forsøke kort å begrunne dette.

• Klager AS har tidligere innberettet og innbetalt beløpet som det på oppgaven er krevd fradrag for, og som er grunnlag for etterberegningen. Midler til å betale avgiften har kommet fra aksjonær personlig.
• B.no har ikke mottatt fradrag for beløpet, da man aldri fikk avgiftspliktig omsetning som ga grunnlag for merverdiavgiftsregistrering. De forutsatte sponsorinntekter ble aldri en realitet, siden B.no ikke har vært i stand til å oppfylle planene.
• B.no er uten midler og uten utsikt til å få inn midler som kan dekke de angjeldende fakturaene fra Klager AS, verken helt eller delvis

Det er vanskelig å se at staten risikerte tap som følge av fradragsføringen Klager AS har gjort. At det ikke er sendt påkrav til B.no er natuligvis en konsekvens av at daglig leder i Klager AS var kjent med at B.no ikke var i stand til å betale.

B.no har i dag liten eller ingen verdi. Hadde man vært kjent med at Skatteetaten krever en nedleggelse (herunder evt. konkurs) av virksomheten for at Klager AS skal kunne få fradrag, ville man selvsagt ha tatt dette med i vurderingen. Uansett fremstår det som urimelig at det ilegges tilleggsavgift, da realiteten er at fordringen må anses som endelig tapt og Klager AS hadde berettiget grunn til å tro at vilkårene for fradrag var til stede.

Forøvrig vises det igjen til vårt brev i saken datert 13. februar 2014 for utfyllende opplysninger og dokumentasjon.

Klager AS ber om at den korrigerte oppgaven som er mottatt 6. november 2013 blir lagt til grunn. Det bes videre om at tilleggsavgiften frafalles.

Skattekontorets vurdering av klagen

Etterberegning av merverdiavgift Etter mval § 4-7 er det bare leverandører som har ordinære kundefordringer som kan kreve innberettet utgående merverdiavgift tilbake når kravene er endelig konstatert tapt. En tilbakeføring etter mval § 4-7 forutsetter således at selger i relasjon til kjøper opptrer forretningsmessig. Dette innebærer at selger har krav på betaling for leverte varer eller tjenester, at kravet faktureres med normal forfallstid, at kravene forsøkes inndrevet hvis de ikke blir betalt osv.

Hvis selger har felles interesser med kjøper og ikke opptrer som en uavhengig forretningspartner; ikke har normal forfallstid, ikke førsøker å inndrive kravene, fortsetter å levere uten å få betalt osv, vil muligheten til å tilbakeføre merverdiavgiften etter mval § 4-7 gå tapt. Hvis staten i slike tilfeller skulle godta tilbakeføring av innberettet utgående merverdiavgift, ville det gi anledning til en spekulativ innretning av virksomheter for å oppnå en avgiftsgevinst som de ellers ikke ville hatt.

I denne saken har Klager AS fakturert administrasjonstjenester til B med en forfallstid på to år. Allerede dette gjør at Klager AS ikke opptrer forretningsmessig overfor B. En uavhengig part ville hatt en forfallstid på noen uker og ikke akseptert å ikke få betalt. Klager AS har godtatt å ikke få betalt i nærmere fem år uten å ha gjort noe for å få dekket kravene. I relasjon til retten til å få merverdiavgiften tilbake, vil denne da gå tapt.

Formålet med mval § 4-7 tilsier at det bare er ordinære kundefordringer som omfattes av tilbakeføringsretten i mval § 4-7. En langvarig og ensartet forvaltningspraksis har også lagt denne tolkningen til grunn. I denne saken er de aktuelle fordringene ikke av en type som omfattes av tilbakeføringsretten i mval § 4-7.

I tillegg til dette oppstiller merverdiavgiftsloven § 4-7, jf merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1, nærmere vilkår for at fordringer skal kunne anses som tapt. Disse vilkårene kan ikke anses oppfylt i dette tilfellet, blant annet fordi selskapet ikke har gjort noen forsøk på inndrivelse av fordringene.

Skattekontoret fastholder derfor etterberegningen av kr 250 000.

Ileggelse av tilleggsavgift Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er at merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av merverdiavgiftsloven er overtrådt, at staten derved har eller kunne ha lidt et tap og at overtredelsen i det minste er uaktsom.

Mval § 4-7 er i dette tilfellet overtrådt og staten kunne derved ha lidt et tap på kr 250 000.

Skattekontoret fastholder videre at selskapet har opptrådt uaktsomt.

En virksomhet har plikt til å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomheten og C burde innhentet råd fra eksperter dersom hun selv ikke hadde den nødvendige kunnskap om de aktuelle lover og forskrifter.

Det fremgår klart av merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1, 1. ledd at en utestående fordring anses endelig tapt dersom a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, c) offentlig gjeldmegling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

Selskapet hadde ytt idrettslaget et lån og hadde således ikke fordringer som omfattes av ovennevnte bestemmelser. Skattekontoret mener dette må være innlysende og at det er uaktsomt å tilbakeføre merverdiavgift i et tilfellet som dette.

Ingen av de alternative vilkårene i forskriften er heller til stede i denne saken.

Skattekontoret mener at vilkårene er klare og at selskapet ikke er i nærheten av innfri dem. Vi mener at selskapet måtte forstå at betingelsene ikke var til stede og at det derfor var uaktsomt å likevel tilbakeføre merverdiavgiften.

Virksomheten har gitt en forklaring om tilbakeføringen i merknadsfeltet i omsetningsoppgaven.

Det fremgår av retningslinjene til ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.5 at dersom det foreligger berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen og virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørsel om registreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten.

Skattekontoret mener at det ikke foreligger berettiget tvil om regelverket i dette tilfellet og at selskapet således har opptrådt uaktsomt selv om tilbakeføringen er redegjort for i kommentarfeltet.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift anses således å være til stede. Etter Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 er normalsatsen ved uaktsomme overtredelser 20 %. Vi kan ikke se at det er spesielle omstendigheter som tilsier at normalsatsen fravikes i dette tilfellet.

Klagers kommentarer til innstillingen

Klager har fått innstilling for gjennomlesning og har følgende kommentarer: "Jeg har forståelse for at inntektene fra merverdiavgiften er en viktig del av statens finansiering, og at det er nødvendig med en streng fortolkning av regelverket for å beskytte inntektsgrunnlaget.

Alle saker må likevel vurderes konkret. Jeg mener denne saken er så spesiell at den ikke kan anses å ha noen prinsipiell betydning, og at skattekontorets vurdering uansett er urimelig. Spesielt gjelder dette tilleggsavgiften, da jeg oppriktig mener å ha opptrådt i god tro når jeg mente vi kunne kreve refusjon.

Jeg mener skattekontoret har lagt uriktig faktum til grunn. Det var i utgangspunktet ikke tale om et lån. Jeg forsøkte å skape min egen arbeidsplass og en mulighet for en internasjonal satsning med kvinnelige elite seilere. Jeg mente det var riktig å verdsette arbeidet etter hvert som dette ble utført, og fakturerte derfor for innsatsen. Jeg hadde fått lovnad om sponsorinntekter når virksomheten var kommet igang. Dette ville ta noe tid og forfallstidspunktene tok høyde for dette. Når jeg ikke klarte å gjennomføre prosjektet, falt grunnlaget for inntektene bort.

Min påstand er at staten aldri har tapt noen inntekter/avgift de er berettiget. Oppkrevd avgift er ikke kommet til fradrag, og er i realiteten innbetalt av meg. Det er derfor staten som har hatt et rentefritt lån. I ettertid er det min vurdering at det riktige hadde vært å avtale et suksesshonorar, med betaling dersom prosjektet ble iverksatt. Det hadde medført en riktig behandling av arbeidet og en besparelse i både avgift og inntekt.

Skattekontorets behandling fører i praksis til at næringsdrivende/gründere løpende må benytte dyre avgiftsspesialister."

Skattekontorets merknader

Skattekontoret har ikke ytterligere kommentarer

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Etterberegningen av merverdiavgift med kr 250 000 og ileggelsen av tilleggsavgift med 20%/kr 50 000 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Sende tilbake Skattekontoret ikke kommentert klagers hovedanførsel om at staten ikke har lidt noe tap. Forøvrig enig som innstilt, men feil saksbehandling. Kan/kunne ha påvirket utfallet i saken."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.