KMVA 8366

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 40 % vedrørende etterberegning av  fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til båt.

Påklaget beløp: Samlet påklaget beløp utgjør kr 71 089

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Oppføring av bygninger

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

                Innstillingsdato: 30. oktober 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. desember 2014 i sak KMVA 8366 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Selskapet Klager AS (senere selskapet), med org. nr. xxx xxx xxx MVA, er i Enhetsregisteret registrert for oppføring av bygninger. Som formål er oppgitt entreprenør-virksomhet med bygging og ombygging av bolig og industribygg med tilhørende betongarbeider.

Skattekontoret avholdt kontroll i selskapet i perioden mars – juni 2013. Resultatet av kontrollen fremgår av utarbeidet rapport av 12. september 2013. I samsvar med innholdet i rapporten ble det i brev av 24. september 2013 varslet om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr 366 946. Dessuten ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift.

Etter at selskapet i brev av 31. oktober 2013 fremsatte kommentarer til varselet, fattet skattekontoret i brev av 17. juli 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift i samsvar med varselet, i tillegg til ileggelse av tilleggsavgift med kr 146 778 (40 %).

Selskapet har i brev av 14. august 2014 påklaget vedtaket, idet det er bedt om at tilleggsavgiften reduseres til 20 %. Klagefristen anses overholdt.

Det er utarbeidet utkast til innstilling til Klagenemnda for Merverdiavgift, som er oversendt til klager som vedlegg til brev av 2. oktober 2014 til underrretning og eventuelle kommentarer.

Skattekontoret har ikke mottatt kommentarer til utkastet innen utløpet av fastsatt svarfrist, 16. oktober 2014.

Etter dette utgjør påklaget beløp som følger:

År Inngående avgift Tilleggsavgift
2009  70 479
2012  610
Sum  71 089

Det er ikke inngitt anmeldelse i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr.  Dokument Dato
1 Rapport 12.09.2013
2 Varsel om etterberegning av avgift 24.09.2013
3 Tilsvar til varsel 31.10.2013
4 Vedtak om etterberegning av avgift 17.07.2014
5 Klage på vedtak 14.08.2014
6 Oversendelse av utkast til innstilling til klager 02.10.2014

Saken gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Ileggelse av tilleggsavgift med 40 % vedrørende etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til båt. Påklaget beløp utgjør kr 71 089.

1. Ileggelse av tilleggsavgift med 40 %

1.1 Sakens faktum

Det er ilagt tilleggsavgift med 40 % vedrørende etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til en båt. Tilleggsavgiften utgjør kr 142 178.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift hitsettes følgende: "Selskapet er varslet om mulig bruk av tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3. Ifølge nevnte bestemmelse kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter til loven.

Vilkårene for bruk av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive. De objektive vilkår er knyttet til hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke gjort, jf. "overtrer denne loven eller forskrifter".  Dette kan også formuleres som et spørsmål om hvorvidt den omsetnings-oppgave som er levert er uriktig. I tillegg er det et vilkår at den uriktige oppgave "har eller kunne ha påført staten tap".

Det sentrale objektive kravet er at avgiftssubjektet har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven og at den leverte oppgave dermed er uriktig.

I praksis er normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, og denne skal anvendes der avgifts-subjektet har utvist uaktsomhet.

Ved grov uaktsomhet eller forsett er satsen for tilleggsavgift 40 eller 60 %.

I tilsvaret vises det til at justering av merverdiavgiften ved innrapportering av tilleggs-oppgave dessverre ikke ble gjennomført slik det var avtalt. Dette skyldtes at daglig leder i A ble syk og langtidsfraværende. Andre ansatte i selskapet var på det tidspunkt relativt ferske og manglet både utdanning og erfaring. Verken daglig leder eller eier har en så inngående forståelse eller detaljkontroll av regnskapsmaterialet at de var klar over at dette ikke var korrigert.

I dette tilfellet er det forholdsvis store beløp som ikke er blitt innrapportert ved endrings-oppgave, og skattekontoret finner det klanderverdig at verken selskapets medhjelpere eller avgiftssubjektet selv har oppdaget feilen. Denne feilen er påvist ved bokettersyn, og det er svært tvilsomt om dette ville blitt korrigert i ettertid uten skattekontorets kontroll.

Daglig leder har for øvrig svært lang praksis som næringsdrivende, og avgiftsmyndighetene må legge til grunn at de avgiftspliktige må kjenne godt til reglene for beregning av merverdiavgift og kontroll av at denne er blitt korrekt innrapportert.

Etter skattekontorets syn er avgiftssubjektet sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten i denne saken, og finner at det er bevist ut over en hver rimelig tvil at de faktiske vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift på grunn av grov uaktsomhet eller forsett er oppfylt.

Skattekontoret finner at det her foreligger grov uaktsomhet, og ilegger tilleggsavgift med 40 %."

Idet det er behov for å supplere ovennevnte med ytterligere opplysninger om det faktiske forholdet som ligger til grunn for ileggelsen av tilleggsavgiften, hitsettes følgende fra vedtaket:

"Under punkt 5 i rapporten framgår det at selskapet i april 2009 anskaffet en fritidsbåt (Princess 360 – 1997-modell). Totalt er det i 2009 aktivert på konto 1225 Arbeidsbåt kr 1 312 539.

I forbindelse med anskaffelsen av båten er det naturlig å stille spørsmål med formålet med kjøpet av fritidsbåt for selskapet og om dette kan betraktes som driftsmiddel i Klager AS, som driver i byggebransjen. Båten er en typisk fritidsbåt.

Båten fikk ikke godkjenning og sertifisering til de formål som HL har opplyst å ha planer om uten betydelige ombyggingskostnader. På grunn av sykdom hos HL ble båten liggende i opplag og senere tatt ut privat bruk for styreleder/daglig leder HL og eneaksjonær LL.

(..........)

I tilsvaret datert 31.10.2013 blir det vist til at det er selskapet og eiers helt klare vurdering at båten aldri var anskaffet til privat bruk. Båten var anskaffet til bruk i næringsvirksomheten. Forutsetningene for bruk av båten ble imidlertid raskt endret, og det er denne "bruksendringen" som medførte at båten ble solgt ut av selskapet.

På grunn av endret regelverk for skyssbåtvirksomhet fra Sjøfartsdirektoratet, som selskapet ikke var klar over ved anskaffelsen, ble det vurdert å overdra båten til eier privat, da en ombygging og påfølgende godkjenning av denne type båt ville være såpass dyrt at det ble besluttet å ikke gjøre dette.

Etter skattekontorets syn er det underlig at selskapet ikke har hatt oversikt over regelverket for skyssbåtvirksomhet før en såpass kostbar anskaffelse av båt, spesielt med tanke på at daglig leder har drevet slik virksomhet tidligere.

Videre er det ikke lagt fram noen markedsundersøkelse som viser behovet for slik skysstransport som det har vært planer om eller budsjett for driften før anskaffelsen.

Av bokettersynsrapporten går det videre fram at daglig leder og ektefelle har benyttet båten på en 10-dagers ferietur til Nord-Norge, like etter at båten var hentet i Plymouth, via Dunkerque og Helgoland, fra april til mai 2009.

Etter skattekontorets vurdering viser ovenstående momenter at det ikke er selskapets behov som har begrunnet ervervet av båten.

(..........)

Skattekontoret har kommet til, etter en vurdering av alle forhold som er framkommet, at det ikke er selskapets behov som har vært hovedbegrunnelsen for kjøpet av båten, men at denne er anskaffet av hensyn til aksjonærens private ønske og behov."

1.3 Klagers innsigelser

I klagen er det anført som følger: "Jeg mener skattekontoret har behandlet selskapets forhold svært ensidig uten å ta noen hensyn til selskapets forklaringer. Dette føler jeg svært tyngende. Spesielt ileggelse av tilleggsavgift med sats 40% - at jeg har utvist grov uaktsomhet.

I klagebehandlingen er det gjort oppmerksom på at manglende innrapportering av utgående avgift skjedde ved en feil av regnskapskontoret. Selskapets virksomhet omfattet oppføring av bygninger og beløp å betale kan svinge mye fra termin til termin.

Jeg var mye syk i denne perioden, utførte to operasjoner i nyren. Videre fikk min kone i samme periode kreftdiagnose og satt under behandling. Jeg kom på etterskudd med oppfølging av byggeprosjektene, noe som krevde min fulle oppmerksomhet.

Vår regnskapsfører A AS's faglige leder ble syk i samme periode. Regnskapskontorets øvrige ansatte hadde ikke tilstrekkelig erfaring og kunnskap ad. selskapets båtkjøp til å behandle salget med beregning av utgående avgift. Regnskapskontoret endte opp med konkurs.

Jeg viser til artikkel i tidsskriftet Revisjon og Regnskap "Tilleggsavgift og ansvar for medhjelpers handling" som følger vedlagt. Her rettes søkelyset mot den avgiftspliktiges subjektive ansvar. Det advares mot at medhjelpers skyld blir tillagt avgiftssubjektet. Jeg føler dette som meget urettferdig og tungt, og ber i denne forbindelse Klagenemda vurdere om tilleggsavgiften kan reduseres til 20%."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet opplysninger som skal tilsi at den ilagte tilleggsavgiften skal frafalles, verken helt eller delvis.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % i tillegg til merverdiavgiften.

I nærværende tilfelle er det reist spørsmål om klager kan identifiseres med sin medhjelpers handlinger, for så vidt gjelder dennes utviste skyld. Det klager her sikter til er regnskapsførers manglende korrigering av opprinnelig fradragsført inngående merverdiavgift.

Skattekontoret er imidlertid av den oppfatning at det ikke er nødvendig å ta stilling til denne problemstillingen, idet klager ved sin egen handling må anses for å ha utvist grov uaktsomhet i dette tilfellet. Det skattekontoret her sikter til er kjøpet av båten og bokføringen av denne i selskapets regnskap med fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Det vises til fremstillingen ovenfor, hvor det fremgår at klager i 2009 gikk til anskaffelse av en båt som det ikke var mulig å få nødvendig godkjenning og sertifisering til i henhold til det angivelige formålet (skyssbåtvirksomhet) uten betydelige ombyggingskostnader.

Det fremstår som svært underlig at dette forholdet ikke var undersøkt nærmere i forkant av et kjøp av et såvidt betydelig omfang. I og med at selskapet heller ikke har foretatt seg noe som helst i forhold til å undersøke markedet nærmere, og heller ikke har utarbeidet budsjett, har det etter skattekontorets oppfatning en klar formodning mot seg at båten kan anses anskaffet til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Endelig viser ferieturen til Nord-Norge og ikke minst den etterfølgende overdragelsen (til underpris) fra selskapet til daglig leder og dennes ektefelle og eneaksjonær at båten var anskaffet til bruk privat.

Dessuten vil skattekontoret bemerke at det fremstår som et helt unødvendig og kunstig mellomledd å overdra båten til disse personene dersom selskapet ønsket å kvitte seg med båten. Dersom dette faktisk var intensjonen ville det naturlige være at selskapet solgte denne selv til utenforstående, uten å gå veien om daglig leder og eneaksjonær.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn ikke å kunne feste lit til selskapets forklaring om at det hadde til hensikt å korrigere tidligere fradragsført inngående merverdiavgift. Skattekontoret mener etter dette at privat bruk og eie var hensikten med kjøpet av båten fra første stund.

Etter dette er det ikke tvilsomt at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven ved å fradragsføre inngående merverdiavgift knyttet til denne båten. Det er heller ikke tvilsomt at denne uriktige avgiftsbehandlingen har påført staten tap. Etter skattekontorets oppfatning er det dessuten bevist ut over en hver rimelig tvil at klager ved denne avgiftsbehandlingen er sterkt å bedreide, og følgelig har utvist grov uaktsomhet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 40 % er således til stede, og skattekontoret kan ikke se noen grunn til å frafalle den ilagte tilleggsavgiften, verken helt eller delvis.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den ilagte tilleggsavgiften stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.