Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8432

  • Publisert:
  • Avgitt 16.02.2015
Saksnummer KMVA 8432

Klagenemndas avgjørelse av 16. februar 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:   
Avvisning av klage innkommet etter utløpet av klagefristen.    
Oppreising av fristoversittelse.

Stikkord:  
Avvisning    
Fristoversittelse    
Oppreisning

Bransje:  Spåtjenester m.m.

Mval:   § 13-1 jf. forvaltningsloven §§ 29 og 31

Skatteetaten.no: Klage og avgiftslempning

 

                  Innstillingsdato: 6. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8432 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx driver virksomhet som omfatter coaching, spirituell og åndelig veiledning, guiding, tarot og spåtjenester gjennom teleoperatørselskapet B AS.

Virksomheten ble registrert i Enhetsregisteret 20. februar 1995 og i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 1997. Innehaver av enkeltpersonforetaket er A.

Etter kontroll i virksomheten og senere oppfølgingskontroll er det fattet to vedtak om endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsskatt og tilleggsavgift. Det siste vedtaket (av 18. oktober 2013) ble påklaget etter utløpet av klagefristen og klagen ble avvist av skattekontoret. Skattekontorets vedtak om ikke å gi oppreisning er påklaget. 

Følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr.  Innhold Dato
1 Tilleggsrapport 19.3.2013
2 Vedlegg 1 (til tilleggsrapport) 19.3.2013
3 Vedlegg 2 19.3.2013
4 Vedlegg 3 19.3.2013
5 Vedlegg 4 19.3.2013
6 Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor 18.10.2013
7 Klage  20.5.2014
8 Avvisning av klage over etterberegnet merverdiavgift 05.9.2014
9 Klage på avvisning av klage over endring merverdiavgift 15.10.2014

Klagen gjelder

Skattekontorets avvisning av klage innkommet etter utløpet av klagefristen. Spørsmål om vilkårene for oppreisning er oppfylt, jf. forvaltningsloven § 31.

Sakens faktum

Skattekontoret avholdt opprinnelig en avgrenset kontroll av virksomheten for årene 2006-2010 knyttet til levering av teletorgtjenester pr. telefon formidlet gjennom B AS. Rapporten knyttet til denne kontrollen er datert 15. september 2011, og det ble truffet vedtak 26. januar 2012. Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet skattekontorets etterberegning av merverdiavgift den 21. august 2012 (Klagesak nr. 7427). På bakgrunn av nye kontrollopplysninger ble klagen til skatteklagenemnda stilt i bero, og det ble gjennomført ny kontroll i virksomheten for perioden 2006 til og med 2011.

Den nye kontrollen endte i en tilleggsrapport datert 19. mars 2013. I skattekontorets vedtak av 18. oktober 2013 ble det etterberegnet merverdiavgift på tilsammen kr 428 575 og ilagt 60 % tilleggsavgift for alle årene. Næringsinntekten for årene 2006, 2007, 2010 og 2011 ble økt, mens den for 2008 og 2009 ble redusert. Det ble ilagt 30 % tilleggsskatt og 30 % skjerpet tilleggsskatt for årene 2006, 2007, 2010 og 2011. De skatte- og avgiftsmessige endringene var basert på det som kom frem i tilleggsrapporten.

Klagefristen på vedtaket av 18. oktober 2013 var tre uker. Klage fra Klager over endring av ligning og etterberegnet merverdiavgift er datert 20. mai 2014 og ble mottatt på skattekontoret 27. mai 2014. Klagen er således mottatt etter utløpet av klagefristen.

Skattekontoret avviste klagen til Klagenemnda for merverdiavgift i vedtak av 5. september 2014. Klagen ble begrunnet med at vilkårene for oppreising av klagefristen i forvaltningsloven § 31 ikke var oppfylt. Skattekontoret kunne heller ikke se at det forelå feil eller mangler ved vedtaket som tilsa at vedtaket skulle omgjøres av eget tiltak, i henhold til forvaltningsloven § 35.

Klagefristen på avvisningsvedtaket ble satt til tre uker, men det ble gitt flere utsettelser med klagefristen på avvisningsvedtaket, sist til 17. oktober 2014. Klagen fra Klager er datert 16. oktober 2014, og anses rettidig innkommet.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Det følger av merverdiavgiftsloven § 13-1 jf. forvaltningsloven § 29 at det er en klagefrist på tre uker. Selv om klager har oversittet fristen, følger det av forvaltningsloven § 31 at en klage kan tas under behandling dersom det ikke er gått mer enn ett år siden vedtak ble truffet. Vilkårene for dette er at parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen, eller at det av særlige grunner er rimelig å få klagen prøvd. Klage over endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift ble mottatt 27. mai [2014] på skattekontoret. Det er ikke anmodet om fristutsettelse. Klagefristen løp ut rundt 11. november 2013, og er betydelig oversittet. 

I klagen uttales det om tidspunktet for klagen: "Fristen for tilsvar er jo over for lengst, men jeg fikk angst og problemer etter all denne negative informasjonen fra dere. Nå har jeg fått litt hjelp så jeg våger meg litt frempå."

Det er ikke vedlagt noen dokumentasjon for sykdom i klagen. Skattekontoret ved C ringte A 14. august 2014 for opplysninger om D som det er vist til i klagen. I den forbindelse ble det opplyst at A hadde fått hjelp av healer og derfor ikke hadde legeerklæring for sykdommen. Uten en nærmere dokumentasjon for sykdommen, kan ikke skattekontoret se at klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen. Dette vilkåret for oppreisning anses ikke oppfylt.

Oppreisning kan videre gis når det av særlige grunner er rimelig at klager får prøvd klagen. Nye opplysninger av faktisk/juridisk art har blitt ansett som en slik særlig grunn som gjør det rimelig at klagen blir prøvd. Anførslene fremsatt i klagen over etterberegnet merverdiavgift gjelder forhold som er behandlet og vurdert i skattekontorets tilleggsrapport av 19. mars 2013 i punkt 6 og i skattekontorets vedtak av 18. oktober 2013 punkt 2.1. Vedlagt klagen følger imidlertid et kortfattet gjeldsbrev mellom D og A, samt en bekreftelse fra D om betaling for utlegg. Når dokumentene ikke er fremlagt tidligere, på tross av flere muligheter, og gjeldsbrevet ikke inneholder opplysninger om blant annet tilbakebetaling og sikkerhet, og heller ikke identifiserer långiver eller låntaker med fødselsnummer eller lignende, anses ikke fremleggelsen av disse dokumentene å utgjøre en særlig grunn til at det er rimelig at klagen blir prøvd. Som vist til i vedtaket er heller ikke gjeld til D oppgitt i A sine selvangivelser.  

Klagefristen er oversittet med rundt 6,5 måneder, noe som i denne forbindelse må anses for å være lang tid. Jo lenger fristoversittelsen er, desto sterkere grunner skal til for at det gis oppreisning. Slike sterke grunner anses ikke fremsatt i klagen. Det vises i denne sammenheng til to avgjørelser for Klagenemnda for merverdiavgift, KMVA 4437 og KMVA 2005-5453, hvor klager som kom inn henholdsvis 2 og 3,5 måneder etter utløpet av klagefristen, ble avvist.

Skattekontorets har etter dette kommet til at vilkårene for oppreisning ikke er oppfylt og klagen til Klagenemnda for merverdiavgift avvises, jf. forvaltningsloven § 33 annet ledd.

Skattekontoret kan heller ikke se at det hefter feil eller mangler ved vedtaket som tilsier at dette skal omgjøres av eget tiltak, jf. forvaltningsloven § 35."

Klagers innsigelser til vedtaket

Klager anfører at lånet fra D er reelt. Bakgrunnen for lånet beskrives slik: "Jeg ville dokumentere at jeg fikk et voldsomt påslag på husleien der jeg bodde til ca kr 24 000 i mnd p.g.a. bankkrisa og et voldsomt hopp i renteutgiftene. Det var en stigning på ca kr 10 000 i mnd. Pluss at jeg hadde pusset opp leiligheten så jeg hadde det krevende økonomisk."

A forklarer at hun har kontaktet banken for å få en oversikt over reelle utgifter i 2009 for å vise den økonomiske belastningen, men at hun ikke fikk slike opplysninger for så lang tid tilbake. Kontoutdrag for januar til og med mars 2009 fra banken på kontonr. XX er vedlagt klagen. Klager viser videre til at hun har gitt litt penger til ideelle organisasjoner for dyr, uten at hun har kvitteringer på dette. Videre stilles det spørsmålstegn ved hva inntekten fra E er. Avslutningsvis anføres det at virksomheten hadde store kostnader knyttet til annonsering i ukeblad.

Vedlagt klagen følger en ny bekreftelse fra D på at hun har gitt lån til A, datert 15. oktober 2014. I henhold til bekreftelsen skal tilbakebetalingen starte i august 2015 og det tilbys fremvisning av bankkvittering for tilbakebetaling.

Klager har videre kommentert skattekontorets innstilling per telefon med saksbehandler på skattekontoret 2., 3. og 4. desember 2014. A forklarte at hun var "dødsfortvilet over situasjonen" ved å være pålagt skatter og avgifter som hun mener ikke er riktige og som hun ikke har anledning til å betale. F AS, senere G AB og B AS har behandlet merverdiavgiften forskjellig ovenfor henne, noe som virker rart/urimelig da F AS og G AB i realiteten har vært drevet fra Norge. Grunnen til at hun ikke betalte merverdiavgift knyttet til G AB var at hun ikke fikk inn beløp for utgående merverdiavgift i sin utbetaling og derfor trodde at hun ikke skulle betale merverdiavgift. Brudd på klagefristen bør ikke gå foran rettferdighet i saken.

I forhold til vilkåret om at klager ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå presiseres det at bakgrunnen for at hun ikke har gått til lege, er at hun ikke er et "pillemenneske" og har derfor søkt alternativ hjelp i stedet, noe som er mer naturlig for henne å bruke i en slik situasjon. 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Klagen over vedtak om etterberegning av merverdiavgift av 20. mai 2014 er fremsatt ca. 6,5 måneder for sent. Hjemmel for å gi oppreisning finnes i forvaltningsloven § 31. Slik bestemmelsen er formulert gis det ikke et rettskrav på oppreisning. Avgjørelsen er underlagt forvaltningens frie skjønn, jf. ordlyden "kan klagen tas under behandling". Bestemmelsen stiller opp to alternative vilkår for at oppreisning skal kunne gis:

1. parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller 2. det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.

Skattekontoret kan ikke se at klager har godtgjort at det foreligger forhold som tilsier at hun ikke kan lastes for fristoversittelsen. Klagen omhandler ikke dette.

Vedrørende spørsmålet om det foreligger særlige grunner, anses nye opplysninger av faktisk eller juridisk art etter praksis å være særlig grunn som gjør det rimelig at klagen blir prøvd. Kontoutdraget som er vedlagt klagen viser at A har hatt betydelige kostnader i løpet av de tre første månedene i 2009. Dette knyttes i klagen over avvisningen opp mot sannsynliggjøringen av at pengeoverføringene fra D er et reelt lån og ikke omsetning i virksomheten. Det samme gjelder for den vedlagte bekreftelsen fra D. Slik skattekontoret vurderer dette, gis det ingen nye faktiske eller juridiske opplysninger i klagen. At klager i tre måneder av kontrollperioden har hatt store utgifter, og at det anføres at det i fremtiden, i 2015, kan fremlegges kvitteringer for overføringer av penger fra klager til D, anses ikke å være nye opplysninger som gjør det rimelig at klagen blir prøvd.

Lånet er ikke oppgitt i selvangivelsen til A og klagefristen er betydelig oversittet med ca. 6,5 måneder. Jo lenger fristoversittelsen er, desto sterkere grunner skal til for at det gis oppreisning. Slike sterke grunner anses ikke fremsatt i klagen.

Det er heller ikke fremsatt nye opplysninger i forbindelse med innbetalingen fra E som gjør det rimelig at klagen skal bli prøvd.

Skattekontoret finner etter dette ikke grunnlag for å gi oppreisning etter forvaltningsloven § 31.

Når det gjelder klagers merknader til innstillingen, mener skattekontoret at disse ikke inneholder nye opplysninger som gjør det rimelig at klagen blir prøvd. At klager er i en fortvilet situasjon medfører ikke at vilkårene for oppreisning foreligger. Bakgrunnen for merverdiavgiftskravet etter omsetning til B AS, F AS, G AB og fler er behandlet i rapporten fra oppfølgingskontrollen og i skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift. I forhold til om klager kan lastes for fristoversittelsen finner skattekontoret det ikke godtgjort at klager ikke kan lastes for den såvidt lange fristoversittelsen.

Skattekontoret konkluderer med at det ikke er grunnlag for å gi oppreisning med klagefristen etter forvaltningsloven § 31.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Skattekontorets avvisningsvedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Avvises. Uenig i innstilling. Mener spørsmålet om avvisning etter forvaltningsloven faller utenfor klagenemndas kompetanse."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Jeg mener Klagenemnda for merverdiavgift ikke har hjemmel til å behandle klage på avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33 (2) siste punktum, jfr 31. Jeg kan derfor ikke avgi votum i saken og foreslår at klagen sendes til Skattedirektoratet for avgjørelse.

Mandatet til Klagenemnda for merverdiavgift er angitt i merverdiavgiftsloven §§ 19-1 og 19-2. Disse bestemmelsene definerer klagenemnda som klageinstans for visse vedtak fattet i medhold av merverdiavgiftslovens §§ 18-1, 18-3, 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3, samt visse vedtak fattet i medhold av forvaltningsloven § 36.

Klagebehandling av avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33 (2) siste punktum, jfr 31 er ikke regulert i merverdiavgiftsloven, men merverdiavgiftsloven § 13-1 fastslår at forvaltningsloven gjelder hvis ikke annet er bestemt i merverdiavgiftsloven.

Forvaltningsloven § 33 (2) siste punktum fastslår at dersom vilkårene for å behandle en klage ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken dersom det ikke gis oppreisning etter fvl § 31.

Avvisning regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 tredje ledd.

Forvaltningsloven § 28 første ledd fastslår at enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.

Skattedirektoratet er skattekontorenes nærmeste overordnede forvaltningsorgan, og etter forvaltningslovens bestemmelser er således Skattedirektoratet korrekt klageinstans for skattekontorenes avvisningsvedtak etter forvaltningsloven § 33, jfr § 31."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.