Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8436

Publisert: 29.03.2015
Avgitt 16.02.2015

Saksnummer KMVA 8436

Klagenemndas avgjørelse av 16. februar 2015

Klagenemnda opphevet pkt 1, ellers som innstilt.

Saken gjelder: Tilleggsavgift

Påklaget beløp tilleggsavgift utgjør kr 76 268. I tillegg kommer renter

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Eiendomsutvikling

Mval.: § 18-1 (1) bokstav b § 21-3 (1)

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

Innstillingsdato: 6. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8436 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2011. Virksomheten er registrert under bransje "oppføring av bygninger", næringskode 41.200.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013 fattet skattekontoret vedtak 26.08.2014 om etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 470 254, inngående merverdiavgift med kr 102 664 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 81 518.

Klage fra virksomheten ved A AS/B er mottatt 11.09.2014. Klagefristen er overholdt. Videre har skattekontoret mottatt presiserende klage fra adv. C ved D Advokatfirma AS datert 10.11.2014, samt avholdt møte med B den 12.11.2014.

Etter dette forstår skattekontoret at virksomheten ikke påklager etterberegningen med unntak av utgående faktura 189, hvor merverdiavgiften utgjør kr 26 250, hvor virksomheten anfører at fakturaen er kreditert. Skattekontoret godtok ikke krediteringen, da kreditnotaen var tilbakedatert. Da skattekontoret etter møtet har mottatt ny kreditnota med korrekt dato har vi nå godtatt denne krediteringen, jfr. eget omgjøringsvedtak datert 04.12.2014. På bakgrunn av en konkret vurdering har skattekontoret også tatt bort den ilagte tilleggsavgiften knyttet til denne fakturaen, samt korrigert den ilagte renteberegning på dette beløpet med kr 646. Den øvrige delen av vedtaket opprettholdes.

Virksomheten påklager fremdeles den ilagte tilleggsavgiften og de ilagte rentene på kr 8 393.

Skattekontoret sendte klager utkast til innstilling for merknader den 04.12.2014. Skattekontoret mottok klagers merknader 18.12.2014.

Påklaget beløp utgjør:
Termin/År   Tilleggsavgift
3/2013  76 268
Sum   76 268

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler, men rentene knyttet til fastsettelsen av kr 26 250 i utgående avgift er minket som følge av omgjøringsvedtaket av 05.12.2014 Det vises forøvrig til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokumentnavn Dato
1 Vedr. Oppgavekontroll 01.04.2014
2 Vedrørende oppgavekontroll 03.04.2014
3 Dokumentasjon oppgavekontroll 29.04.2014
4 Dokumentasjon 29.04.2014
5 Fakturaer m.m 05.05.2014
6 Kopi av bilag og kontoer 01.06.2014
7 Varsel om fastsettelse 26.06.2014
8 Kommentarer til varsel 21.07.2014
9 Varsel om fastsettelse 29.07.2014
10 Vedtak om etterberegning 27.08.2014
11 Klage 11.09.2014
12 Vedr. klage 10.11.2014
13 Vedtak om delvis omgjøring 04.12.2014
14 Minkingsvedtak 04.12.2014
15 Merknader til innstilling 18.12.2014
A1 Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 Utv. 2008 s 864
A2 Klagenemndas avgjørelse nr. 8095 KMVA-2014-8095

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet utgående avgift da omsetningen er ført på feil avgiftssubjekt og manglende innberetning av avgift

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående avgift da kostnadene ikke har vært til bruk i virksomheten

3. Ilagte renter etter skattebetalingsloven § 11-2

1. Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet utgående avgift da omsetningen er ført på feil avgiftssubjekt og manglende innberetning av avgift

1.1 Sakens faktum

Klager var et enkeltpersonforetak som ble slettet i Enhetsregisteret den 02.11.2013. Dette enkeltpersonforetaket ble omdannet til E AS. Aksjeselskapet ble registrert i Enhetsregisteret den 03.07.2013 og i Merverdiavgiftsregisteret den 02.07.2013. Den 17.03.2014 korrigerte enkeltpersonforetaket Klager en tidligere innsendt omsetningsoppgave for 3. termin 2013, hvor omsetningen ble satt til kr 0 i enkeltpersonforetaket, samtidig som det ble sendt inn en omsetningsoppgave på E AS på samme termin. Omsetningsoppgaven var identisk med den som tidligere ble innsendt på enkeltpersonforetaket pålydende kr 295 188, fordelt på kr 357 976 i utgående avgift og kr 62 788 i inngående avgift. Regnskapsfører har forklart at korreksjonen skyldtes at han hadde tatt kontakt med skattekontorets innkrevingsavdeling og at han i denne samtalen fikk beskjed om å sende inn omsetningsoppgaven som ble gjort den 17.03.2014.

Den 05.05.2014 fikk skattekontoret tilsendt kopi av alle utgående fakturaer i virksomheten fra regnskapsfører, hvor samtlige fakturaer var angitt med E AS som utsteder. I kontrollen har imidlertid skattekontoret fått kopi av de utgående fakturaene fra mottakerne, hvor samtlige er utstedt av enkeltpersonforetaket, med unntak av et par fakturaer, hvor aksjeselskapet står som selger, men med organisasjonsnummeret til enkeltpersonforetaket. Regnskapsfører har opplyst at grunnen til at innsendte dokumentasjon er angitt med aksjeselskapet som utsteder er at de har tatt utskrift fra regnskapsprogrammet, som en nå har endret til å tilhøre aksjeselskapet.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Klager var et enkeltpersonforetak som var registrert i Enhetsregisteret med følgende formål:

"Tømmermannsvirksomhet, reparasjon, tilbygg av hus o.l. Snekkervirksomhet f.eks. produksjon av møbler og prefabrikering av bygn.deler."

Enkeltpersonforetaket ble slettet i Enhetsregisteret 02.11.2013.

Virksomheten sendte den 27.08.2013 inn en omsetningsoppgave for 3. termin 2013 pålydende kr 295 188 å betale, fordelt på kr 357 976 i utgående avgift og kr 62 788 i inngående avgift. Den 17.03.2014 sendte virksomheten inn ny omsetningsoppgave pålydende kr 0, samtidig som det ble sendt inn en omsetningsoppgave for 3. termin 2013 på E AS med organisasjonsnummer xxx,identisk med den som opprinnelig var sendt inn på Klager.

Regnskapsfører sier at han i juli 2013, ved registrering av E AS, fikk beskjed av skattekontoret om at omsetningen for 3. termin skulle sendes inn på enkeltpersonforetaket da omsetningen for denne perioden tilhørte enkeltpersonforetaket, og at en dermed skulle starte og sende inn omsetningsoppgaver for aksjeselskapet fra 4. termin. Denne fremgangsmåten ble og bekreftet ved senere kontakt med skattekontoret.

Regnskapsfører tar så kontakt med saksbehandler på skattekontorets innkrevingsavdeling, og regnskapsfører anfører at det var i denne samtalen han fikk beskjed om å sende inn oppgaver som gjort 17.03.2014. Regnskapsfører skriver også at denne personen i løpet av samtalen fortalte at hun ikke visste hva skattefri omdanning var.

Den 21.03.2014 varslet skattekontoret om avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2013. 29.04.2014 mottok skattekontoret kopi av inngående fakturaer, samt en utskrift fra sticos om skattefri omdanning. Vi fikk også den 05.05.2014 blant annet tilsendt inngående og utgående bilag sammen med utskrift av hovedbok. I vår e-post av 23.05.2014 ble det stilt spørsmål vedrørende noen inngående bilag, og noen føringer på de ulike inntektskontoer, vi fikk tilsvar den 01.06.2014.

E AS ble imidlertid først registrert i Foretaksregisteret 02.07.2013, og fikk på dette tidspunkt tildelt organisasjonsnummer. Følgelig kan ikke E AS ha påført sitt organisasjonsnummer på utgående fakturaer for 3. termin 2013.

Regelverket Omsetning er jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a levering av varer og tjenester mot vederlag fra en part til en annen. Salget skal dokumenteres i form av utgående fakturaer. Salgsdokumentet skal i henhold til bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd punkt 2 angi partene. Angivelsen er nærmere spesifisert i § 5-1-2, og sier i paragrafens tredje ledd at selger minst skal være angitt ved selgers navn og organisasjonsnummer etterfulgt av bokstavene mva.

Den avgiftspliktige skal etter merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak. Samtidig oppstår det plikt til å beregne og innberette merverdiavgift av omsetningen jf. merverdiavgiftsloven § 15-1. Det følger videre av merverdiavgiftsloven § 15-11 første ledd at det kun er den som er et registrert avgiftssubjekt som kan oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon og opplyse i prisangivelse at vederlaget omfatter merverdiavgift.

Beløpene som skal med i omsetningsoppgaven skal med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd oppgis i omsetningsoppgaven for den terminen dokumentasjonen er utstedt.

Skattereglene om skattefri omdannelse av enkeltpersonforetak til aksjeselskap følger av skatteloven § 11-20. Skal omdannelsen gis virkning fra 1. januar i omdannelsesåret må omdanningen skje innen 01. juli samme år. I slike tilfeller skal regnskap føres for hele året for det overtakende selskapet. Det er også et vilkår at det er foretatt skattetrekk og betalt arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli.

I merverdiavgiftsloven er omdanning/omorganisering og overdragelse av virksomhet sidestilt, og er omhandlet i § 6-14, vi viser til Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014, side 66:

"Ved overdragelse av virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 6-14 vil det allerede være oppnådd omsetning mv. som overstiger beløpsgrensen på første eiers hånd, og den nye eieren blir følgelig avgiftspliktig fra første krone. Det gjelder som tidligere nevnt kun én beløpsgrense på 50 000 kroner for hvert avgiftssubjekt. En igangværende virksomhet som blir videreført av et nytt avgiftssubjekt, kan etter Skattedirektoratets oppfatning ikke regnes som nystartet i denne sammenhengen. Dette gjelder subjektskifter på grunn av at virksomheten er overtatt fra andre eller omorganisert"

Skattekontorets understrekning. Merverdiavgiftsloven skiller ikke mellom vanlig overdragelse av virksomhet eller omdanning fra en organisasjonsform til en annen/omorganisering.

Avgiften for en termin forfaller med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-8 til betaling en måned og 10 dager etter utløpet av den gjeldende termin. Dette i motsetning til innbetaling av skatt, hvor det er en forutsetning at skatt skal være trukket senest fra 1. juli. Reglene etter skatteloven kommer ikke til anvendelse for vurdering av tilordning av avgiftspliktig omsetning. I motsatt fall ville en omdanning etter skatteloven kunne stille staten, som eventuell kreditor som følge av mulig avgiftsrestanse i enkeltpersonforetaket, i en dårligere kreditorposisjon enn før omdanningen. I tilsvar og under kontrollen har regnskapsfører sendt inn mye informasjon om skattefri omdanning, men disse reglene gjelder for de skattemessige forhold som omhandler kalenderåret (hovedregelen), merverdiavgift er delt inn i 2 månedlige selvstendige terminer, og det er det juridiske avgiftssubjektet som utsteder fakturaene som er ansvarlig for innberetning og betaling av utgående avgift knyttet til omsetningen i følge merverdiavgiftsloven § 11-1.

Etter bokføringsforskriften § 5-2-8 skal en når det utstedes nytt salgsdokument til erstatning for allerede avsendt salgsdokument, også utstede kreditnota som reverserer opprinnelig salgsdokument.

Avgiftssubjektet skal med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 15-10 annet ledd beregne utgående merverdiavgift, med mindre det ved regnskapsmateriale eller på annen måte som avgiftsmyndighetene godkjenner, kan godtgjøres at det ikke beregnes merverdiavgift ved omsetningen eller uttaket.

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 første ledd kan næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fradragsføre inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

Det er en forutsetning for fradragsrett at den inngående merverdiavgiften kan legitimeres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd.

Begrunnelse for vedtaket Utgående avgift Som nevnt over har regnskapsfører korrigert opprinnelig omsetningsoppgave for 3. termin 2013 for enkeltpersonforetaket Klager ved å sende inn 0 oppgave for Klager xxx xxx xxx og rapportert inn tilsvarende omsetning på E AS xx for 3. termin 2013.

På bakgrunn av regelverket nevnt over, er det det registrerte avgiftssubjekt som utsteder salgsdokument, som er ansvarlig for å innberette og betale den utgående avgiften knyttet til virksomhetens omsetning.

Omsetning opparbeidet i enkeltpersonforetaket skal innberettes på omsetningsoppgaver tilhørende enkeltpersonforetaket. Omsetning i aksjeselskapet skal innrapporteres på aksjeselskapet.

Da E AS xx først ble registrert 02.07.2013 kan ikke denne juridiske enheten bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret før tidligst 4. termin 2013. Dette medfører også at Aset tidligst kan oppkreve merverdiavgift fra dette tidspunkt. Den 05.05.2014 fikk skattekontoret tilsendt kopi av alle utgående fakturaer fra regnskapsfører. Samtlige fakturaer er angitt med E AS xx som utsteder. Skattekontoret har samtidig fått tilsendt kopi av fakturaene som ble utstedt til F AS og G AS for samme periode. Fakturaene til F AS er angitt med Klager xxx xxx xxx som er selger, bortsett fra faktura 241 hvor E AS står som selger, men det er påført organisasjonsnummeret til enkeltpersonforetaket. Fakturaene til G AS er også angitt med Klager som selger, bortsett fra faktura 240, hvor E AS står som selger, men det er også her påført organisasjonsnummeret til enkeltpersonforetaket.

Regnskapsfører forklarer i tilsvar til varselet at grunnen til annet navn på innsendt dokumentasjon er at de har tatt utskrift fra regnskapsprogrammet som en nå har endret til å tilhøre E AS, og nevner også at organisasjonsnummeret på utgående fakturaer ble endret i september. Skriver også at "E AS har aldri sendt ut fakturaer datert tidligere enn 1. juli 2013".

På bakgrunn av disse opplysninger legger skattekontoret til grunn at det er Klager xxx xxx xxx som har foretatt det avgiftspliktige salget og således har krav på vederlaget fra kunden og plikt til å innberette avgiften.

På konto 2710 for utgående avgift er det den 30.06.2013 ført kr 437 853,48 til avgiftsoppgave for 3.termin. Skattekontoret ba i e-post av 23.05.2014 om kopi av bilag B157 som gjelder debitering av inntekt og utgjør kr 41 450, og mottok tilsvar den 29.07.2014.

Vi mottok kopi av opprinnelig sendte fakturaer med forklaring på bilagene. Skattekontoret har ikke mottattkopi av kreditnotaer, og kan ikke se at virksomheten har utstedt dette. Regnskapsfører bekrefter at det i disse tilfellene ikke er utstedt kreditnota

[....]

Bilag 136 på konto 3110 er ført 123 028, mens det korresponderende beløp på konto 3010 er kr 98 422,40.Skattekontoret er av den oppfatning at om en inntekt blir fakturert med eller uten avgift, skal det benytte slike netto beløp på de ulike konto. For avgiftspliktig omsetning, vil avgiften komme i tillegg på fakturaen.

På bakgrunn av dette er det på bilag B136 inntektsført kr 24 605,60 for lite. Dette er regnskapsfører enig i.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b vedtar skattekontoret å etterberegne utgående merverdiavgift med kr 6 151.

Vedrørende tidligere varslet etterberegning av bilagene UK4, UK5 og UK6, har skattekontoret mottattkopi av faktura og kreditnota, og frafaller varslet etterberegning på kr 30 757.

Skattekontoret fastsetter utgående avgift til å bli 437 853 + 26 250 + 6 151 = 470 254

[...]

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 81 518.

Skattekontoret varslet om ileggelse av 60 % tilleggsavgift. Regnskapsfører kommer med en redegjørelse at for enkelthetsskyld ble det printet ut kopier fra gammelt regnskapssystem hvor en hadde endret navn og organisasjonsnummer på virksomheten. Han nevner også at dersom de hadde tatt kopi av de som ble sendt ut hadde utsteder vært enkeltpersonforetaket. Skattekontoret legger regnskapsførers forklaring til grunn, og ilegger tilleggsavgift med 20 %.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

Utgående avgift

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at virksomheten feilaktig har sendt inn 0-oppgave og prøvd å innberette omsetningen på et annet avgiftssubjekt i sin avgiftsoppgave, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at legitimasjonsreglene i merverdiavgiftsloven § 15-10 er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten prøver å forskyve innleverings, og betalingsplikten for enkeltpersonforetakets omsetning over til aksjeselskapet.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven med 20 % anses derfor oppfylt. Tilleggsavgiften for dette tilfellet vil utgjøre kr 67 038 ((437 853 – 102 664) * 20 %)

Skattekontoret finner også at virksomheten feilaktig har fakturert uten merverdiavgift, skattekontoret ser at omsetningen som er fakturert uten merverdiavgift er kreditert, men kan ikke se at den er fakturert med avgift i strid med § 11-1 og § 15-9 i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten ikke har fakturert avgiftspliktig omsetning med merverdiavgift.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven med 20 % anses derfor oppfylt. Tilleggsavgiften for dette tilfellet vil utgjøre kr 1 230. (6151 * 20 %)"

1.3 Klagers innsigelser

Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

For det første anfører klager, ved regnskapsfører B, at han forut for innsendelse av 3. termin 2013 tok kontakt med skattekontoret. Regnskapsfører anfører at han informerte om omdanningen og at det under samtalen var enighet om at det enkleste ville være å sende inn 3. termin på enkeltpersonforetaket. Det ble i følge regnskapsfører aldri gitt beskjed om at så skulle gjøres, heller ikke var det enighet om at "perioden tilhørte enkeltpersonforetaket". Vi siterer videre fra klagen:

"Som følge av den nylige omdanningen var vedkommende usikker i sin håndtering av spørsmålet, og det endte med at det ble enighet om den enkleste løsningen. Ingen konkret beskjed! Undertegnede holder veldig fast på at det var personer, først en i fastsettelsesavdelingen, dernest H i innkrevingsavdelingen som fortalte at vi kunne sende inn nye, korrigerte terminoppgaver for 3. termin 2013, en 0-oppgave for enkeltpersonforetaket, og en ordinær 3. terminoppgave for aksjeselskapet. "Da ordner det seg nok", ble det sagt. Dette var i mars 2014, i en telefonsamtale som varte 1,5 time. Se tidligere info om dette i svar herfra den 16.07.14. En tredje person jeg var i kontakt med i Skatteetaten fortalte det samme, "det ordner seg nok".

Videre anfører klager ved regnskapsfører at han ikke på egen, eller på selskapets vegne, uaktsomt og bevisst har sendt inn feilaktige terminoppgaver for på noen som helst måte prøvd å få til at AS-et eier det som ble utfakturert i 3. termin, men at det ble gjort etter samtale med personell i fastsettelses og i innkrevingsavdelingen.

Videre bemerker regnskapsfører at skatteetaten i kontrollen etterspurte fakturaer for perioden mai-juni 2013 og at disse fakturakopiene ble tilsendt skattekontoret. Fakturaene ble printet ut etter at det nystiftede aksjeselskapet hadde overtatt regnskapsdatabasen som enkeltpersonforetaket hadde frem til den 30.06.2013, med den endring at firmanavnet da var endret til E AS med nytt organisasjonsnummer og dette er forklaringen på hvorfor det i kontrollen ble sendt inn utgående fakturaer med feil navn/organisasjonsnummer.

Videre anfører klager, ved regnskapsfører, at virksomheten ikke feilaktig og uaktsomt har prøvd å manipulere og forfalske terminoppgaver for å få dem over til et annet avgiftssubjekt enn der det hører hjemme og viser til at han samlet satt i telefonen med fastsettelsesavdelingen og innkrevingsavdelingen i neste to timer og med dette anfører å ha gjort et forsøk på å få hjelp. Videre anfører klager at virksomheten aldri har prøvd, uaktsomt å forskyve innleverings og betalingsplikten for enkeltpersonforetakets omsetning over til aksjeselskapet og at A har forholdt seg til reglene om skattefri omdanning. Videre anføres det at virksomheten ikke på noe tidspunkt bevisst har foretatt seg noe som har gjort at staten er påført et tap og at vilkårene for tilleggsavgift ikke kan være oppfylt.

I følge presiserende klage fra adv. C datert 10.11.2014 legger klager til grunn at tilleggsavgift tilhørende etterberegning som bortfaller vil bortfalle sammen med den etterberegnede avgiften. Videre fremgår det av e-posten at klager reagerer på at skattekontoret fastholder at klager "prøver å skyve innleverings, og betalingsplikten for enkeltpersonforetakets omsetning over til aksjeselskapet".

Videre påklages også tilleggsavgiftens størrelse med henvisning til at tilleggsavgift ikke er en "skal" regel og at skattekontoret kan unngå å ilegge tilleggsavgift, jfr. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.

Avslutningsvis påklages at det ilegges tilleggsavgift på all utgående avgift. Beløp som var oppført i den opprinnelige oppgaven er ikke unnlatt innberettet. Det har til enhver tid vært innberettet til skattekontoret – enten på den ene eller den andres oppgave.

Vedr. klagers merknader til innstillingen Klager har i brev av 14.12.2014 kommet med kommentarer til innstillingen ved regnskapsfører B. For det første gjentar klager historikken i saken og bemerker igjen at det ikke er slik, "som Skatteetaten hevder/påstår i dette tilfelle, at dette ble gjort med hensikt å manipulere og forfalske dokumentasjonen".

Videre, når det gjelder oversendelse av etterspurte fakturakopier for perioden mai – juni 2013, 3 termin, viser klager også igjen til historikken i saken og det forhold at fakturaene som ble sendt inn hadde feil firmanavn pga. endringen i regnskapsdatabasen etter den skattefrie omdanningen fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap. Klager gjentar at virksomheten ved denne handlingen ikke har utvist uaktsomhet ved "bevisst å manipulere og forfalske dokumentasjonen.

I punkt 2 i kommentarbrevet, vedr. innsendelse av nye terminoppgaver for enkeltpersonforetaket og aksjeselskapet, viser klager til at det i innstillingen heter at det er enkeltpersonforetaket som har foretatt det avgiftspliktige salget og dermed har krav på vederlag fra kundene og plikt til å innberette avgiften. Klager viser til at spørsmålet om hvordan dette skulle håndteres i regnskapet, etter at skattefri omdanning hadde funnet sted, ble et problem. Klager forstod forskriftene om skattefri omdanning dithen at vederlaget fra kundene ville måtte komme inn på aksjeselskapets bankkonto"("arvet av ENK-et)". Samtidig forstod klager det slik at det var aksjeselskapet som måtte sende inn terminenoppgaven ved forfall den 31.08.2013. Klager viser til at de, "på grunn av flere uklare ting i denne forbindelse" tok kontakt med skatteetaten på tlf. 800 8000 i håp om en avklaring. Det siteres fra brevet:

"Jeg hadde kontakt med I, tlf. XX, Fastsettelsesavdelingen først. Hun vedgikk at dette var et vanskelig spørsmål, men det endte med at det ble anbefalt å sende inn en 0-oppgave for ENK-et og en ordinær 3. terminoppgave for AS-et "så ordner det seg nok"."

Klagers regnskapsfører viser også på nytt til telefonsamtalen med J ved avdeling Innkreving. Videre anfører han at det å ha en "mentor" i de ulike kommunale og statlige etater alltid har vært en fordel, også i Skatteetaten, og at "vedkommende" også er kontaktet i denne saken og "forelagt svarene som er gitt ovenfor." Det siteres fra brevet:

"Vedkommende var veldig klar på dette med at det er det juridiske avgiftssubjektet som utsteder fakturaene som er ansvarlig for innberetning og betaling med tilhørende termin. Samtalen var bl.a. innom det de to førstnevnte avsluttet med "det ordner seg nok." Det skal ikke hevdes at vedkommende konkret anbefalte å sende inn oppgaver som omtalt ovenfor, men etter å ha hørt på oppståtte vanskelig problem med både skattefri omdanning, og andre tema, ble det nok gitt en generell kommentar; "det ordner seg nok"."

Videre har klager en del tanker og spørsmål knyttet til omdanning fra et ikke navngitt NUF-selskap til et AS, som ble omdannet den 27.06.2013 og som han også har snakket med skatteetaten om, men som han anfører å ikke ha fått svar på.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert siste gang 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

For å oppfylle vilkåret om at overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap, er det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

Vedr. innrapportert omsetning på feil avgiftssubjekt Virksomheten har for det første feilaktig sendt inn en 0-oppgave på enkeltpersonforetaket og feilaktig innrapportert omsetningen på aksjeselskapet, da omsetningen tilhørte enkeltpersonforetaket. Adv. C har i e-post 10.11.2014 påklaget at det ilegges tilleggsavgift på all utgående avgift. Det vises til at beløp som var oppført i den opprinnelige oppgaven ikke er unnlatt innberettet og har til enhver tid vært innberettet til skattekontoret – enten på den ene eller den andres oppgave.

Til dette vil skattekontoret bemerker at det etterberegnede beløpet utgjør kr 335 189 og tilleggsavgiften kr 67 037,8. Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt og hvordan det foregående eller etterfølgende ledd i kjeden har behandlet avgiften i sitt avgiftsoppgjør er uten betydning, jfr. Merverdiavgiftshåndboken (10. utg. 2014) s. 937. Ved å sende en 0-oppgave i enkeltpersonforetaket kunne skattekontoret feilaktig ha utbetalt merverdiavgift som enkeltpersonforetaket skulle betale og derfor er vilkåret "kunne ha påført staten tap", etter skattekontorets oppfatning, oppfylt.

Vedr. Bilag 136 – for lite innrapportert merverdiavgift Videre, når det gjelder beløpet på kr 6151, hvor tilleggsavgift utgjør kr 1230, er etterberegningen foretatt fordi enkeltpersonforetaket har inntektsført kr 24 605,60 for lite merverdiavgift vedr. bilag B 136. Dette er regnskapsfører enig i, men skattekontoret forstår det slik at klager ikke aksepterer den ilagte tilleggsavgiften på beløpet. Når virksomheten har inntektsført et for lite beløp av en faktura, så har virksomheten, etter skattekontorets oppfatning, helt klart foretatt en handling som "kunne ha påført staten tap" pga. manglende innbetaling av merverdiavgift knyttet til avgiftspliktig omsetning.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Vedr. innrapportering av omsetning på feil avgiftssubjekt Skattekontoret mener at klager for det første har opptrådt uaktsomt ved å innrapportere en omsetning som tilhører enkeltpersonforetaket på aksjeselskapet, til tross for at omsetningen etter merverdiavgiftslovgivningen tilhørte enkeltpersonforetaket, jfr. ovenfor. Klager har anført at virksomheten ikke har "prøvd" å innberette omsetningen på et annet avgiftssubjekt, og at den videre heller ikke har prøvd å forskyve innlevering, og betalingsplikten for enkeltpersonforetakets omsetning over til aksjeselskapet, uaktsomt eller bevisst. Videre anfører klager at virksomheten ikke feilaktig og uaktsomt har prøvd å manipulere og forfalske terminoppgaver for å få dem over til et annet avgiftssubjekt enn der det hører hjemme og viser til at regnskapsfører samlet satt i telefonen med innkrevings – og fastsettingsavdelingen i nesten to timer og med dette anfører å ha gjort et forsøk å få hjelp. Skattekontoret har, etter mottak av klagen og møte med regnskapsfører, lagt til grunn at virksomheten/regnskapsfører ikke mente å foreta den handling som beskrevet ovenfor, men at handlingen har årsak i en misforståelse av hvilket selskap som var riktig avgiftssubjekt ved innlevering av den nye omsetningsoppgaven som ble sendt skattekontoret den 17.03.2014. Skattekontoret er imidlertid av den oppfatning at dette ikke får betydning for den ilagte tilleggsavgiften. Det fremgår av mval. og Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet og virksomheten har også ansvar for medhjelpers handlinger, jfr. mval. § 21-3 annet ledd. Det stilles altså ikke krav om en bevisst handling for at tilleggsavgift skal kunne ilegges.

Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om innrapportering av omsetning, hvem som er rett avgiftssubjekt og registrering i Merverdiavgiftsregisteret er helt sentrale og må forutsettes kjent. Dette gjelder også i forhold til innrapportering av merverdiavgift etter en skattefri omdanning fra et enkeltpersonforetak til et aksjeselskap. Skattekontoret er av den oppfatning at virksomheten burde være kjent med at man ikke kan innrapportere merverdiavgiftspliktig omsetning på et subjekt som ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret på det tidspunkt fakturaene ble utstedt. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når kostnader som ikke hører til virksomheten er registrert på omsetningsoppgaven. Virksomheten er den nærmeste til å bære risiko og ansvar for at slike disposisjoner blir korrekt avgiftsbehandlet, jfr. blant annet KMVA 2014-8095.

Klager, ved regnskapsfører, anfører at han forut for innsendelse av 3. termin 2013 den 17.03.2014 tok kontakt med skattekontoret og at det "var personer, først en i fastsettelsesavdelingen, dernest H i innkrevingsavdelingen som fortalte at vi kunne sende inn nye, korrigerte oppgaver for 3. termin 2013 [...]."

Skattekontoret bemerker at dersom det i uaktsomhetsvurderingen skal legges til grunn at klager har handlet på bakgrunn av opplysninger gitt av skattekontoret, må det sannsynliggjøres at slike opplysninger er blitt gitt. Slik sannsynligliggjøring må baseres på en totalvurdering av fremlagt dokumentasjon. Slik dokumentasjon vil eksempelvis kunne være skriftlige uttalelser, notater fra samtaler, mv.

Klager har ikke fremlagt noen dokumentasjon som kan underbygge anførselen.

Skattekontoret er av den oppfatning at det ikke kan legges vekt på påstander om av hva som er sagt i telefonsamtaler med skattekontoret, uten at dette kan underbygges. Dette da det blant annet kan foreligge misoppfatninger mellom partene i hva som har blitt sagt.

Skattekontoret har uansett vært i kontakt med saksbehandler på avdeling innkreving, som heter J. Hun kan bekrefte å ha snakket med regnskapsfører B i denne saken. Hun opplyser imidlertid at hun presiserte flere ganger at hun ikke arbeider med merverdiavgift og derfor ikke kunne uttale seg om dette, men at hun henviste regnskapsfører til avdeling fastsetting merverdiavgift. Idet det foreligger så vidt stor usikkerhet mht. hva som er blitt sagt, at det ikke foreligger noen dokumentasjon som kan underbygge klagers fremstilling, samt at saksbehandler som har latt seg identifisere har en annen fremstilling enn hva klager opplyser om, er skattekontoret av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at slike opplysninger er gitt. Det kan derfor ikke legges til grunn at klager har fått slike opplysninger fra skattekontoret.

Vedr. Bilag 136 Virksomheten førte først det avgiftspliktige beløpet på konto 3110, avgiftsfri omsetning, og korrigerte feilen etter dette ved å føre beløpet på konto for avgiftspliktig omsetning, 3010, men da uten merverdiavgift. Skattekontoret har etterspurt bilag 136 uten å ha fått dette. Differansen/feilen fremgår imidlertid av redegjørelsen ovenfor. Virksomheten er enig i at det ble gjort en feil ved innrapportering av beløpet og i etterberegningen, men ikke i den ilagte tilleggsavgiften. Skattekontoret mener at virksomheten har opptrådt uaktsomt ved å feilaktig innrapportere det aktuelle beløpet uten merverdiavgift knyttet til denne fakturaen, jfr. beskrivelsen ovenfor. Reglene om avgiftspliktig omsetning, og innrapportering av denne, er helt sentrale og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret vil bemerke at hvor en finner at lovens vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede, må det også vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene punkt 3.1.

I denne saken har virksomheten innrapportert en betydelig omsetning på feil avgiftssubjekt og unnlatt å innberette avgiftspliktig omsetning Skattekontoret er av den oppfatning av at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skal ilegges.

På denne bakgrunn, finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt for de ovennevnte forhold.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Til klagers anførsel om at tilleggsavgiftens størrelse påklages, bemerker skattekontoret at vi ikke kan se at det er grunnlag for å sette ned beløpet. Vi viser her til at det blant annet er en betydelig sum som er rapportert inn på feil avgiftssubjekt. Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er, etter skattekontorets oppfatning, i samsvar med retningslinjer og praksis. Vedr. klagers merknader til innstillingen

Når det gjelder merknader om at klager ikke bevisst har forsøkt å manipulere og forfalske dokumentasjon, viser skattekontoret til at vi i innstillingen har lagt til grunn at virksomheten/regnskapsfører ikke mente å foreta den handling som beskrevet ovenfor, men at handlingen har årsak i en misforståelse av hvilket selskap som var riktig avgiftssubjekt ved innlevering av den nye omsetningsoppgaven som ble sendt skattekontoret den 17.03.2014. Dette fremgår også av vedtaket, jfr. uaktsomhetsvurderingen.

Videre, når det gjelder klagers anførsler om samtalene med skattekontoret, ser vi at klager ved regnskapsfører, nå viser til en telefonsamtale med I, avd. Fastsetting, seksjon MVA. Til klagers påstand om at I skal ha anbefalt å sende inn en 0-oppgave for enkeltpersonforetaket og en ordinær 3. termin oppgave for aksjeselskapet, vil skattekontoret bemerker at vi har vært i kontakt med I, som husker samtalen. I var oppmerksom på problemstillingen knyttet til innsending av mva-oppgaver i en situasjon med skattefri omdanning fra et enkeltpersonforetak til et aksjeselskap, og hun er helt klar på at hun ikke har gitt de anbefalinger som klager hevder hun har gitt. Forøvrig fremgår det også av klagers merknader at saksbehandler ved skattekontoret var veldig oppmerksom på at det er det juridiske avgiftssubjektet som utsteder fakturaene som er ansvarlig for innberetning og betaling av termin, og at vedkommende ikke konkret anbefalte å sende inn oppgaver som omtalt.

Det foreligger etter dette en så vidt stor usikkerhet mht. hva som er blitt sagt, det foreligger ikke noen dokumentasjon som kan underbygge klagers fremstilling, og opplysninger fra de to saksbehandlerne som har latt seg identifisere stemmer ikke overens med klagers oppfatning av hva som er blitt sagt. I tillegg indikerer også opplysningene fra klager selv på at saksbehandler ikke har gitt uttrykk for at den foretatte avgiftsmessige behandling skulle gjøres slik som er gjort.

På dette grunnlag er skattekontoret av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at slike opplysninger er gitt, jfr. ovenfor.

Skattekontoret kan dermed ikke legge til grunn at klager har handlet på bakgrunn av opplysninger som er gitt av skattekontoret.

Når det gjelder klagers merknader knyttet til en ikke navngitt "mentor" i Skatteetaten, kan vi ikke se at dette har relevans for saken. Det samme gjelder klagers merknader vedr. en tilsvarende situasjon ved et ikke navngitt NUF.

Vi kan forøvrig ikke se at det fremkommer noe nytt i klagers merknader til innstillingen og viser derfor forøvrig til drøftelsen ovenfor.

2. Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av etterberegnet inngående avgift da kostnadene ikke har vært til bruk i virksomheten

2.1 Sakens faktum

Skattekontoret har nektet fradrag for inngående avgift med kr 40 000, bilag IF135, IF136, IF 137 og IF 138. Beløpet relaterer seg til leie av en båt som virksomheten har opplyst ikke har vært til bruk i virksomheten på det tidspunkt det ble gjort fradrag i regnskapet.

2.2 Skattekontorets vedtak om begrunnelse

Vi siterer fra vedtaket:

"Inngående avgift.

Skattekontoret har i forbindelse med kontrollen stilt spørsmål om leie av båt som var ført på konto 6435,og fikk til svar fra regnskapsfører blant annet at:

"konto 6435 Innleid båt er benyttet som losjibåt for egne ansatte ifbm utenbys bygging av barnehager mm." "Utfaktureringen gikk på automatikken og fordi det ble fakturert de 4 første månedene i 2013, etter at benyttelsen av båten opphørte, ble disse kreditert i samme år. (se 1. side/vedlegg )"

Vedlegget viser at det på E AS ble kreditert for leie av båt den 31.12.2013. Som regnskapsfører opplyser var leie av båten ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet på tidspunktet det ble gjort fradrag i regnskapet. Skattekontoret kan ikke godta fradrag for bilagene IF135, IF136, IF 137 og IF 138, hvor inngående avgift utgjør kr 40 000. Regnskapsfører har i tilsvar svart dette på punktet vedrørende leie av båt:

"Som avsnittet forteller om ble det på automatikken utfakturert leie av båt de 4 første månedene i 2013, etter at leie av båten opphørte. Utfakturert pr mnd var kr 50 000,00 inkl moms. Som vedlegget forteller om blir kr 50 000,00 x 4 debitert leverandøren, samtidig som kostnadskontoen, 6435 – Leie av båt, blir kreditert med kr 160.000,00. Differansen kr 40.000,00 blir tilsvarende kreditert konto 2751 Moms interim, med kr 40.000,00. Skyldig moms allerede bokført som gjeld"

Vilkåret for fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1 er at varen eller tjenesten er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det er innrømmet at båten ikke var til bruk i avgiftspliktig virksomhet på det tidspunktet inngående merverdiavgift ble fradragsført. Det foreligger ikke fradragsrett for inngående faktura knyttet til leie av båt, faktum at leien er kreditert i etterkant i annet avgiftssubjekt endrer ikke på dette punktet. Utsteder av fakturaene har for samme periode sendt inn korrigerte omsetningsoppgaver som nå viser kr 0 i omsetning.

Skattekontoret vedtar på bakgrunn av disse opplysningene med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1første ledd bokstav b å fastsette inngående avgift til å bli kr 102 664. (142 665 – 40 000). Samlet fastsettelse blir da kr 367 590."

[.....]

Inngående avgift.

Skattekontoret finner også at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke har vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet i strid med merverdiavgiftsloven §8-1 i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når virksomheten har fradragsført inngående avgift tilknyttet leie av båt som ikke er til bruk i den registrerte virksomheten.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven med 20 % anses derfor oppfylt. Tilleggsavgiften for dette tilfellet vil utgjøre kr 8 000. (40 000 * 20 %)."

2.3 Klagers innsigelser

Når det gjelder inngående merverdiavgift, kr 40 000 vedr. leie av båt jan-april 2013, bemerker klager ved regnskapsfører at bruken av båten opphørte ved utgangen av desember 2012 og at disse fakturaene i begynnelsen av 2013 ikke skulle ha vært bokført. Videre opplyser regnskapsfører at leien ble kreditert i aksjeselskapet som følge av omdanningen. Det anføres at staten i dette tilfellet ikke er påført et tap, men at selskapet har korrigert en feil som er oppdaget, og korrigert feilen før skattekontoret kom inn i bildet med sin kontroll.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Da virksomheten har fradragsført kr 40 000 i merverdiavgift knyttet til leie av en båt for en periode båten ikke var i bruk i avgiftspliktig virksomheten til enkeltpersonforetaket, har virksomheten, etter skattekontorets oppfatning, helt klart utvist en handling som "kunne ha påført staten tap". Til klagers anførsel om at den aktuelle leien ble kreditert i aksjeselskapet som følge om omdanningen, og at staten derfor ikke er påført et tap, vil skattekontoret bemerke at det ikke foreligger fradragsrett for en kostnad som ikke har vært til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jfr. mval. §8-1. Det bemerkes først at kreditering ikke er foretatt i korrekt virksomhet, noe som i seg selv innebærer at det ikke er foretatt en kreditering. Det at krediteringen da har skjedd før skattekontorets kontroll, vil ikke anses som frivillig retting etter unntakene for å ilegge tilleggsavgift etter retningslinjenes pkt. 3.6, idet rettingen ikke har skjedd overfor rett avgiftssubjekt. Skattekontoret viser her til at unndragelsen i forhold til mval. § 21-3 anses fullbyrdet allerede ved innlevering av omsetningsoppgaven, jfr. også Merverdiavgiftshåndboken s. 937.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom, jfr. ovenfor under punkt 1.4.

Når virksomheten har fradragsført kostnader som ikke har vært til bruk i virksomheten, finner skattekontoret at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. Skattekontoret viser her til at reglene om fradragsføring er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og at det må forutsettes kjent for virksomheten at den ikke kan fradragsføre kostnader knyttet til en leie som ikke har funnet sted i den perioden fradragsføringen skjedde.

Skattekontoret kan heller ikke her se at feilen er av bagatellmessig art, jfr. retningslinjenes punkt 3.1 og punkt 2.4 ovenfor. På denne bakgrunn finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt for dette forhold.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt og den ilagte tilleggsavgiften er, etter skattekontorets oppfatning, i samsvar med retningslinjer og praksis.

3.Ilagte renter etter skattebetalingsloven § 11-2 Det fremgår av klagen at den ilagte rentebelastningen på kr 8 393, ilagt med hjemmel i skattebetalingsloven § 11-2 i vedtaket av 26.08.2014, påklages. Dette er renter som skattekontoret har ilagt da avgiftskravet ikke ble betalt innen forfall.

Virksomheten har ikke påklaget etterberegningen, med unntak av kr 26 250 (bilag 189), men denne etterberegningen har skattekontoret minket i vedtak om delvis omgjøring av 04.12.2014 og skattekontoret har også endret den ilagte renteberegningen når det gjelder dette beløpet, jfr. minkingsvedtak av 04.12.2014 som viser endringer i forhold til tidligere fastsettelse, også når det gjelder renter. De resterende ilagte rentene følger etterberegningen.

Skattekontoret legger til grunn av virksomheten ikke har påklaget utregningen av rentene, men selve ileggelsen av dem. Dette da det ikke er anført noe om selve utregningsgrunnlaget.

Det følger av Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 894 at Klagenemnda kun har kompetanse til å prøve grunnlaget for en foretatt renteberegning, f.eks. selve utregningen eller hvilken termin etterberegningen skal henføres til, men at det ikke foreligger klagerett hvor renteberegningen angripes av rene rimelighetsgrunner. Da det er selve ileggelsen av rentene som anses påklaget, foreligger det ikke klagerett.

Skattekontoret kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å endre den ilagte renteberegningen.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig i ilagt tilleggsavgift som følge av forholdet som gjelder rot med avgiftssubjekt som følge av omdanning, innstillingens pkt. 1. Usikkerhet rundt innholdet i telefonsamtale med skatteetaten bør ikke gå ut over skattyter.

Enig i ilagt tilleggsavgift av for lite innberettet omsetning på kr 24 605,60 og fradragsført IMVA med kr 40 000 for leie av båt."

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Klager har fått dårlig rådgivning fra Skatteetaten, forsøkt å gjøre ting riktig. Jeg mener det blir urimelig å ilegge tilleggsavgift i denne type tilfeller under henvisning til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 hvor det skrives:

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.""

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til Hines Grape sitt votum.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Opphevelse av pkt. 1, ellers som innstilt.