KMVA 8444

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift på kr 16 679 på grunn av manglende uttaksberegning ved  registrering av personkjøretøy på enkeltpersonforetakets innehaver.  Uttaket er ikke innberettet på omsetningsoppgaven.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler.

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

                  Innstillingsdato: 13. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. februar 2015 i sak KMVA 8444 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, med org. nr. xxx xxx xxxMVA ble etter søknad registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 13.09.07 med virkning fra 1. termin 2007. Selskapet er registrert for næringene "Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner" og ”Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler”. Virksomheten har oppgitt og blitt registrert med formålet kjøp og salg av varer og tjenester innen bil og båt.

Den 12.06.2014 ble selskapet varslet om begrenset oppgavekontroll på 2. termin. 2014. Virksomheten sendte ikke inn etterspurt dokumentasjon, og ble dermed varslet om etterberegning av merverdiavgift i brev av 01.07.2014. Med bakgrunn i mottatt dokumentasjon, ble det varslet om etterberegning ved brev datert 27.08.2014. Vedtak om etterberegning ble fattet 24.09.2014 hvor utgående merverdiavgift ble økt med kr 83 396, samt at det ble ilagt tilleggsavgift på kr 16 679.

Ved brev av 06.09.2014 innkom klage over vedtaket fra A. Klager var enig i etterberegningen, men påklagde tilleggsavgiften. 

Klagen anses som rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

Påklagd beløp er følgende:
Termin Tilleggsavgift
2. termin 2014 kr 16 679

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken og saken er ikke innbrakt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Beskrivelse av dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 12.06.14
2 Tilsvar varsel - bilag 21.07.14
3 Sendt e-poster og mottatt tilsvar 26.08.14
4 Kontrakt Porsche 997 sider 3 26.08.14
5 Breav til skatt ang BS87000 22.09.14
6 Varsel om fastsettelse 23.09.14
7 Vedtak om etterberegning. 25.09.14
8 Mottatt klage på ilagt tilleggsavgift 06.10.14
9 Tilsvar Innstilling 05.01.14

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Tilleggsavgift på kr 16 679 da avgiftspliktige verken beregnet eller innberettet uttaksmerverdiavgift på omsetningsoppgaven.

Sakens faktum

Virksomheten sendte inn omsetningsoppgave 2. termin 2014 som viste kr 69 288 merverdiavgift tilgode. Skattekontoret etterspurte bilagene som dokumenterte grunnlaget for omsetningsoppgaven. Skattekontoret mottok ikke den etterspurte dokumentasjonen, og varslet om mulig endring av merverdiavgiften på den innkomne oppgaven. Virksomheten sendte da inn dokumentasjon som viste at virksomheten hadde anskaffet en Porsche fra en importør, og registrert denne i innehaver A sitt navn i motorvognregisteret. Ved registering på innehaver, ble det ikke beregnet uttaksmerverdiavgift. Samme termin fradragsførte klager den inngående merverdiavgiften på omsetningsoppgaven.

På bakgrunn av mottatte opplysninger varslet skattekontoret om etterberegning av merverdiavgift, med den begrunnelse at det ikke var uttaksberegnet merverdiavgift ved registrering av kjøretøyet på A. Det ble også varslet om tilleggsavgift på 20 % av etterberegnet uttaksmerverdiavgift.

Skattekontoret mottok merknader til varsel om etterberegning ved brev av 22.09.2014. Det fremgikk ingen nye opplysninger som tilsa at det ikke skulle vært beregnet uttaksmerverdiavgift ved registering av Porschen. Videre ble det avtalt møte med skattekontoret og saksbehandler. Dette ble avholdt 23.09.2014. I møtet ble det redegjort for forskjellen når en importert bil blir registrert med norske skilter før videresalg, og videresalg uten registering i motorvognregisteret. Utover dette fremkom det ikke andre opplysninger fra klager enn det som var lagt til grunn ved varsel om etterberegning.

Skattekontoret etterberegnet utgående merverdiavgift i vedtak av 24.09.2014, og det ble ilagt en tilleggsavgift på 20 prosent. Dette utgjorde kr 16 679.

Klager var ikke enig i ilagt tilleggsavgift, og ved brev av 06.09.2014 påklagde virksomheten ved innehaver A tilleggsavgiften.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: ”Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 83 396 i utgående merverdiavgift. I tillegg kommer tilleggsavgift på kr 16 679. Se vedlagte vedtak om betalingsinformasjon.

Begrunnelse for vedtaket Saken gjelder kjøp av en importert Porsche hvor selger er B. Klager betalte engangsavgift og årsavgift samt registrerte bilen i motorvognregisteret på A den 19.03.2014 med norske skilter.

Det skal beregnes utgående merverdiavgift når en bilforhandler registrerer et kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret selv om kjøretøyet ikke tas i bruk (uttaksmerverdiavgift), jf. Merverdiavgiftsloven §3-24 første punktum. Dette gjelder kun nye eller bruktimporterte personkjøretøy som ikke tidligere har vært registrert i Norge. Engangsavgiften inngår ikke i merverdiavgiftsgrunnlaget, jf. Merverdiavgiftensloven §4-2-1a. Viser også til fradragsrett for inngående merverdiavgift på personkjøretøy til bruk som salgsvare § 8-4-1a.

Vi har kommet frem til beløpet på følgende måte:

Salgspris kr 570 000
Minus engangsavgift kr 153 017
Tilsammen kr 416 983 inkl. mva

25% utgående merverdiavgift utgjør kr 83 396

Det har vært avholdt kontroll for årene 2010 – 2011 i november – desember 2012. I rapporten pkt. 5.2 ble det bemerket at avgiftspliktig benytter kontrakter som salgsdokumentasjon hvor A fremtrer som privatperson. Det opplyses at det må utstedes faktura hvor det klart fremgår at salget skjer fra en registrert avgiftspliktig virksomhet. Vi har ikke mottatt utgående faktura ved salg av denne bilen kun avtalekontrakt.

Dette ble tatt opp på ovennevnte møte og i vårt varsel datert 27.08.2014 at faktura skal utstedes og at den skal være forhåndsnummerert. Vi ber om at det for fremtiden blir utstedt faktura hvor bokføringslovens krav blir overholdt.

Bokføringslovens krav til dokumentasjon Et salgsdokument skal minst inneholde følgende opplysninger:

•Et salgsdokument skal minst inneholde følgende opplysninger:
•nummer og dato for utstedelse av dokumentasjonen
•angivelse av partene
•ytelsens art og omfang
•tidspunkt og sted for levering av ytelsen
•vederlag og betalingsforfall
•eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner
•angivelse av kjøper skal minst inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer
•angivelse av selger skal minst omfatte selgers navn og organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 23. Dersom selger er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal organisasjonsnummer etterfølges av bokstavene MVA
•salgsdokumentasjon skal være forhåndsnummerert på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollerbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendigregistrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte

Pkt 5.3 i rapporten gjelder bilagsmottaker hvor det presiseres at bilag som skal medtas i regnskapet med inntekts- og avgiftsmessig konsekvens skal være i navnet Klager. Viser til bilagnsr 15-14som er en kontantkvittering over kr 1000 hvor ikke firmanavnet kommer frem. Det må da bes om å få dokumentasjon som tilfredsstiller ovennevnte bestemmelser når det gjelder angivelse av partene, slik at riktig fakturamottaker fremkommer. Vi har allikevel godkjent denne fakturaen for denne gang, da mvabeløpet var så lite, men dette må rettes opp for fremtiden.

Når det gjelder mottatt regnskap viser dette føring på et Excel ark. Det ble opplyst på møte at dette arket sammen med bilag blir levert til regnskapsfører som fører dette inn på kontoer etter kontoplan. Vi antar da at bilagene blir korrekt ført, slik at regnskapet blir sporbart og oversiktlig.

Vi vil gjøre oppmerksom på at det er fakturadato som skal gjelde som dokumentasjonsdato. Det er den som skal legges til grunn for hvilke termin beløpet skal innberettes på selv om forfallsdato går over i nestetermin.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % av kr 83 396. Tilleggsavgiften utgjør kr 16 679.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt og beregne uttaksmerverdiavgift når bilen ble registrert med norske skilter, det er ikke utstedt faktura til kjøper som viser at salget har foregått fra en avgiftspliktig virksomhet som er bemerket i tidligere kontroll og i vårt varsel samt at inngående faktura ikke er stilet til firmanavnet. Skattekontoret anser dermed at loven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for atomsetningsoppgaven blir riktig f.eks. bokføringsforskriften.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og varsler om ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."    

Klagers innsigelser

Klager anfører at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt. Det anføres at det ikke er tilbakeholdt opplysninger vedrørende angjeldende handel. Alle beløp er opplyst og merverdiavgift er betalt og ført på riktig termin ved både kjøp og salg.  Klager viser videre til møte den 23.09.2014 hvor han mener at det ble forklart at det skulle vært stimulert en salgspris for å forhåndsberegne eventuell fortjeneste, og at det skulle betales merverdiavgift av denne ukjente sum. Klager er av den formening at dersom merverdiavgift skulle vært beregnet, ville merverdiavgiften på fortjenesten forfalle til betaling på 4. termin siden bilen ble solgt videre til C i den terminen.

Klager anfører videre at det ikke er påført eller kunne ha påført staten noe tap i denne sak. Dette da inngående merverdiavgift som påløp ved kjøpet fra B (importør) er betalt, og denne merverdiavgiften ikke er tilbakebetalt til klager.

Klager kom med innsigelser til skattekontorets innstilling ved brev datert 08.12.2014. Klager anfører at skattekontoret legger til grunn fakta feil i sin forståelse av sakens faktum ved at det er lagt til grunn at staten kunne lide et tap på kr 83 369. Klager mener at det er innbetalt kr 66 750 i merverdiavgift på korrekt termin. Merverdiavgift på fortjeneste ble betalt på terminen salget ble gjennomført, og det er dermed kun denne delen av merverdiavgiften, på kr 16 647, som er for sent betalt. Videre anføres det at det kun er renter av differansen på kr 16 647 for 2 måneder som kunne medført et tap for staten.

Skattekontorets vurdering av klagen

Hjemmelen for tilleggsavgift finnes i mval. § 21-3 som angir at "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1".

Bestemmelsen stiller som vilkår at det har skjedd en overtredelse av loven eller forskrift. Dette er et objektivt krav, så det er tilstrekkelig at den har foretatt en handling som medfører at en lov- eller forskriftsbestemmelse er overtrådt.

Mval. § 3-24 fremgår det at det skal beregnes merverdiavgift når en bilforhandler registrerer et kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret selv om kjøretøyet ikke tas i bruk. Kun i de tilfeller hvor kjøretøyet tas i bruk som utleiekjøretøy i yrkesmessig utleievirksomhet, tas i bruk i persontransportvirksomhet eller ikke er et personkjøretøy men driftsmiddel i virksomhet, kan uttaksberegning unnlates.

I denne sak er kjøretøyet registrert på privatpersonen, og ikke på bilforhandlerselskapet som sådan. Dette innebærer at det ikke vil korrekt å etterberegne med hjemmel i mval. § 3-24, men korrekt hjemmel er § 3-21. Bestemmelsen angir at det skal beregnes merverdiavgift når en vare tas ut fra den registrerte virksomheten.

I denne sak har klager unnlatt å beregne uttaksmerverdiavgift i det kjøretøyet, Porschen, ble registrert på innehaver A. På det tidspunkt kjøretøyet ble registrert på A som privatperson, så anses kjøretøyet for tatt ut av den registrerte virksomheten, og således til bruk i formål utenfor loven. Klager har dermed overtrådt en bestemmelse i Merverdiavgiftsloven, ved ikke å beregne merverdiavgift ved uttaket slik det følger av mval. § 3-21 første ledd.

Det er dog ikke tilstrekkelig at det er overtrådt en bestemmelse i gitt i medhold av Merverdiavgiftsloven. Det er også et vilkår at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap".

I denne sak har overtredelsen, den manglende uttaksberegningen, medført at staten kunne blitt påført ett tap på kr 83 396 dersom kontrollen ikke var gjennomført. Overtredelsen er gjennomført i det omsetningsoppgaven er registrert mottatt i vårt system.

Klager anfører at det i dette tilfelle faktisk er betalt kr 66 750 i merverdiavgift. Klager refererer da til merverdiavgiften som er betalt ved kjøp av kjøretøyet fra B. Klager mener at merverdiavgift er betalt da denne merverdiavgiften ikke har gått tilbake til ham.

Uttaksmerverdiavgiften skal beregnes i de tilfeller hvor dette fremgår av loven. Mval. § 3-21 angir at det skal beregnes uttaksmerverdiavgift hvor varer tas ut fra den registrerte virksomheten. At forhandler har inngående merverdiavgift som ikke tilbakebetalt fra skattekontoret, vil ikke medføre at plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift bortfaller. Skattekontoret kan ikke se at denne anførselen fører frem.

Videre anføres det at dersom merverdiavgift skulle vært beregnet, så vil det skje på fortjenesten ved videresalg til kunden C. Da ville merverdiavgiften blitt tidfestet til 4. termin 2014.

Omsetning av kjøretøy som er omfattet av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift, er fritatt dersom kjøretøyet er registrert i Norge, jamfør mval. § 6-6 annet ledd. Salget av den registeret Porschen til C utløser dermed ikke merverdiavgift. Så denne anførselen vil heller ikke føre frem.

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Grensen for når man anses å ha handlet uaktsomt er derfor veldig lav.

Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift varierer ut fra om det foreligger uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett. Ved uaktsomhet, som her, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt.

Merverdiavgift skal beregnes ved omsetning, uttak og innførsel, jamfør mval. § 1-1 første ledd. Det fremgår også at det skal beregnes merverdiavgift hvor en vare tas ut fra den registrerte virksomheten. Når man opererer som bilforhandler bør det kunne forventes at man setter seg inn i lover som regulerer dette. Særlig hvor regelverket er så klart som for denne problemstillingen bør det kunne forventes at den som profesjonelt driver med dette er klar over hvordan den avgiftsmessige behandlingen er regulert.

Skattekontoret mener dermed at skyldkravet er oppfylt, da klager var uaktsom ved overtredelsen av regelverket.

Skattekontoret mener at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, samt at det ikke foreligger forhold som tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift.

Skattekontoret har følgende kommentarer til klagers innsigelser slik de er fremstilt i brev av 08.12.2014.

Først kommenteres anførselen om at det er betalt kr 66 750 i merverdiavgift. Det er korrekt at det ved kjøpet av angjeldende kjøretøy, jamfør avtale av 10.03.2014, ble beregnet utgående merverdiavgift pålydende kr 66 750. Merverdiavgiften ble betalt til selger B. Kjøretøyet ble registrert på privatpersonen A den 19.03.2014, altså samme termin som kjøretøyet ble anskaffet.  På terminoppgaven for 2. termin 2014, har virksomheten Klager kun oppgitt kr 800 i total omsetning, samtidig som det er oppgitt kr 69 488 kr i fradragsberettiget inngående merverdiavgift. I dette beløpet inngår kr 66 750 som er den inngående merverdiavgiften som Klager betalte til selger B. Det faktum at disse pengene ikke er utbetalt klager fra skatteetaten, medfører ikke at beløpet kan anses som en delvis betaling av uttaksmerverdiavgiften som skulle vært beregnet og innbetalt.

Mval. § 15-1 annet ledd sier at omsetningsoppgaven skal vise samlet omsetning og uttak. Videre framgår det av Skattedirektoratets brev sist oppdatert 07.04.2003, følgende:

"Post 1 (Inngår ikke i beregning eller summering) Her føres summen av: a. all omsetning og uttak av varer og tjenester som faller utenfor merverdiavgiftslovens område b. all omsetning og uttak av varer og tjenester som faller innenfor merverdiavgiftslovens område, dvs. post 2.

...

c. alle uttak av avgiftspliktige varer og tjenester til privat bruk eller til den delen av virksomheten som faller utenfor merverdiavgiftsloven. Under denne posten skal det også tas med eventuelle uttak av varer og tjenester som ville vært fritatt ved omsetning."

Det fremgår her at uttak av varer skal oppgis på terminoppgaven, både avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig uttak. Dette for at det skal fremgå av terminoppgaven at slikt uttak er foretatt. I denne sak er det ikke opplyst at det er foretatt et avgiftspliktig uttak, samtidig som det er fradragsført inngående merverdiavgift som påløp ved anskaffelsen av kjøretøyet. Skattekontoret mener dermed at det er belegg for å legge til grunn at staten "kunne blitt påført" et tap tilsvarende det beløp som skulle været uttaksberegnet, nemlig kr 83 396.

Skattekontoret er videre av den oppfatning at klagers anførsel om at det kun er renter av differansen på kr 16 647 for 2 måneder som staten i denne sak kunne tapt, gir uttrykk for en feilaktig forståelse av tapsvilkåret. Begrunnelsen for dette er at uttak skal beregnes og innberettes hvor lovens vilkår for uttak er oppfylt, og det faktum at inngående merverdiavgift ikke er utbetalt fra staten vil ikke medføre at den manglende innberettede uttaksmerverdiavgiften pålydende kr 83 396 i sin helhet kan utgjøre et potensielt tap.

Avslutningsvis vil skattekontoret kommentere at det faktum at skattekontoret ikke har utbetalt fradragsført inngående merverdiavgift grunnet kontroll av oppgaven, vil ikke føre til at denne sees på som en betaling av ikke innberettet uttaksmerverdiavgift. Merverdiavgiftssystemet er bygd opp slik at enhver transaksjon i utgangspunktet skal vurderes separat.

Videre fremgår under Skattedirektoratets "Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift" datert 10.01.2012 punkt 5 at "[d]er det ilegges tilleggsavgift for et forhold, og avgiftssubjektet samtidig har begått feil i sin disfavør i det samme forholdet, beregnes tilleggsavgiften av netto fastsatt avgift for forholdet. Den omstendighet at avgiftssubjektet har begått feil i sin disfavør i andre forhold gir ikke grunnlag for å fastsette tilleggsavgiften med et nettobeløp".

Her er det tale om to forskjellige forhold, nemlig inngående merverdiavgift ved anskaffelse av kjøretøyet, samt manglende uttaksberegning ved førstegangsregistrering av kjøretøyet i Norge. Disse skal dermed behandles selvstendig slik det følger av ovennevnte retningslinjer.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.