KMVA 8458

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillig.

Saken gjelder: Tilleggsavgift    

Samlet påklaget beløp utgjør kr 21 967

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  68.100 Kjøp og salg av egen fast eiendom

Mval:   § 3-26 § 18-1 første ledd nr. 2    § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 16. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 11. februar 2015 i sak KMVA 8458 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 26.3.2014 med virkning fra 4. termin 2013.

Selskapet driver kjøp og salg av egen fast eiendom. Registrert formål er investering og utleie av eiendom.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgavene for 4-6. termin 2013 samt 1. termin 2014 fattet skattekontoret den 12.8.2014 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift.

Klage fra Klager AS er mottatt 3.9.2014. Klagefristen er overholdt.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Det er ikke innkommet merkander til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
2 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 10.04.2014
3 Sendt e-post og etterlyst mer dok. 25.04.2014
4 Svar fra regnskapsfører på vår e-post av 13.05 15.05.2014
5 Signert leieavtale med A 16.05.2014
6 Arbeidsavtale med A 16.05.2014
7 Mva-spesifikasjon 22.05.2014
8 Avgiftsoppgave detaljert 5-2013 22.05.2014
9 Avgiftsoppgave detaljert 6-2013 22.05.2014
10 Avgiftsoppgave detaljert 4-2013 22.05.2014
11 Vedrørende oppgavekontroll 28.05.2014
12 Redegjørelse for korrigeringer 18.06.2014
13 Samleskjema for MVA 2014 18.06.2014
14 Samleskjema for MVA korrigert 2013  18.06.2014
15 Varsel om fastsettelse 01.07.2014
16 Tilsvar til varsel 03.07.2014
17 Tilsvar til varsel 28.07.2014
18 Svar til regnskapsfører på hans epost av 03.07.14 04.07.2014
19 Fastsettelse-kontroll 12.08.2014
20 Vedtak om etterberegning 13.08.2014
21 Klage 05.09.2014
A1 KMVA 7511 13.12.2012
A2 KMVA 7519 17.12.2012

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. 20 % tilleggsavgift vedrørende overtredelse av merverdiavgiftsloven § 3-26

1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Omsetningsoppgavene for 4. – 6. termin 2013 samt 1. termin 2014 ble tatt ut til kontroll av skattekontoret. Av innsendt dokumentasjon fremgikk at Klager AS kun hadde beregnet uttak av arbeid som virksomhetens eier hadde utført på bygg i egen regi og at det ikke var beregnet uttak på arbeid utført av innleid arbeidskraft eller underleverandører. I brev av 28.5.2014 ber skattekontoret virksomheten om at de gjennomgår regnskapet på nytt og korrigerer eventuelt for mye fradragsført inngående avgift samt at de pålegges å beregne uttak. De korrigerte oppgavene blir ikke godkjente da de kommer som en følge av skattekontorets avgrensede kontroll. Skattekontoret varsler således i brev av 30.6.2014 om etterberegning av utgående avgift og ileggelse av tilleggsavgift. Ved vedtak den 12.8.2014 ble det etterberegnet avgift med kr 109 836 og det ble ilagt tilleggsavgift med 20 % tilsvarende kr 21 967. Det ble vist til at det feilaktig ikke var beregnet uttak etter mval. § 3-26, samt at virksomheten hadde fradragsført for mye inngående avgift.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Vi har fått opplyst at det er gjennomført oppussing av et bygg i egenregi ved en enebolig i Agate 16 som nå er solgt. Videre har vi fått opplyst at virksomheten kun har beregnet uttak av arbeid som virksomhetens eier har utført på boligen. Det er ikke beregnet uttak på innleid arbeidskraft eller underleverandører.

I henhold til mval. § 3-26 skal næringsdrivende beregne merverdiavgift når de tar i bruk varer og tjenester i virksomheten med oppføring, oppussing, modernisering mv av bygg eller anlegg for egen regning for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider.

Bestemmelsen er begrunnet ut fra hensynet til konkurransenøytralitet, det skal ikke være forskjell mellom entreprenører som arbeider i fremmed eller egen regi. Avgiften skal beregnes som ved uttak, jf. mval. § 3-22.

Det er den alminnelige omsetningsverdien for vedkommende vare eller tjeneste som skal danne grunnlaget for avgiftsberegningen, jf. mval. § 4-9. Avgift beregnes av byggematerialer og tjenester etter standardkalkylepåslag samt standard fortjeneste i samsvar med visse bransjenormer.

Det er kun varer og tjenester som kan « tas ut » fra virksomheten som det skal beregnes merverdiavgift av, dvs. at virksomheten selv må utføre den konkrete type avgiftspliktige ytelse. Det skal beregnes avgift av alle disse arbeidene, både når arbeidet er utført av eier/egne ansatte, samt tilsvarende arbeid utført av underleverandører. Det skal også beregnes utgående avgift av de varer som medgår i disse arbeidene. Inngående avgift på både underleverandører og tilhørende varekjøp vil dermed være fradragsberettiget.

Det skal derimot ikke beregnes merverdiavgift av arbeider utført av underleverandører som vedrører andre typer tjenester enn det som utføres med egne ansatte. Det samme gjelder varer som medgår i disse arbeidene. Inngående avgift på underleverandørers tjenester og varekjøp vil dermed ikke værefradragsberettiget i slike tilfeller.

Vi vil gjøre dere oppmerksomme på at byggeadministrasjon, byggeledelse og koordinering er avgiftspliktige tjenester, jf. mval. § 3-26. Virksomheter som kjøper inn byggetjenester fra andre skal derfor beregne uttaksmerverdiavgift av eget arbeid med å koordinere tjenestene, jf. Skattedirektoratets brev av 8.5.2002. Dette forutsetter imidlertid at disse tjenestene er av et visst omfang, jf. de generelle vilkårene i næringsbegrepet. Det skal ikke beregnes uttaksmerverdiavgift av rene interne administrative gjøremål som utføres av egne ansatte, f.eks. regnskapsføring. Se også Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse BFU 100/03.

Salg av fast eiendom er unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 3-11. Som fast eiendom regnes bygg og anlegg.

Skattekontoret har bedt virksomheten gjennomgå regnskapet på nytt og beregne uttak etter reglene som nevnt over. Dette har virksomheten gjort og ny dokumentasjon er sendt skattekontoret. Det er også sendt inn korrigerte omsetningsoppgaver for alle terminer.

Etter en gjennomgang har vi ikke godkjent de korrigerte oppgavene da de kom som følge av vår avgrensede kontroll, men vi har hensynstatt tallene i vår etterberegning.

På bakgrunn av dette vedtar skattekontoret å etterberegne differansen mellom hovedoppgaver og korrigerte oppgaver for 4. – 6. termin 2013 + 1. termin 2014 hvor det er innrapportert for lite avgiftspliktig salg, og for mye fradragsført inngående avgift med tilsammen kr 109 836.

Beløpet er fordelt følgende:

4. termin 2013: kr 35 512
5. termin 2013: kr 19 191
6. termin 2013: kr 50 433
1. termin 2014: kr 4 700

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift I tilsvaret opplyses det at reglene om egenregi er så spesielle at det bes om at tilleggsavgiften faller bort. Du har som næringsdrivende søkt hjelp til dette gjennom din regnskapsfører, og heller ikke han har hørt om disse reglene før. I tilsvaret nevnes det "Legger også til grunn saken som gikk mellom skatteetaten og en utbygger. Denne saken er omtalt i sticos.no. Denne saken er svært lik min sak og viser at temaet er komplisert og vanskelig for alle å forstå. Reglene er også i beste fall diffuse. Hva er oppussing og hva er vedlikehold? Saken ble meldt opp til Høyesterett, men kom ikke så langt".

Når det gjelder uttaksplikten for virksomheter som driver med bygg i egenregi så er dette en sentral avgiftsregel knyttet til bygg- og anleggsbransjen, og den har foreligget siden tidlig 1970-tallet for å tette det som da hadde vært et betydelig hull i avgiftslovgivningen ved tilblivelsen av merverdiavgiftsloven av1969. Eventuell manglende kunnskap om reglene anses som så vidt klanderverdig at skattekontoret ikke finner grunnlag for å redusere eller frafalle tilleggsavgiften fra den nye standardsatsen ved ordinær uaktsomhet, som er 20 %.

Skattekontoret har dermed ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 21 967. Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift.

De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignendesaker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har beregnet uttak og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig, eller å søke hjelp fra andre.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

1.3 Klagers innsigelser

Det siteres fra klagen:

"Mitt selskap ble stiftet 28.01.2013. Har i mange år drevet med oppussing, utleie og kjøp/salg av hus. Dette i privat regi. Da det ble litt for stort i forhold til å få lån i banken, foreslo min kontakt i banken at jeg opprettet et selskap for å fortsette dette. Dette ble gjort. Siden jeg har begrensede kunnskaper om økonomi og regnskap, ansatte jeg et regnskapsfirma til å ta dette.

Et hus ble kjøpt og arbeidet var i gang da Skatt x foretok et besøk til arbeidsplassen. Mitt selskap og innleid hjelp ble undersøkt og vurdert til at alt var i orden. Her ble det påminnet at jeg måtte innlemmes i mva - registeret. Dette ble gjort.

Jeg forsto tidlig at regnskapsfører var usikker på dette emnet. Jeg ba han undersøke fakta om dette. Da han samarbeider endel med B i C ble de spurt om denne loven. Her fikk han et svar som fører til at vi handler som vi gjør. Vi (regnskapsfører) sender inn oppgavene som vi tror er riktige.

Vi har etter en noe lang prosess forstått at dette ikke var riktig."

Videre fremkommer:

"Vi har virkelig forsøkt å gjøre dette på riktig måte. Vi har tydeligvis ikke lykkes med dette. Men det handler ikke om forsettlig eller det vi oppfatter som uaktsom atferd. At regnskapsfører har hatt for liten kunnskap om mva-loven på dette området er udiskuterbart.

Men vi ber om forståelse om at denne loven har en annen vri enn vanlig regnskapsføring. Den krever at du har erfaring fra denne detaljen for å forstå rekkevidden dette. Og at vi har søkt råd av erfarne fagfolk, mener jeg viser at vi har forsøkt gjøre dette riktig.

Jeg vil som eier av selskapet ikke godta at jeg har vært forsettlig eller uaktsom i denne saken. Jeg har i verste fall vært naiv som har trodd innleide fagfolk gjør jobben riktig. Men det er jeg som eier som blir straffet i denne saken. Tilleggsavgiften er svært alvorlig i min anstrengte økonomiske situasjon.

Vil igjen nevne saken som gikk mellom skatteetaten og en utbygger. Denne saken er omtalt i sticos.no. Denne saken er svært lik min sak og viser at temaet er komplisert og vanskelig for alle å forstå. Reglene er også i beste fall diffuse. Saken ble meldt opp til Høyesterett, men kom ikke så langt."

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret ser på bakgrunn av tilsvar til varsel og av klagen det dithen at tilleggsavgiften er gjenstand for klage. Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførslene, men kan ikke se at klagen kan føre frem.

Etter mval. § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap.

Skattedirektoratet har den 10.1.2012 gitt skattekontorene retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Disse er senere revidert den 15.2.2013.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive.

Hva gjelder de objektive vilkår retter dette seg mot hva avgiftssubjektet har gjort eller ikke har gjort, jf. ordlyden i mval. § 21-3, som krever en overtredelse av loven og/eller forskrift gitt i medhold av loven. Det vil si at det er spørsmål om hvorvidt den omsetningsoppgave som er levert er uriktig. Videre er det et krav om at den uriktige oppgaven "har eller kunne ha påført staten tap".

Det subjektive vilkår, "forsettlig eller uaktsomt", er knyttet til hvorfor det ble levert en uriktig oppgave.

Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift varier ut fra om det foreligger uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett. Ved uaktsomhet er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt.

Hva gjelder de objektive vilkår, om hvorvidt det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven som har eller kunne ha påført staten et tap, mener skattekontoret at vilkåret er oppfylt.

Hva gjelder bestemmelsen som er overtrådt vises det til mval. § 3-26. Loven er overtrådt ved at det ikke er beregnet uttak av arbeid utført av innleid arbeidskraft og underleverandører. Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har overtrådt merverdiavgiftsloven.

Det er videre et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap.  Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 918: ”alternativet «kunne ha påført staten tap» innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da til stede. Det er således ikke et vilkår at den uriktige omsetningsoppgaven faktisk er lagt til grunn for avgiftsoppgjøret og f.eks. at et tilgodebeløp er kommet til utbetaling.”

Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap. Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll kunne staten ha blitt påført et tap på kr 109 836, i det virksomheten ikke har uttaksberegnet arbeid utført av innleid arbeidskraft og underleverandører og fradragsført for mye inngående avgift. Skattekontoret mener således at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er oppfylt.

Hva gjelder det subjektive vilkåret er det krav om at avgiftssubjektet forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av denne. I vedtaket er det lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet. Hva gjelder uaktsomhet er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Spørsmålet i saken er hvorvidt avgiftssubjektet og regnskapsføreren har utvist uaktsomhet.

Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 s. 916 er kravene til avgiftssubjektet i praksis strenge og det skal ikke mye til før forholdet anses som uaktsomt. Bakgrunnen for den strenge aktsomhetsnormen er at merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarering. Man er derfor pålagt en streng plikt til å sette seg inn i regelverket og oppfylle sin rapporteringsplikt på en korrekt måte. Ved vurderingen av om et forhold anses uaktsomt er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet ville ha vært. Kjernen i aktsomhetsvurderingen vil være en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

I dette tilfellet har den avgiftspliktig benyttet ekstern regnskapsfører som har hatt ansvaret for å levere omsetningsoppgaven. Avgiftssubjektet svarer for uaktsomme feil begått av medhjelper, jf. mval. § 21-3 (2).  Det er i utgangspunktet avgiftssubjektets ansvar å holde regnskapet a jour og å sende inn oppgaver. Man kan ikke fri seg fra sitt ansvar ved å overlate regnskapsføringen og merverdiavgiftsbehandlingen mv. til andre.

Virksomheten har i rapport fra bokettersyn den 6.12.2013 fått beskjed fra skatteetaten at de må uttaksberegne og registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Fra bokettersynsrapporten siteres:

"Vi finner det imidlertid nødvendig å gjøre oppmerksom på reglene i merverdiavgiftsloven § 3-26. Denne paragrafen slår fast at det skal beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning. Når verdien av slikt arbeid overstiger kr. 50 000 i løpet av 12 måneder, må virksomheten registreres i merverdiavgiftsmantallet og det må svares utgående merverdiavgift".

Virksomheten har latt seg registrere i Merverdiavgiftsregisteret tilbake i tid, men har tilsynelatende ikke forstått rekkevidden av bestemmelsen i § 3-26.

Etter skattekontorets vurdering er det uaktsomt av avgiftssubjektet å ikke oppdage klare feil og mangler ved avgiftsrapporteringen. Det vil derimot ikke være uaktsomt å ikke oppdage feil og mangler dersom dette skyldes rimelig tvil vedrørende hvordan regelverket skal forstås, og avgiftssubjektet har stolt på fagkyndig vurdering, såfremt vurderingen fremstår som akseptabel.

Det opplyses at avgiftssubjektet har bedt regnskapsfører ta kontakt med B for en nærmere redegjørelse for "tema". Det fremkommer imidlertid ikke i klagen hverken hva virksomheten har spurt om eller hva slags vurdering/råd B har gitt.

At uttaksregelen i mval. § 3-26 omfatter underleverandører anses ikke som tvilsomt. Dette er fremholdt i blant annet Merverdiavgiftshåndboken helt siden 3. utgave 2005. Her fremkommer på s. 192 at;

"Registrerings- og avgiftsplikt er uavhengig av om selve byggearbeidene utføres av egne ansatte eller underentreprenører."

At uttaksregelen også omfatter innleid arbeidskraft anser skattekontoret heller ikke som tvilsomt jf. Klagenemnda for merverdiavgift sine avgjørelser i KMVA 7511 og 7519. Her fremholdes;

"Hva gjelder bruk av innleid arbeidskraft til arbeid på bygg i egen regi, mval 1969. § 10, 4. ledd, så skal det beregnes pliktig utgående merverdiavgift som ved uttak, jf. mval. § 14 på samme måte som ved bruk av egne ansatte i bygningsarbeidet."

Videre fremkommer;

"Uttaksplikten for bygg-i-egen- regi virksomheter er en sentral avgiftsregel knyttet til bygg- og anleggsbransjen og har foreligget siden tidlig 1970- tall."

Disse avgjørelsene er avsagt i desember 2012, men som vist til har bestemmelsen i § 10 (4) jf. § 14 nå § 3-26 jf. ot.prp.nr. 76 (2008-2009), alltid omfattet innleid arbeidskraft. Denne presisering av bestemmelsen er også nå inntatt i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgaven 2014 s. 298. Dersom bestemmelsen ikke omfattet innleid arbeidskraft ville dette medføre en konkurransevridning.

Skattekontoret vil også tilføye at Skattedirektoratet har i fellesskriv til fylkesskattekontorene av 8. mai 2002 uttalt at det gjelder registrerings- og avgiftsplikt etter tidligere lov § 10 fjerde ledd for alle tjenester som ikke er spesielt unntatt fra merverdiavgiftsloven, så lenge tjenestene benyttes direkte i forbindelse med oppføring mv. av bygg eller anlegg for egen regning. Også dette taler for at innleid arbeidskraft er omfattet av bestemmelsen. Dette fellesskrivet er det også vist til allerede i Merverdiavgiftshåndboken 3. utgave 2005.

Etter skattekontorets vurdering er det ikke tvilsomt hvordan regelverket skal forstås.

Klager fremholder at det oppleves som urettferdig å bli ilagt tilleggsavgift fordi man har stolt på fagkyndige råd. Til dette vil skattekontoret først bemerke at det ikke fremgår hva slags type råd klager har fått og dertil kan skattekontoret ikke se at det er rimelig tvil vedrørende hvordan regelverket skal forstås. Videre er det slik at ved uaktsomme feil fra medhjelpere som medfører bruk av tilleggsavgift, vil forholdet kunne være erstatningsbetingende for medhjelperen. Han vil således kunne bli erstatningsansvarlig overfor avgiftssubjektet for den tilleggsavgift som er ilagt.

Skattekontoret er av den oppfatning at bestemmelsens rekkevidde er klar og mener også at klager her alternativt kunne tatt kontakt med skattekontoret for veiledning. Klager har hatt en klar oppfordring etter at det var avholdt bokettersyn til å klarlegge hvordan virksomheten skal forholde seg til merverdiavgiftsregelverket. Skattekontoret mener at kravet til aktsomhet for virksomheten er skjerpet etter at det er avholdt bokettersyn.

Virksomheten viser også til en rettsavgjørelse nevnt på sticos.no uten nærmere angivelse. Det vises også i den sammenheng til at grensedragningen mellom oppussing og vedlikehold. Skattekontoret kan ikke se grensedragningen oppussing - reparasjon/vedlikeholdsarbeid har vært tema i saken. Selv om man betrakter § 3-26 som en særregel er den en sentral regel å ha kjennskap til både når man driver virksomhet i egen regi og for den som fører regnskap for slike virksomheter. På bakgrunn av at reglene om uttak er sentrale regler som forutsettes kjent, burde regnskapsfører, og virksomheten, forstått at å ikke uttaksberegne arbeid utført av innleid arbeidskraft samt underleverandører, ville innebære en overtredelse av merverdiavgiftsloven § 3-26. 

Mval. § 21-3 er en ”kan” – bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvorvidt det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates. I retningslinjene pkt. 3 er gitt eksempler på typetilfeller hvor det kan tenkes unntak fra tilleggsavgiften.  Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for unntak fra tilleggsavgiften.

I de nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %. Dersom særlige forhold foreligger, som at uaktsomheten anses som liten, kan standardsatsen fravikes. Skattekontoret kan ikke se at uaktsomheten kan anses som liten, slik at det skulle tilsi en annen bruk av tilleggsavgift enn normalsatsen.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.