KMVA 8466

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 
Spørsmålet om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, da det primært anføres at Klager AS ikke har vært uaktsomt, og subsidiært at "kan" skjønnet i mval. § 21-3 bør benyttes på det konkrete tilfellet. Det er også stilt spørsmål ved om beregningsgrunnlaget for ilagt tilleggsavgift er korrekt.

Påklaget beløp utgjør kr 33 212.

Stikkord:   
Tilleggsavgift    
Uaktsomhet    
Unntatt aktivitet    
Feilaktig fradragsføring    
Revidering av regnskap

Bransje:    Utleie av egen eller leid fast eiendom

Mval:   § 21-3 første ledd

Skatteetaten.no Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

          Innstillingsdato: 20. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8466 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxxMVA er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for årsterminoppgave med virkning fra året 2003. Selskapets formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være ”Erhverve, eie og drive eiendommer, samt drive forretningsvirksomhet av enhver art og hva dermed står i forbindelse, herunder å delta som fullt ansvarlig medlem i selskap som driver slik virksomhet og stille garantier, samt å erhverve aksjer eller andeler i selskaper av enhver art”. Selskapet er registrert med næringskode 68.209 - Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers.

Etter avholdt oppgavekontroll for årsterminoppgave 2013 fattet skattekontoret 26. juni 2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift på kr 166 061 samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 33 212, totalt kr 199 273. Klagen omfatter ilagt tilleggsavgift på kr 33 212, som utgjør 20 % av etterberegnet avgift. 

Klage fra selskapets daglig leder A er etter fristutsettelse mottatt 16. august 2014. Klagefristen er således overholdt.

Påklagede beløp utgjør:

 

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev datert 22. desember 2014. Merknader fra klager er mottatt 11. januar 2015, og er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om avgrenset kontroll  11.03.2014
2 Forklaring for virksomhet, samarbeidsavtale m.m. 27.03.2014
3 Ytterligere forklaring fra selskapet 10.04.2014
4 Hovedbok 
5 Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 23.05.2014
6 Tilsvar til varsel 19.06.2014
7 Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 26.06.2014
8 Klage på vedtak om ileggelse av tilleggsavgift 14.08.2014
9 Klagers merknader til innstilling 11.01.2015

Klagen gjelder

Spørsmålet om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, da det primært anføres at Klager AS ikke har vært uaktsomt, og subsidiært at "kan" skjønnet i mval. § 21-3 bør benyttes på det konkrete tilfellet. Det er også stilt spørsmål ved om beregningsgrunnlaget for ilagt tilleggsavgift er korrekt. Påklaget beløp utgjør kr 33 212.

Sakens faktum

Klager AS er registrert med formålet: Erverve, eie og drive eiendommer, samt drive forretningsvirksomhet av enhver art og hva dermed står i forbindelse, herunder å delta som fullt ansvarlig medlem i selskap som driver slik virksomhet og stille garantier, samt å erverve aksjer eller andeler i selskaper av enhver art.

Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for salg av konsulenttjenester da selskapet tidligere har påtatt seg eksterne konsulentoppdrag vedrørende utvikling av fast eiendom.

Daglig leder for virksomheten sendte inn årsterminoppgave for 2013 den 10. mars 2014. Årsterminoppgaven viste kun inngående merverdiavgift på kr 166 061.

På grunnlag av innsendt omsetningsoppgave varslet skattekontoret om avgrenset kontroll for årsterminoppgaven den 11. mars 2014. Det ble anmodet om innsendelse av regnskaps-dokumentasjon, skriftlig redegjørelse for årsaken til at det ikke var innberettet omsetning i terminen, samt redegjørelse for når det forventes avgiftspliktig omsetning, og evt. kopi av eventuelle salgsavtaler m.m.

I brev fra virksomheten datert 27. mars 2014, mottatt 8. april 2014, ble det opplyst at Klager for året 2013 hadde besluttet å ikke påta seg eksterne oppdrag. Selskapet skulle konsentrerte seg om utvikling av fast eiendom dvs. prosjekter der selskapet inngikk avtaler med grunneiere om utvikling og kjøp av rettigheter til grunn (tomtearealer).  Det var opplyst at utviklingsavtaler med grunneiere gjaldt hvor Klager uten vederlag for kostnader og på egen regning og risiko skulle bidra til at tomtene ble byggeklare og evt. omregulert til å bli salgbare. Dette til en markedspris hvor Klager hadde en avtalt andel av fortjenesten. Det var videre opplyst at dette hadde mangeårig varighet da endringer i bruk av eiendom er en politisk sak i de enkelte kommuner og ofte med føringer fra fylkespolitiske planer.

Klager har uttalt følgende på skattekontorets spørsmål om årsaken til at det ikke var innberettet omsetning i terminen, redegjørelse for fremtidig avgiftspliktig omsetning og kopi av eventuelle salgsavtaler m.m.:

" Klager (Klager) har pt følgende slike utviklingsavtaler:

1. Sveien 126 g/b.nr.X/X i B. Avtale inngått 2012.05.03; ved1.1. Rullering av kommuneplan vedtas i 2014. Mulig et delsalg i 2014. Resten kan ta lang tid.

2. Evegen 6 g/b.nr.X/X i C. Avtale inngått 2011.10.20; ved1.2. Avklart med mere detaljhandel i 2014. Mulig salg i 2014 eller 2015.

Opsjonsavtaler er inngått hvor Klager alene eller i kompaniskap har kjøpt en rettighet til mulig kjøp av tomt innenfor et lengre tidsrom og til avtalt pris.

Klager vil på samme måte som for utviklingsavtaler arbeide både politisk og administrativt for å øke salgbarheten.

Klager har pt følgende slike opsjonsavtaler:

3 og 4.G/b.nr.X/X og X/X i D. Opsjonsavtaler er transportert til E AS 2012.01.19 hos F; Ved1.3 og 4. Klager eier 50% av aksjene i E AS.

Klager har samme arbeidsplikt mht utvikling av eiendommene uten dekning av løpende utgifter (del av betingelsen for å komme inn i opsjonsavtalene). 5. G/b.nr. X/X på G i D.

Klager har jobbet med denne tomten siden februar 2010. Det er en meget vanskelig tomt å utvikle; bl.a. glemte man i 1992 å regulere en kjøreadkomst til tomten. Etter over 2 års forhandlinger lykkes det endelig 2013.02.01 å inngå en opsjonsavtale med grunneier; Ved1.5.

Klager vurderer denne tomten som meget interessant og har derfor betalt kr.300.000,- i opsjonspremie. I tillegg kommer kostnader til utarbeidelse av reguleringsplan som blir nær ca kr.1,06 mill. inkl.mva. for 2013. I tillegg kommer videre honorarer og kommunalt gebyr i 2014.

Vi håper at reguleringsplanen blir vedtatt 3. evt.4.kv. 2014. Hvorvidt det blir et helt eller delvis salg til en utbygger er avhengig av markedet på det tidspunktet.

Det er kun undertegnede som utfører allt arbeid i Klager. Som det vil fremgå av ovennevnte avtaler har det ikke vært hverken ønskelig eller mulig å påta seg eksterne betalte oppdrag. Derfor er det ikke utgående fakturaer for 2013."

I brev fra virksomheten datert 10. april 2014, mottatt 15. april 2014, ble det opplyst at det ved kontroll av regnskapene viste seg at det var gjort en feilføring av (inngående) bilag nr. 82. Fakturaen var  regnskapsført med kr 32 581, og ikke pålydende på kr 32 485. Differansen utgjorde kr 104. Virksomheten innrømmet dermed at det var gjort fradrag med kr 104 for mye på årsteminoppgaven for 2013. Klager la ved ny oversikt over de største inngående fakturaer samt nevnte faktura og merket bankutskrift.

Selskapet la videre frem revidert regnskap (hovedbok) hvor feilføringen var rettet i e-post av 18. mai 2014.

Skattekontoret varslet selskapet den 23. mai 2014 om etterberegning av inngående merverdiavgift på kr 166 061, samt ileggelse av tilleggsavgift på 20 % av etterberegnet beløp på kr 33 212, totalt kr 199 273. Skattekontoret anså selskapets aktivitet i 2013 å være unntatt virksomhet. Utvikling av tomtearealer og rettigheter i tomtearealer der selskapet gjør dette på egen regning og risiko i henhold til en opsjonsavtale, anses ikke som en avgiftspliktig virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven (mval.) § 3-11 første ledd. Avgiftspliktige hadde ingen eksterne konsulentoppdrag i 2013, slik at skattekontoret ikke kunne se at noen del av kostnadene der inngående merverdiavgift var fradragsført, gjaldt avgiftspliktig omsetning.

Samtidig varslet skattekontoret om ileggelse av tilleggsavgift på 20 % av etterberegnet beløp. Det ble vist til at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift var oppfylt idet mval. § 8-1 var overtrådt, at det forelå tapsfare for staten og at det var uaktsomt å fradragsføre inngående merverdiavgift for anskaffelser som gjaldt unntatt virksomhet.

I tilsvar til varsel datert 19. juni 2014, mottatt 23. juni 2014, ble kun tilleggsavgiften kommentert. Fra tilsvaret siteres:

"Jeg har mottatt Deres brev av 2014.05.dd og er overrasket over dets innhold og konklusjoner.

Først vil jeg påpeke at det overhodet ikke har vært noe forsøk eller hensikt å unndra vårt fellesskap noen avgiftsforpliktelser.

Jeg er en sivilingeniør som har kompetanse innen eiendom og som driver et familieselskap uten ansatte.

Klager AS har i de siste år fått innvilget årsmoms av skattemyndighetene siden omsetningen har vært under1 mill.kr.

Derfor er ikke min revisor inne i bildet før jeg oversender regnskapene oftest i april. Etter nye regler de siste år har jeg ført regnskapene selv og brukt regneark som vi ingeniører er glad i.

H AS startet med at den andre 50% eier I har forhandlet med grunneier J om en opsjonsavtale om utvikling og evt. kjøp av tomten.

Tomten har svært liten økonomisk risiko da den har vært regulert til frittliggende småhus fra 1992. I og jeg så en sannsynlig merverdi ved å få omregulert til blokkbebyggelse altså en høyere utnyttelse som gir høyere fortjeneste.

En bedre utnyttelse av sentrale tomter med god kommunikasjoner iht statlige og kommunale føringer god latin. Det er derfor påregnelig at D kommune vil godkjenne en slik høyere utnyttelse.

Dialogen med D kommune er positiv både administrativt og politisk, og det forventes at reguleringsforslaget legges ut til offentlig høring i juni i år.

I og jeg var heldige med å få avtalen som en intensjonsavtale med utsatt beslutning om kjøp og betaling. Men det krevde at intensjonsavtalen og betalingen av premien med kr. 300.000,- -som en del av kjøpesummen- måtte skje raskt.

Siden Klager AS hadde både kapasitet og kapital i motsetning til I på den tiden, ble Klager AS foreløpig avtalepartner.

Det ble gjort avtale mellom Klager AS og H AS U.st. at Klager AS skal overføre opsjonen og utført reguleringsarbeidet mot dekning av kostnadene og påløpte renter når reguleringsarbeidet og godkjennelse foreligger.

Det er Klager AS som utvikler dette boligområdet. Etter salg av prosjektet fra Klager AS vil det bli H AS som vil være selger. Jeg er forklart i ettertid at det ble feil å kreve fradrag for mva på de kostnadene som er påløpt i 2013. og vil sørge for å korrigere regnskapet for 2013.

Staten ville aldri tapt på dette da det ville blittfakturert med mva i fremtiden.

Vi ber derfor om at Skatt x ikke ilegger straffegebyr.

Vi vil rette opp i forholdet og beklager på det sterkeste at kunnskapen om mva behandlingen av dette ikke var god nok."

Skattekontoret fattet vedtak den 26. juni 2014 om etterberegning av inngående merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp, i henhold til varsel datert 23. mai 2014.

Klage på ileggelse av tilleggsavgift datert 14. august 2014, ble mottatt 16. august 2014.   Da det kun er omtvistet om vilkårene om ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegningen av inngående merverdiavgift være fjernet fra innstillingen når det nedenfor siteres fra vedtaket.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret har fattet vedtak datert 26. juni 2014 med bl.a. følgende innhold:

"Tilleggsavgift

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres: (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt et-ter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert den 15. februar 2013.

Retningslinjene kan en finne på følgende link: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Rundskriv-og-retningslinjer/Reviderte-retningslinjer-for ileggelse-av-tilleggsavgift/

I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Det er da den avgiftspliktige sitt ansvar at innsendte omsetningsoppgave er korrekt.

Vurderingen av om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift må vurderes på det tidspunkt oppgaven sendes inn.

Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det er fradragsført inngående merverdiavgift som ikke var fradragsberettiget og merverdiavgiftsloven § 8-1 er således overtrådt.

Retningslinjene sier til slutt under punkt 2.1.2 at det forhold at regnskapet ennå ikke er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt eller ikke.

Skattekontoret vil også understreke at merverdiavgiftsloven § 21-3 sier at tilleggsavgift skal ilegges dersom staten har eller kunne ha blitt påført tap. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Det anføres at staten aldri ville ha tapt på dette da det ville bli fakturert med merverdiavgift i fremtiden.

Tapsvilkåret skal vurderes for hvert enkelt avgifts subjekt. Jf. Retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgiftpunkt 2.1.2. Hva G - prosjektet eventuelt skulle generere av avgiftspliktig omsetning i fremtiden, har ikke betydning for vurderingene om staten har lidt tap eller ikke. Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det er helt klart at hovedparten av fradragsført inngående avgift gjelder kostnader tilknyttet tomteutvikling som er utenfor avgiftsområdet.

Det må kunne kreves at avgiftspliktige som driver virksomhet både innenfor og utenfor avgiftsområde må være påpasselig når det gjelder hvilken virksomhet kostnader er knyttet til.

De anses således uaktsomt å ikke ta kontakt med skatteetaten, regnskapsfører eller revisor for å sjekke om fradragsføringen av inngående merverdiavgift var avskåret på grunn av endringen i virksomheten.

Av retningslinjene 2.2.1 fremgår at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det er således ikke et vilkår at overtredelsen har skjedd i vinnings hensikt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan etter dette ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %.

Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som er angitt som normalsats.

Skattekontoret ilegger derfor tilleggsavgift med 20 % for dette forholdet. Dette utgjør kr 33212."

Klagers innsigelser

Klager hevder at vedtaket er feil av flere grunner.

Klager anfører primært at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke er oppfylt fordi det ikke foreligger tap for staten og at selskapet har ikke opptrådt uaktsom. Subsidiært hevdes det at "kan" skjønnet i mval. § 21-3 bør benyttes på det konkrete tilfellet. Det er også avslutningsvis stilt spørsmål ved om beregningsgrunnlaget for ilagt tilleggsavgift er korrekt. Påklaget beløp utgjør kr 33 212.

Om det foreligger tap for staten Klager anfører at tapsvilkåret i mval § 21-3 første ledd ikke er oppfylt da prosjektet for fremtiden uansett ville bli fakturert fullt ut med utgående merverdiavgift.

Ikke uaktsom opptreden

Det vises til at Skatt x har påstått at selskapet ikke har søkt råd hos Skatteetaten, regnskapsfører eller revisor for å sjekke om fradragsføringen av inngående merverdiavgift var avskåret på grunn av endringen i virksomheten. Klager viser til at fradragsføringen ble gjort i god tro da virksomheten ikke hadde mistanke om den feilaktige fradragsføringen. Det er vist til at dette var første gang selskapet er involvert seg i et slikt prosjekt, og dermed at han var i rettsvillfarelse med tanke på den feilaktige fradragsføringen.

Forvaltningsskjønnet "kan" i mval. § 21-3 første ledd Avslutningsvis viser klager til at merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse, og at det skal foretas en konkret vurdering ved hvert forhold om det skal ilegges tilleggsavgift.

Klager anfører at når Skatt x ber om en redegjørelse etter innlevering av omsetningsoppgaven, hvorfor foreslår ikke Skatt x samtidig, som en konstruktiv tjenesteyter, at regnskapet endres slik at avgiften blir riktig istedenfor å foreta etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift.

Klager stiller også spørsmål ved hvilken avkastning og incitament det har for samfunnet og næringslivet at det gis en ensidig skjønnsmessig tolkning av et regelverk med straffeavgift på 20 %.

Klager mener videre at Skatt x som en offentlig tjenesteyter skal bruke sitt skjønn med fornuft, og dermed bidra til verdiskapning for næringsvirksomhet og dermed samfunnet.

Om beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften

Avslutningsvis viser klager til brev mottatt 15. april 2014 hvor virksomheten gjør skattekontoret oppmerksom på at regnskapet innsendt tidligere er endret og at feilaktig beløp i bilag nr. 82 er dokumentert. Klager anfører at denne endringen er "akseptert av Skatt x".  Klager stiller derfor spørsmålstegn ved hvorvidt beregningsgrunnlaget for inngående merverdiavgift skulle ha vært kr 104 lavere, med den følge dette får for ilagt tilleggsavgift.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fastholder vårt vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, og at grunnlaget for beregning av tilleggsavgift er korrekt. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere:

Det følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 første ledd at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og det subjektive straffbarhetsvilkår er oppfylt. Beviskravet i denne sammenheng er klar sannsynlighetsovervekt, og det vises i den forbindelse til dom fra Høyesterett publisert i Rt. 2008 s. 1409 (Sørum-dommen). De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at statskassen er blitt eller kunne vært unndratt avgift. Det subjektive vilkåret er at den avgiftspliktige skal ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Uaktsomhet er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift. Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, eller at han hadde vinnings hensikt med dette. Det er dessuten tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for sin virksomhet.

Det er oppstilt spesielle beviskrav for ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på simpel uaktsomhet er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Vi vil vise til at Skattedirektoratet 10. januar 2012 har fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift (heretter benevnt "retningslinjene") for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift.

Skattekontoret vil nedenfor gjennomgå de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift. Klagers anførsler vil bli kommentert fortløpende under disse punktene.  

De objektive vilkår Klager har i innsendt årsterminoppgave for året 2013 fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som er til bruk i aktivitet utenfor loven, og dermed i strid med mval § 8-1. Etterberegningen er ikke bestridt.

Tilleggsavgift kan videre kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Virksomheten anfører at prosjektet i fremtiden ville ha blitt utfakturert med utgående merverdiavgift, og viser til at fradragsføringen dermed ikke har eller kunne ha påført staten tap.

I henhold til retningslinjene pkt. 3.7 skal det ikke ilegges tilleggsavgift ved periodiserings- feil/forskyvning i bokføringen der fradragsberettiget inngående avgift er bokført for tidlig.

Skattekontoret kan ikke se at feilaktig fradragsføring i denne saken utgjør en forskyving i bokføringen i henhold til retningslinjene pkt. 3.7. Vi viser til at aktiviteten som gjelder utvikling av tomter for salg ikke er omfattet av merverdiavgiftsloven. Salg av fast eiendom eller rettigheter til fast eiendom etter mval. § 3-11 første ledd vil ikke kunne generere avgiftspliktig omsetning, og at det derfor er feil når klager uttaler at prosjektet i fremtiden ville ha blitt utfakturert med utgående merverdiavgift. Som en konsekvens av at aktiviteten ikke er omfattet av loven vil det ikke foreligge fradragsrett for kostnader til bruk i denne type aktivitet etter mval. § 8-1. Det er derfor klart at feilaktig fradragsføring ikke utgjør en forskyving i bokføringen.

Ethvert uberettiget fradrag for inngående merverdiavgift utsetter staten for tap. Når virksomheten har innsendt en feilaktig omsetningsoppgave, vil fradragsføringen medføre at staten utsettes for tap. Urettmessig utbetaling av dette beløpet kunne ha ført til økonomisk tap for staten dersom kontroll og etterfølgende etterberegning ikke var blitt foretatt.

Skattekontoret finner det derfor bevist med klar sannsynlighetsovervekt at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt i og med at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, og overtredelsen har eller kunnet ha påført staten tap, jf. mval § 21-3. Overtredelsen anses skjedd når årsterminoppgaven for 2013 ble registrert i merverdiavgiftssystemet den 10. mars 2013. Det subjektive vilkåret Spørsmålet blir dermed hvorvidt overtredelsen kan anses for å være forsettlig eller uaktsom, jf. mval § 21-3.

I relasjon til vurderingen av hvorvidt det er utvist uaktsomhet/forsett forutsettes det at den næringsdrivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og fradragsføring av avgift for sin egen virksomhets del. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Kravene til avgiftssubjektet er i praksis strenge, og det er tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet.

Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklarerende system, og staten er derfor avhengig av at den avgiftspliktige setter seg inn i og kjenner de reglene som gjelder for beregning av utgående og inngående merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentralt for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret viser til at avgiftssubjektet skal bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Enhver som har plikt til å levere omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven har videre bokføringsplikt etter bokføringsloven (bfl.) for den virksomhet som drives, jf. bfl. § 2 annet ledd. Et terminoppgjør for merverdiavgift anses å utgjøre en regnskapsperiode som skal inneholde de spesifikasjoner som er angitt i blf. § 5. Frist for ajourføring av regnskapsperioden følger den lovbestemte rapporteringsfristen (dvs. terminforfall).

Skattekontoret finner det naturlig at i vurderingen av om et forhold må anses uaktsomt, så vil det være nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjon ville ha vært.

Etterberegningen gjelder overtredelse av helt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven. Skattekontoret er av den oppfatning at virksomheten i en situasjon som den foreliggende, hvor Klager har besluttet å ikke ta på seg eksterne oppdrag, burde ha søkt råd om hva konsekvensen av virksomhetsendringen da kunne bli. Vi mener videre at virksomheten burde ha oversendt regnskap til revidering hos revisor i god tid før forfall for årsterminoppgaven, slik at en eventuell feil i regnskap og omsetningsoppgave kunne blitt oppdaget før innsendelse til Skatteetaten. Klager har videre gjennom et kalenderår hatt tid og anledning til å forespørre skattekontoret på telefon og gjennom en veiledende uttalelse. Vi viser til at man også får en god pekepinn på manglende fradragsrett når man søker på nett under begrepene "tomteutvikling" + "fradragsrett".

Det ovenstående viser at Klager har hatt flere handlingsalternativer, som ville ha kunne bidratt til at feil i årsterminoppgaven kunne ha blitt avdekket før innsendelse til Skatteetaten. Valg av et annet handlingsalternativ ville kunne sikret at klager dermed ville ha opptrådt aktsomt etter omstendighetene.

Klager viser til at fradragsføringen ble gjort i god tro da virksomheten ikke hadde mistanke om at fradragsføringen var feilaktig. Slik skattekontoret forstår klager anfører virksomheten at de var i rettsvillfarelse med tanke på fradragsføringen da dette var første gang selskapet var involvert i et slikt prosjekt.

Skattekontoret viser til at det ikke er noe krav om at Klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at de hadde vinnings hensikt med dette. Det er tilstrekkelig at selskapet har opptrådt uaktsomt.

Videre vil vi bemerke at det foreligger rettsvillfarelse når virksomheten har en oppfatning av rettsreglene som ikke samsvarer med virkeligheten. Skattekontoret mener at en rettsvillfarelse om egen avgiftsplikt ikke fritar en for ansvar, da virksomheten her burde forstå at fradragsføringen medførte overtredelse av mval. 8-1 jf. mval. § 3-11 første ledd. Ordlyden i bestemmelsen er klar og virksomheten har positiv kunnskap om at fradragsført inngående merverdiavgift gjelder anskaffelser til bruk i utvikling av tomtearealer og rettigheter til tomtearealer. Virksomheten forutsettes som nevnt å kjenne til sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsregelverket herunder de regler som bestemmer avgiftsplikten og dermed fradragsretten. Klager kan derfor ikke høres med at han var i en rettsvillfarelse, og at han ikke var klar over at den feilaktige fradragsføringen medførte overtredelse av merverdiavgiftsloven. Videre anfører klager at "kan" skjønnet i mval. § 21-3 bør benyttes på det konkrete tilfellet, jf anførte forhold. 

Klager viser til at når Skatt x ber om en redegjørelse for omsetningsoppgave, så burde Skatt x som konstruktiv tjenesteyter foreslå at regnskapet endres for å bli innberettet riktig istedenfor å etterberegne og ilegge tilleggsavgift. Samtidig er det satt spørsmålstegn ved hvilken avkastning det har for samfunnet og hvilket  incitament det gis til næringslivet når skattekontoret i vedtaket foretar en ensidig fortolkning av mval. § 21-3.

Som tidligere nevnt viser vi til at merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift, gjennom såkalt "selvdeklarering". Det er med andre ord et tillitsbasert system.   Næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning har et selvstendig ansvar for å beregne, innberette og innbetale utgående merverdiavgift til staten. Dette skjer ved at den avgiftspliktige næringsdrivende fyller ut omsetningsoppgaver hvor inngående avgift og utgående avgift fremkommer og differansen innbetales til eller utbetales fra staten. På bakgrunn av dette systemet er det avgiftspliktiges ansvar å kjenne til samt å innrette seg etter de krav og regler som gjelder på merverdiavgiftsområdet.   På grunn av risiko for svikt i evnen og viljen til å gi riktige opplysninger i denne forbindelse kan ikke avgiftssystemet utelukkende baseres på tillit. Skattekontoret har i denne sammenheng flere virkemidler for at avgiftssystemet skal kunne fungere. Den avgiftspliktige er underlagt en omfattende opplysningsplikt. Skattekontoret er gitt svært vide kontrollhjemler, og har effektive sanksjonsmuligheter som blant annet tilleggsavgift, anmeldelse og bokføringspålegg. Uten disse virkemidlene ville risikoen for avgiftsunndragelser øke.

Avdekking av feil i en omsetningsoppgave etter innsendelse, og som ikke rettes opp av virksomheten før kontrolltiltak er iverksatt, vil som et klart utgangspunkt medføre at feilen blir skjønnsfastsatt i form av en etterberegning. Det vil i denne sammenheng foreligge en for stor risiko for avgiftsmyndighetene for at feil ikke blir korrigert dersom skattekontoret kun skulle oppfordre virksomheter til å kontrollere regnskapet og innberette feil etter innsendelse av hovedoppgaven. Samtidig vil en slik oppfordring fra skattekontoret til de næringsdrivende om å rette på eventuelle feil i innsendt omsetningsoppgave komme i strid med mval. §§ 15-1 flg. og bestemmelsene i bfl. § 5 om at terminoppgjør for merverdiavgift anses å utgjøre en regnskapsperiode, og at frist for ajourføring av regnskapsperioden følger den lovbestemte rapporteringsfristen (dvs. terminforfall). Det følger videre av bfl. § 4 at bokføring, spesifikasjon og dokumentasjon av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med dertil følgende grunnleggende prinsipper, herunder prinsippet om nøyaktighet, dvs. opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig m.v. En eventuell oppfording fra skattekontoret vil derfor undergrave og komme i strid med disse bestemmelsene.

Skatteetaten er en statlig etat med ansvar for fastsettelse og innkreving av blant annet merverdiavgift, og herunder også forvalte merverdiavgiftsregelverket. Når Skatteetaten går inn og overprøver riktigheten av en innsendt omsetningsoppgave, og derigjennom avdekker feil sikrer vi at riktig avgift blir fastsatt, samtidig som avgiftsprovenyet til staten blir korrekt. Det er derfor viktig for samfunnet og de næringsdrivende at skattekontoret har virkemidlene som kontroll og tilleggsavgift som pønal reaksjon når det avdekkes feil i avgiftsoppgjør. Virkemidlene kan forhindre avgiftsunndragelse og konkurransevridning. Vi vil også samtidig påpeke at dersom merverdiavgiftsregelverket er fulgt, og beløpene stemmer med regnskap og faktiske forhold, vil verken etterberegning bli foretatt eller tilleggsavgift ilagt.

Klager viser videre til at Skatt x som en offentlig tjenesteyter bør bruke fornuftskjønn og dermed bidra til verdiskapning for næringsvirksomheten og dermed samfunnet ved å omgjøre tilleggsavgiften.

I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene pkt. 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

Skattekontoret er av den oppfatning at overtredelsen som har skjedd og uaktsomheten knyttet til denne ikke er bagatellmessig. Som nevnt har kontrollen avdekket at all fradragsført inngående merverdiavgift i omsetningsoppgaven gjelder aktivitet som ikke er omfattet av loven.

Vi har i denne forbindelse også lagt stor vekt på preventive hensyn, da manglende reaksjon i form av tilleggsavgift i denne saken kan gi uheldige signaler om at avgiftssubjekter kan innrette seg etter merverdiavgiftsregelverket først etter at kontroll er igangsatt. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Ut fra formålet med tilleggsavgift og av kontrollhensyn samt den overtredelsen som har skjedd finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret "uaktsomhet" er oppfylt.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 anses dermed oppfylt.

Klager stiller avslutningsvis spørsmål om beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift er riktig.

I brev fra virksomheten, mottatt 15. april 2014, ble det opplyst at det ved kontroll av regnskapene viste seg at det var gjort en feilføring av (inngående) bilag nr. 82. Fakturaen var  regnskapsført med kr 32 581, og ikke pålydende på kr 32 485. Differansen utgjorde kr 104. Virksomheten innrømmet dermed at det var gjort fradrag med kr 104 for mye på årsteminoppgaven for 2013. Retting av feilføringen ble dokumentert ved fremleggelse av faktura, bankutskrift og revidert regnskap.

Klager viser til at regnskapet er endret innenfor fristen, og at det aksepteres av Skatt x. Det anføres dermed at beregningsgrunnlaget for ilagt tilleggsavgift skulle ha vært kr 104 lavere.

Skattekontoret viser til at feilføringen på kr 104 har resultert i at det er fradragsført for mye i årsterminoppgaven for 2013. Feilen er først avdekket og rettet etter at klager har mottatt varsel om avgrenset kontroll.

Det følger av retningslinjene pkt. 3.6 at tilleggsavgift ikke skal ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

Retningslinjene pkt. 3.6 kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken. Feilføringen har heller ikke blitt rettet av klageren ved innsendelse av korrigert oppgave.

Beløpet som er etterberegnet på kr 166 061 er dermed inkludert de kr 104 som er fradragsført for mye, og som er avdekket som feil i årsterminoppgaven for 2013. Beløpet utgjør beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften. Grunnlaget for ileggelsen av tilleggsavgift er det beløp som kan fastsettes med klar sannsynlighetsovervekt. Det beløp som kunne ha vært unndratt utgjør kr 166 061, og utgjør det beløp som er sendt inn på hovedoppgaven for årsterminen 2013.

Ved uaktsomme overtredelser utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, se retningslinjene punkt 4.1. Det fremstår ikke som uforholdsmessig å ilegge tilleggsavgift med prosentsats, sett hen til størrelsen på avgiften som kunne blitt unndratt.

Skattekontoret finner således at ilagt tilleggsavgift på kr 33 212, og som tilsvarer 20 % av etterberegnet avgift blir å fastholde.

Klagers merknader til innstillingen

Klager har innledningsvis i sine merknader til innstilling uttalt at Skatt x kun forsvarer sitt opprinnelige vedtak uten å foreta en skikkelig og balansert vurdering av de anførsler klager har kommet med.

Det vises til at skattekontoret har påstått at klager ikke har søkt råd. Det stilles spørsmålstegn ved hvordan klager skulle kunne ha mistanke om at fradragsføringen var feil da det er første gang klager har hatt et slikt eget prosjekt. Skattekontoret viser selv med sine jurister at de mange henvisninger til lover og forskrifter tilsier at det kreves stor kunnskap for ikke å trå feil.

Videre anføres det at når skattekontoret rimeligvis ber om en redegjørelse etter mottak av omsetningsoppgaven, så bør Skatt x som en konstruktiv tjenesteyter, veilede slik at regnskapet endres for å bli riktig istedenfor å ilegge tilleggsavgift.

Klager viser til at regnskapet senere er endret innenfor fristen og at det aksepteres av Skatt x. Det stilles derfor spørsmålstegn ved hvorfor det da skal ilegges tilleggsavgift, og i så fall hva som blir riktig grunnlag for beregning av tilleggsavgiften.

Klager leverte årsterminoppgave for 2013 innen fristen 10. mars 2014. Derfor blir nå alt ved regnskap og dialogen med skattekontoret deretter for sen og straffes. Det stilles spørsmålstegn ved om dette er riktig og rimelig.

Klager har videre i brev 19. juni 2014 opplyst at Klager AS skal fakturere for sitt arbeide, utlegg og opsjonspremie når G AS er i likvid status. Det opplyses om at det for året 2013 er utført 533 timer a kr 1 000 = kr 533 000 - eks.mva. Det søkes derfor om at dette tas inn i et revidert regnskap.

Virksomheten stiller også spørsmålstegn ved hvilken avkastning for samfunnet og incitament til næringslivet gir Skatt x sin ensidige og skjønnsmessige tolkning av regelverk med straffeavgift på 20 %.

Klager forutsetter at Skatt x, som en offentlig tjenesteyter skal bruke fornuftskjønn og bidra til verdiskapning for næringsvirksomhet og derved samfunnet. Staten har all tilgang til jurister slik at en minste næringsdrivende står svært svakt økonomisk og resursmessig.

Det er videre anført at staten ikke ville bli påført noe tap, da prosjektet ville bli fakturert med full utgående merverdiavgift.

Klager er videre beæret over at Skatt x legger preventive hensyn til grunn overfor en pensjonist på 70 år, som helt fra 15-års- alderen enda har glede av å bygge boliger. Samfunnet ønsker å bruke kapasiteten og kompetansen til seniorer, men Skatt x gjør dette vanskelig med å innta en lite pragmatisk holdning.

Avslutningsvis har Skatt x selv i vedtaket referert: "Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt."

Klager krever derfor at krav om tilleggsavgift frafalles i sin helhet.

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret kan ikke se at det har kommet nye argumenter i saken som gir grunnlag for å endre eller frafalle den ilagte tilleggsavgiften. Vi vil imidlertid kort kommentere enkelte av klagers merknader til innstillingen.

Klager har vist til at han ikke hadde mistanke om feilaktig fradragsføring, da dette var første gangen han har hatt et slikt eget prosjekt.  Det er videre vist til at Skatt x i sin innstilling og de mange henvisningene til lover og forskrifter har vist at det kreves stor kunnskap for ikke å trå feil.

Utgangspunktet er at det stilles strenge krav til at merverdiavgiftslovens regler følges, og at det er avgiftspliktiges risiko å påse at de avgiftsmessige forpliktelser knyttet til det å drive næringsvirksomhet oppfylles. Klager er derfor selv ansvarlig for å sette seg tilstrekkelig inn i relevante regler i merverdiavgiftsregelverket, og at å unnlate å søke bistand i seg selv kan anses uaktsomt, jfr. blant annet NOU 1991:30 og Skattedirektoratets retningslinjer om ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 punkt 2.2.1. Følgende siteres fra NOU 1991:30 s. 196:

«Det må imidlertid være et utgangspunkt for vurderingen at de avgiftspliktige plikter å sette seg inn i reglene for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket kan i seg selv anses som uaktsomt. På denne bakgrunn skal det ikke så svært meget til for at uaktsomhet konstateres og tilleggsavgift kan anvendes. Det kan reises spørsmål om det ikke egentlig bare er tale om en viss tabbekvote for næringsdrivende som ellers har gjort seg flid for å legge opp en formelt korrekt og materielt riktig avgiftsberegning, som ikke utløser tilleggsavgift.» (skattekontorets understrekning)

Når klager anfører at han ikke har vært klar over reglene for avgiftsplikt og fradragsføring for sin egen virksomhets del, vil dette ikke kunne frata klager ansvar i forbindelse med avdekning av feil i årsterminoppgave for 2013. Vi viser til at dersom det var valgfritt for en registrert næringsdrivende å forholde seg merverdiavgiftsregelverket, så ville dette medføre økt risiko for svikt i evne og vilje til å innberette korrekt merverdiavgift til staten. Skattekontoret påpeker at i den grad klager gjennom sin virksomhet foretar en ukorrekt fradragsføring, så er dette penger staten har krav på, og som skal nyttes til formål på statsbudsjettets utgiftsside som det politisk er besluttet å prioritere. Feilaktig fradragsføring og avdekking av dette i forbindelse med en kontroll skal derfor ikke benyttes som en særskilt statlig økonomisk støtte til avgiftspliktige virksomheter som ikke oppfyller sine merverdiavgiftsmessige forpliktelser.

Klager viser videre til at årsterminoppgaven er levert rettidig, men at resultatet av etterberegningen medfører at regnskap og kommunikasjon med skattekontoret skjer for sent. Det anses derfor som ukorrekt og urimelig å bli ilagt tilleggsavgift.

Skattekontoret vil kort kommentere at tilleggsavgiften ikke avhenger av om årsterminoppgaven er rettidig eller ikke. Det som er avgjørende er hvorvidt virksomheten i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgaven  uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven, og dermed har eller kunne ha påført staten tap. Overtredelsen anses skjedd når feilaktig omsetningsoppgave er registrert i Altinn. At kommunikasjon og ajourhold av regnskap er iverksatt for sent er beklagelig. Som nevnt forutsettes det at regnskap er à jour, og at eventuelle spørsmål knyttet til avgiftsbehandlingen er stilt skattekontoret forut for innsendelse av omsetningsoppgaven. 

Slik skattekontoret forstår klager er det anført at staten har all tilgang på jurister, slik at det er vanskelig for næringsdrivende med svak økonomi og ressurser å kjenne merverdiavgiftsregelverket på lik linje med juristene.

Skattekontoret kan se at det er vanskelig for næringsdrivende som driver i liten skala med svak økonomi og ressurser å kjenne regelverket like godt som etatens jurister. Det er imidlertid ingen krav om at de næringsdrivende har like god kunnskap om merverdiavgiftsregelverket generelt som juristene i Skatteetaten. Vi mener imidlertid at det må kunne kreves av alle næringsdrivende at man oppsøker informasjon om regelverket for egen virksomhets del. Skattekontoret viser til at det ligger mye informasjon på internett – herunder www.skatteetaten.no m.m. som raskt vil kunne gi svar på hvorvidt det foreligger fradragsrett for tomteutvikling. Skatteetatens opplysningstelefon (SOL) vil også kunne bistå i forbindelse med veiledning knyttet til fradragsrett. Vi mener derfor at også næringsdrivende som driver i liten skala har evne, mulighet og økonomi til å kunne sette seg inn i regelverket på en tilfredsstillende måte.

Avslutningsvis viser klager til det er et ønske fra samfunnet å bruke kapasiteten og kompetansen til seniorer, men at Skatt x gjør dette vanskelig med å innta en lite pragmatisk holdning.

Utgangspunktet er at det stilles strenge krav til at merverdiavgiftslovens regler følges, og at det er avgiftspliktiges risiko å påse at de avgiftsmessige forpliktelser knyttet til det å drive næringsvirksomhet oppfylles. Dette gjelder uavhengig av alder. For å sikre likebehandling har skattekontoret videre liten mulighet til å være pragmatiske etter at det er initiert oppgavekontroll på en termin. Vi påpeker at avgiftspliktige må være i forkant og påse at merverdiavgiftsregelverket er fulgt, eller at det om nødvendig tas kontakt med skattekontoret eller annen profesjonell part før innsendelse av omsetningsoppgaver. En avgiftsmessig avklaring forut for innsendelse av omsetningsoppgave vil dermed medføre at verken etterberegning blir fastsatt eller tilleggsavgift ilagt.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Enig Kritisk til at skattekontoret varsler kontroll før utløpet av oppgavefristen. Dette uthuler ordningen med egenretting. I denne saken likevel uten betydning, ettersom det ikke er noe som tyder på at klager ville ha oppdaget forholdet og rettet på egen hånd."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.