KMVA 8478

Saken gjelder: 40 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av utgående merverdiavgift.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 9 690

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Juridisk tjenesteyting/Porteføljeinvesteringsselskaper

Mval:   § 21-3

 

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

  SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den  3. februar 2015 i sak KMVA 8478 A AS, org.nr. *** *** ***MVA. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

A AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. termin 2006. Oppgitt formål for virksomheten i Enhetsregisteret er ”Direkte investeringer i aksjer og prosjekter og eierskap i andre selskaper, herunder i advokatvirksomhet, i solenergibransjen, jordbruk og mediabransjen”.

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 5. termin 2013 fattet skattekontoret den 8. april 2014 vedtak om etterberegning av utgående avgift for perioden med kr 24 434, samt ileggelse av 40 % tilleggsavgift med kr 9 690.

Klage fra A AS er mottatt 20. april 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør følgende:

Påklaget beløp utgjør følgende:
Termin Tilleggsavgift 40 %
5. termin 2013 9 690

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev datert 9. juli 2014. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 10.01.2014
2 Brev med vedlegg  10.03.2014
3 Varsel om etterberegning 19.03.2014
4 Tilsvar til varsel 27.03.2014
5 Vedtak om etterberegning 08.04.2014
6 Klage 22.04.2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1) 40 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av utgående merverdiavgift.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret har gjennomført en kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven for 5. termin 2013. Oppgaven ble levert 15. november 2013 og var en 0-oppgave. Den 10. januar 2014 varslet skattekontoret om kontrollen. På det tidspunktet hadde skattekontoret i forbindelse med en annen kontroll funnet en utgående faktura fra selskapet som viste kr 97 736 i omsetning og kr 24 434 i utgående merverdiavgift. I brev av 10. mars 2014 ble dokumentasjon i forbindelse med kontrollen sendt skattekontoret. Den 11. mars 2014 ble det levert ny hovedoppgave for terminen der omsetningen ble innberettet. Etter å ha gjennomgått innsendt dokumentasjon for terminen, varslet skattekontoret den 19. mars 2014 om etterberegning av avgift med kr 24 226 og ileggelse av 40 % tilleggsavgift. Tallene i den nye oppgaven ble lagt til grunn. Varslet tilleggsavgift ble begrunnet med at den manglende innberetningen kunne ha påført staten tap. Skattekontoret fant det bevist utover enhver rimelig tvil at det var fakturert og oppkrevd merverdiavgift i perioden, men at selskapet likevel hadde valgt å sende inn en oppgave som viste kr 0 i omsetning. Skattekontoret la til grunn at selskapet hadde utvist i det minste grov uaktsomhet ved den unnlatte innberetningen. I klagers tilsvar av 27. mars 2014 innrømmet selskapet å ha gjort feil ved innrapporteringen og forklarte årsaken til dette, men håpet at tilleggsavgift ikke ville bli ilagt. Det ble forklart at omsetningsoppgaven ved en feil ikke ble levert via deres nye regnskapssystem. Eier og styreformann forklarte at han var vant til å sende inn oppgaver på Altinn, og at det ofte har vært 0-oppgaver. Da han sendte inn de "rutinemessige" oppgavene på Altinn, tenkte han ikke på omsetningen som gjaldt videreutleie av utstyr. Dette var en feil, men det var ikke hensikten å unndra avgift. Alt lå inne i systemet, og ville blitt oppdaget. Det ble anført at det ikke var grunnlag for straff i form av tilleggsavgift, men at renter for forsinket betaling burde være korrekt reaksjon.

Den 8. april 2014 ble det fattet vedtak i saken.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

”Vi viser til vårt varsel av 19.03.2014 og svar fra dere datert 27.03.2014. Vedtak Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 18-1 første ledd bokstav b) etterberegnet avgift med kr 33 916. Av dette beløpet utgjør tilleggsavgift kr 9 690

Renter er beregnet med hjemmel i skattebetalingslovens § 11-2.

Se vedlagt betalingsinformasjon.

Begrunnelse for vedtaket

Vi viser til deres innsendte omsetningsoppgave av 15.11.2014 som viser kr 0,- å betale. Vi viser også til varsel om kontroll av 10.01.2014 hvor vi ba om en redegjørelse for denne oppgaven. Skattekontoret hadde på dette tidspunktet funnet en utgående faktura i annen kontroll. Denne viste at dere hadde omsetning på kr 97 736, og utgående avgift på kr 24 434.

Skattekontoret sendte varsel om kontroll 10.01.2014 med bakgrunn i opplysninger om omsetning som ikke var inneberettet. Den korrigerte omsetningsoppgaven ble sendt inn 11.03.2014. På bakgrunn av mottatt regnskap og redegjørelse av 10.03.2014 legges tallene i den mottatte korrigerte oppgaven av 11.03.2014 til grunn. Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftslovens § 18-1 første ledd bokstav b) etterberegnet avgift totalt med kr 24 226.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 40 %, som utgjør kr 9 690.

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift. Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres: (1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt. Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at dere har sendt inn omsetningsoppgave med kr 0 (null) i omsetning i perioden september - oktober 2013. Dere har likevel utstedt utgående faktura til en kunde, og oppkrevd avgift i denne. Den manglende innberetningen av omsetning har eller kunne således ha påført staten tap.

Skattekontoret finner det videre bevist utover enhver rimelig tvil at fakturaene til deres kunde viser at dere har oppkrevd avgift, med likevel valgt å sende inn omsetningsoppgaver som viser kr 0,- for flere terminer i 2013. Den utgående avgiften pliktes innbetalt da den er oppkrevd av kundene.

Korrigeringen skjedde etter varsel om kontroll og det legges til grunn at det var varselet som utløste korrigeringen. Forholdet kan således ikke karakteriseres som frivillig retting. I deres tilsvar av 27.03.2013 opplyser dere at alt lå inne i systemet, og ville bli oppdaget før innsendelse av årsregnskap og årsoppgave for moms. Det å ikke ha gode nok rutiner for å kontrollere om 0,- (nulloppgave) er korrekt må anses som uaktsomt.

Feilføringen ble oppdaget etter brev fra skattekontoret, og da ble det sendt en korrigert omsetningsoppgave 2 (to) måneder senere. Det forutsettes i henhold til merverdiavgiftslovens § 15-1 at den leverte hovedoppgaven er riktig. Ved innsending av omsetningsoppgave elektronisk/via Altinn fremgår det da også på siste sted i innsendingsprosedyren, det vil si at før innsenderen trykker på knappen for elektronisk signatur følgende tekst:

"Jeg forsikrer at skjemaet inneholder så fullstendige og riktige opplysninger som jeg kan gi"

Omsetningsoppgave som er levert elektronisk anses kommet frem når den er loggført som godkjent i mottakssentralen i relasjon til oppgavefristen (jf merverdiavgiftslovens § 15-8, 2. ledd, 1. punktum). Fra dette tidspunktet må omsetningsoppgaven anses å ha kommet frem til merverdiavgiftsmyndighetenes kunnskap, og dermed som endelig/bindende avgitt fra innsenders side.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Det er uten betydning om feilen er gjort av ansatte i firma eller hos regnskapsfører som dere har engasjert. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet

Vi legger videre til grunn utover enhver rimelig tvil at dere har utvist i det minste grov uaktsomhet ved den unnlatte innberetningen. Dette har vært gjentagende for flere terminer i 2013.

Normalsatsen for tilleggsavgift ved grov uaktsomhet eller forsett er 40 % eller 60 %. Valg av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Etter en helhetlig vurdering vurderer vi å ilegge 40 % tilleggsavgift. Dette utgjør kr 9 690.”

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i brev av 22. april 2014, mottatt 20. april 2014, påklaget vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift. Det anføres at ikke all relevant informasjon er tatt med i skattekontorets vurdering ved ileggelse av tilleggsavgift.

Klager forklarer at bakgrunnen for feilen er at omsetningsoppgaven ved en feil ikke ble levert via regnskapssystemet tripletex slik de gjør for andre selskaper. Klager forklarer at dette er et system de bruker for flere selskaper han er involvert i. Dette er første året han har brukt det i A AS, og han har vært vant til å sende inn omsetningsoppgaver på Altinn, ofte 0-oppgaver. Selskapet har imidlertid hatt en leasingavtale for tv-grafikkutstyr som leies videre med et lite påslag. Dette tenkte han ikke på da oppgavene ble sendt inn på Altinn. Han anfører at det stemmer dårlig med virkeligheten når skattekontoret hevder at det forsettlig eller grovt uaktsomt er levert feil oppgave. Faktum er at han fikk/betalte fakturaer for leasingavtalene i juni 2013, og først viderefakturerte med forfall i oktober. Han gikk da "glipp av" momsfradrag i de oppgavene leasingavtalen ikke ble tatt med, 3. og 4. termin. Fordi han fakturerer i tripletex, blir alt automatisk regnskapsført, og det ville kommet frem at det var levert feil omsetningsoppgaver manuelt. Dette ville regnskapsfører eller revisor oppdaget.

Klager anfører at tilleggsavgift gis som en form for straff, og at det ikke er grunnlag for slik straff her. Forsinkelsesrenter bør være korrekt reaksjon. Han beklager feilen, men håper skattekontoret ikke ser grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at selskapet har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan-bestemmelse". Dette innebærer at selv om vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om tilleggsavgift kan ilegges eller ikke.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-1 er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Her er det bevist utover enhver rimelig tvil at det er skjedd en overtredelse av lovens § 15-1 ved at klager ikke har innberettet avgiftspliktig omsetning. Det er videre på det rene at innsendelse av de uriktige oppgavene "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret viser til at det er kun et krav at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret finner at vilkåret var oppfylt ved innsendelsen av oppgavene.

Når det gjelder det subjektive vilkåret om at den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift med sats 40 % at det foreligger grov uaktsomhet.

Av retningslinjene pkt. 2.2.2 fremgår at det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige ”måtte forstå” at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Klager har anført at det ikke har vært virksomhetens hensikt å unndra merverdiavgift og at feilen ville blitt oppdaget.

Til det er å bemerke at det ikke er vilkår at klager har hatt til hensikt å overtre loven eller at det foreligger vinnings hensikt. Vurderingen er hvorvidt vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Det vises her til at merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarering, plikten til å opptre lojalt og aktsomt, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1 annet ledd og åttende ledd, og at tilleggsavgift er et virkemiddel for å sikre at dette skjer. Ut fra dette finner skattekontoret at overtredelsen av merverdiavgiftsloven er å anse som kvalifisert klanderverdig og at avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. En gjennomgang av selskapets innleverte oppgaver for 2013 viser at det også for 3. og 4. termin er levert 0-oppgaver som siden er korrigert først i mars 2014 i forbindelse med kontroll av oppgaven for 5. termin. Skattekontoret mener dette viser at selskapet ikke har gode nok rutiner for å kontrollere at omsetningsoppgavene er riktige ved innsendelsen.

Skattekontoret finner det etter dette bevist utover enhver rimelig tvil at det er utvist grov uaktsomhet ved forholdet som følge av at avgiftspliktig omsetning ikke er innberettet, og at avgiftssubjektet var klar over at dette medførte en overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

Av uaktsomhetsvurderingen ovenfor mener skattekontoret at manglende innrapportering av avgiftspliktig omsetning ikke anses som en bagatellmessig feil. Ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

I samsvar med ovenstående fastholder skattekontoret ileggelsen av tilleggsavgift i vedtaket av 8. april 2014."

Skattedirektoratet vil bemerke:
I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse. Når det gjelder tilleggsavgiftens størrelse legger vi særlig vekt på at det har skjedd overtredelser gjennom flere terminer.

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 40 % tilleggsavgift opprettholdes.