Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8489
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 8. april 2015
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Tilbakeføring av fradrag for inngående avgift
Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr. 520 593
Stikkord:
Inngående avgift
– fiktiv fakturering
Inngående avgift
– avstemminger
Utgående avgift
– avstemminger
Bransje: Malerarbeid
Mval: § 18-1 første ledd nr. 2
Skatteetaten.no: Fiktiv fakturering, tilbakeføring av inngående mva
Innstillingsdato: 20. februar 2015
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 8. april 2015 i sak KMVA 8489 – Klager.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 4. termin 2009.
Selskapet driver malervirksomhet.
På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009-2010, jf. bokettersynsrapport av 3. september 2012, fattet skattekontoret den 22. oktober 2014 vedtak om etterberegning av avgift og renter med følgende beløp:
Klage fra advokat A er mottatt 13. november 2014. Klagefristen er overholdt.
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.
Forholdet omfattes av instruks om anmeldelse til påtalemyndigheten for overtredelse av merverdiavgiftsloven § 21-4. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 21. januar 2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 3. september 2013
2 Vedlegg til bokettersynsrapport 3. september 2013
3 Varsel om etterberegning 10. oktober 2013
4 Tilsvar fra klager 25. mars 2014
5 Vedtak 22. oktober 2014
6 Klage 12. november 2014
7 Bokettersynsrapport B 30. juli 2012
8 Sluttinnberetning C xx 2012
9 Tilsvar etter innsyn 21. januar 2015
10 Korrespondanse med Arbeidstilsynet 10. februar 2015
Klagen gjelder
Klagen omfatter følgende forhold:
1. Avgiftspliktige har mottatt reelle tjenester fra underleverandørene, og fradragsretten er følgelig i behold.
Klager har ikke kommentert endringsbeløpene for så vidt gjelder avstemmingsdifferransene. Det legges derfor til grunn at endringene for denne delen av vedtaket ikke er påklaget.
1. Fradragsrett for inngående merverdiavgift
1.1 Sakens faktum
Klager har bokført fakturaer fra foretakene D org nr x, B org nr x og C org nr x som kostnad til entreprise. Fakturaenes samlede påførte merverdiavgift var for 2009 kr 254 811 og 2010 kr 204 837.
Det er avdekket at innehaver i D, E, er en falsk identitet. Foretaket har ikke hatt forretningssted, ingen ansatte og ikke ført regnskap. Det er ikke levert omsetningsoppgaver eller selvangivelse. Pengene som innkom på foretakets konto har blitt tatt ut kontant kort tid etter overførsel.
Skattekontoret har avholdt bokettersyn i foretaket B. Foretaket har ikke hatt forretningssted eller ansatte. Det er innlevert kun en omsetningsoppgave i perioden 2009 til 2011. Foretaket har ikke svart på skatteetatens henvendelser. Foretakets bankkonto viser ingen virksomhetsrelaterte kostnader, og pengene som innkom på konto har blitt tatt ut kontant kort tid etter overførselen. Foretaket har ikke ført regnskap. Innlevert selvangivelse for 2009 viser en omsetning på kr 226 500, mens gjennomgang av bankkonti viser at B i perioden 2009 - 2010 mottok over 12 millioner kroner inn på sin og innehavers kontoer i DnB og Nordea. Overføringene var i hovedsak gjort fra ulike aktører i maler-, murer og renholdsbransjen i F. Pengene som var blitt overført ble umiddelbart tatt ut i kontanter av F. Til sammen har 43 ulike virksomheter og personer overført penger i nevnte periode.
C har ikke levert omsetningsoppgaver. Foretaket har ikke hatt ansatte, og pengene overført til bankkonto er tatt ut kontant kort tid etter. Utskrift av bankkonto viser ingen virksomhetsrelaterte kostnader. Innehaver Velii ble pågrepet av politiet 15. mars 2011 siktet for overtredelse av straffeloven § 317 fjerde ledd jf. første ledd (hvitvasking/heleri). x politidistrikt begjærte varetektsfengsling av siktede. Fra x tingretts kjennelse av xx 2011 om varetektsfengsling siteres: "Det er dokumentert at siktede har hatt store innbetalinger på bankkonti (til sammen 5.800.000 i løpet av 5 måneder). Det er ikke registrert ansatte i siktedes firma C. Siktede er særdeles vag når det gjelder de oppdrag han har hatt. Han har opplyst i retten navnet på 3 personer som han hevder har arbeidet hos ham, men vil ikke si hvor de bor eller oppgi deres telefonnummer. Det vises også til at det synes som om det meste av pengene som kommer inn til Cs konto tas ut igjen kontant. De beløpene som over en femmåneders periode er innbetalt til Cs konto kan derfor ikke forklares med den virksomhet som har vært i firmaet. Retten finner etter dette at det er skjellig grunn til mistanke for at pengene som er innbetalt til Cs konto stammer fra ulovlig virksomhet."
Bokettersynet har videre avdekket avstemmingsdifferranser mellom regnskapet og innleverte omsetningsoppgaver.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra vedtaket: ”Skattekontoret er enig i bokettersynsrapportens konklusjoner og legger til grunn at de aktuelle fakturaene ikke gjelder reelle entreprisekontrakter utført av de angitte foretakene; D, B og C. Det vises til bokettersynsrapporten pkt. 7.
Skattekontorets utgangspunkt er at de typiske indikatorer for fiktiv fakturering gjør seg gjeldende når det gjelder alle de tre foretakene. Dette gjelder indikatorer knyttet til selve foretaket; registrering, manglende innberetning, ukjente adresser, ingen ansatte mv. Det gjelder forhold knyttet til de som står bak; falsk identitet, ugyldig D.nr. Det gjelder forhold knyttet til bankkontoene; umiddelbare uttak, meget store pengesummer inn, ikke spor etter ordinære kostnader mv. Og det gjelder forhold knyttet til fakturaene; nærhet i blankettnummer-rekkefølge, manglende angivelse av hva som er levert mv.
Det kan anføres at disse forholdene i noen grad vil kunne foreligge når reelle underleverandører driver helsvart virksomhet. Det er imidlertid påfallende at selskapet ikke har kunnet fremlegge noen bevis for reell kommunikasjon med de foretak som anføres å være underleverandører. Selskapet kan ikke legge frem et eneste eksemplar av avtaler, tilbud, anbud, bevis på kommunikasjon, e-poster, notater, reklamasjoner mv., som normalt finnes i tilknytning til reell underentreprise. Det er ikke korrekt at skatterevisor har fått fremlagt e-poster som kan dokumentere reell kontakt. Skattekontoret har gjennomgått databeslaget/e-postkontoene på nytt uten å finne tilbud, aksepter eller avtaler. Skattyter ble gjennom vårt brev av 07.08.14 bedt om å påvise nærmere hvilket tidsrom og hvilke prosjekter dette skulle gjelde. Vi mottok en anmodning om fristforlengelse men aldri noe svar på vår forespørsel.
Det legges ingen vekt på fremlagte skatteattester. Det er ikke samsvar mellom opplysninger i advokat A brev om G DA, og de opplysninger som skattekontoret har fått fra regnskapsføreren. Det vises til rapportene pkt. 4.1."
1.3 Klagers innsigelser
Klager er uenig i at det foreligger grunnlag for endring av inngående merverdiavgift. Det anføres at det ikke kan trekkes konklusjoner på grunnlag av likheter i blankettnummerseriene.
For så vidt gjelder D anføres det at foretaket har hatt forretningssted på tidspunktet for faktureringen. For øvrig anføres det at de faktiske omstendigheter kun viser at D har drevet virksomheten sin svart, hvilket ikke sier noe om det privatrettslige kontraktsforholdet mellom partene. Det bemerkes videre at det er påfallende at det ikke legges vekt på innhentet skatteattest.
For så vidt gjelder de to andre underleverandørene, viser klagers advokat til kommentarene for D.
Avslutningsvis i klagen bemerkes det at klager ikke kjente til at underleverandørene drev svart, og at det ikke er ført bevis for at det ikke er levert tjenester fra underleverandørene. Det vises i denne sammenheng til de bokførte inngående fakturaene fra de tre underleverandørene, samt at klager har benyttet regnskapsfører.
I tilsvar etter innsyn i utkast til innstilling tillegges at utstedelse av faktura i seg selv er et bevismoment for taler for at det er levert tjenester. Klager har blitt forelagt ID-kort for arbeiderene som underleverandørene har benyttet, og det fremkom der at disse var ansatt hos de aktuelle foretak. Klager har heller ikke hatt mulighet til å kontrollere uregelmessigheter, så som manglende inntekts- og utgiftsføring, hos den enkelte underleverandør. Det kan ikke sluttes fra den omstendighet at underleverandøren driver svart at det ikke foreligger en privatrettslig avtale mellom partene. Klager viser også til at fakturaene som er vedlagt klage ikke er nærmere kommentert i innstillingen.
Klager ber også om at følgende tas inn i innstillingen i sin helhet: "Det foreligger en legal virksomhet uten anmerkninger for øvrig".
1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen
Spørsmålet i saken er om klager har mottatt merverdiavgiftspliktige tjenester fra andre næringsdrivende, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 jf. § 2-1. Fradragsretten forutsetter at det fakturerende foretak har en slik aktivitet at det tilfredsstiller det avgiftsrettslige næringsbegrep. Begrepet tilsvarer i all hovedsak det skatterettslige virksomhetsbegrep, hvor det kreves at foretaket skal ha en aktivitet av et visst omfang og av en viss varighet, skal skje for avgiftspliktiges regning og risiko, ha økonomisk karakter og må objektivt sett være egnet til å gi overskudd.
Av omstendigheter som taler mot at det foreligger en aktivitet som tilfredsstiller næringsvirksomhetsbegrepet viser skattekontoret til fraværet av ansatte, fraværet av fast forretningssted, manglende regnskap, fravær av avtaledokumenter/-korrespondanse, manglende innsendelse av oppgaver, manglende selvangivelser, manglende driftsmidler, manglende virksomhetsrelaterte kostnader på bank, uttak av de overførte beløp kontant og manglende oppnåelse av kontakt.
Klager opplyser å ha hentet inn skatteattest og arkivert disse. Det antas at disse er ment å skulle dokumentere at klager har ivaretatt sin undersøkelsesplikt, og at dette skal fri klager fra ansvar for feil eller mangler hos fakturerende foretak. Disse er ikke fremlagt i saken, til tross for at dette kommer til uttrykk i skattekontorets vedtak. Skatteattester kan bekrefte at det foregår en aktivitet i et foretak/selskap kun dersom det der fremgår restanser. I foretak/selskaper uten aktivitet, vil skatteattesten vise kr 0 i restanse. Slike attester er dermed uegnet som dokumentasjon på aktivitetsnivået i et registrert foretak/selskap.
Det er utelukkende de bokførte fakturaer i klagers regnskap som kan anføres som bevis på at det er levert avgiftspliktige tjenester. Når spørsmålet i saken er om disse er fiktive, reduseres disse dokumentenes bevisverdi. Når fakturaene er så vidt mangelfulle at kontrollmyndighetene ikke kan kontrollere hvem som faktisk har utført arbeidet, reduseres bevisverdien av fakturaene ytterligere. Det tillegges at det er klager som har bokført fakturaene i sitt regnskap, og risikoen for riktighet og kvalitet påhviler ham. Det er ingen andre omstendigheter som taler for at det er levert tjenester som det skulle beregnes merverdiavgift på.
Klager opplyser i tilsvaret til utkast til innstilling at det forelå ID-kort for samtlige ansatte hos underleverandørene. Disse kortene utstedes først når en person er registrert i arbeidsgiver/taker-registeret. Det er dokumentert at de fakturerende foretak ikke har registrert noen ansatte. Skattekontoret har kontaktet Arbeidstilsynet for å kontrollere opplysningene klagers advokat gir i tilsvaret om ID-kort for ansatte hos underleverandørene. Arbeidstilsynet oppgir at det ikke finnes opplysninger om de aktuelle firmaene. Det innebærer at det verken er søkt om eller utstedt slike identifikasjonspapirer. Skattekontoret legger til grunn at opplysningene gitt i tilsvaret er uriktige.
I tilsvaret kommenterer klager at de i klagen vedlagte fakturaer, ikke er nærmere kommentert. Skattekontoret viser til at dette er de samme fakturaene som ligger til grunn for rapportens konklusjoner. Skattekontoret kan ikke se at en henvisning til de samme dokumenter som ligger til grunn for vedtaket krever ytterligere kommentarer.
Det foreligger mer informasjon om saken enn den som har fremkommet under saksbehandlingen i første instans. Av hensyn til et best mulig beslutningsgrunnlag, finner skattekontoret det hensiktsmessig å legge frem bokettersynsrapport på B, org nr x. Foretaket mottok i perioden 2009 - 2010 over 12 millioner kroner inn på sin og innehavers kontoer i DnB og Nordea. Overføringene var i hovedsak gjort fra ulike aktører i maler-, murer og renholdsbransjen i x. Pengene som var blitt overført ble umiddelbart tatt ut i kontanter av F. Til sammen har 43 ulike virksomheter og personer overført penger i nevnte periode.
Bokettersynsrapporten legger til grunn at B ikke har levert tjenester i henhold til det fakturerte. Til orientering har skattyter blitt pålagt taushetsplikt om opplysninger i rapporten på B, jf merverdiavgiftsloven § 13-2, nr. 4.
Skattekontoret finner det videre hensiktsmessig å legge frem sluttinnberetning for C org nr x. Dette dokumentet er offentlig. Som det fremgår av bobestyreres redegjørelse, stammer pengene som har strømmet gjennom foretakets bankkonti fra ulovlig aktivitet. Skattekontoret finner at beretningen styrker inntrykket av at fakturaene fra C er fiktive.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.