KMVA 8494

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20 %, kr 24 182

Påklaget beløp utgjør kr 24 182

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje: Markedsføring og salg av dataprogram

Mval:   § 21-3

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

 

          Innstillingsdato: 25. februar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 13. april 2015 i sak KMVA 8494 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Selskapet Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 1995. Klager driver virksomhet med levering av programvare/besøkssystemer.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 4. termin 2014, fattet skattekontoret den 21.11.2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage fra selskapet innsendt av AS A ved B ble mottatt 16.12.2014. Klagefristen er overholdt. Kun tilleggsavgiften er påklaget og utgjør: Termin Tilleggsavgift 4/2014 24 182 Sum 24 182

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll  09.10.2014
2 Tilsvar 30.10.2014
3 Varsel om etterberegning 11.11.2014
4 Tilsvar 17.11.2014
5 Forklaring/kommentar fra skattekontoret 21.11.2014
6 Vedtak om etterberegning 21.11.2014
7 Fastsettelse 21.11.2014
8 Klage 11.12.2014
9 Informasjon om feil fradragsføring 27.01.2015

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20 %, totalt kr 24 182. Kr 22 780 gjelder tilleggsavgift for fradrag for inngående merverdiavgift for personkjøretøy, og kr 1 402 for fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester uten beregning av utgående avgift ved snudd avregning.

Sakens faktum

Klager sendte inn hovedoppgave for 4. termin 2014 som viste kr 13 948 å betale. Inngående avgift var fradragsført med kr 135 271.

Etter varsel om kontroll 9.10.2014 ble korrigert oppgave innsendt 28.10.2014. Den korrigerte oppgaven viste kr 134 858 å betale. Fradraget var her redusert til kr 413.

Etterberegningsbeløpet på kr 120 910, som også utgjør beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften, er i samsvar med klagers korrigerte oppgave etter at kontroll ble iverksatt.

Det var på det rene at feilen i det vesentlige skyldes fradragsført inngående avgift på personkjøretøy, men at det også skulle være andre feil som var rettet opp i den korrigerte oppgaven. Hva de øvrige feilene bestod i ble ikke spesifisert. Skattekontoret tok derfor kontakt med klagers regnskapsfører i forbindelse med klagebehandlingen for å klargjøre hva de øvrige feilene nærmere bestod i, samt med hvilke beløp.

Den 16.1.2015 forklarte C, som hadde ført regnskapet for klager, på telefon at de øvrige feilene bestod i fradragsføring ved kjøp av søkemotor-tjenester fra Google. På kvitteringene var det ikke anført merverdiavgift. Saksbehandler på klagen forklarte da at dette var kjøp av såkalte fjernleverbare tjenester fra utlandet som skulle gi snudd avregning av utgående avgift, og tilsvarende inngående avgift til fradrag, dersom man hadde gjort dette korrekt. I stedet var det altså kun fradragsført inngående avgift. C forklarte også at de feil som var gjort fra hennes side ikke skyldtes feil i regnskapsprogrammet/systemet, men at det selvsagt skyldtes menneskelig svikt fra hennes side.

C skulle sende opplysninger om feilene og hvilke beløp det gjaldt på e-post. Da opplysningene uteble, kontaktet skattekontoret AS A igjen, denne gangen ved B. I e-post av 27.1.2015 fra B fremgår det at inngående avgift for personkjøretøyet var på kr 113 899 og kr 7 011 for transaksjonene med Google.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 21.11.2014:

"Vi viser til vårt varsel om kontroll av 09.10.2014 og 28.10.2014, vårt varsel om etterberegning av merverdiavgift av 11.11.2014 og til deres svar mottatt her 30.10.2014, telefonsamtale med C 11.11.2014 og tilsvar mottatt pr. e-post 17.11.2014.

Vi gjengir følgende fra Cs e-post av 17.11.2014:

"Jeg har nå lest igjennom brevet fra deg og forstår ikke helt hvorfor dere vil pålegge dem straffe moms. Jeg må jo innrømme at jeg har gjort en feil som jeg har rettet opp i. Dette er ikke gjort med hensikt å snyte på momsen, men en teknisk feil som jeg selvfølgelig burde sette før jeg sendte inn oppgaven for 4. termin. Det er bare å beklage. Jeg rettet opp feilen med en gang jeg så hva det var og sendt derfor en korrigert oppgave. Jeg sendt inn dere forespørsel samme dag som jeg mottok den på mitt kontor."

Vedta om etterberegning av avgift Skattekontoret har med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b vedtatt å etterberegne avgift med tilsammen kr 120 910. Tilleggsavgift er ilagt med kr 24 182, jf. mval. § 21-3. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor. Lovpålagte fastsettelsesrenter er beregnet, jf. skattebetalingsloven § 11-2.

Kort om saken

Hovedoppgave for 4. termin 2014 ble levert via Altinn.no den 08.10.2014. Utgående avgift ble innberettet med kr 135 271 og inngående avgift ble fradragsført med kr 121 323.

Skattekontoret ønsket å kontrollere grunnlaget for beløpene i hovedoppgaven og vi varslet derfor om avgrenset oppgavekontroll den 09.10.2014. Da vi ikke mottok svar innen utløpet av fristen, purret vi virksomheten den 28.10.2014.

Skattekontoret mottok svar fra virksomheten den 30.10.2014. Vi gjengir følgende fra svaret:

"Har hatt en rolig sommer med lav omsetting. De har kjøp bil og denne er ser jeg er ført med mva. den skulle vært ført uten. Jeg retter dette og sender en korrigert oppgave for juli/august."

Skattekontoret mottok korrigert omsetningsoppgave for 4. termin 2014 den 28.10.2014. Utgående avgifter innberettet med kr 135 271 og inngående avgift er fradragsført med kr 413. Korrigert oppgave viser avgift å betale med kr 134 858.

Skattekontoret var i kontakt med regnskapsfører C pr. tlf. 11.11.2014 vedrørende endret beløp for inngående avgift. Regnskapsfører bekreftet at inngående avgift for 4. termin 2014 kun skal fradragsføres med kr 413 og at den korrekte oppgaven er korrekt. I tillegg til feilføring av bilkjøp, oppgir regnskapsfører å ha korrigert for andre feilføringer.

Begrunnelse for etterberegningen Skattekontoret legger beløpene i den korrigerte omsetningsoppgaven til grunn for etterberegning, og vi har følgelig vedtatt å etterberegne merverdiavgift med kr 120 910,  jf. mval. § 18-1 første ledd bokstav b. Beløpet utgjør differansen mellom avgift å betale på hovedoppgaven og avgift å betale på korrigertoppgave. Hovedgrunnen til endret beløp på korrigert omsetningsoppgave, skyldes uttrekk av mva på kjøp av bil. Det er foreligger ikke rett til fradrag for merverdiavgift på personkjøretøy, jf. mval. § 8-4.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 24 183.

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift: Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første ledd og annet ledd. Tilleggsavgiften kan ilegges inntil 10 år etter utløpet av den aktuelle terminen.
(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at virksomheten har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett er kravet at det må være bevist utover enhver rimelig tvil.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet eller forsett) og med hensyn til de faktiske forhold.

Tilleggsavgiften kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det legges til grunn, med klar sannsynlighetsovervekt, at virksomheten har feilaktig krevd fradrag for kjøp av bil og andre anskaffelser som ikke gir rett til fradrag for merverdiavgift, jf. mval. § 8-4. Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven, i dette tilfellet hovedoppgaven, er registrert i merverdiavgiftsregisteret. I praksis vil det si når oppgave er kommet inn via elektroniske kanaler, eller papiroppgave er maskinelt lest eller kodet i systemet.

Skattekontoret finner det godtgjort, med klar sannsynlighetsovervekt, at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Virksomheten burde ikke ha fradragsført merverdiavgift på kjøp av personbil samt at virksomheten feilaktig har fradragsført merverdiavgift på andre anskaffelser som er trukket ut på korrigert omsetningsoppgave.

Etter praksis fra Klagenemnda for merverdiavgift er det tilstrekkelig uaktsomt for å ilegge tilleggsavgift at virksomheten ikke har satt seg tilstrekkelig inn i et regelverk den burde ha kjent til, og en unnlatelse av å søke kunnskap som regelverket, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger spesielle omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er såpass klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift.

I henhold til de nevnte retningslinjer er normalsatsen 20 %. Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger spesielle omstendigheter ved dette forholdet som tilsier annen bruk av tilleggsavgift en det som er angitt som normalsats."

Klagers innsigelser

I klage av 11.12.2014 ved A AS og B forklares det at det ble gjort en feil ved bilagsbehandlingen av bilkjøpet. Feilen skyldes en feil i oppsettet til denne kontoen i kundens regnskapssystem, slik at det ble beregnet fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av personbil. Det beklages at dette ikke ble oppdaget med en gang, men feilen ble korrigert så fort det ble oppdaget og ny korrigert omsetningsoppgave ble sendt inn.

I klagen forklares det videre at A har oppdragsansvarlig som utføres av uautoriserte regnskapsførere. Videre at dette betyr at en autorisert regnskapsfører foretar en kvalitetskontroll minst to ganger i året. Det anføres at feilen ville blitt oppdaget og korrigert ved neste kontroll. Videre at klager har revisor som også ville oppdaget feilen.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Det vises til vedtaket både hva angår vilkårene for tilleggsavgift og den konkrete begrunnelsen for utmålingen.

Skattekontoret vil påpeke at de feil som er gjort skyldes feil begått av regnskapsfører og ikke feil i selve regnskapssystemet. Under klagebehandlingen er det klargjort at de øvrige feil, utover fradragsføring av inngående merverdiavgift for personkjøretøy, består av at man har fradragsført inngående merverdiavgift uten å beregne utgående avgift ved snudd avregning ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Skattekontoret opprettholder vurderingen av at også denne overtredelsen er uaktsom og at det er riktig å ilegge 20 % tilleggsavgift også for dette forholdet.

Skattekontoret vil i forhold til anførsler om at feilen ble korrigert og at feilen ville blitt oppdaget senere, vise til at det følger klart av retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift og praksis, at det ikke virker straffebefriende å korrigere en oppgave når kontroll først er iverksatt. Dette selv om tall fra den korrigerte oppgaven legges til grunn i etterberegningen. Det vises til vedtaket angående at feil anses skjedd når oppgaven er levert. Dette følger av retningslinjenes punkt 2.1.2 for vilkåret "har eller kunne ha påført staten tap". Her fremgår det også at det forhold at regnskapsåret ikke er avsluttet eller at regnskapet ennå ikke er revidert, er uten betydning for spørsmålet om loven er overtrådt og om staten er påført tap.

Tilsvarende vurderinger følger av punkt 3.6 om frivillig retting. Her fremgår det at tilleggsavgift ikke skal ilegges når avgiftssubjektet selv retter feil, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll.

Anførslene om korrigering og at feil ville blitt oppdaget kan etter dette ikke føre fram.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Den næringsdrivende ilegges her straff for regnskapsførers feil og det blir galt. Jeg er av den oppfatning at man må se bort fra identifikasjonsregelen i mval § 21-3 annet ledd, fordi bestemmelsen strider mot uskyldspresumpsjonen i EMK art 6 nr 2. Skattedirektoratet er delvis enig i dette synspunktet og har gitt instruks om at det ikke skal foretas identifikasjon etter mval § 21-3 annet ledd i retningslinjer for tilleggsavgift punkt 2.2.4 tredje avsnitt:

"Det skal ikke foretas identifikasjon ved forsettlig eller grov uaktsom opptreden hos medhjelper. Ved valg av sats for tilleggsavgift ved forsett eller grov uaktsomhet (se punkt 4) må vurderingen av skyldgraden knyttes til avgiftssubjektets valg av- og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift."

Jeg kan ikke se det rettskildemessige grunnlaget for å skille mellom simpel og grov uaktsomhet ved unnlatelse av å bruke identifikasjonsregelen. Skattedirektoratet har hverken begrunnet retningslinjens sondring mellom simpel og grov uaktsomhet, eller årsaken til unntaket fra formell lov i form av retningslinje.

Slik instruksen i dag lyder får man den paradoksale situasjonen at de mindre grove og unnskyldelige tilfellene straffes, mens de grovt uaktsomme og forsettlige slipper straff. Dette strider med proporsjonalitetsprinsippet og at straff skal ilegges ut fra subjektive forhold.   Det kan synes som om skattekontoret legger til grunn at 20% tilleggsavgift ikke er en straffesanksjon – muligens på grunn av beviskravets styrke. Rettspraksis gir etter mitt syn ikke grunnlag for å hevde dette – all tilleggsavgift har pønal begrunnelse og er å anse som en straffesanksjon. Spørsmålet om beviskravets styrke ved simpel uaktsomhet er noe kvalitativt annet enn det å ilegge den næringsdrivende straff for andre personers handlinger."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.