KMVA 8501

Saken gjelder: 
Tilleggsavgift på kr 11 700 grunnet fradragsføring av inngående  merverdiavgift som ikke oppfyller kravene til bilag etter  Bokføringsforskrift § 5-1-2.

Stikkord:  
Tilleggsavgift    
Formkrav

Bransje:  Utvikling og salg av egen fast eiendom

Mval:   Mval. § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den  26. februar 2015 i sak KMVA 8501 vedrørende A AS, org.nr. *** *** *** MVA. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

A AS  ble etter søknad registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 11. april 2014.  Selskapet er registrert for næringen ”Utvikling og salg av egen fast eiendom”. Virksomheten er registrert med formålet kjøp, utvikling og utleie av fast eiendom med dertil hørende virksomhet.

Den 31. juli 2014 ble selskapet varslet om begrenset oppgavekontroll på 2. termin 2014. På bakgrunn av mottatt dokumentasjon ble det varslet om etterberegning av merverdiavgift i brev av 19. august 2014. Ved vedtak datert 22.09.2014 ble inngående merverdiavgift minket med kr 69 083, samt at det ble ilagt tilleggsavgift på kr 13 816.

Ved brev av  7. september 2014 innkom klage over vedtaket. Klagen omfattet både etterberegningen og tilleggsavgiften.

Skattekontoret fant grunn til å delvis omgjøre etterberegningen ved vedtak av 15. oktober 2014. Tilleggsavgiften ble opprettholdt. Ved vedtak av 4. februar 2015 frafalt skattekontoret den del av tilleggsavgiften som knyttet seg til beløpet som omgjort ved vedtak av 15. oktober 2014. Frafalt tilleggsavgift utgjorde kr 2 116.

Klagen gjelder dermed kun den gjenstående del av tilleggsavgiften som lyder på kr 11 700. 

Klagen anses som rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

Påklagd beløp er følgende:

 

Termin Inngående mva. Renter Tilleggsavgift
2. termin 2014   kr 11 700

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken og saken er ikke innbrakt for domstolene. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok.nr. Beskrivelse av dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll på enkelte bilag 31.07.2014
2 Varsel om fastsettelse 19.08.2014
3 Fastsettelse - Kontroll 22.09.2014
4 Vedtak om etterberegning 22.09.2014
5 Klage 07.10.2014
6 Klageresultat skattekontor - enkelttermin 15.10.2014
7 Vedrørende oppgavekontroll 20.10.2014
8 Klageresultat skattekontor - enkelttermin (OG22-SE) 04.02.2015

Klagen gjelder  

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Tilleggsavgift på kr 11 700 grunnet fradragsføring av inngående merverdiavgift som ikke oppfyller kravene til bilag etter bokføringsloven med tilhørende forskrift.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

Sakens faktum

Virksomheten sendte inn søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør på mars-april terminen 2014. Her ble kr 10 752 avslått tilbakebetalt med den begrunnelse at bilagene var stilet til B og ikke til 5A AS. Samme termin sendte virksomheten inn omsetningsoppgave som viste kr 760 787 i merverdiavgift til gode.

Skattekontoret etterspurte bilagene som dokumenterte grunnlaget for omsetningsoppgaven. Skattekontoret mottok den etterspurte dokumentasjonen, og ble da oppmerksomme på at på bilag nr. 12 med fakturanummer 860 fra Arkitektkontoret C, bilag nr. 13 med fakturanummer 113053 fra D og bilag nr. 17 med fakturamunner 263 fra E AS var kjøpers navn strøket ut og påført på nytt for hånd. Bilag nr. 18 var stilet til B.

Skattekontoret varslet ved brev av 19.08.2014 om mulig endring av merverdiavgiften på den innkomne oppgaven med den begrunnelse at bilagene ikke oppfylte legitimasjonskravene etter Bokføringsloven § 5 og Bokføringsforskriften kapittel 5. Det ble også varslet tilleggsavgift på 20 %.

Skattekontoret mottok ikke merknader til varsel av 19.08.2014, og fattet vedtak om etterberegning av varslet inngående merverdiavgift på kr 69 083. Det ble også ilagt tilleggsavgift på kr 13 816.

Virksomheten påklagde etterberegningen ved brev av 09.10.2014, hvor det ble lagt ved ny faktura fra Arkitektkontoret C. Skattekontoret la det nye bilaget til grunn, og omgjorde deler av etterberegningen. Klagen over tilleggsavgiften ble ikke tatt til følge, slik at klagen nå kun gjelder tilleggsavgiften.

I vedtak av 15.10.2014, hvor klager ble gitt delvis medhold vedrørende etterberegningen, skulle også den del av tilleggsavgiften som knyttet seg til omgjort beløpt vært frafalt. Da dette ikke ble gjort, ble det fattet ytterligere ett vedtak den 04.02.2015, hvor tilleggsavgiften knyttet til omgjort beløp på kr 10 580 ble frafalt. Dette utgjorde 20 % av omgjort beløp, altså kr 2 116.

Påklaget tilleggsavgift utgjør etter dette kr 11 700.

Skattekontoret sendte innstillingen på høring til klager den 28.10.2014. Det ble ikke mottatt kommentarer til denne.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: ”Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 69 083.

Begrunnelse for vedtaket

Vi viser til fakturanr 860 fra Arkitektskontoret C, fakturanr 113053 fra D og fakturanr 263 fra E AS. Navn på kjøper er overstrøket og virksomhetens navn er påført for hånd. Fakturanr 258 er stilet til B.

For at bilagene skal være fradragsberettiget må salgsdokumentasjonen oppfylle kravene til bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften kapitel 5.

Fakturaene er ikke utstedt med virksomhetens navn. Kjøper kan ikke "egenrette" mottatte fakturaer ved å påføre virksomhetens navn for hånd etter at den er utstedt fra selger. I slike tilfeller må selger utstede en kreditnota og ny faktura.

Skattekontoret har derfor tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 69 083.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 13 816,-.

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift som ikke kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte, jf. bokføringsloven § 10 og bokføringsforskriften § 5.-1-1 nr 2 i sin omsetningsoppgave. Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret mener at formkravet for fradragsrett i § 15-10 første ledd, jf. bokføringslovens og bokføringsforskriftens krav til salgsdokumentes innhold er en grunnleggende og viktig regel for virksomhetens fradragsrett. Innholdet i legitimasjonskravet for fradragsrett er videre lett tilgjengelig. Skattekontoret mener virksomhetens "egenretting" av kjøper i dette tillfelle utgjør et slikt avvik fra forventet praktisering av fradragsreglene at fradragsføringen på denne bakgrunn må ansees uaktsom.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og har ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

Klagers innsigelser

Klager anfører at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt.  Klager anmoder om at det hensyntas at den som har utfylt omsetningsoppgaven er ny i stillingen, og var dermed ikke klar over viktigheten med å ha helt korrekt mottakernavn på faktura som danner grunnlag for fradragsføring. Navnet på kjøper er dermed endret med korrekturlakk. Klager anmoder om bortfall av tilleggsavgiften Skattekontorets vurdering av klagen Hjemmelen for tilleggsavgift finnes i merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3 som angir at "Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1". Bestemmelsen stiller som vilkår at det har skjedd en overtredelse av loven eller forskrift. Dette er et objektivt krav, så det er tilstrekkelig at den har foretatt en handling som medfører at en lov- eller forskriftsbestemmelse er overtrådt. Mval. § 15-10 første ledd angir at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. I denne sak har klager fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til faktura hvor kjøpers navn ikke er korrekt angitt etter Bokføringsforskriften kapittel 5. Forskriftens § 5-1-2 første ledd gir at angivelse av kjøper minst skal inneholde kjøpers navn og adresse eller organisasjonsnummer. I denne sak er angitt kjøpers navn fjernet med korrekturlakk, og A AS sitt navn er påført for hånd. Faktura nr. 258 er ikke korrigert, og kjøper på fakturaen er angitt som B. Skattekontoret er av den oppfatning at det har skjedd en overtredelse av mval. § 15-10 første ledd, da den fradragsførte inngående merverdiavgiften ikke er dokumentert med bilag som oppfyller kravene etter Bokføringsloven og Bokføringsforskriften. Det er dog ikke tilstrekkelig at det er overtrådt en bestemmelse gitt i medhold av merverdiavgiftsloven. Det er også et vilkår at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap". I denne sak har overtredelsen, fradragsføringen av inngående merverdiavgift som ikke er tilstrekkelig dokumentert, medført at staten kunne blitt påført et tap på kr 69 083 dersom kontrollen ikke var gjennomført. Overtredelsen er gjennomført i det omsetningsoppgaven er registrert mottatt i vårt system. I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”. Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Grensen for når man anses å ha handlet uaktsomt er derfor veldig lav. Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift varierer ut fra om det foreligger uaktsomhet, grov uaktsomhet eller forsett. Ved uaktsomhet, som her, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Fradragsretten er helt elementær i merverdiavgiftsretten, og det stilles strenge krav til avgiftspliktige. Begrunnelsen for dette er at merverdiavgiftssystemet belager seg på at den avgiftspliktige innrapporterer inngående og utgående merverdiavgift, og oppgitt inngående merverdiavgift blir tilbakebetalt. Dette synspunktet er blant annet lagt til grunn av Klagenemndas avgjørelse nr. 7824. I denne saken viste Skattekontoret til at legitimering av navn på kjøper og merverdiavgift på regnskapsbilag er helt sentrale regler på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Det faktum at klager i den saken ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i lovens regler, anførte skattekontoret som argument for at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet. Merverdiavgiftsloven er basert på et selvdeklaringssystem, som avhenger av at den avgiftspliktige følger de plikter og rettigheter som er gitt i medhold av loven. Fakturakravene fremgår klart og tydelig fra Bokføringsforskriften kapittel 5, hvor det helt konkret fremgår hvordan kjøper skal angis, se forskriftens § 5-1-2. Det foreligger etter skattekontorets formening ingen usikkerhet rundt rettstilstanden vedrørende fradragsføring av bilag stilet til feil mottaker. Praksisen på dette område er både klar og streng. At klager likevel velger å fradragsføre den inngående merverdiavgiften på fakturaen som er stilet til en annen mottaker enn klager selv, er således en uaktsom handling. Skattekontoret mener dermed at skyldkravet er oppfylt, da klager har opptrådt uaktsom ved overtredelsen av regelverket. Skattekontoret mener at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, samt at det ikke foreligger forhold som tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift." Skattedirektoratet vil bemerke: I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20 % tilleggsavgift opprettholdes.