KMVA 8544 Ilagt tilleggsavgift. Manglende innberetning av fakturert utgående merverdiavgift. Mval. § 21-3

Klagedato: 21. november 2014

Saken gjelder: Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på grunn av manglende innberetning av fakturert utgående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør totalt kr 11 661.

Stikkord: Tilleggsavgift 

Bransje: Snekkerarbeid. 

Mval: § 21-3　

Saken anses ikke for å være prinsipiell.　

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 13. april 2015 i sak KMVA 8544vedrørende A AS, org nr *** *** ***. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

 

A AS, (heretter klager) er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med oppgaveplikt fra 3. termin 2012. Klager har som formål å drive med bygg og anlegg.

På bakgrunn av en avgrenset oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014, fattet skattekontoret den 29. oktober 2014 vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift. Tilleggsavgift ble ilagt med 20 % og utgjør kr 11 661.

 

Klage fra B Regnskap er mottatt 21. november 2014. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

Termin	Tilleggsavgift
3. termin 2014	11 661
Sum	11 661

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. Det er ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll	04.09.14
2	Varsel om oppgavekontroll - purring	19.09.14
3	Varsel om fastsettelse	06.10.14
4	Vedtak	29.10.14
5	Klage	21.11.14

Klagen gjelder

Tilleggsavgift (20 %) pålydende kr 11 661, som ble ilagt som følge av at virksomheten ikke innberettet utgående merverdiavgift pålydende kr 58 307 på omsetningsoppgaven for 3. termin 2014.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"Omsetningsoppgave for 3. termin 2014 (hovedoppgaven) ble levert av virksomhetens regnskapsfører den 1. september 2014. Omsetningsoppgaven viste kr 0 i avgiftspliktig omsetning og 0 i fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

I brev av hhv 4. september og 19. september 2014 fra skattekontoret ble virksomheten varslet om en avgrenset kontroll av denne omsetningsoppgaven. De ble bl a bedt om å sende inn en forklaring på manglende omsetning. Virksomheten ble også bedt om å sende inn kopi/utskrift av kontospesifikasjon (hovedbok).

Virksomheten v/regnskapsfører x sendte inn en korrigert omsetningsoppgave den 1. oktober 2014, hvor utgående merverdiavgift ble innberettet med kr 58 307.

Skattekontoret varslet den 6. oktober 2014 om etterberegning av utgående merverdiavgift, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift. Varslet etterberegning var i samsvar med det beløp som ble oppgitt i den korrigerte omsetningsoppgaven. Skattekontoret mottok ikke noe tilsvar innen fristen, og den 29. oktober 2014 fattet skattekontoret vedtak i samsvar med varselet."

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 29. oktober 2014:

 

"Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 11.661.

 

Av merverdiavgiftslovens § 21-3 fremgår at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ileggestilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf bestemmelsens annet ledd.

 

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet er beviskravet klarsannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene.

 

Det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har unnlatt å innberette oppkrevd utgående merverdiavgift og at staten ved dette er eller kunne vært påført tap.

 

Viser til retningslinjene: http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Rundskriv-og-retningslinjer/Reviderte-retningslinjer-for-ileggelse-av-tilleggsavgift/

 

Av retningslinjene 2.2.1 fremgår at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet.

 

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

 

I dette tilfellet er det klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige burde forstå at det var uriktig å levere inn en null-oppgave når virksomheten hadde utfakturert omsetning og oppkrevd utgående merverdiavgift, og at han burde forstått at han sendte inn en uriktig oppgave og således overtrådte loven.

 

Ut fra gjeldene retningslinjer og etter en konkret vurdering av saken har skattekontoret vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften er beregnet til kr 11.661. 

Skattekontoret kan ikke se at unntaksbestemmelsene i retningslinjene kapittel 3 kommer til anvendelse."

Klagers anførsler

På vegne av klager ble skattekontorets vedtak påklaget av B Regnskap AS, jf brev av 21. november 2014.

 

Det blir i klagen opplyst at selskapets hovedaksjonær på grunn av et samlivsbrudd har flyttet fra sin gamle adresse og det har medført at brevene fra skattekontoret ikke har kommet fram til hovedaksjonæren.

 

Videre blir det forklart at denne hovedaksjonær har et enkeltpersonforetak, C org nr xxx samt at i månedsskifte april/mai ble all aktivitet flyttet fra klagers virksomhet til dette enkeltpersonforetaket.

 

Omsetningsoppgaven for mars/april (2. termin 2014) var derfor den siste med omsetning for klager, og fra og med mai/juni (3. termin 2014) har all omsetningen blitt innrapportert på det nevnte enkeltpersonforetaket.

 

Videre blir det opplyst at siden den siste fakturaen fra klager var datert i mai, valgte regnskapsfører å vente med å innberette den til mai/juni. Ved en feil glemte regnskapsfører imidlertid å medta denne fakturaen, ved innsendelse av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014. Dette ble korrigert, når feilen ble oppdaget. Videre blir det opplyst at regnskapsfører på det tidspunktet ikke hadde kunnskap om brevene som var sendt fra skattekontoret med forespørsel om oppgaven.

 

Avslutningsvis anføres det av klager at han håper dette forklarer bakgrunnen for hva som har skjedd og at denne forklaringen kan medføre at tilleggsavgiften frafalles.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan allikevel ikke se grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.

 

Av mval § 21-3 følger det at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100　% dersom noen " ... forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftslovens bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av denne loven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift, ... ".

 

Det er på det rene at virksomheten svarer for medhjelperes handlinger, jf merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd. I det følgende vil dermed vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift vurderes som om handlingene var foretatt av virksomheten.

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer, senest revidert 15. februar 2013 (heretter retningslinjene), punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

 

I foreliggende sak har regnskapsfører sendt inn en omsetningsoppgave for 3. termin 2014 den 1. september 2014 som viste kr 0 i avgiftspliktig omsetning.

 

Slik skattekontoret ser det, så kan det med klar sannsynlighetsovervekt legges til grunn at det har skjedd en overtredelse av merverdiavgiftsloven ved at klagers omsetning i mai og juni 2014 ikke fremgikk av omsetningsoppgaven som ble sendt inn den 1. september 2014, jf merverdiavgiftsloven § 15-1 annet ledd. Merverdiavgiften har senere blitt fastsatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf skattekontorets vedtak av 29. oktober 2014.

 

Klager har erkjent at virksomheten har foretatt en feil ved å ikke medta det aktuelle fakturagrunnlaget på omsetningsoppgaven for 3. termin 2014. Det er med andre ord ikke omtvistet at merverdiavgiftsloven er overtrådt i foreliggende sak.

 

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det er fare for tap for staten eller ikke, så er det tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Merverdiavgiften er basert på terminvise oppgjør. Alternativet "kunne ha påført staten tap" innebærer dermed at unndragelsen er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgifts-myndighetene. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide et tap er da til stede. Hvorvidt klager ikke har hatt til hensikt å unndra avgift kan således ikke være avgjørende, da skattekontoret må legge til grunn de faktiske forhold. Det avgjørende vil med andre ord være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

 

I denne saken har medhjelper sendt inn en uriktig oppgave ved at det ikke er innrapportert fakturert utgående merverdiavgift. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

 

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21-3 er etter skattekontorets vurdering klart oppfylt.

 

Det er videre tilstrekkelig for å ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 at det foreligger et uaktsomt brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av denne. Som nevnt innledningsvis følger det direkte av merverdiavgiftsloven § 21-3 annet ledd at den som ansvaret etter denne bestemmelsen retter seg mot, også svarer for medhjelpers handlinger. I Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave (2014) side 950 fremgår det at det er tilstrekkelig for å anvende tilleggsavgift at de subjektive vilkår er oppfylt hos medhjelperen som har begått den overtredelse som er grunnlag for reaksjon i form av etterberegning. Det vil således ikke være unnskyldelig i forhold til spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift at det er regnskapsfører – og ikke klager selv – som har sendt inn den uriktige omsetningsoppgaven.

Etter merverdiavgiftsloven § 15-1 skal avgiftssubjektene levere omsetningsoppgaver som viser samlet omsetning og uttak, utgående- og inngående merverdiavgift, herunder avregning av merverdiavgift. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten blir klarlagt og oppfylt i rett tid, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf merverdiavgiftsloven § 15-1 åttende ledd. Hensikten med bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

 

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er med andre ord strenge, og det skal i praksis ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av merverdiavgift for den aktuelle virksomheten. Det vises her til at merverdiavgiftssystemet bygger på prinsippet om selvdeklarasjon, og avgiftsmyndighetene må dermed som utgangspunkt legge til grunn at de avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for beregning av avgift for sin egen virksomhet.

 

På bakgrunn av at medhjelper har unnlatt å innrapportere fakturert utgående merverdiavgift, finner skattekontoret at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt, og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf merverdiavgiftsloven §　21-3.

 

I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene punkt 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf retningslinjene punkt 3.1.

 

Til klagers anførsel om at han pga et samlivsbrudd ikke har mottatt de brev som skattekontoret har sendt, skal skattekontoret bemerke følgende. Skattekontoret er av den oppfatning at det må anses som virksomhetens eget ansvar dersom den ikke får posten levert korrekt. At de varsler som er sendt ikke er mottatt kan her ikke påberopes som grunnlag for at den ilagte tilleggsavgiften skal frafalles.

 

At tilleggsavgift ilegges med 20 % i tilfeller der en virksomhet har sendt inn en uriktig 0-oppgave i stedet for en betalingsoppgave er i tråd med Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1, samt praksis, jf eksempelvis klagesak 7872 (KMVA 2013 7872) og klagesak 7784 (KMVA 2013 7784). Skattekontoret kan ikke se at det foreligger særlige forhold som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres, eller falle bort."

Skattedirektoratet vil bemerke:

I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

 

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20% tilleggsavgift opprettholdes.