KMVA 8555 Tilleggsavgift. Vilkårene for tap på krav etter mval. § 4-7 ikke oppfylt. Klager AS. Mval. § 21-3 første ledd

Klagedato: 24.10.2014

Saken gjelder: Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av at vilkårene for tap på krav etter mval. § 4-7 ikke var oppfylt.

Påklaget beløp utgjør kr 9 417

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Drift av kjedekonsept innenfor glass og låsfaget mv.

Mval.: § 21-3 første ledd

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 20. april 2015 i sak KMVA 8555 vedrørende A AS, org. nr. *** *** *** MVA. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

 

A AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 4. termin 2009. Virksomheten er registrert under bransje " Drift av kjedekonsept innenfor glass og låsfaget mv."

 

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 fattet skattekontoret den 15.09.2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift på kr　47　088 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 9 417.

 

Klage fra virksomheten ved advokat B ble mottatt 24.10.2014. Klagefristen er overholdt. Virksomheten har kun påklaget vedtaket om tilleggsavgift.

 

Da virksomheten ble slettet i Enhetsregisteret den 09.12.2014 ble den også slettet i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 6. termin 2014, jfr. skattekontorets vedtak av 12.12.2014.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokumentnavn	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll – enkelte bilag	10.04.2014
2	BS06 Oppgavekontroll	02.05.2014
3	Varsel om fastsettelse	19.06.2014
4	Tilsvar oppgavekontroll	27.08.2014
5	Vedtak om etterberegning	15.09.2014
6	Klage	24.10.2014
7	Vedlegg til klage	27.10.2014
8	Merknader til innstilling	04.02.2015

 Klagen gjelder

Ilagt 20 % tilleggsavgift på grunn av at virksomheten har ført et krav som tapt etter mval. § 4-7 uten at vilkårene for dette var oppfylt.

 

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

 

"Sakens faktum

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgave for 6. termin 2013 fattet skattekontoret den 15.09.2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 47 088 som virksomheten hadde tapsført etter mval. § 4-7 uten at vilkårene for dette var oppfylt. Skattekontoret vurderte det slik at vilkåret i mval. § 4-7 om manglende betalingsevne ikke var oppfylt i denne saken, men at forholdet i stedet gjaldt en tvist/uenighet i forbindelse med betaling av en vare/tjeneste. Skattekontoret ila også 20 % tilleggsavgift på beløpet med kr　9　417. Virksomheten har kun påklaget vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift og har i ettertid kreditert de to aktuelle fakturaene. "

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak:

"Begrunnelse for vedtaket

Skattekontoret mottok omsetningsoppgaven for november – desember 2013 den 9.4.2014 og varslet om kontroll 10.4.2014. Svar fra dere er datert 2.5.2014. Virksomheten er registret i Merverdiavgiftsregisteret med følgende formål "Drift av kjedekonsept innenfor glass og låsfaget, samt hva hermed står i forbindelse, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet."

 

Etter gjennomgang av mottatt dokumentasjon har vi merknader til tapsføringen.

Regelverket

I henhold til Merverdiavgiftsloven § 4-7 om "Tap på utestående fordringer og heving", (1) kan beregnings-grunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

 

I henhold til merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 (1) anses en utestående fordring endelig tapt dersom

a)Foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves,

b)fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier,

c)Offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bo midlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller

d)Fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

 

(2) En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

Saksforhold

Skattekontoret har gjennomgått mottatt dokumentasjon i forbindelse med avgrenset kontroll for 5. termin2013. I mottatt oppgave blir det bemerket av virksomheten "Gjelder to stk faktura som er purret av C AS uten resultat. Saken er nå oversendt til Advokatfirmaet D den 19.9.2013,som følger opp saken på vegne av A AS. D ser det som lite mulighet for oppgjør på kravet."

 

I oppdragsbeskrivelse fra D, datert 26.1.2012 er oppdraget beskrevet som "heving av kjedeavtale og mulig tvangsinndrivelse av utestående fordringer i forhold til motparter E og F"

 

Pr telefon, 18.6.2014, opplyser virksomheten at fordringen omhandler kjedeavgift og annonsekostnader samt utarbeidelse av felles innkjøpsavtaler.

 

I brev fra G Revisjon as av 27.8.2014 presiseres det at forholdet omhandler en konflikt rundt kjedeavgift som i dag er opphørt. Videre har skattekontoret fått kopi av kreditnota som er utstedte av selskapet som igjen reverserer opprinnelig bilag.

 

Slik skattekontoret vurderer forholdet dreier dette seg om en tvist/uenigheter i forbindelse med betaling av en vare/tjeneste.

Konklusjon

Skattekontorets nekter virksomheten å tapsføre beløpet som tap på krav, da den manglende betalingen skyldes betalingsvilje, og ikke evne. Slik saken fremstår for skattekontoret er den heller ikke avklart ettersom virksomheten har søkt juridisk bistand for å inndrive fordringene. Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave side 355 opplyser: "Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres". Virksomheten har utstedt kreditnota som vil være fradragsberettiget i den termin bilaget er utestedet.

 

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 9 417.

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

 

I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klarsannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.

 

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har tapsført fordringen uten tilstrekkelig hjemmel i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Det er tilstrekkelig at staten kunne ha lidd tap. Ved å tapsføre fordringene som tap på krav, hadde staten blitt påført et tap. Motpart skal nå registrere kreditnotaen slik at et fradrag for det opprinnelige bilaget blir reversert.

 

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

 

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når en tapsførerfordring uten at vilkår for tapsføring er oppfylt. Slik skattekontoret vurderer saken fremstår forholdet som en tvist mellom to parter, og ikke manglende betalingsevne. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Klagers innsigelser

Klager viser innledningsvis til at virksomheten ved innsendelse av tilleggsoppgave for 6. termin 2013, hvor det ble krevd endring av beregningsgrunnlaget som følge av tap på utestående kundefordringer, ble lagt ved en forklaring på hva kravet gjaldt. Det anføres dermed at unntaket i Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.5 om forklarende vedlegg er anvendelig i denne saken. Klager presiserer at virksomheten ikke var i tvil om at beregningsgrunnlaget kunne endres, men fant det uansett riktig å legge ved en forklaring til oppgaven.

 

Videre mener klager at virksomheten har gjort alt det som skal til i henhold til lov og forskrifter for å kunne avskrive fordringene som tapt. Virksomheten har purret flere ganger med normale purringsintervaller uten at fordringen var innfridd etter 6 måneder. På grunnlag av manglende betaling ble debitorene varslet om heving av kjedeavtalen i brev av 22.08.2013 fra virksomhetens advokat og inndrivning ble til slutt overlatt til advokatfirma D. Advokatfirmaet forsøkte å inndrive kravet, men debitorene sluttet høsten 2013 å svare på henvendelser. I samråd med advokat vurderte virksomheten det slik at fordringene var uerholdelige, da det ikke var mulig å inndrive fordringene uten å gå til søksmål mot selskapene og da dette ikke ble ansett å være forsvarlig i forhold til en kost-nytte vurdering ut fra kravets størrelse. Fordringen ble derfor avskrevet i regnskapet i desember 2013 og endring av mva. ble fremmet på tilleggsoppgaven for 6. termin 2013. Videre har klager vist til at den ene debitoren, E AS, i følge offisielt årsregnskap for 2012 hadde kr 1,6 millioner i underskudd og en negativ egenkapital på kr 626 000.

 

Saken ble imidlertid løst ved at virksomheten utstedte kreditnota, men det presiseres at denne løsningen ble foreslått av klager for å få avsluttet saken og at det ikke er en innrømmelse av at klager ikke har fulgt opp reglene for avskrivning av tap.

 

Klager anfører videre at skattekontorets konklusjon baserer seg på en oppdragsbekreftelse av 26.01.2012 hvor oppdraget er beskrevet som:

"heving av kjedeavtale Glass Låseservice og mulig tvangsinndrivelse av utestående fordringer til E AS og F AS,"

 

og at denne oppdragsbeskrivelsen gjaldt forhold før de to aktuelle fakturaene ble utstedt 01.05.2013. I følge klager ble fakturaer vedr. den omtalte oppdragsbekreftelsen gjort opp og kjedesamarbeidet fortsatte.

Klagers merknader til innstillingen

Klager har i brev av 04.02.2015 inngitt kommentarer til innstillingen og viser til at fakturaer vedr. forholdet, som beskrevet i oppdragsbekreftelsen fra D av 26.01.2012, ble gjort opp mellom partene. Samarbeidet fortsatte i 2012 og 2013, frem til klager gjennom D den 22.08.2013 varslet om at kjedeavtalen ville bli hevet pga. manglende betaling.

 

Videre viser klager til at skattekontoret har sitert følgende setning fra revisors brev av 27.08.2014:

"I denne saken er det oppstått en konflikt mellom partene mht. kjedesamarbeidet. D har bistått A AS i konflikten og kjedesamarbeidet er nå avsluttet." Klager bemerker at brevets neste setning imidlertid ikke er tatt med i innstillingen og lyder:

 

"Eurojuris Haugesund sitt oppdrag med å heve kjedeavtalen og mulig tvangsinndrivelse av utestående fordringer må ses som to enkeltstående oppdrag." Klager mener følgelig at revisors brev ikke kan tas til inntekt for at manglende betaling skyldes samarbeidsproblemer.

Når det gjelder telefonsamtalen med selskapet den 18.06.2014 viser klager til at virksomheten opplyste at fakturaene datert 01.05.2013 gjelder kjedeavgift og annonsekostnader, samt utarbeidelse av felles innkjøpsavtaler. Når kjedesamarbeidet fortsatte i 2013 måtte klager fakturere for leverte tjenester. Klager anfører at skattekontorets vedtak ikke er basert på fakta, men på antakelse om at manglende betaling skyldes konflikt rundt kjedeavtalen fordi fakturaene gjaldt kjedesamarbeidet.

 

I forhold til retningslinjenes punkt 3.5 om forklarende vedlegg påpeker klager at, selv om opplysningene kunne vært grundigere, var det nettopp klagers tilleggsoppgave med forklaring om hva som var årsaken til tilleggsoppgaven, som medførte at skattekontoret allerede neste dag foretok kontroll.

 

Endelig bemerkes det at klager kjenner til reglene om tapsføring i mval. § 4-7 og mener å ha fulgt disse. Klager mente at fordringene ikke kunne inndrives uten store kostnader, mens skattekontoret mener at fordringene ikke er betalt pga. manglende betalingsvilje. At klager og skattekontoret vurderer fordringene ulikt betyr, i følge klager, ikke at tilleggsavgift skal ilegges.

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert senest 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

 

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

 

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

 

I denne saken har virksomheten, etter skattekontorets oppfatning, ført et krav som tapt uten at vilkårene i mval. § 4-7 om tap på utestående fordringer var oppfylt. Klager har anført at virksomheten har gjort alt de skal i henhold til lov og forskrift for å kunne avskrive fordringene som tapt og viser til at den har purret flere ganger med normale purringsintervaller uten at fordringen var innfridd etter 6 måneder. Etter skattekontorets oppfatning er imidlertid dette ikke relevant da tvistetema i forhold til etterberegningssaken, hvor vedtaket ikke er påklaget, var hvorvidt vilkåret om manglende betalingsevne i mval. § 4-7 var oppfylt.

 

Klager har da også anført at vilkåret om manglende betalingsevne var oppfylt i denne saken og har vist til at fordringene ble sendt til advokat for vurdering, men at debitorene høsten 2013 sluttet å svare på henvendelser og at søksmål ikke ble ansett å være forsvarlig i forhold til en kost-nytte vurdering ut fra kravets størrelse. Videre har klager vist til at den ene debitoren, E, i følge offisielt årsregnskap for 2012 hadde kr 1,6 millioner i underskudd og en negativ egenkapital på kr 626 000. Klager har også anført at skattekontorets vurdering er basert på en oppdragsbekreftelse av 26.01.2012 som gjaldt forutgående forhold og at kjedesamarbeidet fortsatte etter dette.

 

Skattekontoret er ikke enig med klager i at vilkåret om "manglende betalingsevne" i mval. § 4-7 er oppfylt i denne saken. Vedtaket av 15.09.2014 baserer seg ikke bare på oppdragsbeskrivelsen, men også på telefonsamtaler av 18.06.2014 med virksomheten og brev fra G Revisjon av 27.08.2014 mv. I telefonsamtalen opplyste virksomheten at fordringene omhandlet kjedeavgift og annonsekostnader, samt utarbeidelse av felles innkjøpsavtaler. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å skille mellom konflikten knyttet til kjedesamarbeidet og inndrivelse av de utestående fordringene, slik klager ønsker. I brevet fra G Revisjon fremgår det helt klart at det i denne saken er oppstått en konflikt mellom partene med hensyn til kjedesamarbeidet, at advokatfirma D har bistått virksomheten i konflikten og at kjedesamarbeidet nå er avsluttet. Manglende betaling av krav med grunnlag i det omtvistede kjedesamarbeidet mv. kan ikke ses uavhengig av dette. På dette grunnlag fastholder skattekontoret at manglende innbetaling skyldes manglende betalingsvilje, som ikke kan medføre tilbakeføring av merverdiavgiften, jfr. bestemmelsenes ordlyd og Merverdiavgiftshåndboken 10. utg. s. 355. Begge de omtalte debitorene står forøvrig fremdeles som aktive foretak i Enhetsregisteret. Skattekontoret viser også til at kravene senere er blitt kreditert etter forslag fra virksomheten.

 

Klager har med dette sendt inn en uriktig oppgave ved at virksomheten har innberettet et krav som tapt etter mval. § 4-7, til tross for at vilkårene for dette ikke var oppfylt. Følgelig foreligger det fare for tap for staten. Unndragelsen anses fullbyrdet ved innleveringen av omsetningsoppgaven.

 

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

 

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift og tapsføring etter mval. § 4-7 er helt sentrale og må forutsettes kjent. Slik skattekontoret vurderer saken er ikke kravene betalt av debitor som følge av tvist mellom to parter, og ikke som følge av manglende betalingsevne. Skattekontoret er på dette grunnlag av den oppfatning at virksomheten ikke skulle ført kravet som tapt etter reglene i mval. § 4-7, jfr. drøftelsen ovenfor. På dette grunnlag mener skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

 

Både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er etter dette oppfylt.

 

Videre vil skattekontoret bemerke at hvor en finner at lovens vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er tilstede, må det vurderes hvorvidt den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene punkt 3.1. I denne saken har klager fradragsført et krav som tapt til tross for at vilkårene for dette ikke var oppfylt. Virksomheten har senere kreditert fordringene. Skattekontoret er av den oppfatning av at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skal ilegges.

 

Skattekontoret er videre ikke enig i klagers anførsel om at Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.5, om forklarende vedlegg til oppgaven, kommer til anvendelse. Klager har vist til at virksomheten ved innsendelse av den aktuelle oppgaven opplyste at:

"Gjelder to stk faktura som er purret av A AS uten resultat. Saken er nå oversendt til Advokatfirmaet D den 19.9.2013, som følger opp saken på vegne av A AS. D ser det som lite mulighet for oppgjør på kravet."

 

Skattekontoret finner ikke at den vedlagte forklaringen er tilstrekkelig for å oppfylle kravet i Retningslinjenes punkt 3.5 og viser til at unntaket kun får anvendelse når det "på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert." I denne saken har virksomheten ikke redegjort for faktum på en utfyllende måte. Videre har virksomheten heller ikke redegjort for hvordan de har vurdert regelverket. En forklaring om at to fakturaer er purret og sendt advokat for oppfølging, samt at virksomheten ser på muligheten for oppgjør som liten er, etter skattekontorets vurdering, ingen utfyllende redegjørelse, slik retningslinjenes punkt 3.5 krever.

Skattekontoret kan følgelig ikke se at unntakene i retningslinjene punkt 3.5 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Vedr. klagers merknader til innstillingen

Når det gjelder klagers henvisning til at kjedesamarbeidet fortsatte gjennom 2012 og 2013, viser skattekontoret til drøftelsen ovenfor, hvor skattekontoret er av den oppfatning at manglende betaling i denne saken skyldes manglende betalingsvilje og ikke evne.

 

Videre har klagers vist til brev fra revisor, hvor det anføres at D sitt oppdrag med å heve kjedeavtalen og mulig tvangsinndrivelse av utestående fordringer må ses på som to enkeltstående oppdrag, og at brevet ikke kan tas til inntekt for at manglende betaling skyldes samarbeidsproblemer. Til dette vil skattekontoret bemerker at det forhold at det i denne saken oppstod en konflikt mellom partene mht. kjedesamarbeidet og at kjedesamarbeidet ble avsluttet er et ubestridt faktum som skattekontoret legger til grunn, blant annet på grunn av revisors brev av 27.08.2014. Tvistetema i saken er imidlertid hvorvidt manglende betaling skyldes manglende betalingsvilje eller betalingsevne. At revisor, som klager, mener at oppdraget med å heve kjedeavtalen og oppdraget med mulig tvangsinndrivelse av utestående fordringer må ses på som to enkeltstående oppdrag, endrer ikke skattekontorets oppfatning. Skattekontoret viser her til drøftelsen ovenfor.

 

Klager anfører at skattekontorets vedtak ikke er basert på fakta, men på antakelse om at manglende betaling skyldes konflikt rundt kjedeavtalen fordi fakturaene gjaldt kjedesamarbeidet. Dette er skattekontoret ikke enig i og bemerker at klager ikke har fremlagt noe dokumentasjon på at manglende betaling skyldes "skyldnerens manglende betalingsevne", jfr. mval. § 4-7. Tvert i mot har det i denne saken oppstått en konflikt knyttet til et kjedesamarbeid som senere ble avsluttet. Debitorene sluttet å svare på henvendelser fra klagers advokat og det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på betalingsproblemer hos debitorene. Tvert i mot står begge debitorer fremdeles som aktive foretak i Enhetsregisteret. Skattekontoret viser forøvrig til drøftelsen ovenfor.

 

Klagers har vist til retningslinjenes punkt 3.5 om forklarende vedlegg og anfører at, selv om opplysningene i følge klager kunne vært grundigere, så var det nettopp klagers tilleggsoppgave med forklaring som medførte at skattekontoret allerede neste dag tok kontroll. Skattekontoret kan ikke se at dette forhold har relevans i forhold til spørsmålet om anvendelse av retningslinjenes punkt 3.5 og vi viser her til drøftelsen ovenfor.

 

Forøvrig kan vi ikke se at det fremkommer noe nytt av klagers merknader til innstillingen og vi viser dermed til drøftelsen ovenfor."

Skattedirektoratet vil bemerke:

I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

 

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20　% tilleggsavgift opprettholdes.