KMVA 8584 - Tilbakeføring av urett frådragsført inngåande meirverdiavgift med tilsaman kr 322 182 da verksemda ikkje er driven i næring, jfr. Mval. §§ 2-1, 8-1, 14-3, 18-3, 21-3

Klagedato: 7. November 2014

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:  Tilbakeføring av urett frådragsført inngåande meirverdiavgift med tilsaman kr 322 182 da verksemda ikkje er driven i næring.

Påklaga beløp utgjer til saman kr 322 182 og gjeld åra 2010-2013.　

Stikkord: Næringsvurdering. Inngåande avgift. 　　

Bransje: Import og sal av bilar og bildelar/tilbehør

Mval.: § 2-1, § 8-1, § 14-3, § 18-3, § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MEIRVERDIAVGIFT

Avgjerd i møte 22. juni 2015 i KMVA 8584 – som gjeld Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager (ENK) org.nr. xxx xxx xxx, søkte i 2010 om førehandsregistrering i Meirverdiavgiftsregisteret. Registrering vart imidlertid nekta då verksemda ikkje oppfylte aktivitetskravet som framgår av mval. § 2-1 (1). Verksemda søkte på nytt i 2011 om ordinær registrering då omsetningsgrensa var passert. Verksemda vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret frå 1. termin 2011 med to-månadleg oppgåveplikt. Søknad om tilbakegåande avgiftsoppgjer til 2010 vart godtatt.

Verksemda er registrert med næringskode 62.010 Programmeringstjenester og 45.112 Detaljhandel med biler og lette motorvogner, unntatt motorsykler. Det vedtektsfesta føremålet er "Import og salg av biler og bildeler/tilbehør".

På bakgrunn av kontroll for inntektsåret 2012 vart det mellom anna fatta vedtak om tilbakeføring av frådragsført inngåande meirverdiavgift for inntektsåra 2010-2013.

Skattekontoret mottok den 07.11.2014 klage frå klagar sin fullmektig A ved B Advokater AS. Det er oppgitt i klagen at den avgiftspliktige mottok vedtaket måndag 20.10.2014. Klagen er difor rettidig.

Påklaga beløp utgjer:

 

 

Det er rekna renter i samsvar med skattebetalingslova sine reglar, sjå vedtaket.

Saka er ikkje brakt inn for domstolane eller sendt påtalemyndigheita.

Klagar fekk oversendt innstillinga for gjennomsyn 27.04.2015. Skattekontoret mottok merknader til innstillinga 11.05.2015. Merknadene er innarbeida og kommentert nedenfor.

Kopi av følgjande dokument er vedlagt innstillinga:

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om kontroll uten rapportkrav	17.01.2014
2	Svar på anmodning i forbindelse med etterkontroll av likningen	23.01.2014
3	Anmodning i forbindelse med etterkontroll av likningen	05.02.2014
4	Svar på anmodning i forbindelse med etterkontroll av likningen	13.02.2014
5	Varsel om endringssak skattekontor	22.01.2014
6	Tilsvar på varsel endringssak skattekontor	29.01.2014
7	Varsel om endringssak skattekontor	09.04.2014
8	Tilsvar på varsel endringssak skattekontor	05.05.2014
9	Oversendelse vedtak endring u/klage skattekontor	16.10.2014
10	Varsel om endringssak skattekontor	17.10.2014
11	Klage – Skatteklagenemnd	07.11.2014
12	Utkast til innstilling til Klagenemnda for Meirverdiavgift	09.04.2015
13	Merknader til innstilling	11.05.2015
14	Utv.1994 s. 287	15.05.2015
15	KMVA_2107	15.05.2015

 

Klagen gjeld

Sletting i Meirverdiavgiftsregisteret og tilbakeføring av urett frådragsført inngåande meirverdiavgift med kr 322 182 grunna opphøyrt næringsverksemd.

Faktum i saka

Verksemda gjekk i 2010 til innkjøp av ein bil og pådrog seg meirverdiavgift. Det vart difor søkt om førehandsregistrering i Meirverdiavgiftsregisteret etter mval. § 2-4 (1) bokstav a. Registrering vart imidlertid nekta då verksemda ikkje oppfylte næringskravet som framgår av mval.§ 2-1 (1). Verksemda søkte på nytt i 2011 om ordinær registrering i Meirverdiavgiftsregisteret då omsetningsgrensa var passert og vart då registrert frå 1. termin 2011 med to-månadleg oppgåveplikt. Søknad om tilbakegåande avgiftsoppgjør til 2010 vart godtatt og verksemda trakk klage på avslag om førehandsregistrering.

Verksemda har sidan 2010 kjøpt 5 bilar. Kontroll for inntektsåret 2012 viste imidlertid at avgiftspliktige berre har selt 2 av 5 bilar til utanforstående. To bilar var overført til avgiftspliktige og ektefella hans privat, og ein ytterlegare bil var omregistrert privat på avgiftspliktige i 2013. Skattekontoret fatta vedtak om tilbakeføring av frådragsført inngåande meirverdiavgift då ein kom til at verksemda ikkje vart driven i næring.

Skattekontoret sitt vedtak og grunngjevinga

Det vert sitert frå den delen av vedtaket som omtalar meirverdiavgift:

"Skattekontorets vurdering

(...)

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 1 bokstav c, kan avgiftsmyndighetene fastsette inngående avgift ved skjønn, herunder rette feil i et avgiftsoppgjør, når noen er blitt registrert eller blitt stående i Merverdiavgiftsregisteret uten å fylle vilkårene for registrering, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.

Merverdiavgiftsloven § 18-1 nr. 3 gir en endringsadgang på inntil 10 år.

Problemstillingen er om den aktivitet som utøves i forbindelse med bilkjøp kan anses som virksomhet i skatte- og avgiftslovens forstand. Når det foreligger virksomhet etter skatteloven § 5-1 første ledd, jf. skatteloven § 5-30 første ledd, vil underskudd kunne føres til inntektsfradrag. Tilsvarende vil et registrert avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven § 8-1 få fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomhet.

I teori, retts-, lignings- og avgiftspraksis har det utviklet seg enkelte hovedkriterier som må være oppfylt for at en aktivitet skal bli ansett som virksomhet. Vilkårene er at det foreligger en aktivitet av en viss varighet og omfang, samt at aktiviteten må være egnet til å gi overskudd.

Når det gjelder varighet, så anfører fullmektigen at ligning- og avgiftspraksis tilsier en driftstid på 5 år før skatteetaten kan ta en endelig avgjørelse om hvorvidt driften er egnet til å gi overskudd. Fullmektigen mener at 2011 er første oppstartsår ettersom virksomheten først ble tatt inn i Merverdiavgiftsregisteret dette året.

Skattekontoret vil først bemerke at det skal foretas en helhetsvurdering av alle opplysninger som foreligger i den enkelte sak, og i denne saken er ikke driftstiden i seg selv avgjørende. For øvrig vil skattekontoret påpeke at vurderingsperioden har vært 4 driftsår fordi første bil ble kjøpt og skattemessig fradragsført i 2010.

Skattekontoret viser til Lignings-ABC 2012/13, side 1482- pkt. 4: "En virksomhet anses påbegynt senest når den inntektsgivende aktivitet er kommet i gang, f.eks. startet produksjon/kjøp av varer for lager...Dersom de forberedende handlinger har særlig og nær tilknytning til den inntektsgivende aktivitet, kan virksomhet anses som påbegynt allerede ved dette tidligere tidspunkt, f.eks. anskaffelse av produksjonsmidler/leie av lokaler."

Også i avgiftsmessig forstand er 2010 regnet som oppstartsår fordi det ble gjort et tilbakegående avgiftsoppgjør til 2010 i forbindelse med registreringen i 2011.

Når det gjelder omfang, har det vært kjøpt 5 biler i de 4 årene fra 2010 til 2013. Skattyter anfører at han har solgt 4, og kun 1 av 5 biler er kjøpt til privat bruk.

Skattekontoret er av den oppfatning at 3 av 5 biler er kjøpt til privat bruk. De to omstridte bilene er en porsche 911 – 2000 modell og en Porsche Boxter – 2005 modell.

Opplysninger fra biltilsynet viser at Porsche 911- 2000 modellen, som ble anskaffet i 2010, ble omregistrert til skattyter privat i 2013. Skattyter hevder at bilen ble anskaffet av Klager og at omregistreringen skjedde ved en feil. Omregistrering til privat navn i stedet for firmanavn trekker i retning av at det er overveiende sannsynlig at bilen i realiteten er kjøpt til privat bruk. Skattekontoret har heller ikke mottatt opplysninger som tilsier at den påståtte feilen er forsøkt rettet i ettertid.

Videre er en Porsche Boxter – 2005 modell solgt til skattyters ektefelle, C. Skattyter argumenterer med at hun ikke er medeier i Klager og at salget derfor ikke er et privat salg. Skattyter og enkeltpersonsforetaket er ett skattesubjekt, men også ektefeller er ett skattesubjekt, jf. skatteloven § 2-10. Salg mellom ektefeller er følgelig ikke realisasjon, jf. skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav d. Også denne bilen blir da å anse som anskaffet til privat bruk. Det vises også til Lignings-ABC 2012/13, side 1425 – pkt. 2.3.2, tredje avsnitt: "For fysiske personer vil egen bruk omfatte all disponering av gjenstand eller tjeneste til privat bruk for eieren selv, ektefelle som lignes felles eller særskilt..."

Etter dette legger skattekontoret til grunn at det er kun salg av 2 biler som er relevant i forhold til vurderingen av om aktiviteten har tilstrekkelig omfang i løpet av en 4-årsperiode (2010-2013).

Hvor stor aktivitet som må utøves for å oppfylle aktivitetskravet i virksomhetsbegrepet, kommer til uttrykk i lrd utv. 1996 s. 563, hvor det legges til grunn at innkjøp av 8 biler ett år og salg av 7 biler samme år var tilstrekkelig til at det kunne sies å foreligge utøvelse av virksomhet. Videre i X tingrettsdom av XX13 som gjaldt spørsmålet om kjøp og salg av biler hadde skattekontoret for inntektsåret 2007 ikke skattlagt person for virksomhetsinntekt til tross for at det var solgt 5 biler i løpet av året. Tingretten angir om dette på side 11 at det kan være uklart hvorvidt næringsvirksomhet foreligger når aktiviteten var som angitt det aktuelle år. Disse dommene gir retningslinjer for hvor stor aktivitet som må foreligge for å oppfylle aktivitetskravet i virksomhetsbegrepet. Skattekontoret er av den oppfatning at salg av 2 biler i løpet av 4 år ikke oppfyller kravet om at aktiviteten skal ha et tilstrekkelig omfang.

Skattyter viser til at enkeltpersonforetaket er blitt forhandler for D i 2014, og at det arbeides med å etablere en workshop og samarbeidsavtale med Porche Club Norge for salg av produktet til klubbens medlemmer. D forhandleroversikt på hjemmesiden inneholder ikke skattyter sitt navn. Etter skattekontorets oppfatning må utgangspunktet være at planer om å utøve en aktivitet ikke er tilstrekkelig, men at ligningsmyndighetene må forholde seg til den aktivitet som faktisk utøves. Skattekontoret kan ikke se at dette har relevans i denne saken.

Skattekontoret vil presisere at skattyter ikke hadde solgt en eneste bil på tidspunktet for registrering i Merverdiavgiftsregisteret i 2011 (med tilbakevirkende avgiftsoppgjør for oppstartsåret 2010). Registreringen skjedde på bakgrunn av budsjettert salg av 1 bil til kr　630 000 med gevinst på kr 75 000 det første driftsåret, deretter 1-2 biler per år de neste 2-3 årene.

Faktum er at ingen biler ble solgt i 2010. To andre biler ble solgt i 2011, men til en langt lavere omsetning på tilsammen kr 163 000, med en gevinst tilnærmet lik kr 0 i forhold til innkjøpspris. I 2012 ble 2 biler kjøpt til privat bruk, en til skattyter selv og en til skattyters ektefelle. Videre ble bilen som representerte det første kjøpet i 2010 omregistrert privat i 2013, dvs. at også denne bilen må regnes som kjøpt til privat bruk.

Skattyter anfører at det ikke har vært mulig å opprettholde budsjett som håpet når den importerte bilen fra 2010 ikke lot seg selge til markedspris og bandt opp det meste av kapital i selskapet. Videre mener han at budsjetter uansett kun er budsjetter og ingen regel som det kan kreves fulgt. Det må forventes at et lite selskap trenger en del tid på å få positiv drift.

Skattekontoret er ikke enig i dette momentet, da han har investert i 4 biler etter 2010. Det er selvfølgelig ikke noe krav om at budsjettet skal følges slavisk, men budsjettet indikerte en viss aktivitet med et gitt overskudd og var grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Når realitetene er at aktiviteten er betydelig lavere med et betydelig underskudd, faller grunnlaget for registreringen bort.

Det må i foreliggende sak også tas stilling til om aktiviteten som utøves er egnet til å gi overskudd. I Rt. 1985-319 (Ringnes) er dette beskrevet slik "at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år likningen gjelder, så iallefall på noe lengre sikt". Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved aktivitet som utøves, overstiger inntektene.

Innsendte næringsoppgaver for inntektsårene 2010, 2011 og 2012 viser underskudd på henholdsvis kr 518 754, kr 112 780 og kr 122 959. Videre viser innsendte terminoppgaver for 2013 tilgode beløp for samtlige terminer, hvilket indikerer underskudd også for 2013. Virksomheten viser dermed underskudd over en periode på 4 år. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at det i foreliggende sak utøves aktivitet over en periode på 4 år som objektivt ikke er egnet til å gi overskudd.

Skattyter anfører at dersom den feilregistrerte Porsche 911- 2000 modellen virkelig skal regnes som reelt tatt ut av foretaket, må det beregnes en utkjøpspris fra foretaket noe som medfører at regnskapet for 2013 må korrigeres til et solid overskudd. I tillegg mener han at det er fullt lovlig å ta ut eiendeler av foretaket, så lenge det beregnes uttaksmoms og det foretas uttaksbeskatning.

Skattekontoret vil presisere at selv om det er fullt lovlig med private uttak fra en virksomhet generelt sett, kan ikke kjøp til privat bruk medregnes i vurderingen av om det foreligger en virksomhet eller ikke.

Oppsummert mener skattekontoret at salg av 2 biler på tilsammen kr 163 000 og kjøp til privat bruk av ytterligere 3 biler over en periode på 4 år med totalt underskudd på kr　754　493, ikke tilfredsstiller kravene om at en virksomhet skal ha tilstrekkelig varighet og omfang, samt være egnet til å gå med overskudd.

Skattekontoret er derfor kommet til at aktiviteten ikke utgjør næring, noe som medfører at det ikke gis fradrag for underskudd knyttet til aktiviteten. Det gis heller ikke fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til aktiviteten. Når aktiviteten ikke er næring, bortfaller grunnlaget for registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Sletting i Merverdiavgiftsregisteret vil bli tatt opp i en påfølgende sak.

Konklusjon

2010: Alminnelig inntekt høynes med kr 518 754

Inngående merverdiavgift tilbakeføres med kr 123 101.

2011 Alminnelig inntekt høynes med 112 780.

Inngående merverdiavgift tilbakeføres med kr 35 579.

2012: Alminnelig inntekt høynes med kr 122 959.

Inngående merverdiavgift tilbakeføres med kr 126 856.

2013: Inngående merverdiavgift tilbakeføres med kr 36 646. "

 

Innvendingane til klagar

I brev dagsett 07.11.2014 vert det klaga på skattekontoret sitt vedtak om endring av likning og fastsetjing av meirverdiavgift.

Formelt sett er det gjort gjeldande at mval. § 18-1 ikkje bør nyttast til å gjennomføre endringssak. I det følgjande vert det sitert frå klagen. Av den siterte teksten under framgår også argumentasjon knytt til likningslova § 9-5 nr. 7, som gjeld endringsgrunnlag i likningssaka. Den samla argumentasjonen knytt til endringsheimlane for skatt og meirverdiavgift vert sitert av omsyn til samanhengen.

"Etter likn. § 9-5 nr. 7 skal skattekontoret før ein tek opp spørsmål om endring av likning, vurdere om det er "grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått".

Både omsynet "spørsmålets betydning" for Klager og "skattyters forhold" tilseier at ein ikkje bør ta saka opp til vurdering.

Det er tale om relativt store beløp som Klager ev. må tilbakeføre. På sikt planlegg Klager at verksemda gir overskott, og desse inntektene skal vere ein del av dei inntektene han har til livsopphald. Omsynet til "spørsmålets betydning" for Klager, tilsier at saka ikkje bør takast opp.

Vidare har han innretta seg etter dei tilbakemeldingane han har fått frå skattekontoret, og særleg tilsier difor omsynet til "skattyterens forhold" at saka ikkje skal takast opp til ny vurdering med endring av likning.

Klager har innretta seg etter skattekontoret sin aksept av å handtere føretaket som næringsverksemd både skatte- og avgiftsmessig. Han har gitt alle opplysningar tidlegare, og den faktiske aktiviteten som har vore i føretaket, er i stor grad lik det som vart skissert for skattekontoret. Ved å godta registrering i Meirverdiavgiftsregisteret basert på dei opplysningane som er gitt, har skattekontoret uttrykt aksept for at aktiviteten og omfanget skal karakteriserast som næring.

Dersom skattekontoret no er av ei anna oppfatning, bør dette ikkje gå ut over skattytar ved endring av likning tilbake i tid. Skattekontoret bør difor i eit slik tilfelle unnlate å endre likninga, og liknl. § 9-5 nr. 7 gir då etter vårt syn ikkje grunnlag for å ta saka opp til ny vurdering.

Når det gjeld fastsetjing av meirverdiavgift, følgjer det av mval.§ 18-1 at "avgiftsmyndighetene kan fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift med skjønn..." på nærare gitte vilkår. Ordlyden tilseier direkte at skattekontoret skjønnsmessig kan vurdere om det skal etterreknast avgift.

I Mva-handboka kap. 18-1.2 er føresegna omtala slik:

"Utrykket "kan fastsettes ved skjønn" i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd første punktum gir ikke hjemmel for at avgiftsmyndighetene har en handlefrihet med hensyn til om rettelse bør foretas, utover forhold begrunnet i rent praktiske hensyn i tilfelle hvor det foreligger feil av mindre betydning. Utgangspunktet er at rettelse skal foretas. Se Høyesteretts dom av 20. april 1999 referert i kap. 18-1.4."

Høgsterettsdommen det er vist til, gjeld eit spørsmål om det var heimel til å unnlate retting av kjente postar som det ikkje var frådragsrett for. Dommen innskrenkar altså ikkje avgiftsmyndigheitene sitt høve til å vurdere om avgift bør fastsetjast ved skjønn i tilfelle som i vår sak. Vi viser til det som er nemnt i høve til liknl. § 9-5 nr. 7, og vil her fremheve at det same resultatet må gjelde avgiftsmessig.

Skattekontoret har handsama Klager sin aktivitet som næring ved å registrere føretaket og Klager har innretta seg etter dette. Har skattekontoret endra oppfatning og opprettheld standpunktet i vedtaket om at han ikkje driv næring, bør dette berre ha verknad fremover, og det bør ikkje medføre endring av likning og fastsetjing av meirverdiavgift tilbake i tid."

Når det gjeld det materielle gjer klagar gjeldande at aktiviteten i føretaket uansett er å rekne som næringsverksemd, både med omsyn til avgift og skatt, jf. mval. § 2-1 og skattelova § 5-1 jf. § 5-30 første ledd. Då vurderinga er tilnærma lik for skatt og avgift har klagar handsama både skatt og meirverdiavgift under eitt. Det vert i det følgjande vist til klagen kor krava om tilstrekkeleg omfang og varigheit, og spørsmålet om verksemda er eigna til å generere økonomisk overskot er handsama.

"3.2 Varigheit

I kravet til næringsverksemd ligg at verksemda skal vere eigna til å gå med overskott på noko sikt, jf. blant anna Ringnes-dommen. Altså må ein akseptere at ein i ei oppstartfase ikkje har økonomisk overskott. Ifølgje fast praksis kan ein oppstartfase vare i fleire år før det er krav om at verksemda generer eit overskott; dette er i stor grad bransjeavhengig. Som det følgjer av skatteetaten sine eigne publikasjonar og informasjonsskriv, er utgangspunktet at vurderingsperioden normalt vil vere fem år. Etter skattekontoret sine interne rettleiingar som det er vist til i andre saker, vert sagt at ei verksemd bør vise evne til å gi overskott normalt innan ei femårsperiode.

Sjølv om verksemda starta i 2010, var det berre gjort eitt bilkjøp dette året. I realiteten er det 2011 som er første vanlege driftsår. Føremålet med næringsvurderinga må vel vere å kome fram til korrekt resultat, og då er den faktiske driftsperioden mest informativ.

Likevel, uansett om ein reknar aktiviteten frå heile 2010, hadde verksemda vore i drift i maksimalt fire år, då skattekontoret tok spørsmålet opp til vurdering. For kjøp og sal av relativt kostbare gjenstander, som her køyretøy, vil det ta noko tid å generere inntekter til å finansiere nye investeringar. Dette må reknast som normalt og naturleg for bransjen. Verksemder i denne bransjen kan framleis reknast å vere i ein oppstartfase i år tre og fire. Vi meiner på denne bakgrunnen at skattekontoret har vurdert verksemda i ein for kort periode til å kunne konkludere med at aktiviteten ikkje er eigna til å gå med overskott.

3.3 Omfang og økonomisk overskott

Skattekontoret har lagt til grunn at verksemda har hatt berre to bilsal sidan 2010, og konkludert med at aktivitetsnivået dermed er for lite.

Føretaket har kjøpt totalt fem og selt totalt fire bilar i løpet av perioden, og av desse er èin selt til Klager sjølv og èin til hans ektefelle. Skattekontoret har lagt til grunn at det berre er dei to køyretøya som er selt eksternt som er relevante i vurderinga av om aktiviteten har tilstrekkelig omfang. Det vert vist til at skattytar og ektefellen er ein del av same skattesubjekt, og at sal mellom ektefellar ikkje er realisasjon, slik at Klager i realiteten berre har omsett 2 bilar (...).

Dette meiner vi ikkje er korrekt, og det er ikkje grunnlag for å halde desse to bilane utanfor når ein vurderer omfang av næringsverksemd. Køyretøya er reint faktisk kjøpt inn i og omsett av Klager, og omsetninga er bokført i føretaket. At nokre av bilane seinare er selt ut privat og at dette er eit forhold som utløyser uttaksskatt med heimel i skattelova § 5-2, og at ektefellar vert rekna som eitt skattesubjekt, er ei helt anna skattemessig problemstilling som ikkje vedkjem næringsvurderinga.

Når det konkret gjeld 2005-modell Porsche Boxster, er denne som opplyst selt til skattytar sin ektefelle.

Det følgjer av Ot.prp. 64, 1991-1992 at "eieroverføring til ektefelle vil i seg selv ikke bli ansett som uttak". Vi ser ikkje relevansen for saka om sal til ektefelle er "realisasjon" eller ikkje. Dette spørsmålet regulerer berre om ektefellene skal skattleggast ved eit ev. sal av eigendelar mellom dei, eller ved skifte av felleseige. Når ein kan konstatere at ektefellen sin bruk ikkje er eit uttak, og skattemessig må vurderast som eit sal, er det vanskeleg å sjå grunnlaget for at ikkje bilen skal inkluderast ved vurdering av omfanget av aktivitet.

Når det konkret gjeld den femte bilen som var kjøpt inn, men ikkje selt på vedtakstidspunktet, ein 2000-modell Porsche 911, vart denne som kjent kjøpt i 2010. Bilen vart ved ein feil registrert på skattytar i staden for på firmanamnet. Om denne feilen i Autosys-programmet er det gitt detaljerte forklaringar i tidlegare korrespondanse. At bilen stod i Klager sitt namn ser vi ikkje kan vere relevant for spørsmålet om aktiviteten sitt omfang, når det elles er gjort greie for at det er Klager som kjøpte bilen, som bestilte registreringsoppdraget og som på alle måtar framstod som eigar av køyretøyet.

Vidare er det vesentleg å få fram at bilen aldri vart omregistrert til Klager slik skattekontoret skriv i sitt vedtak (s. 6). Omregistrering frå Klager til Klager, altså frå føretaket til privat bruk, er noko anna enn å setje norske skilt på bilen for første gong. Skattekontoret si forklaring av faktum framstiller det som om ein bevisst har valt å ta bilen ut ifrå verksemda og over til privat bruk. Korrekt faktum derimot er at bilen har stått uregistrert, altså stått utan kjenneteikn/skilt, i 3 år før han vart registrert. Her er det altså ein feil i det faktum skattekontoret har lagt til grunn.

Det er uansett usannsynleg at bilen skulle vere kjøpt inn med sikte på privat bruk i 2010, for så å stå utan skilt i 3 år. Ein uregistrert bil som kjent ikkje kan brukast. Skattekontoret må legge det mest sannsynlege faktum til grunn, og den motivasjon for privat bruk som skattekontoret synest å gå ut ifrå, ser vi ikkje at det er grunnlag for.

For vurderinga av omfang og talet på bilar, vil særleg KMVA 2107 av 21.desember 1987, vere relevant. Det er vist til klagesaka i Mva- handboka 10 utg. s. 81:

"Klageren hevdet at import og salg av fire av i alt åtte biler i 1983 og 1984 ikke var utøvet i næringsvirksomhet, men måtte anses som et enkeltstående kortvarig forretningstilfelle. De øvrige fire biler var ifølge klager solgt til familien uten fortjeneste. Klagenemnda kom til at klagerens virksomhet var vedvarende, drevet for egen regning med erverv for øye og som sådan måtte anses som næringsvirksomhet."

Klagar hevda at han ikkje dreiv næringsverksemd. Han hadde importert og selt 8 bilar, av desse fire til vener og familie, og det var "fullstendig uten ethvert fortjenestemotiv" (...). Han hevda overfor skattekontoret at det ikkje var tale om vedvarande verksemd, og at dei fire bilane som var importert for sal til familie m.m., måtte haldast utanfor vurderinga. Vidare vart det anført (...) at

"selv om en måtte komme til at [klager] har drevet avgiftspliktig omsetning, må innførselen av disse bilene anses å falle helt utenfor den virksomhet som eventuelt måtte ha vært drevet. Selv om en person blir betraktet som næringsdrivende, må han ha anledning til å foreta vennetjenester utan at disse trekkes inn i virksomheten og avgiftsberegnes som om det hadde vært spørsmål om omsetning i virksomheten."

Klagar fekk ikkje medhald i at 4 av 8 bilar ikkje inngjekk i vurderinga, sjølv om fortenesta var kr 0 på desse bilane, og vedtaket om å rekne uttaksmeirverdiavgift på dei 4 bilane som vart tatt ut til familie og vener vart oppretthalde, jf. Fylkesskattekontoret på side 11 tredje avsnitt:

"Fylkesskattekontoret er ikke enig med klageren i at han skal ha anledning til å drive en virksomhet på si for venner og bekjente med omsetning av same slag varer som han omsetter i sin registrerte virksomhet uten at også omsetningen til venner og bekjente skal medtas til avgiftsberegning."

I vår sak var det på vedtakstidspunktet importert 5 bilar for sal, der 2 er selt eksternt og 2 er selt til familie, og ein låg ute for eksternt sal. I klagesaka var selt 8 bilar, av desse 4 til vener og familie. Alle bilane skulle ifølgje Skattedirektoratet telje med i vurderinga.

Klagesaka viser at skattekontoret har vurdert det rettslege grunnlaget feil når det er sett vekk ifrå bilar selt utanfor føretaket. Det er forskjellshandsaming som vi ikkje ser at det er sakleg grunnlag for når skattekontoret i KMVA 2107 legg til grunn at også bilar selt til familie skal med i vurderinga, medan ein i føreliggande sak ser bort frå nokre av bilane fordi dei er selt til familie.

I vurdering av omfanget er det i vedtaket vist til at "skattyter viser til at enkeltpersonforetaket er blitt forhandler for D i 2014 (...) D forhandleroversikt på hjemmesiden inneholder ikke skattyter sitt navn. Etter skattekontorets oppfatning må utgangspunktet være at planer om å utøve en aktivitet ikke er tilstrekkelig (...)"

Det er korrekt at Klager ikkje er opplista på D si eiga nettside som distributør. Klager er ein av fleire forhandlarar i Noreg.

Etter å ha vurdert ulike alternative merkevarer, tok Klager 6. januar 2014 kontakt med D i UK med ein førespurnad om KLAGER kunne få verte distributør for merket i X (...). Han fekk tilbakemelding frå føretaket 7. januar 2014 (...) om at D alt hadde avtale med en einedistributør i Noreg, E. Til informasjon er E oppgitt på D sine heimesider som distributør for Noreg.

Vi ber om at ein merkar seg skiljet mellom distributør og forhandlar. Berre eitt selskap får ha posisjonen som distributør for D i Noreg. Til dømes er F i Y, som er den største motorsportforhandlaren i landet, forhandlar for D i Noreg, utan at namnet går fram av heimesidene til D.

Seinare same dag som D svara Klager, dvs 7. januar 2014, vart Klager kontakta av E som hadde fått informasjon om førespurnaden han hadde sendt til D. Som e-post frå E viser (...) er Klager etter dette tidspunktet forhandlar for D i Xområdet.

Skattekontoret har altså feilaktig sett vekk ifrå den aktiviteten som Klager utøver i samband med forhandlarstatus for D, i vurderinga av om aktivitetskravet er oppfylt. Forklaringar frå skattytar om at han faktisk driv denne akiviteten, har skattekontoret valt å sjå heilt vekk ifrå.

Avtalen med D viser at faktisk aktivitet er større enn det skattekontoret har lagt til grunn. Like viktig er det også at dette underbygger skattytar si forklaring om at Klager har ambisjonar og tek sikte på å utvikle næringsverksemda vidare. Klager har tru på at omfanget av aktiviteten vil halde fram med å auke og at verksemda vil generere overskott. Det er også sentralt her at Klager for 2013 har oppgitt eit overskott på næringsoppgåva."

Klagar sine innvendingar til skattekontoret sitt utkast til innstilling

Skattekontoret mottok den 11.05.2015 merknadar til skattekontoret sitt utkast til innstilling.

For det første meiner klagar at skattekontoret ikkje har imøtegått deira anførsel om at kjøp av bilar ikkje kan ha vore privat motivert. Det vert vist til at innkjøp som ikkje gir privat fordel i form av bruk eller rabatt, ikkje kan vere privat motivert. Det vert vidare vist til at det ikkje er rett å unnlate å rekne med desse kjøpa når omfanget skal vurderast.

Klagar etterlyser ei betre forklaring på kva som faktisk er den private motivasjonen ved innkjøpa. Det vert vist til at det synest som om skattekontoret meiner at det at det faktisk har skjedd sal til nærståande i seg sjølv er nok til å konstatere privat motivasjon. Etter fullmektig si meining er ikkje dette rett, og det blir vist til at det må føreligge ein form for privat fordel som skal skape den private motivasjonen. Denne fordelen og motivasjonen eksisterer ikkje i denne saka. Alle fem køyretøya må difor reknast med i næringsvurderinga, og omfanget av aktiviteten er stor nok til at det må karakteriserast som næringsverksemd.

For det andre meiner klagar at skattekontoret har misforstått og vekta faktum feil. Dei meiner at det ikkje er rettsleg grunnlag for å sjå vekk frå forhandlaraktiviteten med D. Dei meiner det må føretakast ei heilheitleg vurdering der alle tilhøve og moment som kan kaste lys over saka må takast med i vurderinga, noko anna vil vere feil rettsbruk.

Ein viser til at føretaket arbeidde for å få ein forhandlaravtale med ein leverandør, og etter å ha vurdert ulike alternativ vart det inngått avtale med D i januar 2014. Sjølve arbeidet med å få på plass avtale med ein leverandør skjedde altså i sjølve kontrollperioden. Vidare vert det vist til at føretaket i 2013 og tidlegare omsette bildelar, olje med meir.

Det vert også gjort gjeldande at skattekontoret er lite konsekvente med tanke på kontrollperioden og kva rolle etterfølgjande omstende skal ha. Ein meiner at skattekontoret ikkje kan seie at forhandlaravtalen ikkje kan vektleggjast då den vart inngått etter kontrollperioden når skattekontoret samtidig legg vekt på at det ikkje fins nettside for føretaket. Klagar meiner at dersom ein skal følgje skattekontoret sitt syn, er det utan relevans korleis marknadsføringa er i dag, etter at kontrollperioden er omme. Vidare vert det halde fram at skattekontoret synest å søkje etter argument som støttar deira syn for å kome fram til rett resultat. Klagar meiner at både forhandlaravtalen og marknadsføringa har betydning for vurderinga. Når det gjeld marknadsføring så viser dei til at dette skjer gjennom annonsering på finn.no eller auto.db, som er dei største salskanalane på internett for bruktbil. Dei meiner utifrå dette at skattekontoret har lagt til grunn feil faktum når det vert slått fast at manglande internettside inneber at føretaket ikkje driv med marknadsføring, og ikkje når ut til potensielle kjøparar.

Fullmektig viser også til dom av 17. februar 1995 (Toten herradsrett) (Utv.1994 s. 287) kor retten la til grunn at sal av to bilar i 1989 og 1990 var næringsverksemd. Det vert i det følgjande sitert frå klagen;

"Seljaren var utdanna bilmontør, men dreiv no verksemd innanfor montering av lakkboksar.

Den første bilen som vart selt var den einaste bilen han hadde. Den andre vart kjøpt og delt medan han i tillegg hadde ein annan bil til privat bruk. Seljaren sette bilane i stand på fritida, dvs. i helger og på ettermiddagar. Retten la til grunn at fordelen ved istandsetting av den eine bilen var skattefri sidan det hadde vore privat bil. Gevinsen ved sal av den andre bilen meinte retten var ein "fordel vunnet ved virksomhet", og om dette seier retten følgjande:

"Bil nr.2:

For denne bilen, har retten kommet til motsatt resultat. Fordelen Foss har hatt ved istandsetting av denne må være skattepliktig. Når Foss for annen gang erverver en skadet bil for å sette den i stand, får aktiviteten et annet preg, både med hensyn til omfang og varighet.

(...)

Ut fra en samlet vurdering finner retten at erverv, istandsetting og salg av bil nr. 2 objektivt sett først og fremst må anses å ha hatt et økonomisk formål, og aktiviteten må således falle innenfor skattelovens virksomhetsbegrep."

Verksemda dreiv aktivitet med montering av lakkboksar i bilverkstadar. Oppretting og omsetning av køyretøy var ikkje ein del av verksemda, og som kjent skal fleire aktivitetar etter praksis vurderast separat med tanke på næringsomgrepet. Èin bil bil selt med gevinst var tilstrekkelig til at dette var næringsverksemd."

På bakgrunn av denne dommen viser fullmektig til at resultatet og vurderingane i saka tilseier at også Klager driv næring.

Til slutt viser fullmektig til at alle opplysningane vart gitt i 2010 då skattekontoret vurderte om ein skulle akseptere registrering i Meirverdiavgiftsregisteret. Då skattekontoret aksepterte registrering på bakgrunn av desse opplysningane, er det ikkje grunnlag for å vurdere faktum på ein ny måte no.

Skattekontoret si vurdering av klagen

Skattekontoret handsamar først den materielle sida av saka.

For at eit føretak skal ha rett til å frådragsføre inngåande meirverdiavgift må verksemda vere registrert i Meirverdiavgiftsregisteret, jf. mval. § 8-1 og ordlyden "registrert avgiftssubjekt".

Det følgjer av mval.§ 2-1 (1) at "[n]æringsdrivende (...) skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget kr 50 000 kroner i en periode på tolv måneder".

Det vert presisert at vurderinga av om eit føretak driv næringverksemd og om det skal registrerast i Meirverdiavgiftsregisteret er ei vurdering som skal føretakast på tidspunktet for når den avgiftspliktige aktiviteten startar opp. Skattekontoret har imidlertid heimel til å vurdere om drifta framleis skal reknast som næringsverksemd, jf. mval. § 14-3 (2) kor det framgår at verksemda "skal slettes fra Merverdiavgiftsregisteret dersom (...) skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen."

Det må vurderast om klagar gjennom bilsalsaktiviteten har vore "næringsdrivende" frå oppstartstidspunktet i 2010, jf. mval. § 2-1.

Korkje meirverdiavgiftslova eller skattelova inneheld nokon definisjon av omgrepa næringsdrivande eller næringsverksemd. Det følgjer av førarbeida at ei rekkje moment vil vere relevante ved vurderinga av om det føreligg næring. "I korthet vektlegges at virksomheten må være av en viss varighet og ha et visst omfang, det konkrete opplegget for inntjening må objektivt sett være egnet til å gi overskudd og den må drives for eiers egen regning og risiko", jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) s. 195. Desse momenta er også fastslått gjennom langvarig rettspraksis.

Det er klart at verksemda er driven for innehavar si rekning og risiko. Det som er omtvista er om bilsalet er av tilstrekkeleg omfang og varigheit, og om aktiviteten er eigna til å gå med overskot.

Klagar meiner at skattekontoret har vurdert verksemda i ein for kort periode til å kunne konkludere med at aktiviteten ikkje er eigna til å gå med overskot. Det vert vist til at det normalt skal leggjast til grunn ein oppstartsperiode på fem år. Det vert vidare vist til at når det gjeld kjøp og sal av relativt kostbare gjenstandar, som her køyretøy, vil det ta noko tid å generere inntekter til å finansiere nye investeringar. Dette må reknast som normalt og naturleg for bransjen. Verksemder i denne bransjen kan framleis vere i ein oppstartsfase i år tre og fire.

Skattekontoret har forståing for at nokre føretak treng meir tid enn andre for å kome i gang med verksemda. Skattekontoret meiner likevel at ein ikkje kan setje opp ein mal for kor mange år ei verksemd innan ein bransje har på å starte opp næringa før den vil bli sletta frå Meirverdiavgiftsregisteret. Som praksis viser skal dette vurderast konkret i kvart einskild tilfelle. Kva bransje verksemda høyrer inn under og storleiken på omsetninga er mellom anna av betydning.

I dette konkrete tilfellet vart verksemda registrert i Meirverdiavgiftsregisteret 1. termin 2011. Registrering vart gjennomført på bakgrunn av at omsetningsgrensa i mval. § 2-1 vart passert etter sal av ein bil. I alt har verksemda kjøpt inn 5 bilar i perioden frå 2010. To bilar vart selt til utanforståande. Ein bil har innehavar omregistrert til seg sjølv og ein har han selt til ektefella. Den siste bilen har ikkje vorte selt. Denne bilen vart i følgje klagar, ved ein feil, registrert på innehavar privat og ikkje på føretaket, Klager. Bilen skal framleis vere for sal.

Vesentleg for vurderinga må vere at verksemda i følgje den dokumentasjonen som ligg føre i realiteten berre har selt to bilar med forteneste. Fortenesta knytt til desse sala er ubetydeleg då den berre utgjer kr 20 730 samla for begge bilane. Estimert forteneste i innsendt budsjett i samband med søknad om førehandsregistrering i Meirverdiavgiftsregisteret var kr 75 000 per solgte bil. Faktisk forteneste viser at verksemda ikkje har oppnådd den aktiviteten som verksemda sjølv sette som føresetnad. Det vert også vist til at innsendte næringsoppgåver for verksemda viser underskot frå 2010 til 2012. For 2013 har innehavar ført opp eit overskot som skriv seg frå at bilen vart feilregistrert på han privat og ikkje på enkeltmannsføretaket. Skattekontoret valde å sjå bort frå dette overskotet. Innehavar mottok brev om dette, men har ikkje kommentert skattekontoret sitt syn. Skattekontoret ser difor bort frå oppgitt overskot. Ettersom bilen ikkje er selt, skulle overskuddet ikkje vore ført opp.

I høve til kravet om at salsaktiviten må ha eit tilstrekkeleg omfang er ikkje berre talet på selde bilar avgjerande, men også kva føremål som ligg bak salsverksemda. Dersom føremålet er privat motivert, herunder at bilsalet hovudsakleg skjer til innehavar si familie og til venner, vil aktiviteten som utgangspunkt ikkje kunne seiast å vere næringsverksemd.

Skattekontoret er ikkje ueinig med klager i at køyretøya som er solgt til innehavar si ektefelle må reknast som ein del av verksemda si omsetning. Det må likevel vurderast om verksemda ut frå dette ber preg av å vere av privat karakter; om import av bilane er motivert ut ifrå private motiv.

Det er klart at to av dei fem bilane er solgt til innehavar og ektefella hans.

Vidare legg skattekontoret vekt på at innehavar ikkje har marknadsført verksemda.

Ved oppstart av ny verksemd er det normalt å marknadsføre aktiviteten for å komme inn på marknaden. Det kan ikkje forventast at omsetninga skal auke når verksemda ikkje når ut til potensielle kjøparar. Skattekontoret har utført søk på internett og får ikkje opp noko resultat utover verksemda sitt nummer på nummeropplysninga www.180.no. Etter kva skattekontoret kan sjå har verksemda ikkje eiga heimeside.

Skattekontoret viser også til at innehavar er i lønna fulltidsarbeid utanom verksemda, noko som tyder på at salgsverksemda er meir ein hobby enn næring.

Klagar viser særleg til KMVA 2107 (21.desember 1987) og siterer følgjande frå utdrag tatt inn i Meirverdiavgiftshandboka 10. utg. s. 81:

"Klageren hevdet at import og salg av fire av i alt åtte biler i 1983 og 1984 ikke var utøvet i

næringsvirksomhet, men måtte anses som et enkeltstående kortvarig forretningstilfelle. De øvrige fire biler var ifølge klager solgt til familien uten fortjeneste. Klagenemda kom til at klagerens virksomhet var vedvarende, drevet for egen regning med erverv for øye og som sådan måtte anses som næringsvirksomhet." 

Skattekontoret meiner at denne klagenemndssaka ikkje har overføringsverdi til vår sak. I omtala klagesak dreiv innehavar allereie verksemd. Spørsmålet var om dei aktuelle sala til familien skulle sjåast som ein del av næringsverksemda. I vår sak meiner skattekontoret at den samla salsaktiviteten ikkje kan reknast som næringsverksemd. Dette er mellom anna grunngitt med at verksemda framstår å være privat motivert. Saka ville stilt seg annleis dersom verksemda (som i klagesaka) allereie dreiv ei næringsverksemd, men utførte enkeltsal til familie og venner utan forteneste. I vår sak har verksemda nærast ikkje utoverretta aktivitet. Oppnådd forteneste er dessutan minimal.

Klager viser også til at innehavar inngjekk avtale om å bli forhandlar for D i Xområdet i januar 2014. Skattekontoret vil her vise til at klagesaka gjeld perioden 2010 – 2013 og at denne avtalen difor ikkje er relevant ved vurderinga av om verksemda utøvde næringsverksemd i denne perioden.

Skattekontoret meiner at salsaktiviteten ikkje er av tilstrekkeleg varigheit og omfang.

Til slutt må det vurderast om verksemda er eigna til å gå med overskot.

At verksemda objektivt sett må være eigna til å gå med overskot inneber at førmålet med aktiviteten er økonomisk. Det følgjer av Skattedirektoratet sin uttale av 15. mars 2010 side 4 at "[v]ed avgrensningen mellom næringsvirksomhet og ikke-økonomisk aktivitet, vil overskuddsvurderingen være helt sentral, og ofte utgjøre det viktigste moment ved helhetsvurderingen."

Ved søknad om førehandsregistrering budsjetterte verksemda med ei forteneste på kr 75 000 per selde bil. Selskapet sin driftsplan var å forhandle 1 stk. bil det første driftsåret (12 mnd), og deretter 1-2 bilar per år dei neste 2-3 åra. Etter 12-24 månader og omsetnad av 2-3 bilar var planen at innehavaren skulle gjera om verksemda til et AS med tilhøyrande kostnader. Verksemda har ikkje klart å følgje oppsett budsjett då sal av 2 bilar berre har ført til ein ubetydeleg omsetnad på kr 20 730.

Innleverte næringsoppgåver for inntektsåra 2010-2013 viser underskot i næring. I 2010 utgjorde underskotet kr 518 754, i 2011 kr 112 780 og i 2012 kr 122 959. Heller ikkje i 2013 nådde verksemda overskot, sjå ovanfor.

Som nemnt ovanfor har innehavar av verksemda fulltidsjobb utanom verksemda, og det er ikkje dokumentert at innehavar har marknadsført verksemda. Desse momenta tilseier også at verksemda ikkje er eigna til å gå med overskot.

Skattekontoret opprettheld etter dette standpunktet om at verksemda ikkje er eigna til å gå med overskot. Verksemda driv såleis ikkje næring og har difor ikkje rett til å vere registrert i Meirverdiavgiftsregisteret, jf. mval. § 2-1 og § 14-3 annet ledd.

Skattekontoret handsamar i det følgjande dei formelle innvendingane som er sett fram i klagen.

Det følgjer av mval. § 18-1 første ledd bokstav c at avgiftsmyndigheitene kan fastsetje beløpet for inngåande meirverdiavgift ved skjønn når ..."noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering, og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap".

Klagar gjer gjeldande at mval.§ 18-1 er ein "kan"-regel og at avgiftsmyndigheita ikkje bør nytta denne til å gjennomføre endringssak. Ein viser til at skattekontoret har handsama Klager sin aktivitet som næring ved å registrere føretaket og at innehavar har innretta seg etter dette. Dersom skattekontoret har endra oppfatning og opprettheld standpunktet i vedtaket om at han ikkje driv næring, bør dette ha verknad framover, det bør ikkje føre til endring av likning og fastsetjing av meirverdiavgift tilbake i tid.

Skattekontoret peiker på følgjande: Meirverdiavgiftssystemet byggjer på sjølvdeklareringsprinsippet og innehavar av verksemda pliktar difor å føreta ei løpande vurdering av om verksemda oppfyller vilkåra for å stå registrert i Meirverdiavgiftsregisteret. I dette tilfellet har verksemda blitt registrert og forblitt ståande registrert sjølv om verksemda ikkje har oppfylt registreringsvilkåra, jf. at føretaket ikkje kan reknast som "næringsdrivende" etter mval. § 2-1. Staten er då påført eit avgiftstap då det er kravd frådrag for inngåande meirverdiavgift ved kjøp av bilane. På bakgrunn av dette meiner skattekontoret at frådragsført inngåande meirverdiavgift må tilbakeførast.

Verksemda vart registrert i Meirverdiavgiftsregisteret 1. termin 2011, men fekk godkjent søknad om tilbakegåande avgiftsoppgjør tilbake til 2010. Verksemda vart sletta frå registeret 6. termin 2013. Skattekontoret meiner då at vedtak om sletting og tilbakeføring av frådragsført inngåande meirverdiavgift i perioden 2010 til 2013 må stadfestast.

Skattekontoret si vurdering av innvendingane til klagar

Klagar meiner at skattekontoret ikkje har imøtegått deira anførsel om at kjøp av bilar ikkje kan ha vore privat motivert. Dette er skattekontoret ueinig i. Skattekontoret har i innstillinga ovanfor skrive at alle bilane skal takast med i vurderinga. Men det faktum at halvparten av dei selde bilane er seld til innehavar sjølv og ektefella, at verksemda sin aktivitet ikkje framstår som særleg utoverretta, samt at innehavar har fulltidsjobb utanom, talar samla sett for at verksemda ber preg av å vere meir ein hobby enn næringsverksemd. Det er altså ikkje berre sal av bilane som aleine talar for at verksemda må reknast for å vere av privat karakter. Skattekontoret presiserer at berre to av dei fire selde bilane vart selt med forteneste.

Når det gjeld klagar sin anførsel om at også etterfølgjande forhold – som forhandleravtalen av D – må takast med i vurderinga, vil skattekontoret presisere at spørsmålet ikkje er om dei driv næring i dag, men om dette skjedde i kontrollperioden.

Skattekontoret er einig i at det ikkje er direkte relevant for vurderinga om verksemda marknadsfører seg i dag. Men verksemda meiner at dei dreiv og framleis driv næring, og då må det vere relevant å leggje vekt på at verksemda ikkje har eiga heimeside og at dei elles er vanskeleg å søkje opp på internett. Det er ikkje eit avgjerande moment, men støttar oppfatninga av at verksemda manglar næringspreg.

Klagar viser til dom av 17. februar 1995 (Toten herradsrett) der sal av ein bil vart rekna som næring. Skattekontoret meiner at denne saka ikkje kan takast til inntekt for at Klager skal registrerast i Meirverdiavgiftsregisteret. Dette fordi faktum i dommen skil seg frå vår sak. Kvart einskild tilfelle må vurderast konkret. I vår sak har skattekontoret kome til at verksemda samla sett ikkje har tilstrekkeleg varigheit og omfang, og at den heller ikkje er eigna til å gå med overskot.

Klagar kan heller ikkje høyrast med at det ikkje er grunnlag for å vurdere opplysningane på nytt då verksemda vart registrert på bakgrunn av dei same opplysningane i 2010. Skattekontoret presiserer at meirverdiavgiftslova § 14-3 (2) gir heimel til å slette ei registrert verksemd dersom den er "opphørt eller skattekontoret av særlige grunner finner å kunne slette registreringen".

Skattekontoret viser elles til skattekontoret sine vurderingar ovanfor.

Skattekontoret si innstilling til vedtak

Skattekontoret sitt framlegg er at det vert truffe eit slikt

V e d t a k:

Det påklaga vedtaket om sletting i Meirverdiavgiftsregisteret og tilbakeføring av inngåande meirverdiavgift vert stadfesta.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Jeg mener saken bør sendes tilbake til skattekontoret for ny behandling.

Vedtaket/innstilling bærer preg av å ha blitt skrevet av personer med skattebakgrunn som har lagt til grunn at næringsbegrepet er sammenfallende innen skatterett og merverdiavgiftsrett. 

At næringsbegrepet i merverdiavgiftsretten er fokusert rundt omsetningsgrensen på kr　50　000 og i liten grad ser hen til aktivitetsnivå, synes ikke å være hensyntatt.

Det skrives også i vedtak/innstilling at private uttak/privat salg ikke skal medregnes i næringsvurderingen. Merverdiavgiftsmessig er dette feil - uttak skal med i næringsvurderingen, jfr mval §§ 2-1 og 4-9.

Etter mitt syn burde skattekontoret etterberegnet uttaks-mva i den grad det ikke er gjort.

Sletting tilbake i tid er etter mitt syn svært uheldig fordi dette forrykker alle foretatte inngående og utgående transaksjoner, samt alle avtaler foretaket har inngått. Man kaster med andre ord om på hele økonomien i foretaket på grunn av etterfølgende hendelser."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

 

Som innstilt.