KMVA 8623 Vedtak om etterberegning av tilleggsavgift. Klager AS. Mval. § 21-3

Klagedato: 30. mars 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20 %, kr 22 013

Påklaget beløp utgjør kr 22 013

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Boligbygging, snekkertjenester mv.

Mval: § 21-3　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8623 – Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 

Selskapet Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret i 1994. Klager driver virksomhet med boligbygging og snekker- og tømrertjenester.

 

På bakgrunn av oppgavekontroll for 6. termin 2014, fattet skattekontoret den 30.3.2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

 

Klage fra selskapet innsendt av A AS ble mottatt 30.3.2015. Klagefristen er overholdt. Kun tilleggsavgiften er påklaget og utgjør: 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll	12.02.2015
2	Tilsvar med kopi av regnskapsutdrag og korrespondanse/forhandlinger med kunder vedrørende mangler	27.02.2015
3	Varsel om etterberegning	05.03.2015
4	Vedtak om etterberegning	30.03.2015
5	Fastsettelse	30.03.2015
6	Klage	27.03.2015

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20 %, kr 22 013 vedrørende feilaktig fradragsføring for tap på krav.

 

Sakens faktum

Klager sendte inn hovedoppgave for 6. termin 2014 som viste kr 133 721 til gode. Oppgaven hadde følgende merknad:

 

"Hovedårsaken til mva til gode på denne terminen er tap på kundefordringer på over kr　440.000,- eksl mva, samt noe sviktende omsetning."

 

Varslet oppgavekontroll ble avgrenset til å gjelde anførte tap på krav. I kontrollen fremkom det at manglende betaling skyldtes manglende betalingsvilje hos kunder som følge av mangler ved utført arbeid.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

 

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 30.3.2015:

 

"Vi viser til vårt varsel av 05.03.2015 om etterberegning av tapsført beløp. Siden vi ikke har mottatt noen merknader til vårt varsel, har vi fattet vedtak i saken.

 

Vedtak

Skattekontoret har med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b etterberegnet merverdiavgift med kr 110 065. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

 

Skattekontoret har videre med hjemmel i mval. § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp. Tilleggsavgiften utgjør kr 22 013. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

 

Totalbeløpet utgjør kr 132 078.

 

1. Begrunnelse for vedtak om etterberegning

1.1 Faktum/saksforhold

•Virksomheten sendte inn omsetningsoppgaven for november – desember 2014 den 09.02.2015. På omsetningsoppgaven står det merknad om at det er tapsført avgift av et grunnlag på over kr 440 000.

•Skattekontoret varslet avgrenset kontroll av tapsførte beløpet den 12.02.2015.

•Vi mottok deres svar den 27.02.2015. Dere dokumenterte at det dreier seg om uenigheter om feil og mangler vedrørende utført arbeid, og at derfor vil skyldnerne deres ikke betale deler av skyldige beløpet. Dere dokumenterte at dere forsøkte å inndrive kravene deres med purringer og med bistand fra advokat.

1.2. Skattekontorets vurdering

 

1.2.1. Hjemmelsgrunnlaget for etterberegningen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

 

1.2.2. Skattekontorets konkrete vurdering

Manglende betalingsevne er hovedvilkåret som må være oppfylt for at et tap kan tapsføres på omsetning-soppgaven.

 

Det fremgår i dokumentasjonen dere har sendt skattekontoret at deres skyldnere nekter å betale for den delen av utført arbeid de anser som manglende i forhold til kontraktene som ble inngått mellom dere. Det at skyldnerne ikke betaler til dere skyldes skyldnernes manglende betalingsvilje.

 

Manglende betalingsvilje hos skyldnere gir ingen fradragsrett til kreditor. Det er ikke anledning til tapsavskrivning når kravet bestrides av debitor. Krav som er omtvistet av partene anses ikke som tap på krav.

 

Oppgaven anses å være uriktig. Vilkårene for å etterberegne etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b antas dermed å være oppfylt.

 

1.3. Utregning

Oversikt over fakturaer som varsles etterberegnet:

 

Bilagsdato Kunde Grunnlag Merverdiavgift

07.05.2013 B 151 938,4 37 984,6

09.04.2014 C AS 284 618,4 71 154,6

17.07.2014 D 3 701,6 925,4

 

Totalt etterberegnet beløp 110 065.

 

1.4. Konklusjon

Etterberegning: kr 110 065 å betale.

 

2. Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20% av etterberegnet beløp. Tilleggsavgiften utgjør kr 22 013.

 

2.1 Anførsler/Forklaringer

Dere skrev merknad på oppgaven om at dere førte tap på krav på omsetningsoppgaven.

 

2.2 Skattekontorets vurdering

 

2.2.1 Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

 

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift

fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

 

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014 (se Aktuelle regler under).

 

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at statskassen er blitt eller kunne vært unndratt avgift. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift.

 

2.2.2 Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen, finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført tapet uten fradragsrett i sin omsetningsoppgave, og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten kunne bli påført tap.

 

Det er ikke anledning til tapsavskrivning når kravet bestrides av debitor. Krav som er omtvistet av partene anses ikke som tap på krav.

 

2.2.3 Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår

Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet.

 

Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn ide regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

 

Det følger videre av mval. § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å forestå regnskapsførsel mv. De vilkår som mval. § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.

 

Skattekontoret legger til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt.

 

2.3 Konklusjon

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 % av etterberegnet beløp (se punkt 1.3), som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet. [...]"

 

Klagers innsigelser

I klage av 30.3.2015 fra A AS vises det til at skattekontoret anfører at tap som følge av manglende betalingsvilje, i motsetning til manglende betalingsevne, ikke gir rett til fradrag for merverdiavgiften. Det forklares videre at disse sakene dreier seg om mangler ved utført arbeid av klager, og at kundene nekter å betale pga mangler som de mener gir rett til avslag. Det skrives at klager dessverre ikke har vært klar over denne sondringen, og at det må lages kreditnotaer for at man skal ha fradragsrett. Det anføres videre at av det totale fradragsførte grunnlaget, er kr 242 839 netto fordringer på privatpersoner.

På vegne av klager bes det om at det som har skjedd vurderes som unnskyldelig og at tilleggsavgift frafalles.

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Det vises i det vesentlige til vedtaket både hva angår vilkårene for tilleggsavgift og den konkrete begrunnelsen for utmålingen.

 

Skattekontoret kan ikke se at det har betydning at deler av beløpet gjelder tapsføring overfor det som fremstår som privatpersoner. I forhold til vilkåret om at klager ved overtredelsen har eller kunne påført staten tap, så er skattekontoret av den oppfatning at det i tilfeller som det foreliggende er nok å konstatere at tapsføringen/fradragsføringen var uriktig. En kan her ikke legge til grunn at klager alternativt kunne hatt grunnlag for å utstede kreditnota, når dette ikke har skjedd i den aktuelle terminen.

 

Skattekontoret vil kort kommentere det forhold at klager hadde en merknad på oppgaven, selv om dette ikke har blitt tatt opp i klagen. I retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.5 står det om forklarende vedlegg til oppgave at når virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave, hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten. Skattekontoret bemerker at vi ikke kan se at en merknad med generell informasjon om hva fradragsførte beløp gjelder, har noen betydning for vurderingen av bruk av tilleggsavgift. I merknaden er det ingen konkret og utfyllende forklaring av faktum, og heller ingen forklaring om hvordan man har vurdert regelverket.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Uenig hva gjelder fakturering til næringsdrivende, jfr retningslinjer for tilleggsavgift pkt 3.1. Når kjøper har fradragsrett lider ikke staten tap." 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

 

Som innstilt.