Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av tilbakeført inngående avgift på 5. termin 2014, da vilkårene for tap på krav ikke anses oppfylt på tapsføringstidspunktet. Tapet skyldes ikke debitors manglende betalingsevne.

Påklaget beløp utgjør kr 138 129

Stikkord:  Tap på krav

Bransje: Produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvogner

Mval.:   § 4-7, jf. merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 § 18-1 (1) bokstav b

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlag

Innstillingsdato: 25. juni 2015

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8624 - Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2012. Virksomheten er registrert under bransje "produksjon av motorer og turbiner, unntatt motorer til luftfartøyer og motorvogner".

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 5. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak 16.04.2015 om etterberegning av inngående merverdiavgift på kr 138 129 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, kr 27 625.

Klage fra A AS ved registrert revisor B er mottatt 05.05.2015. Det bemerkes at klager i e-post av 05.05.2015 fremsender tilsvar av 11.03.2015 til skattekontorets varsel om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift av 03.02.2015. Skattekontoret har ikke tidligere mottatt tilsvaret. Skattekontoret betrakter derfor e-posten av 05.05.2015 samt tilsvar av 11.03.2015 som en klage på vedtaket av 16.04.2015.

Klagefristen er overholdt jf. forvaltningsloven § 29. Skattekontoret har i vedtak av 04.06.2015 minket den ilagte tilleggsavgift fra kr 27 625 til kr 0. Innstillingen gjeldere således bare etterberegningen.

Påklaget beløp utgjør: Termin/År  Inng. avgift 5/2014  138 129 Sum  138 129

Klager fikk oversendt innstillingen til gjennomsyn den 04.06.2015. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstillingen.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.  Dokumentnavn  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 19.12.2014
2 Fakturaer og brev mellom advokater 16.01.2015
3 Vedrørende oppgavekontroll 23.01.2015
4 Forklaring til omsetningsoppgave 27.01.2015
5 Varsel om fastsettelse 03.02.2015
6 Vedtak om etterberegning 16.04.2015
7 Klage 05.05.2015
8 Vedtak om delvis omgjøring 04.06.2015
9 KMVA-2003-4833 30.06.2003
10 KMVA-2014-8180 23.06.2014

Klagen gjelder

Tilbakeføring av tapsførte fordringer på 5. termin 2014, pålydende totalt kr 138 129, som følge av at vilkårene for tapsføring ikke anses oppfylt på tapsføringstidspunktet. Tapet skyldes ikke debitors manglende betalingsevne.

Sakens faktum

Klager sendte inn en hovedoppgave på 5. termin 2014 den 18.12.2014 som viste kr 143 692 til gode. I merknadsfeltet til oppgaven ble det opplyst følgende:

"Har kravd frådrag for uteståande tapte krav der mva utgjer kr 138 129,50. Det har vore tvist mellom partane. Krav er eldre enn 2 år og har vore purra av advokat."

Skattekontoret varslet om kontroll av oppgaven den 19.12.2014.

Skattekontoret mottok etterspurt regnskapsmateriell og forklaringer fra klager henholdsvis den 16.01.2015 og 27.01.2015.

Tvistetemaet i saken er hvorvidt vilkårene for tapsføring er oppfylt på tapsføringstidspunktet, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7, første ledd, herunder om tapet skyldes debitors manglende betalingsevne.

Etter skattekontorets oppfatning, jf. redegjørelsen under, er vilkårene for tapsføring ikke oppfylt, og skattekontoret varslet derfor i skriv av 03.02.2015 om tilbakeføring av kr 138 129 i inngående merverdiavgift. I tillegg ble det varslet om ileggelse av tilleggsavgift med 20%, pålydende kr 27 625.

Ifølge klager ble det sendt inn merknader til skattekontorets varsel den 11.03.2015. Skattekontoret mottok imidlertid ikke merknadene.

Vedtak ble truffet den 16.04.2015.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak:   "Begrunnelse for vedtaket Det følger av merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Virksomheten har ført fradrag for inngående avgift med kr 138 129,50 ved tap på utestående fordringer.

På høsten 2012 har virksomheten, ved faktura nr 17 og nr 19, fakturert totalt kr 690 647,50 inkl mva til C AS. Dette i henhold til avtale. Tidligere var 50 % av kontraktsummen gjort opp. Det som ble fakturert ved faktura nr 17 var ytterligere 40 % av kontraktsummen, mens en del ekstra arbeid fulgte på faktura nr 19. Kunden var ikke fornøyd med leveransen, og har derfor ikke betalt noe av nevnte beløp.

Kort oppsummert er problemstillingen at kunden krever at virksomheten utfører forbedringer før utestående blir betalt, mens virksomheten krever at utestående betales før utbedringer gjennomføres. Tapsføringen baserer seg således på en uenighet.

Manglende betalingsvilje som følge av uenighet om et krav er ikke tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres. En naturlig konsekvens av f.eks reklamasjon som aksepteres, eller heving av kjøp, er at selger skal tilbakeføre avgiftsberegningen, og at kjøper tilbakefører eventuelt fradragsført inngående avgift i sitt avgiftsoppgjør. Selger må i så tilfelle utstede og sende kunden en kreditnota, som gir grunnlag for føring i begge selskapene. Ved en eventuell dom om sletting av krav, er det tilsvarende naturlig at en korrigering skjer på grunnlag av kreditnota.

Vilkåret om manglende betalingsevne i lovens § 4-7 er etter dette ikke oppfylt, og virksomheten kan da ikke kreve fradrag for tap på krav.

På bakgrunn av ovennevnte finner skattekontoret å tilbakeføre inngående avgift med totalt kr 138 129."

  Klagers innsigelser Klager anfører at tapet knyttet til fakturaene 17 og 19 (totalt kr 138 129) er et reelt tap på krav. Klager har levert varer og tjenester til C AS som ikke var beheftet med mangler. Klager var derfor av den oppfatning at det på tidspunktet for fradragsføringen ikke var grunnlag for debitors reklamasjon.

I ettertid kan klager imidlertid se at det kan stilles spørsmål om det på tidspunktet for fradragsføringen forelå reklamasjon fra debitor sin side.

Hensett til at klager på tidspunktet for fradragsføringen var i den tro at det var tale om et reelt tap på krav, er klager av den oppfatning at det foreligger rett til tilbakeføring av tapsførte fordringer på 5. termin 2014.

Med dette anmoder klager således om at vedtaket omgjøres.

Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd at beregningsgrunnlaget kan korrigeres "...dersom utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt". Nærmere vilkår for tapsføringen fremgår av merverdiavgiftsloven § 4-7-1.

Vilkårene i merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd er kumulative, det vil si at samtlige vilkår må være oppfylt for at tapsføringen kan foretas. Vurderingen skal foretas ut fra forholdene på tapsavskrivningstidspunktet.

I foreliggende sak er det ikke omtvistet at klager har levert varer og tjenester til debitor, og fakturert i henhold til disse. Det er ei heller omtvistet at klager ikke fikk betalt for disse varer og tjenester i henhold til faktura nr. 17 og 19, totalt kr 690 647,50 (inkl. merverdiavgift). Ifølge det for skattekontoret opplyste foreligger det ikke interessefellesskap mellom klager og debitor.

Tvistetemaet i saken knytter seg til hvorvidt tapet er reelt, herunder om fordringen på tidspunktet for tapsføringen kan anses for endelig konstatert tapt på grunn av "debitors manglende betalingsevne". Det er bare tap som skyldes "debitors manglende betalingsevne" som kan være gjenstand for tilbakeføring av merverdiavgift etter reglene om tap på krav, jf. merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd.

Etter ordlyden kreves det slik at tapet i ethvert tilfelle må skyldes debitors manglende betalingsevne. Manglende betalingsevne må forstås slik at debitor ikke har likviditet til å innfri sine betalingsforpliktelser. Det vil si at debitor ikke kan betale sine leverandører for varer eller tjenester som er bestilt.

En forutsetning for fradragsretten er således at det foreligger et reelt tap. Den avgiftspliktige må kunne legitimere eller sannsynliggjøre at tapet er reelt. I utgangspunktet kan man ikke kreve at fordringen er søkt inndrevet ved rettslig inkasso, eller at kreditor må godtgjøre at debitor er insolvent, før man kan konstatere at fordringen er tapt. Som utgangspunkt må man legge kreditors begrunnede vurdering til grunn, og i vanlige forretningsforhold vil kreditor normalt ikke avskrive fordringen før det er nødvendig.

Det er imidlertid den reelle situasjonen som avgjør. Det vil ikke være tilstrekkelig for tilbakeføring av avgift av tap på fordring at kreditor mener fordringen ikke lar seg inndrive. Kreditors subjektive holdning er ikke tilstrekkelig hvis fordringen i realiteten lar seg inndrive. Oppgivelse av fordringen kan i slike tilfelle være en ettergivelse som ikke gir rett til tilbakeføring.

I foreliggende sak er årsaken til at debitor ikke har betalt verken manglende betalingsevne eller konkurs, men derimot manglende betalingsvilje på grunn av påstått mangler ved de av klager leverte varer og tjenester. Kravet er således omtvistet.

Vi legger i den forbindelse avgjørende vekt på korrespondanse mellom klager og debitor sine advokater av 14.12.2012, 06.02.2013, 08.02.2013 og 22.02.2013.

Følgende fremgår av brev 08.02.2013 fra debitors advokat: "Når det gjelder C AS' kontraktsforpliktelser vedrørende betaling av anlegget, vil jeg vise til at installasjon av selve turbinen utgjør i verdi ca 50 % av kjøpesummen. Manglene som er påberopt, er nettopp knyttet til turbinene og deres evne og muligheter til å produsere kraft. I denne forbindelse vil jeg vise til kjøpers tilbakeholdelsesrett i kjøpslovens § 42 hvor det fremgår at kjøper kan holde tilbake så mye av kjøpesummen som sikrer at han får kravet på manglene dekket. Denne bestemmelse er ikke fraveket verken i kontrakten med Klager AS eller er inntatt i NL 09." Ifølge faktura nr. 17 utgjør kr 600 000 (inkl. merverdiavgift) 40 % av kjøpesummen. Debitor har tilbakeholdt kr 690 647,50 av kjøpesummen (faktura 17 og 19). Dette svarer til 46 % av kjøpesummen. Hensett til skriv av 08.02.2013 fra debitors advokat utgjør de påberopte manglene et beløp svarende til ca. 50 % av kjøpesummen.

Følgende fremgår av brev 22.02.2013 fra klagers advokat:

"Klager varsler med dette inndrivelse av utestående og erstatning fordi anlegget er levert som "utstillingsanlegg" og priset deretter. Når man ikke gis anledning til verken avklaringer eller eventuell avhjelp vil krav om betaling for et anlegg på ordinær basis bli foretatt."

Klager var således på tapsføringstidspunktet fullt ut opplyst om at manglende betaling ikke skyldes debitors manglende betalingsevne. Tvert mot var klager opplyst om at kravet var omtvistet. Vi viser videre til at klager i sine merknader til omsetningsoppgaven opplyser at det har vært tvist om fordringen og at advokaten har purret. Ytterligere opplyser klager i skriv av 11.03.2015 at man i ettertid ser at det hensett til korrespondansen kan stilles spørsmål om kravet var omtvistet. Vi bemerker i den forbindelse at det ikke foreligger korrespondanse mellom klager og debitor i tiden etter innlevering av omsetningsoppgaven.

Skattekontoret kan derfor ikke se at klager har dokumentert eller sannsynliggjort at tapet på de utestående fordringene i henhold til faktura nr. 17 og 19 var reelt ved innlevering av omsetningsoppgaven den 18.12.2014.

Det forhold at klager måtte være av den oppfatning at det ikke var grunnlag for debitor sin reklamasjon endrer ikke at den manglende betaling ikke skyldes debitor sin manglende betalingsevne.

Vi antar etter dette at klager ikke kunne avskrive det omtvistede beløpet som tapt med virkning for tilbakeføring av betalt utgående avgift på dette tidspunktet.

Skattekontoret viser i den forbindelse til Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse av 30.06.2003, KMVA-2003-4833. Avgjørelsen er omtalt i Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 373. Videre vises det til KMVA-2014-8180.

Dersom fordringen er omtvistet, vil dette kunne medføre utstedelse av kreditnota. Ved kreditnota skal mottaker tilbakeføre tidligere fradragsført inngående merverdiavgift i henhold til kreditnotaen. Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående merverdiavgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner.

Skattekontorets vedtak av 16.04.2015 blir således å opprettholde vedrørende etterberegningen.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.