Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8635: Saken gjelder tilleggsavgift. Mval. § 21-3 (1).
Klagenemndas avgjørelse av 7. september 2015 Klager
Klagedato: 19. mai 2015
Klagenemnda stadfestet innstillingen.
Saken gjelder: Saken gjelder tilleggsavgift, 20 %, som er ilagt virksomheten som følge av etterberegning av merverdiavgift på flere ulike forhold.
Påklaget beløp utgjør totalt kr 70 178.
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Rideskole
Mval.: § 21-3 første ledd
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8635 - Klager.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2012, etter søknad om registrering sendt inn 06.01.2014. Virksomheten er registrert under bransjen "Undervisning innen idrett og rekreasjon" og "Detaljhandel utenom utsalgssted ellers".
På bakgrunn av avgrenset kontroll av 1. – 6. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av kr 9 462 i utgående merverdiavgift samt etterberegning av inngående merverdiavgift med totalt kr 341 431 den 30.04.2015. Det ble samtidig ilagt 20 % tilleggsavgift på ovennevnte forhold med kr 70 178.
Skattekontoret mottok klage på ovennevnte vedtak den 19.05.2015. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.
Påklaget beløp utgjør:
Saken er ikke innbrakt for domstolene, eller sendt påtalemyndigheten.
Innstillingen er sendt klager til uttalelse. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
|
Dok.nr |
Dokumentnavn |
Dato |
|
1 |
Varsel om materiell oppgavekontroll |
16.05.2014 |
|
2 |
Ytterligere opplysninger |
07.07.2014 |
|
3 |
Varsel om materiell oppgavekontroll |
04.09.2014 |
|
4 |
Opplysninger i forbindelse med kontroll |
20.10.2014 |
|
5 |
Varsel om materiell oppgavekontroll |
23.10.2014 |
|
6 |
Varsel om materiell oppgavekontroll |
19.01.2015 |
|
7 |
Varsel om materiell oppgavekontroll |
25.02.2015 |
|
8 |
Varsel om fastsettelse |
08.04.2015 |
|
9 |
Vedtak om etterberegning |
29.04.2015 |
|
10 |
Klage |
19.05.2015 |
|
11 |
Oversendelsesbrev |
08.06.2015 |
|
A1 |
Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008 |
LB.2007.57595 |
Klagen gjelder
1. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på etterberegning av utgående avgift med kr 9 462 for 1. – 6. termin 2014 som følge av at virksomheten har innberettet for lite i omsetning i forhold til det som fremgår av regnskapet.
2. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 243 640 for 3. - 6. termin 2014 som følge av at virksomheten har fradragsført mer avgift enn det som fremgår av hovedbok.
3. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 97 791 for 1. – 6. termin 2014 som følge av at virksomheten ikke har foretatt forholdsmessig fordeling av felleskostnader.
1. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på etterberegning av utgående avgift med kr 9 462 for 1. og 2. termin 2014 som følge av at virksomheten har innberettet for lite i omsetning enn det som fremgår av regnskapet.
1.1 Sakens faktum
Virksomheten ble tatt ut til en avgrenset kontroll i forbindelse med innlevering av hovedoppgaven for de ulike terminene for 2014.
Det er opplyst at virksomheten primært er en rideskole. I tillegg har virksomheten tatt inn personer på arbeidstrening via NAV og hatt kurs og arbeidstrening for utviklingshemmede. Videre er det leid ut stallplass til andre sine hester, samt tilbud om fôring, utslipp og spon. Med unntak av fôring, utslipp og spon er all omsetning ført avgiftsfritt.
I den etterfølgende korrespondansen og i møter med selskapet og ulike regnskapsførere har det kommet frem at hovedbok for 2014 er mangelfull, og regnskapet har ikke vært ferdig eller ført skikkelig. Skattekontoret har i flere møter med virksomheten og regnskapsførere prøvd å bistå samt etterspørre dokumentasjon og gjøre rede for skattekontorets oppfatning av saken.
På bakgrunn av ovennevnte fattet skattekontoret den 30.04.2015 vedtak hvor vi etterberegnet kr 9 462 i utgående merverdiavgift for 1. og 2. termin 2014, som utgjør differansen mellom innsendte oppgaver og innsendt hovedbok. Videre tilbakeførte skattekontoret kr 243 640 i inngående merverdiavgift for 3. – 6. termin 2014 som følge av at virksomheten på omsetningsoppgavene for ovennevnte terminer hadde krevd mer i fradrag enn det som fremkom i regnskapet. Virksomheten hadde videre ikke foretatt noen fordeling av felleskostnadene tilknyttet avgiftspliktig og ikke – avgiftspliktig virksomhet, og dette ble tilbakeført med kr 97 791. På ovennevnte forhold ila skattekontoret 20 % tilleggsavgift, totalt kr 70 178.
Klager har påklaget ilagt tilleggsavgift i brev mottatt 19.05.2015.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 30.04.2015 følgende:
" Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret har vedtatt å ilegge tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 70.178
Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen,og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten for de fleste terminer i 2014 har innberettet helt andre beløp på omsetningsoppgavene enn det som er bokført i regnskapet med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap. I tillegg er det ikke fordelt inngående avgift på felleskostnader, til tross for at mesteparten av selskapets omsetning faller utenfor merverdiavgiftsloven.
Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt.
Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig (f.eks. bokføringsforskriften) eller å søke hjelp fra andre. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har opptrådt utaktsomt når den har fradragsført mer enn det som er tillatt etter loven.
Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og har vedtatt å ilegge tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."
1.3 Klagers innvendinger til vedtaket
Klager viser innledningsvis til at beløpene er ført i god tro og på den måte en ble vist at det skulle gjøres. Videre har klager hatt løpende kontakt med skattekontoret både på mail og i møter hvor klager har bedt om hjelp til å gjøre dette riktig.
Klager var en liten virksomhet som vokste fort, og dette sammen med at det har vært flere regnskapsførere over kort tid, har gjort at det hele ble litt uoversiktelig for alle parter. Klager mener de har gjort så godt de har kunnet, og opplever tilleggsavgiften som urettferdig. Grunnlaget fremover er dessuten blitt mye bedre på bakgrunn av hva de har lært i denne prosessen.
Avslutningsvis anfører klager at de ikke på noen måte har prøvd å unndra seg de skattemessige forpliktelsene sine, snarere tvert i mot.
1.4 Skattekontorets vurdering
Spørsmålet er om vilkårene er tilstede for ileggelse av tilleggsavgift, herunder med en sats på 20 %.
Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.
Spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, senest revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom eller forsettlig.
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.
Det er uomtvistet at klager har levert inn omsetningsoppgave for 1. og 2. termin 2014 som viser mindre i utgående merverdiavgift enn det som fremgår av hovedbok/regnskap sendt inn i forbindelse med kontrollen. Det er således ikke tvil om at loven er overtrådt.
Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Klager anfører at en ikke har forsøkt å unndra avgift. Til dette vil skattekontoret vise til at det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.
I denne saken har klager sendt inn uriktige omsetningsoppgaver ved at avgiftspliktig omsetning ikke er innberettet. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.
Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt.
Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt.
For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at klager uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelse av oppgaven. Klager har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det er altså ikke et krav at klager med hensikt har overtrådt loven.
Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Kravene til den som forestår eller tilrettelegger avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs. at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til staten. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om at omsetning skal innberettes er helt sentrale og må forutsettes kjent.
I foreliggende sak er det en differanse mellom innsendt omsetning på omsetningsoppgaven og omsetning slik den fremgår av hovedbok og regnskap. Klager har altså sendt inn en feilaktig hovedoppgave for 1. og 2. termin 2014. Når klager sender inn en oppgave hvor ikke all omsetning er tatt med, har klager hatt mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll og føring av regnskap. Dette blir kanskje særlig viktig dersom en virksomhet, slik klager anfører, ekspanderer fort. Klager innrømmer også at det ble uoversiktlig for alle parter. Aktsomhetskravet innebærer imidlertid at man plikter å ha på plass rutiner for regnskapsføring, og riktig avgiftsgrunnlag for å fange opp feil før omsetningsoppgaven sendes inn.
På bakgrunn av at klager har sendt inn en uriktig omsetningsoppgave hvor avgiftspliktig omsetning ikke er innberettet, finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.
Når det gjelder klagers anførsel om at de har ført beløpene på den måten en ble vist at en skulle gjøre det, vil vi vise til at skattekontoret i forbindelse med den pågående kontrollen har hatt kontakt med avgiftspliktige og regnskapsfører både pr telefon og i møter på skattekontoret. Vi har her bistått med forklaring av regelverk, samt innehenting av opplysninger og kommet med en nærmere redegjørelse for hva vi trengte av informasjon for å kunne gjennomføre kontrollen. Skattekontoret finner det ikke sannsynliggjort at vi skal ha gitt informasjon om at klager ikke skulle ta med omsetning i oppgavene. Tvert i mot må skattekontoret anses for å ha oppfylt både sin veiledningsplikt og plikt til å klarlegge faktum i saken.
Etter dette anses vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift som oppfylt.
Hva tilleggsavgiftens størrelse angår, så utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 % ved en uaktsom overtredelse, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1.
Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt jf. Merverdiavgiftshåndboken, 11. utgave 2015, side 953.
Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.
På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak.
2. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 243 640 for 3. - 6. termin 2014 som følge av at virksomheten har fradragsført mer avgift enn det som fremgår av hovedbok.
2.1 Sakens faktum
Det vises her til punkt 1.1 ovenfor.
2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det vises her til punkt 1.2 ovenfor.
2.3 Klagers innvendinger til vedtaket
Det vises her til punkt 1.3 ovenfor.
2.4 Skattekontorets vurdering
Vi viser til punkt 1.4 ovenfor, samt kommer med følgende ytterligere merknader:
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført et tap.
I foreliggende tilfelle har klager ført mer til fradrag i inngående merverdiavgift på 3. – 6. termin 2014 enn det som fremgår av innsendt regnskap/hovedbok. Merverdiavgiftsloven § 15-1 første og annet ledd fastsetter en plikt til å sende inn omsetningsoppgave, samt stiller krav til oppgavens innhold. Det er regnskapet som danner grunnlaget for omsetningsoppgaven. Når klager sender inn en oppgave hvor det er fradragsført mer i inngående merverdiavgift enn det regnskapet viser, er merverdiavgiftslovens bestemmelser overtrådt.
I forhold til vilkåret om at det må foreligge fare for tap for staten, så vil dette vilkåret være oppfylt i det man sender inn en uriktig omsetningsoppgave. Bakgrunnen for dette, er at man ved å sende inn en uriktig omsetningsoppgave risikerer at oppgaven blir lagt til grunn, med det resultat at virksomheten får utbetalt et større tilgodebeløp enn det virksomheten har krav på i den aktuelle periode. Når klager sender inn en oppgave hvor det er fradragsført mer i inngående merverdiavgift enn virksomheten har krav på, vil det følgelig foreligge fare for tap for staten.
Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.
For å ilegge tilleggsavgift må klager uaktsomt ha overtrådt lov eller forskrift i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgavene.
Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Uaktsomheten kan ligge på to plan; enten ved at avgiftssubjektet ikke har gjort det han skulle for å få avklart regelverket hva gjelder egen virksomhet, eller ved at det foreligger mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll.
I forhold til spørsmålet om den avgiftspliktige har opptrådt uaktsomt, vil det være nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.
I denne saken har det kommet frem under kontrollen at hovedbok og regnskap er svært mangelfullt ført, og at klager har sendt inn omsetningsoppgaver hvor det er en differanse mellom innsendte oppgaver og hovedbok. Dette viser, etter skattekontorets oppfatning, at klager ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om regnskap og føring av bilag knyttet til avgiftspliktige virksomhet. Klager har videre benyttet seg av regnskapsfører som innrømmer at hun ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om føring av regnskap, og at hun derfor har meldt seg på regnskapskurs.
Etter skattekontorets vurdering foreligger det dermed klar sannsynlighetsovervekt for at klager har opptrådt uaktsomt i denne saken.
Skattekontoret viser forøvrig til våre merknader knyttet til klagers anførsel om at hun har ført regnskapet i tråd med opplysninger gitt av skattekontoret i punkt 1.4.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.
Merverdiavgiftsloven § 21-3 er imidlertid en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. I følge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 skal det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.
Slik skattekontoret ser det, så er forholdet så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Det vises her til at regelverket på dette området er sentralt, og må forutsettes kjent.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1 at satsen for tilleggsavgift er 20 % ved uaktsomhet.
På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak av 30.04.2015.
3. Ilagt tilleggsavgift, 20 %, på etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 97 791 for 1. – 6. termin 2014 som følge av at virksomheten ikke har foretatt forholdsmessig fordeling av felleskostnader.
3.1 Sakens faktum
Det vises her til punkt 1.1 ovenfor.
3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det vises her til punkt 1.2 ovenfor.
3.3 Klagers innvendinger til vedtaket
Det vises her til punkt 1.3 ovenfor.
3.4 Skattekontorets vurdering
Vi viser til punkt 1.4 ovenfor, samt kommer med følgende ytterligere merknader:
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført et tap.
I foreliggende tilfelle har klager unnlatt å foreta en forholdsmessig fordeling av fellesanskaffelser, jf. mval. § 8-2 med tilhørende forskrift, på innsendte omsetningsoppgaver for 2014. Skattekontoret finner det klart at lovens bestemmelser er overtrådt.
I forhold til vilkåret om at det må foreligge fare for tap for staten, så vil dette vilkåret være oppfylt i det man sender inn en uriktig omsetningsoppgave. Bakgrunnen for dette, er at man ved å sende inn en uriktig omsetningsoppgave risikerer at oppgaven blir lagt til grunn, med det resultat at virksomheten får utbetalt et større tilgodebeløp enn det virksomheten har krav på i den aktuelle periode. Når klager sender inn en oppgave hvor fradragsført inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser ikke er forholdsmessig fordelt, vil det foreligge fare for tap for staten, idet klager får utbetalt mer tilgode enn han skulle ha hatt.
Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.
For å ilegge tilleggsavgift må klager uaktsomt ha overtrådt lov eller forskrift i forbindelse med innsendelse av omsetningsoppgavene. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Kravene til den som forestår eller tilrettelegger avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs. at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til staten. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om at omsetning skal innberettes er helt sentrale og må forutsettes kjent.
I foreliggende sak har klager unnlatt å foreta en forholdsmessig fordeling av fellesanskaffelser på omsetningsoppgavene for 1. – 6. termin 2014. Å ikke sette seg inn i reglene som gjelder når en driver virksomhet innenfor – og utenfor merverdiavgiftsloven må sies å være uaktsomt. Dersom en ikke kjenner til regelverket bør en søke hjelp for å innhente nødvendig kunnskap om både regelverket og føring av regnskap for å sikre riktig avgiftsgrunnlag.
Etter skattekontorets vurdering foreligger det dermed klar sannsynlighetsovervekt for at klager har opptrådt uaktsomt i denne saken.
Skattekontoret viser forøvrig til våre merknader knyttet til klagers anførsel om at hun har ført regnskapet i tråd med opplysninger gitt av skattekontoret i punkt 1.4.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.
Merverdiavgiftsloven § 21-3 er imidlertid en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. I følge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 skal det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.
Slik skattekontoret ser det, så er forholdet så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Det vises her til at regelverket på dette området er sentralt, og må forutsettes kjent.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1 at satsen for tilleggsavgift er 20 % ved uaktsomhet.
På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak av 30.04.2015.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
De påklagede vedtak stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Uenig i klagens punkt 2, da det er noe uklart formulert. Det er fradragsberettigede bilag som regulerer fradragsretten ikke føring i hovedbok. Dersom hovedbok er uriktig ført slik at klager skulle hatt større fradrag enn det som fremgår av hovedbok, vil ikke fradragsføring innen rammen av bilagsdokumentasjonen gi grunnlag for tilleggsavgift - staten lider da ikke tap."
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
Det ble etter dette fattet slikt
V e d t a k:
Som innstilt.