KMVA 8637: Etterberegning av inngående avgift, samt tilleggsavgift. Mval. § 4-7, § 18-1 første ledd bokstav b, § 21-3 første ledd.

Klagedato: 18. april 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av inngående avgift begrunnet med at vilkårene for tap på krav etter merverdiavgiftsloven § 4-7 ikke er oppfylt.

2) Tilleggsavgift med 20 % vedrørende punkt 1.

Samlet påklaget beløp inkludert renter og tilleggsavgift utgjør kr18 530

Stikkord:

- Tap på krav

- Tilleggsavgift

　

Bransje: Graving og transport

 

Mval.: § 4-7, § 18-1 første ledd bokstav b, § 21-3 første ledd 

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8637 - Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

 I n n s t i l l i n g :

 

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 1997. Klager leverer grave- og transporttjenester og står registrert i merverdiavgiftsregisteret med kode 41.200- oppføring av bygninger.

 

På bakgrunn av en oppgavekontroll for 6. termin 2014, fattet skattekontoret den 1.4.2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

 

Klage fra A er mottatt 18. april 2015. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør: 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslingslovens regler. Det vises til vedtaket.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll	11.02.2015
2	Varsel om etterberegning	05.03.2015
3	Vedtak om etterberegning	01.04.2015
4	Klage	18.04.2015
5	Merknader til innstilling	18.06.2015

 　

Klagen gjelder

1. Skattekontorets vedtak om etterberegning av fradragsført inngående avgift vedrørende tap på krav med kr 15 444.

2. Skattekontorets ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 3 086.

 

1. Etterberegning av fradragsført inngående avgift vedrørende tap på krav

 

1.1 Sakens faktum

Virksomheten sendte inn omsetningsoppgave for 6. termin 2014 6. februar 2015. Oppgaven viste utgående avgift på kr 94 998 og inngående avgift på kr 104 863.

 

Skattekontoret varslet om kontroll den 11. februar 2015 og skattekontoret mottok etterspurt dokumentasjon som vedlegg til et brev datert 27. februar 2015.

 

Skattekontorets gjennomgang avdekket at inngående avgift var feilaktig fradragsført med kr　15　444.

 

Den 5. mars 2015 varslet skattekontoret om etterberegning av inngående avgift med kr 15 444 med den begrunnelse at skattekontoret ikke fant det dokumentert at fordringen var endelig tapt og at tapet skyldes manglende betalingsevne. I tillegg ble det varslet om tilleggsavgift med 20　% - tilleggsavgiften vil da utgjøre et beløp på kr 3 086.

 

Skattekontoret mottok ikke merknader til varselet.

 

1. april 2015 fattet skattekontoret vedtak om etterberegning på kr 15 044 og på å ilegge tilleggsavgift på kr 3 086.

 

18. april ble vedtaket påklaget.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 1. april 2015:

 

"Skattekontoret har med hjemmel i mval. § 18-1(1)b etterberegnet merverdiavgift med kr　15　444. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

Skattekontoret har videre med hjemmel i mval. § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp kr 15 444. Tilleggsavgiften utgjør kr 3 086. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

 

Betalingsinformasjon er gitt i vedlagte fastsettelsesbrev.

 

Begrunnelse for vedtak om etterberegning

Faktum/saksforhold

Virksomheten ble registrert i Mva-registeret 12.12.1997, formål " Oppføring av bygninger" - nacekode41.200. Innsendt omsetningsoppgave for termin 6/2014, datert 06.02.2015, viser utgående avgift kr 94 998 og inngående avgift kr 104 863. Varsel om avgrenset kontroll ble sendt fra Skattekontoret den 11.02.2015. Dokumentasjon ble innsendt som vedlegg til brev datert 27.02.2015.

 

Innsendt regnskapsdokumentasjon omfatter termin 6/2014. Skattekontorets gjennomgang av dokumentasjonen avdekket feil i form av at inngående avgift var feilaktig fradragsført med kr 15 444,08.

 

I varsel datert 05.03.2015 ble det varslet om etterberegning av inngående avgift med kr　15　444 medfølgende begrunnelse:

 

Bilagsnummer	Bilagsdato	Inngående avgift	Merknader
6111	31.12.2014	Kr 1492,92 Kr 13 938,00	Tap på fordring B. Skattekontoret kan ikke se at det er dokumentert at fordringen er endelig tapt og at tapet skyldes manglende betalingsevne

 

 

Det ble videre gitt følgende redegjørelse for regelverket på området tap på fordring:

 

"Tap på fordringer

 

I henhold til mval. § 4-7 (1) er kravene til at utgående avgift kan tilbakeføres av selger at:

- Fordringen er endelig tapt og

- tapet skyldes skyldnerens manglende betalingsevne.

Fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift kan derfor korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

 

En fordring anses endelig tapt dersom

- foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves

- fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side somforholdene tilsier

- offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning

- fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

 

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

 

Tidligere innkrevd utgående avgift kan kreves tilbakeført jfr. mval. § 4-7 dersom fordringen er konstatertendelig tapt på grunn av manglende betalingsevne.

 

Etter annet ledd anses en fordring likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l. § 4-7 første ledd og tilhørende FMVA § 4-7-1 innebærer en harmonisering med skatteloven §6-2 annet ledd med tilhørende forskrift § 6-2-1. Tilsvarende bestemmelser i tidligere forskrift 27. januar1993 nr. 49 om skattemessig nedskrivning av tap på utestående fordringer i næring mv. er kommentert i Finansdepartementets brev av 31. oktober 1994 til en bransjeorganisasjon. Se Utv. 1994 side 1428.

 

Departementet legger her til grunn at inkasso i bokstav a i første rekke sikter til at fordringen er forsøktinnkrevet gjennom ekstern inkassator som driver virksomhet i samsvar med inkassoloven. Siden inkassoloven åpner for egeninkasso i visse tilfeller antok likevel departementet at tap kunne anses endeligkonstatert også etter forgjeves egeninkasso etter loven. Til bokstav b og c bemerket departementet at det ikke kan oppstilles noen presumsjon for endelig konstatert tap at 6 måneder er gått og de beskrevne aktiviteter er fulgt.

 

Det kan således være omstendigheter som gjør det påkrevet med aktivitet utover tre purringer, for eksempel at det undersøkes om skyldner har flyttet eller oppholder seg på en annen adresse i lengre periode. Likviditetssvikt hos skyldneren kan også vanskeliggjøre inndrivelse innen 6 måneder, men er det på det rene at denne er midlertidig, kan likevel ikke tapet anses som endelig.

 

Hvis en skyldner må anses insolvent kan det tenkes at tap kan konstateres før det er åpnet konkurs mv. i skyldneres bo. På den annen side kan tvister om fordringer gjøre det vanskelig å anslå dekningsmuligheten i et bo i lang tid etter konkursåpning. Det åpnes derfor for at bostyrets foreløpige innberetning til skifteretten vil kunne antas å gi god veiledning av om tapet er endelig konstatert. Det er ikke fremlagt kopier av boberetninger som viser at det ikke vil bli utdelt dividende.

 

Ut fra ovenstående regelverk finner skattekontoret at det fremlagte bilag med fradragsført merverdiavgift på grunn av tap på fordring ikke tilfredsstiller kravene som stilles for slik fradragsføring av tidligere fakturert merverdiavgift. "

 

For bilag 6044 ble det angitt følgende hjemmel for etterberegning:

"Mval. § 8-1 angir fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, jfr. dokumentasjonskravene i mval. § 15-10 og bokføringsloven med forskrift."

 

Det ble videre varslet om ilegging av tilleggsavgift med 20　% av feilført avgift kr 15 430, tilleggsavgiften ville utgjøre kr 3 086.

 

Anførsler/forklaringer

Pr dato er det ikke mottatt tilsvar til skattekontorets varsel.

Skattekontorets vurdering

 

Hjemmelsgrunnlaget for etterberegningen

Mval. §§ 18-1(1)b.

 

Skattekontorets konkrete vurdering

Skattekontoret finner å måtte etterberegne merverdiavgift i samsvar med varsel for bilagsnr 6111 og 6044. For nærmere spesifikasjon og begrunnelse vises det til varselbrevet i sin helhet, jfr. ref. over.

 

Konklusjon

Dette medfører reduksjon av fradrag for inngående avgift i forhold til innsendt omsetningsoppgave for termin 6/2014 med kr 15 444.

 

Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20　% av tilbakeført inngående avgift kr 15 430, tilleggsavgiften utgjør kr 3 086.

 

Anførsler/forklaringer

Pr dato er det ikke mottatt tilsvar til skattekontorets varsel.

 

Skattekontorets vurdering

Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og veddet har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgiftfastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.

 

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten lider tap eller kunne ha lidt tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

 

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ileggetilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

 

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er ifølge retningslinjene typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse men at den avgiftspliktige « måtte forstå » at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift. Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i MVA- registeret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning.

 

Det følger videre av mval § 21-3 annet ledd at et avgiftssubjekt også svarer for medhjelpers, herunder regnskapsførers handlinger. Det er således ikke ansvarsbefriende å overlate til andre å foreståregnskapsførsel mv. De vilkår som mval § 21-3 første ledd stiller for bruk av tilleggsavgift gjelder tilsvarende for medhjelpere. Ved feil som er gjort av en medhjelper eller i samhandling med denne er det i utgangspunktet kun identifikasjon for alminnelig uaktsomhet.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må de være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt.3.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

 

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

 

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift med kr 15 430 på grunnlag av tap på fordring B, uten at skattekontoret kan se at fordringen er endelig tapt og at tapet skyldes manglende betalingsevne. Bestemmelser i merverdiavgiftsloven anses derfor overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

 

Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår

Den avgiftspliktige har i omsetningsoppgaven for termin 6/2014 fradragsført inngående avgift med kr 15 430 på grunnlag av tap på fordring B, uten at skattekontoret kan se at fordringen er endelig tapt og at tapet skyldes manglende betalingsevne.

 

Merverdiavgiftssystemet bygger på et selvdeklareringsprinsipp som forutsetter at den avgiftspliktige kjenner til reglene for innkreving og innberetning av mva.

 

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er bevist utover enhver rimelig tvil at det subjektive vilkåret er oppfylt.

 

Utregning

6111	Kr 1 492,92 Kr 13 938,00
SUM	Kr 15 430,00

　

Konklusjon

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet, på feilført avgift kr 15 430. Tilleggsavgiften utgjør kr 3 086."

 

1.3 Klagers innsigelser

Det siteres fra klagen:

"I vedtaket er det tilbakeført inngående merverdiavgift på fakturaer B.

 

Kravene er oppstått ved årsskiftet 2012/ 2013. I forbindelse med avslutning av 6 termin 2014 fant virksomheten at kravet var tapt.

 

Når det er uenighet om ett krav vil det i byggebransjen alltid væres svært tidkrevende og i tillegg være en betydelig prosessrisiko ved å føre saker.

 

Basert på en helhetlig vurdering har man derfor valgt å tapsføre kravet som var 2 år gammelt.

 

Det vil alltid være en vurdering om det skal utarbeides kreditnota eller om fordringene skal vurderes som tapt. I dette tilfellet har virksomheten vurdert at kravet skal føres som tap på fordring siden man vurdere at kravet er tapt, men at det ikke er gjort feil fra virksomhetens side.

 

Nedenfor følger en oppstilling over reskontro.

Vi anser det som klart at selskapet ikke vil motta oppgjør og det er gjort nødvendige forsøk på å inndrive kravet. Det kan videre opplyses at selskapet per dato ikke har mottatt oppgjør for kravet.

 

Vi ber derfor om at vedtak omgjøres og at selskapet får fradrag for kr 15 444 i samsvar med opprinnelig innsendt oppgave. Videre at tilleggsavgift frafalles."

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan ikke se at de fører til endring av skattekontorets vedtak.

 

I henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 kan utestående fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldners manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

 

Paragrafens første ledd fastslår at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, anses endelig konstatert tapt på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne.

Med hjemmel i paragrafens tredje ledd er det fastsatt forskrift om når en fordring anses endelig tapt. Det vises til FMVA § 4-7-1. Etter forskriftsbestemmelsens første ledd anses en utestående fordring endelig tapt dersom

a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves,

b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier,

c) offentlig gjeldmegling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller

d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

 

Likviditetssvikt hos skyldneren kan også vanskeliggjøre inndrivelse innen 6 måneder, men er det på det rene at denne er midlertidig, kan likevel ikke tapet anses som endelig.

 

I den foreliggende klagen fremkommer det at det er uenighet mellom debitor og kreditor hva gjelder den tapsførte fordringen. Det anføres videre at det i byggebransjen alltid vil være svært tidkrevende å inndrive krav der det foreligger uenighet mellom partene og at det også foreligger en betydelig prosessrisiko i relasjon til dette. Videre sies det at klager derfor etter en helhetsvurdering har valgt å føre restbeløpet som tap på fordring.

 

Vi viser også til telefonsamtale med revisor C den 20. mai 2015 der det fremkom at kunden mener at dette er en reklamasjonssak, men at klager ikke er enig i dette.

 

Skattedirektoratet har i forhold til forskrift nr. 1 merverdiavgiftsloven av 1969 § 13 uttalt at "tap på utestående fordring" relaterer seg til debitors manglende betalingsevne, ikke betalingsvilje. Dette fremgår også av Merverdiavgiftshåndboken 2013 side 348.

 

Merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 regulerer på hvilket tidspunkt en fordring anses endelig konstatert tapt. Skattekontoret vurderer det slik at forutsetningen for å fradragsføre inngående merverdiavgift i henhold til bestemmelsene i forskriften er at det foreligger en uomtvistet fordring. Det er først da det kan konstateres at fordringen er reell og størrelsen på kravet. Dersom fordringen er omtvistet, vil dette kunne medføre utstedelse av kreditnota. Ved kreditnota skal mottaker tilbakeføre tidligere fradragsført inngående merverdiavgift i henhold til kreditnotaen. Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående merverdiavgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner.

 

Tvist om fordring er av helt avgjørende betydning for hvorvidt den kan behandles som endelig konstatert tapt avgiftsmessig. Det vises her til KMVA 4833 og 7992 hvor fordringen ikke ble ansett tapt der det forelå tvist om kravet.

 

Klagenemda for merverdiavgift har tidligere behandlet en sak der kreditor og debitor var uenig om sluttoppgjøret og således er nevnte sak overførbar for vår sak.

 

KMVA 4833 av 30. juni 2003

Etter et entrepriseoppdrag avsluttet i 1997 avskrev klageren sluttoppgjøret som tap på utestående fordring i 1998. Partene var uenige om sluttoppgjøret, Og byggherren ville ikke betale. Byggherren var ikke insolvent eller konkurs. Klagenemndas flertall la til grunn at klager ikke hadde dokumentert eller sannsynliggjort at tapet på utestående fordring var reelt på det aktuelle tidspunkt, og klager kunne således ikke avskrive det omtvistede beløpet som tapt med virkning for tilbakeføring av betalt utgående avgift på dette tidspunkt.

 

Etter skattekontorets oppfatning skyldes manglende betaling fra debitors side i denne saken manglende betalingsvilje og vilkårene for å tilbakeføre den fakturerte merverdiavgift som tap av fordring etter merverdiavgiftsloven § 4-7 er da ikke oppfylt.

 

Subsidiært

Dersom det var på det rene at det ikke forelå en tvist vedrørende fordringen, er skattekontoret av den oppfatning at klager uansett ikke har gjort nok for å inndrive kravet. Det er på det rene at det i forsøk på å inndrive kravet kun er sendt faktura, en betalingspåminnelse og et inkassovarsel på begge kravene og at dette ikke er i samsvar med forskriftsbestemmelsens første ledd.

 

Klager har i sitt tilsvar anført at debitor ikke er søkegod uten at det er fremlagt dokumentasjon på dette. Etter rettens synspunkt i Oslo Tingretts dom av 20.oktober 2010 ( Autosalongen) der spørsmålet var hvorvidt fordringen var uerholdelig, uttalte retten at dette beror på en bevisvurdering og må sannsynliggjøres av kreditor.

 

Bakgrunnen for ordningen med korreksjon for tapte krav er at det anses rimelig at staten skal bære merverdiavgiftsdelen av tapet når det er utslag av en normal/ naturlig risiko i forbindelse med næringsvirksomhet. Motsetningsvis vil staten ikke være nærmest til å bære eventuelle tap dersom kreditor har tatt en uforholdsmessig/ubegrunnet høy risiko ved å levere til debitor på kreditt.

 

Tilleggsavgift

Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vilkårene framgår av merverdiavgiftsloven § 21-3. Av bestemmelsens første ledd følger at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter til loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Avgiftssubjektet svarer også for medhjelperes handlinger, jf. bestemmelsens annet ledd.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene. Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver til rett tid i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-1 er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet.

 

Her er det bevist utover enhver rimelig tvil at det er skjedd en overtredelse av merverdiavgiftslovens § 4-7 ved at klager har fradragsført inngående merverdiavgift for tap på fordring uten at vilkårene er oppfylt. Videre har det blitt levert en omsetningsoppgave for 6. termin 2014 den 6. februar 2015 hvor inngående og utgående merverdiavgift ikke samsvarte med de faktiske forhold. Merverdiavgiftsloven § 15-1 er derved overtrådt.

 

Av retningslinjene punkt 2.2.1 fremgår det at den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. Ved fradragsføring av inngående merverdiavgift må det forventes at klager påser at regelverket følges. Reglene om tilbakeføring av merverdiavgift på grunn av tap på utestående fordringer er relativt sentrale og må forutsettes kjent. En vil bl.a. vise til at Merverdiavgiftshåndboken er lett tilgjengelig for avgiftspliktige og det er der under §　4-7 klart uttalt at "manglende betalingsvilje som følge av uenighet om kravet har således i praksis ikke blitt ansett tilstrekkelig til at avgiften kan tilbakeføres".

 

Det er ikke noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten har hatt unndragelseshensikt, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift. Etter skattekontorets oppfatning må det anses som uaktsomt å tapsføre fordringer fra tidligere år på omsetningsoppgave uten av vilkårene for dette er oppfylt.

 

Samlet sett mener skattekontoret etter dette at det klart ikke er grunnlag for avgiftsmessig tapsføring av de aktuelle fordringene og at vedtaket om etterberegning og tilleggsavgift på 20　% er korrekt.

 

1.5 Klagers merknader til skattekontorets innstilling

Skattekontoret har mottatt klagers merknader til vår innstilling og siterer fra brevet:

"

1. Kravet er over et år gammel, det har vært forsøkt inndrivelse og det har vært muntilige purringer. Selskapets tapsvurdering er gjort på et sakelig økonomisk grunnlag.

2. Det foreligger ikke interessefelleskap mellom Klager og kunde. Referanser til avgjørelser/ dommer som omhandler interessefellesskap er derfor ikke relevante.

3. Det er åpenbart at selskapet interesse ville være å få inndrevet hele kravet inkludert merverdiavgiftsbeløpet. En tapsføring medfører at selskapet tapet 4 ganger det omtvistede merverdiavgiftsbeløpet. Dersom selskapet mente det var mulig å inndrive kravet ville dette absolutt vært det mest gunstige alternativet.

4. I klage er det drøftet om årsaken til å tapsføre kravet har bakgrunn i reklamasjon eller tap på krav. Selskapet har falt ned på at dette er tap på krav. Det synes derfor merkelig at det i innstillingen er lagt vekt på den del av drøftelsen som gjelder det standpunkt selskapet ikke har falt ned på.

5. Selskapet mener det ikke feil ved den utførte jobben som er gjort.

6. Det er referert til deler av telefonsamtale med undertegnede. Det synes merkelig at det benyttes utdrag av en samtale når det foreligger skriftlig saksbehandling. Jeg mener at utdraget ikke gir et riktig helhetlig bilde av samtalen. Når det er nevnt, så er det også slik at alle som har forsøkt å inndrive krav vet at det svært ofte kommer alle slags usaklige argumenter når en debitor ikke har midler til å betale. Det vises derfor til punkt 5 foran.

7. Det er ikke tatt uforholdsmessig risiko i forbindelse med kredittgivningen. Kravet har oppstått i forhold til det som er selskapets hovedvirksomhetsområde og det er ikke vanlig å ta forskuddsbetalt, hverken i bransjen eller i selskapet. Det er videre slik at en vesentlig del av jobben som er gjort er betalt av kunden. Det anføres derfor at argumentet som benyttes i innstillingen om risiko ikke er relevant.

8. I forhold til argumentasjonen om at debitor er søkegod vises det til dom i Autosalongen. Det presiseres igjen at det ikke er interessefelleskap og dette svir mer for selskapet enn for staten. Videre presiseres det at kunde er privatperson og har ikke fradragsrett for merverdiavgift, slik at staten i samme grad lider tap

 

Det har i flere år vært et ønske om forenkling av næringslivet. De krav som skatteetaten stiller for eventuell tapsføring synes ikke å bidra til dette"

 

1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Skattekontoret har vurdert klagers merknader til vår innstilling og nedenfor følger våre kommentarer.

 

I henhold til merverdiavgiftsloven § 4-7 og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 kan utestående fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldners manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. Etter å ha gjennomgått den dokumentasjonen som er sendt inn til skattekontoret i forbindelse med klagebehandlingen, kan ikke skattekontoret se at klager har dokumentert at det foreligger et endelig tap på krav og skattekontoret er således av den oppfatning at det derfor er uriktig å føre kravet som tap på fordring.

 

Hva gjelder vår vurdering av vedtaket og klagen mener klager at det er uriktig at skattekontoret har drøftet om årsaken til å tapsføre kravet har bakgrunn i reklamasjon eller tap på krav siden selskapet/ klager har falt ned på at dette er tap på krav. Skattedirektoratet har i tillegg til generelle «Retningslinjer om saksbehandlingen på skatte- og merverdiavgiftsområdet», jf. SKD 11/11, gitt spesielle retningslinjer for skattekontorenes behandling av saker til Klagenemnda for merverdiavgift, sist revidert 7. januar 2011.

 

Sentralt i Skattedirektoratets retningslinjer er at skattekontoret skal utarbeide en innstilling til vedtak i saken. Innstillingen skal foruten en redegjørelse for de faktiske forhold, også redegjøre for det rettslige grunnlaget for det påklagede vedtak og klagens begrunnelse.Av dette følger det at skattekontoret vurderer alle relevante anførsler, uavhengig av hva klager selv har konkludert med.

 

Skattekontoret har ikke vurdert hvorvidt det er mangler ved den ytelsen klager har levert til kunden og dette er utenfor det skattekontoret skal vurdere. Det er imidlertid slik at dersom det foreligger uenighet om et krav, er det ikke korrekt å føre det aktuelle kravet som tap på fordring.

 

Hva slags argumentasjon og hvilke rettskilder skattekontoret benytter må også anses å ligge innenfor skattekontorets skjønn.

 

Klager stiller spørsmål om henvisningen til telefonsamtale mellom skattekontoret og klager. Skattekontoret har gjengitt den delen av samtalen som skattekontoret finner relevant for klagen og har utelatt den delen av samtalen som skattekontoret mener ikke tilførte saken nye opplysninger.

 

Ut fra dette fastholder skattekontoret vurderingen ovenfor.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.