Klagedato: 24. mars 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

 

Saken gjelder: Spørsmål om utleie av Lamborghinibiler er næringsvirksomhet. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift

Påklaget beløp er kr 421 545.

 

Stikkord:                  

Næringsbegrepet

Inngående merverdiavgift

 

Bransje: 77.110 Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner

 

Mval: §§ 2-1 og 8-1 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8642 - Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

 

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra. termin 2004. Klager er registrert med næringskode 77.110 Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner.

 

09.04.2014 fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 421 545.

 

Etter utsatt klagefrist ble det i brev av 21.05.2014 fra Advokatfirmaet A DA varslet om at de ville gå til søksmål dersom vedtaket ikke ble endret.

 

I brev fra skattekontoret av 06.06.2014 ble det svart at vedtaket ble fastholdt.

 

I e-post fra advokatfirmaet av 24.03.2015 ble det opplyst at søksmål ikke ble tatt ut og at de ønsket klagen behandlet.

 

Skattekontoret anser brev av 21.05.2014 som en foreløpig klage og legger til grunn at klage er rettidig.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift har vært forelagt klager. I brev av 08.05.2015 fra Advokatfirmaet A DA og i brev av 09.06.2015 fra klagers regnskapsfører, B AS, fremsettes merknader til innstillingen. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument  Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 19.09.2012
2 Innsendt dokumentasjon 24.09.2012
3 Spørsmål om dokumentasjon 22.10.2012
4 Svar vedlagt dokumentasjon  23.10.2012
5 Spørsmål om dokumentasjon  23.10.2012
6 Svar vedlagt budsjett  26.10.2012
7 Spørsmål om dokumentasjon 09.01.2013
8 Svar vedlagt dokumentasjon, 21.01. og 28.02 28.02.2013
9 Spørsmål om dokumentasjon 10.07.2013
10 Svar vedlagt dokumentasjon 20.08.2013
11 Varsel om fastsettelse av merverdiavgift 18.11.2013
12 Tilsvar til varsel 20.01.2014
13 Vedtak 09.04.2014
14 Varsel om prosess dersom vedtak ikke omgjøres/klage 21.05.2014
15 Tilbakemelding om at vedtak ikke omgjøres 05.06.2014
16 Merknader til innstillingen fra Advokatfirmaet A DA 08.06.2015
17 Merknader til innstillingen fra B AS 09.06.2015
A1 Informasjon hentet på internett  

 

Klagen gjelder

 

Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 421 545 som følge av at utleie av to Lamborghini biler ikke ble ansett å skje i næring, da utleien ikke var egnet til å gå med overskudd, jf mval § § 2-1 og 8-1.

 

Påklaget etterberegnet merverdiavgift utgjør kr 421 545.

 

Sakens faktum

Omsetningsoppgaven for 4 termin 2012 ble sendt inn den 14.09.2012. Inngående merverdiavgift var fradragsført med kr 157 120.

 

Den 19.09.2012 ble det varslet om kontroll av oppgaven.

 

Den 24.09.2012 ble etterspurt dokumentasjon innsendt.

 

Ved etterfølgende e-post korrespondanse ble det etterspurt og sendt inn ytterligere dokumentasjon.

 

Ut fra dette ble det i brev av 18.11.2013 varslet om etterberegning av merverdiavgift med kr 421 545. Dette gjaldt fradragsført inngående merverdiavgift ved kjøp av bil i 2004 og 2012, samt inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet utleien i perioden 2010-2013.

I brev av 20.01.2014 fremsettes merknader til etterberegningen.

 

Den 09.04.2014 ble det fattet vedtak i samsvar med varselet.

 

Den 21.05.2014 ble det sendt varsel om prosess, dersom vedtak ikke ble omgjort.

 

I svarbrev av 05.06.2014 ble vedtaket fastholdt.

 

Det ble ikke tatt ut søksmål, men 24.03.2015 kom det e-post med informasjon om at klagen var rettidig fremsatt og skulle behandles.

 

Skattekontoret anser brev av 21.05.2014 som en foreløpig klage og legger til grunn at klage er rettidig, da klagefristen var utsatt til 21.05.2014.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

"Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 421 545, på tross av selskapets innvendinger til varselet. I tillegg er det beregnet renter som fremkommer på et separat brev.

 

Begrunnelse for vedtaket

Klager er et enkeltpersonforetak som ble registret i Mva-registeret med virkning fra 6. termin 2004 med følgende formål "Bilutleie - hovednæring. Bilsalg/import konsulent veiledning innenfor butikkdrift og salg."

 

Skattekontoret opprettet 24.09.2012 kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2012. Oppgaven viste kr 157 120 i inngående avgift, kr 155 000 i avgiftspliktig omsetning og kr 6 939 i avgiftsfri omsetning. Kontrollen påviste at største del av inngående avgift gjelder innførsel av Lamborghini A med kr 155 275 i innførselsmva. Oppgaven ble mottatt den 14.09.2012.

 

Skattekontorets undersøkelser viser at foretakets formål utleie og salg av biler ikke dreier seg om ordinær yrkesmessig bilutleie. Foretaket har to Lamborghinier som ikke har skilter og som ikke er registrert i Bilregisteret. Bilene er ikke anskaffet for å kjøre på vanlig vei. Foretaket har i e-post av 22.10.2012 opplyst at det ble solgt tre biler i virksomheten. Da skattekontoret ba om å få tilsendt kopi av utgående fakturaer på solgte biler i e-post av 23.10.2012, opplyste innehaveren D at disse bilene ikke ble benyttet i utleievirksomhet, men til transportering av utleiebiler, møter og til annen privat bruk. Skattekontoret legger til grunn at det ikke ble solgt biler som ledd i den registrerte virksomheten.

 

I tilsvaret av 24.09.2012 ble det forklart følgende om virksomheten: "Virksomheten som drives i selskapet er utleie av bil/biler til arrangement og event, samt salg av nye og brukte bildeler. Salg av bildeler er til utenlandske kunder, derfor forekommer det avgiftsfrie omsetning."

 

Driften har også omfattet salg av kjøkkenartikler. D opplyste i brev av 21.01.2013 at i 2010 ble reduserte inntekter til Lamborghinien "kompensert med å bruke mer tid på salg av diverse kjøkkenvarer."

 

Skattekontorets bemerkninger vedrørende næringsvirksomhet

Et registrert avgiftssubjekt har, med visse begrensninger, rett til å gjøre fradrag for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til bruk i den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-1. Vilkåret om at anskaffelsen må være til bruk i registrert virksomhet, innebærer at det ikke foreligger fradragsrett for inngående avgift på varer og tjenester anskaffet til bruk privat eller til bruk i virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

 

Bestemmelsen forutsetter at avgiftssubjektet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og derav oppfyller kravet til næring etter mval. § 2-1 første ledd.

 

For at det skal foreligge virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand, må den økonomiske aktiviteten ha

- en viss varighet,

- et visst omfang,

- være objektivt sett egnet til å gi økonomisk overskudd, og

- drives for egen regning og risiko

 

Driver en næringsdrivende virksomheter på flere områder, skal kravet til overskudd som hovedregel vurderes isolert i relasjon til hver enkelt virksomhet. Ifølge rettspraksis må det foreligge en nærmere, funksjonell sammenheng mellom de enkelte virksomhetsområdene, før disse kan anses som én virksomhet i forhold til næringsbegrepet, se Hålogaland lagmannsretts dom 14. november 2002. Retten uttalte at bare dersom det foreligger en nær og naturlig sammenheng mellom virksomhetene, skal de vurderes samlet.

 

Etter skattekontorets syn foreligger det ikke en slik nærmere, funksjonell sammenheng mellom foretakets salg av bildeler, salg av kjøkkenvarer og utleie av racerbiler til event og banekjøring. Det er derfor naturlig å anse disse som særskilte virksomheter i forhold til næringsvurderingen. I det følgende vil utleie av racerbiler vurderes isolert.

 

C har anført i tilsvaret av 20.01.2014 at salg av bildeler som er skiftet og solgt fra Lamborginibiler også er relevante inntekter i denne sammenhengen. Vi er ikke enig i det.

 

Salg av bildeler fra Lamborghini ligger mye nærmere salg av andre bildeler enn utleievirksomhet av racerbiler. Vi finner derfor ikke å kunne legge vekt på denne innvendingen fra advokaten.

 

Vi hitsetter fra Merverdiavgiftshåndbokens 10. utgave, side 72:

"Det må også trekkes en grense mot ikke-økonomisk virksomhet ("hobbyvirksomhet"). Det viktigste momentet i denne sammenheng vil være om driften er egnet til å gi overskudd. Utøverens subjektive forutsetninger tillegges ikke nevneverdig betydning. Høyesteretts dom av 14. mars 1985 (Rt 1985 s. 319 – Ringnesdommen) i en skattesak er en sentral avgjørelse i denne sammenheng.

 

Høyesterett uttaler bl.a.: "Det sentrale i virksomhetsbegrepet, med henblikk på det som i denne saken fremstiller seg som tvilsomt, er at virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i all fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert sett gir inntekter, hvis de utgifter som pådras ved den aktivitet som utøves, overstiger inntektene."

 

Det som gjelder klagesaken KVMA 3776 er vi enig med advokatens vurdering om at det ikke har vært utadrettet forretningsvirksomhet i omtalte klagenemndsaken og at det stiller seg annerledes i Klager saken.

 

Vi viser imidlertid til Borgarting Lagmannsretts dom av 31.03.2010 (Embla Nor AS) som også er aktuell å henvise til i vår begrunnelse for etterberegning av denne saken:

"Borgarting lagmannsretts dom av 31. mai 2010 (Embla Nor AS) Embla Nor AS drev med utleie av seilbåter. Det omtvistede spørsmålet i saken var om selskapet i perioden 2000 til 2004 var næringsdrivende i merverdiavgiftslovens forstand for sin virksomhet med utleie av seilbåter. Utleien genererte underskudd disse årene. Partene var enige om at på tross av at Embla drev annen avgiftspliktig virksomhet med oljevedlikehold av gulv, var det utleiedelen alene som måtte tillegges vekt ved avgjørelsen av registreringsspørsmålet. Embla gjorde prinsipalt gjeldende at det sentrale i vurderingen av om næringsvirksomhet foreligger er om det kunne forventes at staten ville få tilført et positivt avgiftsproveny fra Embla.

 

Lagmannsretten var ikke enig i denne tilnærmingen og la til grunn at det sentrale omtvistede momentet i saken var om utleievirksomheten kunne forventes å gå med overskudd. Dette måtte vurderes ut fra hva man objektivt sett kunne forvente ved oppstart av utleievirksomheten og ut fra et tidsperspektiv på flere år framover. Etter en helhetsbedømmelse av inntekts- og kostnadssiden, herunder kostnader i tilknytning til forrentning av både egenkapital og fremmedkapital, samt avskrivninger og vedlikehold av båtene, kom retten til at Emblas virksomhet med utleie av seilbåter ikke kunne anses som næringsvirksomhet i merverdiavgiftslovens forstand."

 

Skattekontorets vurdering av om foretakets bilutleievirksomhet drives i næring

Det synes å være på det rene at næringsvirksomheten drives for skattyters egen regning og risiko. Dette vilkåret er således oppfylt. Det samme gjelder vilkåret som gjelder varighet. Næringsdrivende har anskaffet den første racerbil i juni 2004.

 

Det som fremstår som mer tvilsomt, er om den økonomiske aktiviteten er egnet til å gi økonomisk overskudd, og om aktivitetens omfang er stort nok til at det foreligger virksomhet. Hvorvidt en virksomhet er objektivt egnet til å gå med overskudd, kan avgjøres ved å utarbeide rimelige og realistiske kalkyler. Nedenfor gjennomgås inntekts- og kostnadssiden ved racerbilutleievirksomheten.

 

D har drevet bilutleievirksomhet fra 2004. Den første Lamborghini ble innfortollet 28.06.2004 med referansenummer 0101402004200124 ut ifra opplysninger fra Tollvesenet. Det er fradragsført kr 156 184 på oppgaven for 6.termin 2004, hvorav kr 120 794 gjelder innførselsmva. Den andre Lamborghini A ble innfortollet 01.08.2012 med innførselsmva på kr 155 275.

 

Oversikten over samlede inntekter og kostnader viser at det ikke har vært økonomisk overskudd i enkeltpersonforetaket siden oppstart i 6. termin 2004 og frem til nå. Rapporten over alle innsendte oppgaver viser at samlet omsetning utgjør kr 2 538 410, samlede kostnader utgjør kr 3 235 705. Disse tallene inneholder også aktiviteter som gjelder salg av bildeler og kjøkkenartikler.

 

Mottatte regnskapstall for 2010 og 2011 viser at avgiftspliktige inntekter innen bilutleie utgjorde henholdsvis kr 20 000 og kr 54 000, mens konto 6610, reparasjon/vedlikehold Lamborghini viser henholdsvis kr 176 397 og kr 279 061. Tar man avskrivnings- og finanskostnader med, fører det til et enda større underskuddsbilde.

 

Avskrivningskostnader som fremgår i regnskapet for 2010 og 2011 utgjør henholdsvis kr 29 119 og kr 23 296. Avskrivningskostnader synes å være noe lave. Vanligvis har biler saldoavskrivninger på 20 %. Lamborghini er derimot en luksusbil som kun blir brukt i svært begrenset omfang. Det er derfor mer naturlig å si at bilene kunne bli avskrevet i løpet av 15 år. Årlige avskrivninger for den første bilen vil da kunne utgjøre kr 32 211.

 

For den andre bilen vil avskrivningsbeløpet tilsvarende utgjøre kr 41 406 (621 100/15). Totale avskrivningskostnader i 2012 utgjør kr 73 617. Det utgjør ikke stor forskjell fra selskapets estimat som er på kr 77 136 (konto 6010 resultatregnskap 2013).

 

I punkt 2 i tilsvaret "Nærmere om næringsvirksomheten" anføres følgende genererte inntekter: 2008 - kr 350 532; 2009 - 308 210; 2010 - 55 050; 2011 - kr 102 625; 2012 - 287 715 og 206 777 - frem til oktober. Det er totale inntekter som skriver seg både fra bilutleieinntekter, salg av bildeler og kjøkkenartikler. Det skal tas hensyn kun til inntekter fra bilutleie som vi har nevnt ovenfor.

 

Advokaten viser til inntekter på kr 206 777 for 2013. Resultatregnskap for 2013 viser kr 62 000 konto 3000, leieinntekter Lamborghini avgiftspliktig, kr 16 420 konto 3100 leieinntekter Lamborghini avgiftsfri, kr 37 500 periodisert inntekt Lamborghini. Totale inntekter innen bilutleie utgjør dermed kr 115 920, ikke kr 206 777 som advokaten anfører i tilsvaret.

 

Advokaten viser videre til inntekter på kr 287 715 for 2012. Resultatregnskapet for 2012 viser inntekter innen bilutleie på kr 111 283. Det er en del av inntektene som er forskuddsfakturert. I 2012 utgjorde "periodiserte inntekter kr 112 500, avgiftsfri salgsinntekter kr 63 932". Det betyr at inntekter som gjelder utleie av Lamborghini biler i 2012 ikke utgjør kr 287 715, men kr 111 283.

 

Mottatte utgående fakturaer nr. 289 og nr. 222 gjelder forhåndsfakturert utleie av biler (med henholdsvis beskrivelse "avtalt leie 01.07.2012 - 30.06.2015", "leie av 1 stk Lamborghini B for perioden 01.01.2011 - 31.12.2012"). Slik forhåndsfakturering er i strid med mval. § 15-10 tredje ledd. Det fremgår av bestemmelsen at det ikke er adgang til å fakturere før levering av tjenester har funnet sted, med mindre det er gitt særskilt unntak. Slik bilutleie faller ikke under særskilte unntak. Fakturaene inneholdt heller ikke omfanget av leverte tjenester (hvor mange timer, dager eller uker dreier utleie seg om) og vilkår for utleie. Ingen avtaler er lagt ved i forbindelse med fakturaer.

 

Inntekts- og kostnadsbilde skal være realistisk hvis man skal vurdere næringsvirksomhet på en forsvarlig måte, derfor skal fakturerte, men ikke påløpte inntekter ikke tas med i overskuddskalkyler.

 

Advokaten viser til inntekter på kr 102 625 for 2011. I vårt varsel har vi oppført disse inntektene med kr 71 238. Inntekter innen bilutleie som er oppført i resultatregnskap utgjør 93 103. Sum av konto 3000 og3100 i resultat regnskapet for 2011 utgjør kr 71 238, resten gjelder ikke inntekter innen bilutleie. Vi forholder oss derfor til beløpet på kr 71 238.

 

Videre anføres det i tilsvaret at en virksomheten er registreringspliktig i Mva-registeret, hvis avgiftspliktig omsetning og avgiftspliktige uttak overstiger kr 50 000 på 12 måneder jf. mval. § 2-1. De objektive vilkår for registrering av foretaket Klager jf. mval. § 2-1 var dermed oppfylt.

 

Skattekontoret presiserer at det imidlertid må forutsettes at virksomheten drives i næring og at driften er objektivt beregnet på å gi overskudd, noe skattekontoret ikke kan konkludere med i dette tilfellet. Det påstås gjentatte ganger i tilsvaret at bilutleievirksomhet drives med overskudd uten at det underbygges med totalt inntekts- og kostnadsbilde. Det anføres også at aktiviteten har klart overskuddsformål, men det å ha et formål å drive med overskudd og faktisk drive med overskudd, er to vidt forskjellige ting. Til det bemerker vi er at utøverens subjektive vurdering og forutsetninger ikke kan vektlegges.

 

Det ble også opplyst at D er ansatt i 80 % stilling i E AS med hensikt til å bruke resten av arbeidskapasiteten til å drive sin virksomhet. Advokaten C mener at regnskapene for 2010 og 2011 ikke skal vektlegges pga eierens sykdom, og at i andre år har det vært overskudd. C mente videre at sykdom skal hensyntas ved næringsvurdering.

 

Næringsdrivende har opplyst at han har vært kreftsyk i perioden 2008-2012. "Dette har medført at han ikke har kunnet ha den planlagte aktiviteten i selskapet. I 2010 og 2011 stod den eldste Lamborginien store deler av tiden på verksted. Reparasjonene ble gjort for å kunne få en så god pris som mulig hvis han skulle bli tvunget til å selge den pga sykdommen. Siden høsten 2012 har Ds aktivitet vært stigende."

 

Skatteetatens søk på lønns- og trekkoppgaver viste at D har vært i jobb i 100 % -stilling i E AS i 2012, 2011, 2010, 2009, 2008 og 2007. Vi har undersøkt stillingsandel i NAV etter advokatens bemerkninger. Vi ble opplyst om at Ds stillingsandel i E AS alltid har vært 80 %. Vi beklager derfor unøyaktighet i opplysninger i vårt register over lønns- og trekksoppgaver.

 

D har vært ansatt i E AS på 80 % stilling. Avgiftspliktige har vært delvis sykemeldt i årene 2008-2009, i 2010 og 2011 har han fått utbetalt arbeidsavklaringspenger.

 

Etter skattekontorets oppfatning viser det at 80 % av avgiftspliktiges arbeidsinnsats ble rettet mot arbeid som lønnsmottaker (i de årene det ikke har vært sykdom inn i bildet). Det kan forklare lave inntekter innen bilutleievirksomhet og kan indikere at virksomheten må anses som drevet på hobbybasis.

 

Videre vil ikke avgiftspliktiges sykdom påvirke den objektive vurderingen av næringsvirksomhet. Virksomheten skal være objektivt egnet å til å gå med overskudd til tross for den uheldige sykdomsfaktoren. I de andre årene som innehaveren ikke har vært syk, ble det heller ikke påvist overskudd i foretaket.

 

Mottatte omsetningsoppgaver for 2004 -2009 viser underskudd med unntak av året 2005. Disse oppgavene inneholder tall vedrørende alle aktiviteter, ikke bare bilutleie. Tar man høyde for finans- og lønnskostnader, øker underskuddet ytteligere.

 

Det har ikke vært overskudd i selskapet fra oppstart til nå. Faktumet er at reparasjonskostnader har vært høye i 2010 og 2011, uansett hvilken intensjon lå bak reparasjonene/investeringene. Kostbare reparasjoner har heller ikke snudd den negative utviklingen vedrørende underskudd. På tross av vedværende underskudd har innehaveren investert i enda dyrere Lamborghinibil. Det ble ikke gjort noen ekstra tiltak for å markedsføre nå to Lamborghini biler.

 

I tilsvarets punkt 3 "Merknader til varselet" vises det til at virksomheten ikke er varslet om sletting jf. merverdiavgiftsloven § 14-3 andre ledd og saken er dermed ikke godt nok opplyst jf. forvaltningsloven§ 17.

 

Skattekontoret bemerker at vi ikke varslet om sletting, fordi selskapet ikke skulle slettes. Vi forutsetter at foretaket fortsetter med bildetaljsalg og eventuell salg av kjøkkenartikler etter at bilutleievirksomheten er ute av Mva-registeret.

 

Videre opplyses det at det er lite verditap på disse to Lamborghini- biler. Bilene er økt i verdi, utstillingsvirksomhet gir lite slitasje. Utgiftene "som pådras ved den aktivitet som utføres" overstiger ikke inntektene, og i alle fall på lenger sikt foreligger det klart "egnethet til overskudd". Det underbygges ikke med tall fra advokatens side, som viser at utgifter har vært lavere enn inntekter. Omsetningsoppgaver og mottatt regnskapstall viser det motsatte resultatet.

 

Vi hitsetter fra e-post til regnskapsfører datert 20.08.2013: "2013 er første året bilen er leid ut for banekjøring. I den forbindelse har det dukket opp noen feil med bilen som har gjort at den ikke har kunnet bli så mye utleid som forventet"

 

Den første bilen er 1996 årsmodell, den andre er 2010 årsmodell. Det tyder på at bilene har krevd/vil kreve en del reparasjoner, noe som også belyses i avsnittet over.

 

Ved vurderingen av om virksomheten er objektivt sett egnet til å gå med overskudd, må det også tas hensyn til en rimelig forrentning av den kapitalen som er benyttet til å anskaffe bilene. Skattekontoret finner støtte for dette i Lignings-ABC 2010 side 1394 i pkt. 3.5.2 hvor det heter:

 

”Det er i prinsippet det reelle overskudd i vurderingsperioden som skal legges til grunn, ikke det ligningsmessige resultat (skattemessig overskudd). Ved vurdering av det reelle overskudd må f.eks. investeringer fordeles over forventet faktisk levetid uavhengig av årets saldoavskrivning. Grunnlagsinvesteringer som ikke verdiforringes, skal ikke trekkes fra i det reelle overskudd, selv om de etter skattereglene kan fradragsføres. Verdiøkende vedlikeholdskostnader skal fordeles over en passende periode, selv om de kan fradragsføres ved ligningen. Det skal ved vurderingen også tas hensyn til eventuell økning i omsetningsverdien på formuesobjekter i virksomheten, f.eks. på forretningseiendom.

 

Overskuddet må i alminnelighet dekke en rimelig forrentning av kapitalen og hvis skattyteren er aktiv, kunne forventes å gi en rimelig eierlønn. Kravet til kapitalavkastning og eierlønn må ses i forhold til den enkelte virksomhet.

 

Vurderer man forrentningen i forhold til brutto kapital i virksomheten, må det reelle overskuddet regnes før fradrag for gjeldsrenter. Vurderer man forrentningen i forhold til egenkapitalen, må det reelle overskuddet regnes etter fradrag for gjeldsrenter."

 

Renten er for tiden lav, og nominell utlånsrente har historisk sett i gjennomsnitt ligget over 5 %. Skattekontoret har tatt utgangspunkt i en gjennomsnittlig effektiv rente 5 % av kjøpesummen pr. år. Svingningene i finansmarkedet er da i prinsippet hensyntatt. Det vil ytterligere forverre underskuddsbildet.

 

Det utgjør ingen forskjell om selskapet har tatt opp lån til kjøp av biler eller om de er finansiert med egenkapital. Ved vurderingen av om virksomheten objektivt sett er egnet til å gå med overskudd, skal det tas hensyn til en rimelig forrentning av den kapitalen som er benyttet til å anskaffe biler. Lamborghini A ble anskaffet for kr 621 000, Lamborghini B ble anskaffet for kr 483 176. Årlige finanskostnader for disse to bilene anslås å utgjøre 5 % som i så fall beløper seg til henholdsvis kr 31 050 og kr 24 158. Totale beregnede finanskostnader vil da utgjøre kr 55 208.

 

Advokaten anfører i tilsvaret at "forrentning av kapitalen er et ikke-merverdiavgiftsrettslig vilkår, som defacto er oppfylt. Lønnskostnader er "ulovhjemlet merverdiavgiftsrettslig." Skattekontoret sier seg uenig idet. Både lønnskostnader og finanskostnader er viktig å ta med ved overskuddsvurderingen. Vi viser til ovennevnte Borgarting Lagmannsrettsdom, hvor retten har kommet frem til at overskuddet skal "vurderes ut fra hva man objektivt sett kunne forvente ved oppstart av utleievirksomheten og ut fra et tidsperspektiv på flere år framover." Det var riktig å ta med i en "helhetsbedømmelse av inntekts- og kostnadssiden, herunder kostnader i tilknytning til forrentning av både egenkapital og fremmedkapital, samt avskrivninger og vedlikehold av båtene..."

 

I tillegg må det tas høyde for lønnskostnader. Selv om næringsdrivende er i 80 % stilling som fast ansatt i E AS, påtar han seg markedsføringsjobben og annen type administrasjonsjobb. Lønnskostnader innen racerbilutleie anslås å kunne utgjøre minst kr 15 000 -20 000 per år.

 

Virksomheten har videre ikke egen markedsføringsside og annonseres gjennom bekjente og på messer. "Jeg markedsfører utleievirksomheten ved å kontakte selskaper direkte, samt ved å reklamere for virksomheten på arrangementer der disse allerede er utleide"

 

Næringsdrivende har håpet på øking av banekjøringsinntekter i 2012 -2013, men det ser ikke ut å være tilfelle. I e-post av 20.08.2013 har regnskapsfører opplyst at "det er dukket opp noen feil med bilen som har gjort at den ikke har kunnet bli så mye utleid som forventet."

 

Skattekontoret har etter en samlet vurdering kommet frem til at utleien av racerbiler som har funnet sted til nå, ikke er egnet til å gi overskudd. En slik virksomhet har snarere karakter av hobby. Innkjøpskostnader, tollavgifter, fraktutgifter, reiseutgifter, eget arbeid, og ikke minst vedlikeholds-kostnader må trekkes inn.

 

Begge biler er kjøpt brukt og det har påløpt betydelige vedlikeholds- og reparasjonskostnader. Diablo er1996 årsmodell og Super Trofeo er 2010 modell.

 

Nedenfor er det utarbeidet oversikt med mottatte regnskapstall med inntekter og kostnader i de siste fireårene. Som nevnt ovenfor har det samlet sett ikke vært økonomisk overskudd i foretaket siden oppstart av virksomheten.

 

 

Vi har lagt til grunn at advokatutgifter gjelder bilutleievirksomheten, da vi ikke har fått dokumentasjon som avkrefter det. Andel regnskapskostnader er fordelt skjønnsmessig 50/50 på bilutleie og andre virksomhetsområder.

 

Tallene for 2010 og 2011 viser hvor store reparasjonskostnader den første bilen har hatt og hvor lave inntekter det har vært i bilutleievirksomheten. Ser man på tallene for 2004-2009 som viser omsetning og kostnader vedrørende alle aktiviteter, har resultatet totalt sett vært negativt med kr 183 309. Næringsdrivende opplyste i brev av 24.09.2012 om at avgiftsfri omsetning skyldes salg av nye og brukte bildeler til utlandet. Avgiftspliktig omsetning skriver seg da sannsynlig fra bilutleievirksomhet og salg av kjøkkenartikler.

 

Som man ser av tabellen, har allerede anskaffelse av den første Lamborghinien medført negativt totalt resultat. Selv om skattekontoret ikke har oversikt over kostnader innen racerbilutleievirksomhet og andre aktiviteter i årene 2004-2009 og disse er lavere enn kostnadene oppført i tabellen, velger vi å ta dem med i varselet, da det er naturlig å anta at største del av kostnader gjelder racerbilutleie. Avgiftsfri omsetning, som avgiftspliktige har opplyst om tidligere, gjelder antakelig for det meste salg av bildeler til utlandet. Tar man videre hensyn til avskrivnings-, finans- og lønnskostnader, vil det ytterligere forverre resultatet.

 

 

Vi gjengir videre fra e-posten av 22.10.2012: "Målet for perioden 2012-2014 er å ha en avgiftspliktig netto omsetning på mellom kroner kr 125-175.000 per bil per år. Jeg markedsfører utleievirksomheten ved å kontakte selskaper direkte, samt ved å reklamere for virksomheten på arrangement der disse allerede er utleide. I disse dager jobber jeg med Oslo Motor Show."

 

Som ovennevnte tabell viser har omsetning innen bilutleie vært lavere enn det ble opplyst i e-posten.

 

Etter dette legger skattekontoret til grunn at utleie av Lamborghinibiler ikke er drevet som ledd i næringsvirksomhet. Vi vedtar å tilbakeføre innførselsmva som gjelder de to bilene samt andre kostnader som relaterer seg til bilutleie som for eksempel vedlikehold/reparasjon, regnskap osv. Da skattekontoret har fått dokumentasjon på kostnader i 2010 - 2013, velger vi å avgrense tilbakeføring til de dokumenterte kostnadene og ikke kontrollere kostnader innen bilutleie fra 2004 til 2009. Det gjelder dog ikke innførselsmva som gjelder Lamborghini B i 2004.

 

Merverdiavgiften på innførsel av to biler utgjør kr 276 069. I tillegg kommer oversikt over andre tilbakeførte kostnader:

1. Vedlikehold kr 521 8022.
2. Andel regnskapskostnader kr 39 603
3. Advokatkostander kr 20 500

 

Sum kostnader som virksomheten ikke har fradragsrett for jf. mval. § 8-1 utgjør kr 581 905. Mva utgjør kr 145 476. Den totale mva til tilbakeføring utgjør kr 421 545. Tilbakeføringen er hjemlet i mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

 

Da virksomheten består i salg av bildeler og kjøkkenartikler i tillegg til bilutleieaktivitet, vil virksomheten-fortsatt bli stående registrert i Mva- registeret for de delene av virksomheten."

 

Skattekontoret viser i tillegg til innrapporterte tall på omsetningsoppgavene for 2010-2013:

 

Klagers anførsler

I brev av 21.05.2014 fra Advokatfirmaet A DA anføres følgende:

 

"Klager opparbeider et marked for utstilling mv. av spesialbygde løpsbiler i kategorien GT-supercars, som ble anskaffet som utstillingsbiler for hhv. kr 483 176 i juni2004, og kr 629 970 i 2012. Resultatregnskapet viser inntekter kr 2 685 566 og kostnader kr 2 886 132, hvorav kr 742 484 er avskrivninger. Kostnadene omfatter to verdifulle driftsmidler, hhv. En Lamborgini B og en «Lamborgini A som har økt markedsverdien henholdsvis med 240 % fra kr 483 176 til kr 1 627 000, og med 30 % fra kr. 629 970 til kr 894 850 (eurokurs 8,135 pr. 19.05.14). Se vedlagte takster, vedlegg 1.

 

Skattekontorets vedtak tilbakefører inngående avgift kr. 421 545. Av dette er kr 120 794 innførselsavgift fra juni 2004 på en kapitalvare med fem års justeringstid jf. mval § 9-1(2)(a), som har vært anvendt i avgiftspliktig virksomhet i 9 år og 10 måneder før vedtaket, og kr 155 275 er innførselsavgiften for driftsmiddel nr. 2, som genererte over 200 000 kr i inntekter i 2012.

 

Vedtaket synes å være basert på et vilkårlig skjønn, hvor det ikke er tatt hensyn til at alvorlig sykdom har hindret driften, hvor det ikke er tatt hensyn til at driftsmidlene stiger i verdi, men derimot beregnet betydelige verditap basert på skattekontorets egne antagelser, og hvor man har lagt til grunn et «hobbybegrep» uten privatbruk, motorsportsbruk e.1.,og hvor hoveddelen av et tilleggserverv uriktig er antatt ikke å være næringsvirksomhet, mens «spin-off» i form av delesalg er antatt å være næringsvirksomhet. Vedtaket tar ut kjernevirksomheten som er drivkraften.

 

I vedtaket har skattekontoret uttalt at «virksomheten skal være objektivt egnet til å gå med overskudd til tross for den uheldige kreftsykdommen». Vurderingen taler for seg. Fra vedtaket hitsettes:

«Mottatte omsetningsoppgaver for 2004-2009 viser underskudd med unntak av året 2005. Disse oppgavene inneholder tall vedrørende alle aktiviteter, ikke bare bilutleie. Tar man høyde for finans- og lønnskostnader øker underskuddet ytterligere.» (Våre understrekninger)

 

Her er den rettslige villfarelsen at næringsdrivende må ha mer utgående enn inngående avgift, hvor det dessuten ikke er tatt i betraktning eksportsalg av deler, utleie i Sverige, samt innførsel av to trekkbiler som er videresolgt under avgiftsfritaket for registrerte kjøretøyer. Hvorvidt omsetningsoppgavene over en 10 års periode samlet sett viser overskudd, sier noe om det har vært mye avgift på driftsmidlene i næringen. I dette tilfelle har skattekontoret feilaktig luket ut innførselsmerverdiavgiften på driftsmidlene, uten noen logisk forklaring. De næringsdrivende er skatteoppkrevere, og merverdiavgiften skal gå en nullgang i næringskjeden som Klager er en del av. Dersom bilutleien tas ut skapes en kumulasjon som ikke kan forsvares faglig. Det er ei heller slik at Klager skal ha mindre inngående enn utgående avgift for å anses som næring. Ved at skattekontoret anvender sjablonmessige finanskostnader og «tar høyde for» lønnskostnader, konstrueres tap på papiret som ikke er tap i virkeligheten. I virkeligheten har Klager skapt en bærekraftig nisjevirksomhet, uten å la seg knekke av sykdom. Virksomheten har vist sitt gode inntekts-potensiale. Utleie er dessuten ikke «hobby», da det ikke drives noen form for motorsport eller annen hobby-lignende aktivitet. Skattekontoret har ikke anvendt den opplysning at bilen fra 1996 ikke engang kan kjøres på lukket bane, samt at den lave kilometerstanden, i tillegg til at bilene er laget i få eksemplarer, er grunnlag for verdistigningen. Dersom Klager selger driftsmidlene til takst innenlands, vil utgående merverdiavgift utgjøre kr. 630 462, hvilket selvsagt må tas i betraktning selv om verditaksten avspeiler den alminnelige omsetningsverdi på det internasjonale markedet.

 

Dersom Klager realiserer driftsmidlene vil det ikke være tvil om det faktum at hele virksomheten er næring. Det gir dårlig sammenheng i reglene dersom skattekontoret i så fall vil kreve merverdiavgift av omsetningen, til tross for at skattekontoret har tatt driftsmidlene ut av virksomheten i Klager. Enn videre vil anvendelse av merverdiavgiftsloven § 9-2 (2), hvorved Klager skal justere inngående avgiften til fradrag ved salg av driftsmiddel nr. 2 innenfor 5 års perioden i merverdiavgiftsloven § 9-4(1), for deretter å beregne merverdiavgift av salget, eventuelt utgjøre et urimelig utslag av reglene. Dersom skattekontoret, tross denne klage, velger å opprettholde vedtaket, vi vi be om en erklæring om at både salget av driftsmiddel nr. 1 og salg av driftsmiddel nr. 2 ikke skal kunne utløse utgående merverdiavgift.

 

Etterberegningen er på mange måter en repetisjon av Hunsbedt-saken, hvor rallyvirksomhet var næringsmessig biinntekt. I Hunsbedtsaken, Rt 2004, ble fradrag for kjøretøyet opprettholdt av Høyesterett til tross for bruk som ikke tilsier fradragsrett. I Klager er bruken utstilling mot avgiftspliktig vederlag tilsvarende grunnlag for det næringsmessige delesalget mv. Etter korrekt forståelse av merverdiavgiftssystemet hvor det faktum at Klager sine kunder er næringsdrivende som skal ha inngående avgift på sine de to driftsmidlene er relevante anskaffelser i Klager foreligger fradragsrett etter mval § 8-1.

 

Det er verdt å merke seg at skattekontorets vedtak er basert på en omvendt bevisbyrde tilbake til 2004 for skjønnsmessige forhold som «egnet til å gå med overskudd», som egentlig er et tema som hører hjemme i inntektskatteretten, men som ved «malpractice» p.t. har vid anvendelse i merverdiavgiftretten.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-2 (2) at «fastsetting kan foretas inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen». Skattekontorets vedtak tilbakefører kr. 120 794 i innførsels-avgift fra juni 2004 på en kapitalvare med fem års justeringstid jf. mval § 9-1(2)(a), som har vært anvendt i avgiftspliktig virksomhet i 9 år og 10månederfør vedtaket. Kapitalvaren var starten på en virksomhet, og kan ved innenlands salg gi kr 406 750 i utgående avgift, omtrent det samme som vedtaket uriktig har lagt til grunn som ikke fradragsberettiget avgift.

 

Konklusjon: Vedtaket er rettstridig og vilkårlig skjønn, hvor det ikke er tatt hensyn til at alvorlig sykdom har hindret driften, hvor det ikke er tatt hensyn til at driftsmidlene stiger i verdi, men derimot beregnet betydelige verditap basert på skattekontorets egne antagelser, og hvor man har lagt til grunn et «hobbybegrep» uten privatbruk, motorsportsbruk e.1.,og hvor hoveddelen av et tilleggserverv uriktig er antatt ikke å være næringsvirksomhet, mens «spin-off» i form av delesalg er antatt å være næringsvirksomhet.

 

Det skal nevnes at Klager kan være tjent med den rett skattekontoret gir virksomheten til ikke å beregne merverdiavgift ved innenlands videresalg av driftsmidlene; Her ligger det en potensiell besparelse for Klager som overstiger det etterberegnede beløpet. Men, skattekontorets oppfatning er feil, og rett skal være rett. På denne bakgrunn, og under henvisning til den mer omfattende juridisk og faktisk redegjørelse i tilsvaret, anmodes skatt x om å omgjøre vedtaket. Her kan det ikke råde tvil om at det er fremkommet opplysninger som tilsier at vedtaket er uriktig, og på den bakgrunn anmodes Skatt x, Avdeling x, om fornyet vurdering av vår anmodning om utsatt iverksettelse, jf. vår henstilling av 5. mai 2014. Ved stevning vil det alternativt bli begjært midlertidig forføyning.

 

Varsel om krav og grunnlag for kravet etter tvistelovens kapittel 5

 

Skatt x varsles med dette om at dersom Skatteetaten ikke opphever vedtaket om etterberegning av merverdiavgift av 9. april 2014 innen den 6. juni 2014, vil Klager bringe saken inn til retten for avgjørelse. Dersom omgjøringsvedtak fra Skatt y ikke foreligger innen angitt dato tas stevning ut direkte for tingretten i Oslo. Vi anser med dette varsel de plikter, mht. å opplyse om krav og grunnlag for krav, som påhviler saksøker før sak reises etter tvistelovens kapittel 5, som oppfylt."

 

Skattekontorets vurdering av klagen

I henhold til mval § 8-1 kan inngående merverdiavgift på kostnader til bruk i den registrerte virksomheten føres til fradrag.

 

I mval § 2-1 første ledd stilles det krav til at en virksomhet blir drevet i næring for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

 

Det er lagt til grunn i retts- og forvaltningspraksis at en virksomhet anses utført i næring når aktiviteten er av en viss varighet, et visst omfang, er drevet for eierens egen regning og risiko og er egnet til å gå med overskudd.

 

Hovedspørsmålene i denne saken er om utleievirksomheten er egnet til å gå med overskudd over noe tid og om denne virksomheten skal vurderes separat fra virksomheten som består i salg av bildeler.

 

En vurdering av om utleievirksomheten er egnet til å gå med overskudd må skje ut fra hva man objektivt sett kunne forvente ved oppstart av utleievirksomheten og ut fra et tidsperspektiv på flere år framover, jf. Borgarting Lagmannsretts dom av 31.05.2010 (Embla Nor AS).

 

Det er anført at vurderingskriteriet "objektivt sett egnet til å gå med overskudd" ved "malpractice" p.t. har vid anvendelse i merverdiavgiftsretten, men at dette kriteriet egentlig er et tema som (kun) hører hjemme i inntektsskatteretten.

 

Skattekontoret er ikke enig og viser til Borgarting lagmannsretts dom av 28. juni 2013 (Bess Mar AS):

 

"Det avgjørende tvistespørsmålet er dermed om virksomheten på Nermotunet objektivt sett var egnet til å gi overskudd. Den ankende part har i utgangspunktet gjort gjeldende at når det som her er tale om en virksomhet hvis eneste formål er å tjene penger, er det ikke rom for å stille krav om objektiv egnethet til å gå med overskudd. Etter lagmannsrettens syn er det primært når formål og motiver fremstår som mer sammensatt, typisk ved kombinasjoner av utleie og privat bruk, at en intens lønnsomhetsvurdering er på sin plass. Det kan imidlertid ikke innebære at det ikke skal foretas en vurdering også i de mer regulære tilfeller som i saken her. Dette er da også oppstilt i forarbeidene som et moment som forutsettes tillagt vekt, jf. det ovenfor siterte avsnittet fra Ot.prp. nr. 1 (2007—2008), åpenbart begrunnet i ønsket om å unngå uheldige utslag av lovens system."

 

Beregninger i vedtaket viser at virksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd når en vurderer den over noe tid. Skattekontoret legger til grunn at overskuddsvurderingen er foretatt over tilstrekkelig mange år. Ved overskuddsvurderingen må det ved eventuelt fremtidige overskudd hensyntas at tidligere års underskudd må dekkes inn igjen før virksomheten kan anses egnet til å gå med overskudd.

Det anføres at dersom virksomheten solgte bilene ville virksomheten være næring. Det er opplyst i klagen at markedsverdien på Lamborghini B har økt med 240 % og markedsverdien på Lamborghini A har økt med 30 % fra de ble anskaffet.

 

Skattekontoret har i sitt vedtak vurdert den realitet at det foreligger utleie av to biler og ikke hensyntatt en eventuell gevinst ved et eventuelt fremtidig salg av disse. Det vises her til Skattedirektoratets fellesskriv av 15.03.2010, hvor det er uttalt at latente gevinster påvirker normalt ikke resultatregnskapet, og gir ikke økonomiske fordeler i form av likvide midler. Før driftsmiddelet faktisk er realisert, foreligger heller ingen garanti mot at eventuell verdistigning på et senere tidspunkt kan gå tapt. Slike inntektsposter blir for usikre til at disse kan inngå i overskuddsvurderingen. Skattekontoret legger til grunn at bruk av biler til banekjøring normalt vil innebære slitasje og også en risiko for skade, slik at en antatt fremtidig salgsgevinst uteblir.

 

Dersom driftsmidlene ikke faller i verdi, kan imidlertid dette ha betydning for hvor store avskrivninger det bør kalkuleres med.

 

I vedtaket er det foretatt en overskuddsvurdering for årene 2004-2009, der avskrivninger ikke er hensyntatt, men beregningen viser at virksomheten likevel går med underskudd. For årene 2010-2013 inkluderer beregningen avskrivninger.

 

Avskrivninger skal være det økonomiske uttrykk for det verditap driftsmiddelet utsettes for ved slit og elde som ikke oppveies ved et forsvarlig vedlikehold. Det normale vil være at slik verditap skjer. Skattekontoret viser til at i innsendte regnskapsrapporter for 2012 og 2013 (dok 10) har virksomheten selv foretatt avskrivninger med høyere beløp enn lagt til grunn i skattekontorets beregninger.

 

Det er opplyst at bilene skal leies ut til banekjøring fra 2013. Det er grunn til å anta at dette vil medføre høye vedlikeholdskostnader, om bilene ikke skal falle i verdi. Dersom en ikke skal beregne avskrivning er det derfor grunn til å anta at vedlikeholdskostnadene vil være langt høyere enn oppført i 2013, nærmere nivået i 2010 og 2011. Dette støttes også av uttalelse i intervju med TV2, hvor det opplyses at Lamborghini B er både vanskelig og dyr å holde i drift (dok A1).

 

Skattekontoret kan derfor ikke se at det kan endre på overskuddsvurderingen om det antas at bilene kan selges med gevinst i fremtiden.

 

Det er videre anført at når skattekontoret anvender sjablonmessige finanskostnader og tar høyde for lønnskostnader konstrueres tap på papiret, som ikke er tap i virkeligheten.

 

Skattekontoret viser til at det stilles krav til en viss avkastning av egenkapitalen ved investeringer. Det kan også i denne sammenheng vises til Embladommen og Bess Mardommen.

 

I SKDs fellesskriv av 15. mars 2010 vedrørende hytter er det gitt uttrykk for en sats på 4,5%. Dette er basert på praksis og Norsk syntetisk statsobligasjonsrente. Det kan i denne sammenheng også vises til at det i Embladommen er gitt uttrykk for at mye taler for at en sats på 5% vil være noe lavt. I Bess Mar er avkastningskravet satt til 3,5 %.

 

For perioden fra 2004 fram til 2010 synes det rimelig å kalkulere med en sats på 5 %. På bakgrunn av lavt rentenivå senere år bør satsen da være noe lavere, men dette vil likevel ikke generere et overskudd i den vurderte periode.

 

I tillegg kommer kravet til eierlønn, se SKDs fellesskriv av 15. mars 2010. Lønn må settes til hva som vil være markedslønn for nødvendig kompetanse. Det må her hensyntas jobb ved utleie, arbeid med vedlikehold, vask, markedsføring osv. + påslag for sosiale kostnader.

 

Ut fra dette kan kalkulert lønn synes å være satt noe lavt.

 

Når det gjelder opplysningene om innehaverens helsetilstand, så ble betydningen av sykdom drøftet i Borgarting lagmannsretts dom av 8. november 2011:

 

"Selv om selskapet Timber 2000 ANS nå har eksistert i en årrekke, har det som følge av inntrådte omstendigheter aldri oppfylt vilkåret om næringsvirksomhet etter de nevnte kriterier. I en kort periode i 2006-2007 ble minstekravet til omsetning oppfylt, men dette alene er ikke tilstrekkelig til å anse kravet om næringsvirksomhet oppfylt. At langvarig sykdom hos den daglige leder av selskapet synes å være en sentral årsak til at virksomheten ikke er blitt drevet som forutsatt ved stiftelsen av selskapet, er beklagelig, men gir ikke grunnlag for å sette lovens vilkår til side."

 

Skattekontoret viser også til at sykdom gjelder kun en del av den vurderte periode.

 

Neste spørsmål er om utleievirksomheten skal vurderes sammen med salgsvirksomheten. Selv om salg av bildeler ble vurdert sammen med utleien i overskuddsvurderingen ville likevel ikke den samlede virksomhet være egnet til å gå med overskudd. For årene 2004-2009 fremgår dette av tabellen i regnearket der all omsetning er medtatt, men for årene samlet er det likevel underskudd. Innsendte omsetningsoppgaver for årene 2010-2013 viser samlet underskudd. Årene samlet viser et betydelig underskudd før en hensyntar eventuelle avskrivninger, finanskostnader og eierlønn.

 

Skattekontoret fastholder vurderingen i vedtaket om at utleievirksomheten må vurderes separat, men selv om virksomhetene ble vurdert samlet ville de ikke bli egnet til å gå med overskudd, da overskuddet i salgsvirksomheten ikke er tilstrekkelig stort til å dekke inn underskuddet i utleievirksomheten, jf oversikt over omsetningsoppgavene.

 

Skattekontoret kan ikke se at henvisningen til Hunsbedtdommen er relevant da vurderingstemaet i foreliggende sak er hvorvidt virksomheten er egnet til å gå med overskudd.

 

Det er vist til at bilene er kapitalvare som har vært brukt i avgiftspliktig virksomhet. Den første bilen i 9 år og 10 måneder før vedtaket og at justeringstiden er 5 år.

 

Skattekontorets vedtak innebærer at bilene ikke på noe tidspunkt har vært driftsmidler i næring og således ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Justeringsreglene kommer ikke til anvendelse. Salg av to biler brukt i hobby vil ikke være avgiftspliktig omsetning.

 

Det er videre anført at utleien ikke er hobby da det ikke drives noen form for motorsport eller annen hobby-lignende aktivitet.

 

Skattekontoret viser til: "Beskrivelse av bilen min: Lamborghini B på www.tv2.no i 2010. Her fremgår det at dette er en fabrikkbygget racerbil, at eier er ekstremt interessert i motor, samt at fremtidsplanen er at eier skal få kjørt den mer på bane i utlandet. På www.bilforumet.no fremgår det at eier har deltatt på baneløp (dok A1).

 

På www.amta.no fremgår det at Lamborghini A i hovedsak er til utleie (dok A1).

 

Skattekontoret er av den oppfatning at dette tilsier at bilene også er anskaffet ut fra hobbyformål. Det vises her til Bess Mardommen, hvor det er uttalt at typisk ved kombinasjoner av utleie og privat bruk er en intens lønnsomhetsvurdering på sin plass.

 

Ut fra vurderingen ovenfor synes ikke utleien av Lamborghinibilene egnet til å gå med overskudd, vilkåret om næring i mval § 2-1 er ikke oppfylt og det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader i denne utleien, jf mval § 8-1.

 

Skattekontoret kan således ikke se at skjønnet er vilkårlig eller at vedtaket er rettsstridig.

 

Klagers merknader til innstillingen

I brev av 08.06.2015 fra Advokatfirmaet A DA fremsettes følgende merknader:

 

"I vedtak av 9.april 2014 tilbakeførte Skatt x merverdiavgift fra 28. juni 2004, som Klager fikk fradragsført i oppgaven for 6. termin 2004. Klager fikk omvendt bevisbyrde mht. å overbevise Skatt x om at aktiviteten for 10 år siden var næring, også sett med "2014- øyne". "Selv om salg av bildeler ble vurdert samme med utleien i overskuddsvurderingen ville likevel ikke den samlede virksomhet være egnet til å gå med overskudd. For årene 2004-2009 fremgår dette av tabellen i regnearket, men for årene samlet er det likevel underskudd. Innsendte omsetningsoppgaver for 2010 til 2013 viser samlet underskudd". Skatt x har brukt de inntektene/kostnadene som Skatt x mener tilhører bilene og laget resultatregnskap på det grunnlag (s.7). Skatt x har (s.6) anvendt feil anskaffelseskost på bilene ved beregning av finanskostnadene.

 

Saken er at overskuddsintensjonen er der, at "egnet til å gå med overskudd" i 2004-09 er uomstridt, men at årene samlet, inkludert kreftsykdomsårene, er lagt til grunn for å kunne ta tilbake 10 år gammel merverdiavgift, igjennom den påklagede vurdering og 2014-tolkning av næringsbegrepet.

 

Klagenemndsinnstillingen legger til grunn at "vedtaket innebærer at driftsmidlene ikke på noe tidspunkt har vært driftsmidler i næring og således ikke til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Justeringsreglene kommer ikke til anvendelse." Det tas da ikke hensyn til at virksomheten de facto var næring de første fem år, og at 5 års regelen for tilbakeføring/justering av inngående avgift på denne form for kapitalvarer normalt skal sikre mot tilbakeføring etter 9 år og 10 måneder som i dette tilfellet.

 

Det er i klagenemndsinnstillingen lagt til grunn at innehaveren "er ekstremt interessert i motor, samt at fremtidsplanen er at eier skal få kjørt den mer på bane i utlande", som om det har negativ betydning for intensjonen med å drive utstillingsutleie av en Lamborghini B (med kilometerstand i 2014 nesten som i 2004 på 13402), samt at en Lamborghini A med kilometerstand 1210 "i hovedsak er til utleie". Standpunktet er et paradoks:

 

"Skattekontoret er av den oppfatning av at dette tilsier at bilene også er anskaffet utfra hobbyformål".

 

I klagenemndsinnstillingen av 19. mai 2015 er det lagt til grunn at "det er opplyst at bilene skal leies ut banekjøring fra 2013. Det er antatt at dette vil medføre høye vedlikeholdskostnader, om bilene ikke skal falle i verdi. Dersom en ikke skal beregne avskrivning er det derfor grunn til å anta at vedlikeholdskostnadene vil være langt høyere enn oppført i 201, nærmere nivået i 2010 og 2011." Det spekuleres i 2015 mht. hva som er faktum for 2013, i klar strid med faktum (Vedlegg).

 

Vedtaket medfører at hoveddelen av et tilleggs-erverv uriktig er antatt ikke å være næringsvirksomhet, mens "spin-off" i form av delesalg derimot er antatt å være næring. Det blir uriktig, Klager har ernært seg av omsetnings inntekter kr 2 685 566, og næringsmessige investeringer hvorved en Lamborghini B og en Lamborghini A har økt markedsverdien henholdsvis med 240 % fra kr 483 176 til kr l 627 000, og med 30 % fra kr. 629 970 til kr 894 850 (eurokurs 8,135 pr. 19.05.14). Med euro-kurs 8,8270 og siste års verdistigning er avkastningen formidabel; Vedlegg, SVR til kr. 3 089 450. Likevel hevder skattekontoret i klagenemndsinnstillingen at det ikke er oppnådd kapitalavkastningskrav på noen få prosent, og at "skattekontoret ikke kan se at det kan endre på overskudds-vurderingen om det antas at bilene kan selges med gevinst i fremtiden". Gevinstene kan tas ut nå, dersom det er ønskelig!

 

Skattekontoret har lagt til grunn at "før driftsmidlet faktisk er realisert, foreligger heller ingen garanti mot at eventuell verdistigning på et senere tidspunkt kan gå tapt. Slike inntektsposter bli for usikre til at disse kan inngå i overskuddsvurderingen. Skattekontoret legger til grunn at bruk av biler til banekjøring normalt vil innebære slitasje og også en risiko for skade, slik at en antatt fremtidig salgsgevinst uteblir". Bilen har aldri vært brukt i billøp! Vedleggene illustrerer bruk.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-2 (2) at "fastsetting kan foretas inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen". Skattekontorets vedtak tilbakefører kr. 120 794 i innførsels-avgift fra juni 2004 på en kapitalvare med fem års justeringstid jf. mval § 9-1(2)(a), som har vært anvendt i en avgiftspliktig virksomhet i 9 år og 10 måneder før vedtaket. I de 5 første årene fra 2004 til 2009 var virksomheten egnet til å gå med overskudd etter Skatt xs vurdering, "men for årene samlet var det likevel underskudd". På grunn av at innehaveren fikk kreft ble virksomheten fratatt 10 år gammel merverdiavgift. Kapitalvarene kan ved innenlands salg ventelig gi kr 406 750 i utgående avgift, omtrent det samme som vedtaket uriktig har lagt til grunn som ikke fradragsberettiget avgift.

 

Klager kan følgelig være tjent med den rett skattekontoret gir virksomheten til ikke å beregne merverdiavgift ved innenlands videresalg av driftsmidlene, men rett skal være rett;

 

Ankegrunn er at vedtaket er uriktig/ugyldig, samt at vedtaket ødelegger (den skattbare) gevinsten ved realisasjon av de næringsmessige investeringene i et internasjonalt marked; Fra 2004 til 2009, og igjen fra 2014, er virksomheten egnet til å gå med overskudd. Klagenemndas vedtak imøteses."

 

I brev av 09.06.2015 fra klagers regnskapsfører, B AS, fremsettes følgende merknader:

 

"1. Skatt x har i sitt «kalkulerte regnskap» lagt til grunn årlige avskrivninger og en levetid på 15 år (lineære regnskapsmessige avskrivninger). Enkeltpersonsforetak følger skattelovens avskrivningsregler, dvs saldoavskrivninger med 20%. Dette innebærer høye avskrivninger de første årene og lave de siste. l tillegg til bruk av feil avskrivningsprinsipp har Skatt x lagt til grunn feil anskaffelseskost.

2. Bil 1 Lamborghini B ble kjøpt i 2004. Den 06.10.2008 hadde den en Kilometerstand på 12 977 km (registrert i forbindelse med en service). Den 04.05.2014 har den en km-stand på 13 402 - dvs den har kjørt 425 km på nesten 6 år!

3. Bil 2 Lamborghini A ble kjøpt i juni 2012 og hadde da en km-stand på 148 km. Den 04.05.2014 har denne bilen en km-stand på 1 210 km - dvs den har kjørt 1 062 km på 2 år! Det må bemerkes at mange av disse kilometerne er testkjøring i forbindelse med reparasjonsarbeider i 2013.

4. Utgangspunktet for vedtaket er en begrenset mva-kontroll av 4.termin 2012 - dvs at denne saken har pågått i snart 3 år Dette har påført selskapet store ekstrakostnader og store påkjenninger for D - og på et tidspunkt hvor han nettopp var blitt frisk etter kreft. Han var syk i perioden 2008-2012.

5. Takst på begge bilene datert 04.05.14,som viser km-stand og markedsverdi, samt verdiøkningen etter takst og ytterligere dokumentasjon på sykeperioden kan fremlegges hvis ønskelig."

 

Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen

Det anføres at skattekontoret har anvendt feil anskaffelseskostnad på bilene ved beregning av finanskostnadene og ved avskrivning.

 

I telefonsamtale med regnskapsfører hevdes at anskaffelseskostnaden for Lamborghini B var langt høyere enn kr 483 176 som anvendt av skattekontoret og at anskaffelseskost for Lamborghini var kr 629 970 og ikke kr 621 000 som anvendt av skattekontoret.

 

Skattekontoret har anvendt anskaffelseskost som fremkommer ved innførsel. Skattekontoret kan ikke se at denne anførselen er av betydning, da høyere grunnlag for beregning av kapitalavkastning og avskrivning ville øke underskuddet ytterligere.

 

Det er videre anført at det er anvendt feil avskrivningsmetode. Uansett om det anvendes saldoavskrivning eller lineær avskrivning vil samlede avskrivninger over tid bli de samme. Siden overskuddsvurderingen foretas over en lengre periode vil ikke valg av avskrivningsmetode være utslagsgivende for resultatet. Skattekontoret bemerker at virksomheten viser underskudd selv om det ikke ble foretatt avskrivninger.

 

Klager har sitert fra innstillingen, men uteglemt en del av setning, denne er understreket:

 

"Selv om salg av bildeler ble vurdert samme med utleien i overskuddsvurderingen ville likevel ikke den samlede virksomhet være egnet til å gå med overskudd. For årene 2004-2009 fremgår dette av tabellen i regnearket der all omsetning er medtatt, men for årene samlet er det likevel underskudd..."

 

Det anføres at saken er at overskuddsintensjonen er der, at "egnet til å gå med overskudd" i 2004-09 er uomstridt.

Skattekontoret er ikke enig i at dette er uomstridt. Det vises til sitatet ovenfor og beregningen, hvor det fremgår at det samlet var betydelig underskudd også i perioden 2004-2009. Dette viser også at det blir underskudd selv om utleie og delesalg ble vurdert samlet.

 

Når det gjelder anførselen om justering, at verdistigning skal hensyntas ved overskuddsvurderingen av utleievirksomheten og henvisning til klagers sykdom, kan ikke skattekontoret se at det fremkommer noe nytt og viser til vurderingen ovenfor.

 

Det anføres at bilene aldri har vært brukt til baneløp og det vises til liten økning i kilometerstand på bilene. Skattekontoret viser til e-post fra regnskapsfører datert

20.08.2013:

 

"2013 er første året bilen er leid ut for banekjøring. I den forbindelse har det dukket opp noen feil med bilen som har gjort at den ikke har kunnet bli så mye utleid som forventet"

 

Skattekontoret viser også til informasjon fra www.tv2.no og www.bilforumet.no ovenfor, der det fremgår at det er en intensjon å bruke bilen til banekjøring og at klager har vært deltaker på banekjøring med Lamborghini B.

 

Det ble anført i klagen at utleien ikke er hobby da det ikke drives noen form for motorsport eller annen hobby-lignende aktivitet.

 

Det var med bakgrunn i dette at skattekontoret i innstillingen påpekte at eier har uttalt å være ekstremt interessert i bil, han har som mål å få kjøre Lamborghini B mer på bane i utlandet og at Lamborghini A i hovedsak er til utleie.

 

Dette kan tilsi at bilene også er anskaffet ut fra hobbyformål, men uansett vil det avgjørende være om utleien er egnet til å gå med overskudd.

 

Skattekontoret fastholder at utleievirksomheten ikke er egnet til å gå med overskudd. Vilkåret om næring i mval § 2-1 er ikke oppfylt og det foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader ved utleien, jf mval § 8-1.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Det påklagede vedtak av 09.04.2014 stadfestes.

  

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.