Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8646: Spørsmål om vilkårene for tilleggsavgift. Mval. § 21-3.
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2015 Klager
Klagedato: 17. mars 2015
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen
Saken gjelder: Spørsmål om vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt etter at det har blitt sendt inn uriktig omsetningsoppgave.
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje: Dyrking av jordbruksvekster
Mval: § 21-3
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 3. september 2015 i sak KMVA 8646 – Klager.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g :
Klager, org. nr. xxx xxx xxx (heretter klager), ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra året 1993. I Merverdiavgiftsregisteret er klager registrert med formålet "Jordbruk".
På bakgrunn av avgrenset kontroll av 5. termin 2014, fattet skattekontoret vedtak 5. mars 2014 om etterberegning av merverdiavgift med kr 318 194 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Samlet etterberegning og tilleggsavgift utgjorde kr 381 832. Etterberegningen skriver seg fra at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift som verken er dokumentert med bilag eller som er fradragsberettiget. Selve etterberegningen er ikke påklaget.
Vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift ble påklaget i brev av 17. mars 2015. Da klagefristen er tre uker fra klager mottar vedtaket anser skattekontoret klagen som rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.
Det påklagde beløp utgjør:
Skattekontorets innstilling er forelagt klager, klagers kommentarer er inntatt i innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 15.12.2014
2 Tilsvar på varsel 19.12.2014
2a Vedlegg en av dommene 19.12.2014
3 Etterspør ytterligere dokumentasjon 22.12.2014
4 Tilsvar 26.12.2014
5 Varsel om etterberegning 21.01.2015
6 Tilsvar på varsel 06.02.2015
7 Fastsettelse 03.03.2015
8 Vedtak om etterberegning 05.03.2015
9 Klage på vedtak 17.03.2015
10 Merknader til innstillingen 21.06.2015
Klagen gjelder
Skattekontorets ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 63 638, med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 grunnet uriktig omsetningsoppgave. Klager har sendt inn en omsetningsoppgave som viser kr 318 194 i for mye fradragsført inngående merverdiavgift for terminen.
Sakens faktum
Skattekontoret mottok omsetningsoppgave for 5. termin 2014 den 8. desember 2014. Oppgaven viste utgående avgift med kr 39 525, inngående avgift med kr 367 401, avgift til gode kr 327 876.
På bakgrunn av den mottatte omsetningsoppgaven sendte skattekontoret varsel om avgrenset kontroll for nevnte termin den 15. desember 2014. Skattekontoret ba i den forbindelse om kopi av de 15 største bilagene som er registrert i regnskapet med fradrag for inngående merverdiavgift, kopi/utskrift av kontospesifikasjon og spesifikasjon av merverdiavgift, kopi/utskrift av kune- og leverandørspesifikasjon, kopi/utskrift av saldobalansen, en redegjørelse om virksomheten som drives samt mer informasjon om det beløpet som er oppgitt i avgiftspliktig omsetning.
Etter at varsel om avgrenset kontroll for 5. termin 2014 var sendt mottok skattekontoret svar på etterspurt dokumentasjon 19. og 26. desember 2014 og 8. januar 2015.
Etter gjennomgang av mottatt regnskapsdokumentasjon og kontospesifikasjon ble det avdekket at virksomheten hadde innberettet kr 318 194 i for mye fradragsført inngående merverdiavgift for terminen. Skattekontoret fattet dermed vedtak om etterberegning av merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b og ileggelse av tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.
Klagen gjelder kun ileggelsen av tilleggsavgift. Begrunnelsen som knytter seg til etterberegningen av inngående merverdiavgift vil allikevel bli tatt inn i innstillingen når det siteres fra vedtaket.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 5. mars 2015:
"Vi viser til vårt varsel av 29.01.2015 og til svar fra dere 06.02.2015.
Vedtak
Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 bokstav b etterberegnet avgift med kr 318 194.
Skattekontoret har videre med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp. Tilleggsavgiften utgjør kr 63 638.
Begrunnelse for vedtak om etterberegning
Faktum/saksforhold
Enkeltpersonforetaket Klager ble registrert i merverdiavgiftsregisteret 23.11.2003 under kode 33 120 "Reperasjon av maskiner". Virksomhetens formål er opplyst å være "kjøp, salg og produksjon av maskiner samt øvrig handel og tjenester, herunder kjøp og salg av fast eiendom".
Virksomheten er ikke registrert med regnskapsfører.
Omsetningsoppgave for 5. termin 2014 ble levert 08.12.2014. Oppgaven viste utgående avgift med kr 39 525, inngående avgift med kr 367 401, avgift til gode kr 327 876.
Skattekontoret besluttet å foreta en avgrenset kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven og i brev av 15.12.2014 ble foretaket bedt om å sende inn regnskapsdokumentasjon for terminen. Etterspurt dokumentasjon viste at det var fradragsført merverdiavgift med kr 318 194 som ikke var dokumentert med bilag.
Foretaket ble derfor igjen kontaktet og bedt om å sende inn bilag som dokumentasjon for den fradragsførte avgiften. Det ble da opplyst at det ikke forelå bilag for fradragene, men at beløpene var avgiften av motpartens sakskostnader i forbindelse med rettsaker som foretaket var involvert i. Motpartens sakskostnader ble av retten belastet Klager idet rettssakene ble tapt.
I brev av 21.01.2015 varslet skattekontoret om tilbakeføring av merverdiavgift med kr 318 194 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 63 638.
I brev av 06.02.2015 sendte virksomheten inn bemerkninger til ileggelsen av tilleggsavgift.
Anførsler/forklaringer
Foretaket har ingen bemerkninger til etterberegningen av merverdiavgiften.
Skattekontorets vurdering
Ifølge merverdiavgiftsloven § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Av merverdiavgiftsloven § 15-10 nr 1 følger at inngående avgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget.
I brev av 29.05.2002 til Den Norske Advokatforening uttalte Skattedirektoratet at den som blir pålagt å dekke motpartens sakskostnader ikke vil kunne kreve fradrag for den merverdiavgift som er fakturert fra motpartens advokat til dennes klient. Sakskostnader representerer ikke et vederlag for utførte advokattjenester overfor parten (avgiftssubjektet), men utgjør erstatning til motparten for dennes utgifter til juridisk bistand.
Ut fra dette foreligger ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på motpartens sakskostnader.
Den mottatte omsetningsoppgaven anses derfor å være uriktig og vilkårene for å etterberegne avgiften etter merverdiavgiftsloven § 18-1 1. ledd bokstav b anses oppfylt.
Konklusjon
Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 1. ledd bokstav b etterberegnes merverdiavgift for 5. termin 2014 med kr 318 194.
Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20 %,som utgjør kr 63 638.
Anførsler/forklaringer
Foretaket hevder å ha vært i god tro da omsetningsoppgaven ble utfylt og innsendt og mener det ikke varen uaktsom handling å kreve fradrag for merverdiavgiften. Det hevdes at det var såpass berettiget tvil ved avgiftsbehandlingen av dette forholdet at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift, noe som underbygges med at heller ikke saksbehandleren i Skatteetaten syntes å være kjent med regelverket for behandlingen av forholdet.
Innehaveren opplyser videre at han har vært sykmeldt siden juni 2014 på grunn av rettsakene, og derfor ikke har hatt anledning til å foreta nærmere undersøkelser i saken.
Skattekontorets vurdering
Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i merverdiavgiftsloven § 21-3.
Av § 21-3 1.ledd fremgår at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % tilleggsavgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil 10 åretter utløpet av den aktuelle terminen.
Av § 21-3 2. ledd fremkommer at den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelpers, ektefelles og barns handlinger.
Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene ble sist revidert 21. oktober 2014.
Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at statskassen er blitt eller kunne vært påført tap. Det subjektive vilkår er at avgiftspliktige skal ha opptrådtuaktsomt eller forsettlig.
Det er ikke krav om at den avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.
Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er bevisktavet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.
Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf retningslinjene pkt 3.1.
Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen for uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 %tilleggsavgift. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.
Den avgiftspliktige leverte inn en omsetningsoppgave som var uriktig. Dette kunne ha påført staten tap. På bakgrunn av det som har kommet frem under kontrollen, finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Det er ikke noe vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at feilen var gjort med vinnings hensikt. Foretaket hadde ikke dokumentasjon for fradragsført merverdiavgift og det legges til grunn at regelverkets krav om dokumenterte bilag er kjent for foretaket. I den grad den avgiftspliktige er usikker på regelverket for avgiftsbehandlingen, plikter han å søke profesjonell hjelp, f.eks. fra regnskapsfører eller advokat.
Foretakets anførsel om at saksbehandler heller ikke var kjent med regelverket beror på at saksbehandler på det tidspunkt ikke var kjent med grunnlaget for fradraget, men bare hadde konstatert at det ikke var innsendt bilag for fradragene. Saksbehandler hadde på det tidspunkt følgelig ikke vurdert fradragsretten for avgiften som foretaket ble pådratt i rettsakene.
Det er ingen tvil om den avgiftsmessige behandlingen av forholdet. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger opplysninger som tilsier at sykdom er årsaken til opplysningssvikten eller kan lempe på kravet til aktsomhet.
Det legges til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at også de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Ut fra beløpets størrelse og aktsomhetsvurderingen kan ikke skattekontoret se at forholdet kan anses som en bagatellmessig feil. Unntaksbestemmelsen i retningslinjene pkt 3.1 kommer derfor ikke til anvendelse.
En tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis. Det fremstår ikke som uforholdsmessig å ilegge tilleggsavgift med prosentsats, sett hen til størrelsen på den avgiften som kunne blitt unndratt.
Skattekontoret anser etter dette at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.
Konklusjon
Tilleggsavgift ilegges med en sats på 20 %, som er normalsatsen. Tilleggsavgiften av etterberegnet beløp utgjør kr 63 638.(...)"
Klagers anførsler
Klager har i brev av 17. mars 2015 påklaget skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift.
Skattekontoret gjengir klagen i sin helhet:
"Undertegnede påklager herved fastsettelsen.
Det vises til mitt brev av 6. februar 2015 som grunnlag for faktum.
Til deres brev av 5. mars 2015, bemerkes:
Enkeltpersonforetaket Klager er registrert i Brønnøysund, under kode 01.110 dyrking av jordbruksvekster, siden 1995. det fremkommer videre at enheten er registrert i mva registeret.
Når det gjelder grunnlaget for bokføringen, er dette forklart i brevet av 06.02.2015. Det bestrides at forholdet e uaktsomt eller forsettlig. Det bestrides også at det er begått simpel uaktsomhet. Det forelå for undertegnede ingen grunn til å anta at motpartens advokaters mva ikke skulle føres slik min egen advokats mva er ført. Det var derfor intet som tilsa at undertegnede skulle gjort noen spesiell undersøkelser herom.
At det ble feil, grunnet en spesiell beslutning fra skatteetaten noen år tilbake, forandrer ikke dette faktum. Det var derfor ikke klanderverdig av undertegnede å ha gjort denne feilen. Undertegnede ønsker derfor forholdet prøvet for klageinstans, idet undertegnede ønsker vurdert hvorvidt det er klar sannsynlighetsovervekt for at de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Undertegnede er sterkt uenig i det.
Når det gjelder anførsel om at saksbehandler ikke var kjent med dette spesielle unntaket, opprettholdes denne. Da bilagene/dommene ble diskutert mellom undertegnede og saksbehandler, hadde etaten mottatt kopi av bilagene for fradragene. Etatens kommentar øverst s 4 av 5, i brevet av 05.03.15, er derfor feil.
Dette understrekes, fordi det er åpenbart spesielt at man ikke skal få fradrag for motpartens mva. Men slik er det nå engang, derfor havnet undertegnede i denne fella.
Følgelig er undertegnede av den oppfatningen at dette ikke gir grunnlag for tilleggsavgift, og anmoder derfor om endring av vedtaket, og at kr 9582, ihht innsendt korrigert oppgave, utbetales."
Skattekontorets vurdering av klagen
Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.
Det følger av merverdiavgiftsloven (mval) § 21-3 at:
"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.
(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot svarer også for medhjelpers, ektefelles og barns handlinger."
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers. Det foreligger retningslinjer for praktisering av tilleggsavgift, hvor det blant annet er gitt anvisning på bruk av standardiserte satser ved ileggelse av tilleggsavgift. For uaktsomme overtredelser er normalsatsen 20 % tilleggsavgift. For grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser er normalsatsen 40 eller 60 %.
Det fremgår av rettspraksis at tilleggsavgift er å anse som straff i relasjon til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6, jf. Rt. 2008 s. 1409 Sørum-dommen. Dette innebærer at det stilles krav om klar sannsynlighetsovervekt for både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Etterberegningen er foretatt med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b. Virksomheten har sendt inn en uriktig omsetningsoppgave, da det er fradragsført inngående merverdiavgift på sakskostnader til motparten, virksomheten har i dette tilfellet overtrådt mval § 8-1.
Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at staten har eller kunne ha blitt påført tap, jf. mval § 21-3. I formuleringen "kunne ha påført" ligger at det er tilstrekkelig at en uriktig omsetningsoppgave er levert til avgiftsmyndighetene med den konsekvens at staten ble eksponert for tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk har lidd tap.
Klager anfører at det under klagebehandlingen viste seg at heller ikke saksbehandler var kjent med at det ikke er fradragsrett for motpartens sakskostnader, og at det derfor er urimelig at det skal ilegges tilleggsavgift i denne konkrete saken. Det vises videre til at det er berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige beregningen. Og at en spesiell beslutning i brev fra Skattedirektoratet i 2002 til Den Norske Advokatforening, viser at det ikke er klanderverdig av klager å ha fradragsført inngående merverdiavgift som er fakturert fra motpartens advokat. Til dette vil skattekontoret bemerke at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. Faren for at avgiftsmyndighetene kan komme til å legge den uriktige oppgaven til grunn for avgiftsoppgjøret og dermed lide tap er da tilstede. Det er derfor uvesentlig å vise til at saksbehandler under kontrollen ikke var kjent med at det ikke er fradragsrett for motpartens sakskostnader. Skattekontoret vil videre bemerke at det ikke var en spesiell beslutning som ble foretatt i 2002 av Skattedirektoratet. Det ble i brev til Den Norske Advokatforeningen gitt et svar på en konkret forespørsel vedrørende fradragsrett for motpartens sakskostnader. Det ble videre uttalt at sakskostnader ikke representerer et vederlag for utførte advokattjenester ovenfor avgiftssubjektet. Dette er altså ikke kostnader som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten til parten (avgiftssubjektet), men utgjør erstatning til motparten for dennes utgifter til juridisk bistand i forbindelse med en rettssak. Dette følger klart av prinsippet om fradragsretten til et avgiftssubjekt etter mval § 8-1. Skattekontoret anser derfor at staten kunne vært påført tap som følge av den uriktige omsetningsoppgaven. På bakgrunn av ovenstående er det etter skattekontorets mening klart at begge de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 er oppfylt i dette tilfellet.
I tillegg til overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrift gitt i medhold av loven, og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må overtredelsen ha skjedd forsettlig eller uaktsomt fra avgiftssubjektets side for at tilleggsavgift skal kunne anvendes, jf. mval § 21-3 første ledd.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 under punkt 2.2 at: "(...) Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses uaktsomt."
Det er ikke krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven, eller at klager hadde vinnings hensikt, for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.
Klager anfører at feilen ikke var gjort med hensikt, fradragsføringen var blitt gjort i den tro at fradragsføringen var i henhold til loven. Videre viser klager til at det forelå ingen grunn til å anta at motpartens advokatutgifter ikke skulle innberettes som inngående merverdiavgift på omsetningsoppgaven, slik hans advokatkostnader ble ført. Det var dermed ikke noe som skulle tilsi at det skulle blitt gjort nærmere undersøkelser før inngående merverdiavgift ble innberettet på omsetningsoppgaven. Til dette vil skattekontoret bemerke at det er på det rene og i henhold til de alminnelige reglene om fradragsrett etter mval § 8-1 at en part (avgiftspliktige) vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine advokatutgifter i tilknytning til en avgiftssak. Dersom man blir pålagt å erstatte motpartens sakskostnader, vil man ikke kunne kreve fradrag for den merverdiavgift som er fakturert fra motpartens advokat til dennes klient. Dette da sakskostnader ikke representerer vederlag for utførte advokattjenester overfor parten (klager), men utgjør erstatning til motparten for dens utgifter til juridisk bistand. Det er på det rene at det ikke er fradragsrett for et annets avgiftssubjekts utgifter. Erstatningen klager måtte betale blir en endelig kostnad for virksomheten.
Ut i fra dette finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det ble utvist uaktsomhet ved å sende inn en uriktig omsetningsoppgave. Det vil si at også det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
I henhold til mval § 21-3 og retningslinjene punkt 3.1 er bestemmelsen om tilleggsavgift en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene punkt 3.1.
Skattekontoret legger til grunn at virksomheten ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved innsendelse av omsetningsoppgaven. Klager har sendt inn en omsetningsoppgave hvor det var fradragsført inngående merverdiavgift med et for høyt beløp på terminen med kr 318 194. Feilen kan ikke anses som en bagatellmessig feil og ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgiften, finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Skattekontoret kan derfor ikke se at denne unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.
Ved utmålingen av tilleggsavgift i dette tilfellet er det lagt til grunn at det bare er utvist vanlig/simpel uaktsomhet. Det vil si at feilen ikke på noen måte var tilsiktet fra klagers side, men at avgiftssubjektet allikevel klart kan klandres for at denne feilen oppstod. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter i dette tilfellet. Allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier dermed etter skattekontorets mening at størrelsen på tilleggsavgiften bør legges på det nivået som i følge Skattedirektoratets retningslinjer skal være den store hovedregel, det vil si 20 %. Det skal alltid vurderes om bruk av prosentsats/standardsats vil resultere i et uforholdsmessig/urimelig høyt beløp etter forholdene, noe skattekontoret ikke mener at det vil i dette tilfellet.
På denne bakgrunn opprettholdes vedtaket om ileggelse av 20 % tilleggsavgift.
Klagers merknader til innstillingen
I e-post av 21. juni 2015 er det innkommet tilsvar fra klager. Merknadene til innstillingen tas inn i sin helhet.
"Viser til skattekontorets innstilling til vedtak. Undertegnede opprettholder sin uenighet ift simpel uaktsomhet.
Det var naturlig å føre erstatning og saksomkostninger slik beløpene var delt i dommen, det var naturlig å føre beløpene på konti for hhv erstatning og advokatutgifter.
Det var ingen grunn til å tenke at dette var feil, all den tid motpartens advokater er mva pliktige. Det var intet som tilsa at man skulle søkt råd rundt dette.
Det var ingen grunn til at avgiftsubjektet "burde forstått" at handlingen ville medføre feil. Det foreligger derfor ikke "klar sannsynlighetsovervekt". Det kan således ikke hevdes at det er begått simpel uaktsomhet.
Etter dette mener undertegnede at kriteriet for å ilegge tilleggsavgift ikke er tilstede.
Fordi tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse, bør det avstås fra tilleggsavgift. Berettiget tvil må også skattekontoret vurdere.
Uten at det antas å ha noen betydning for saken, bemerkes at undertegnede ikke forstår registreringen 23.11.2003 under kode 33 120 "Reparasjon av maskiner". Virksomhetens formål er opplyst å være "kjøp, salg og produksjon av maskiner samt øvrig handel og tjenester, herunder kjøp og salg av fast eiendom".
Klager, org 969100185 har aldri bedrevet den type virksomhet, koden 33120 må på et eller annet vis være et arbeidsuhell ved registrering.
Videre er det feil at fradragene ikke var ifølge bilag. Dommene er bilag. Annet mottar ikke en som taper en sak, man skal betale til motparten ihht dom, man får ikke faktura fra motparten på dommens beløp. Det er aldri meddelt skattekontoret at det ikke forelå bilag for fradragene slik innstiller skriver.
Når det gjelder "berettiget tvil" vedrørende avgiftsbehandlingen, ref mitt brev av 6. feb 2015, mener undertegnede at tvil må komme undertegnede til gode vedrørende tilleggsavgift. Undertegnede var aldri i tvil om at opprinnelig føring var korrekt, hvilket fremgår innledningsvis i dette brev. Det er unntak for fradrag av motpartens mva, som gjør det hele så spesielt, at tvil må vurderes ift simpel uaktsomhet.
Innledende saksbehandler i denne saken, var som undertegnede, ikke klar over at motpartens saksomkostninger ikke gir mva fradrag. Det er ikke min hensikt å rakke ned på denne, men det viser at unntaket er særdeles spesielt.
Når det gjelder opplysninger om at undertegnede var sykmeldt, er ikke dette anført som noe grunnlag eller unnskyldning for den opprinnelige bokføringen.
Avslutningsvis bemerkes at tilleggsavgiften er større enn gårdens årlige normale omsetning, derved urimelig."
Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen
Saken fremstår for skattekontoret som uendret. Det har etter skattekontorets mening ikke fremkommet noe nytt i forbindelse med klagen som har betydning for vedtaket. Skattekontoret vil allikevel knytte noen kommentarer til klagers merknader.
Klager anfører at det det er feil slik skattekontoret hevder, at fradragene ikke var i følge bilag. Til dette vil skattekontoret bemerke at det følger av mval § 15-10 første ledd at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Det er videre gitt nærmere regler om kravene til dokumentasjon i bokføringsforskriften jf. forskriftens § 5-1 og § 5-3-2a. Dokumentasjon av salg og varer skal minst inneholde, nummer og dokumentasjonsdato, angivelse av partene, ytelsens art og omfang, tidspunkt og sted for levering av ytelsen, vederlag og betalingsforfall, og eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen. Det er på det rene at de innsendte dommene ikke er å anse som bilag i henhold til bokføringsforskriften. Skattekontoret fastholder at fradragsført inngående merverdiavgift ikke er dokumentert med bilag.
Klager anfører videre at man ikke mottar faktura fra motparten på saksomkostninger som går frem av dommen, og at dommen i seg selv må anses som bilag. Til dette vil skattekontoret bemerke at grunnen til at det ikke utstedes et salgsdokument på selve saksomkostningene, er fordi dette ikke er å anse som en omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Saksomkostningene er å anse som erstatning for motpartens utgifter til juridisk bistand og man har ikke fradragsrett for motpartens utgifter.
Avslutningsvis viser klager til at han på lik linje med saksbehandler som fattet vedtak i saken, ikke var klar over at det ikke var fradragsrett for motpartens saksomkostninger. Skattekontoret vil igjen bemerke at saksbehandler på det tidspunktet ikke var kjent med grunnlaget for inngående merverdiavgift som var fradragsført. Og hadde dermed ikke vurdert grunnlaget for fradraget som var gjort i omsetningsoppgaven. Klager kan etter skattekontorets syn ikke høres med at "unntaket er særdeles spesielt" og at klager burde ha forstått at fradragsføringen ville medføre feil. At det ikke foreligger fradragsrett for erstatning til motparten for dens utgifter til juridisk bistand er ikke et unntak fra hovedregelen om fradragsrett. Det er sikker og fast praksis og forståelse av bestemmelsen om fradragsrett for inngående merverdiavgift etter mval § 8-1, at denne type kostnader ikke er til bruk i den avgiftspliktiges virksomhet, og dermed ikke vil være fradragsberettiget.
Skattekontoret har ingen ytterligere kommentarer til klagers merknader til innstillingen, og viser til våre vurderinger av klagen over.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår at det fattes slikt
V e d t a k :
Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.