KMVA 8652: Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 21-3

Klagedato: 24.02.2014

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen

Saken gjelder: Tilleggsavgift pålydende kr 34 910 ilagt da virksomheten har fradragført inngående merverdiavgift påløpt ved kjøp av Mercedes-Benz minibuss både på 3. termin 2013 og på 3. termin 2014.

 

Stikkord: Tilleggsavgift

 

Bransje: Drosjebiltransport

 

Mval: § 21-3

  

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8652 - Klager

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager, heretter klager, med org. nr. xxx xxx xxx MVA ble etter søknad av 31.7.2007 registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 5. termin 2007. Selskapet er registrert med næringskoden 49.320 " Drosjebiltransport".

 

I formålsbeskrivelsen gitt av virksomheten er følgende opplysninger gitt: "Drosjeløyve".

 

Den 10.10.2014 ble selskapet varslet om begrenset oppgavekontroll på 6. termin 2013. Basert på mottatt opplysninger fra klager varslet skattekontoret om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift samt tilleggsavgift på 60 %. Etter en nærmere klargjøring av faktum, ble det den 6.1.2015 fattet vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift, og tilleggsavgift på 40 % ble ilagt.

 

Ved brev av 24.2.2014 innkom klage over vedtaket fra innehaver i klager. Klagen gjaldt tilleggsavgiften på kr 69 819. Den del av vedtaket som omhandlet selve etterberegningen på kr 174 549 ble ikke påklaget.

 

Skattekontoret tok klagen delvis til følge i vedtak av 22.4.2015. Tilleggsavgiften ble redusert fra kr 69 819 til kr 34 910. I tilsvar av 8.5.2014 fra Advokatfirmaet xx på vegne av Klager, ble klagen oppretthold for den del som ikke ble omgjort i skattekontorets vedtak av 22.4.2014.

 

Klagen anses som rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

 

Påklagd beløp er følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken og saken er ikke innbrakt for domstolene.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Beskrivelse av dokument Dato
1 Varsel om fastsettelse 24.10.2015
2 Oppgavekontroll 13.11.2014
2a Kvittering 13.11.2014
2b Betaling 13.11.2014
3 Vedtak om etterberegning. (MK28-SE) 06.01.2015
4 Klage 24.02.2015
5 Delvis omgjøring av klage over vedtak av 06.01.0215 22.04.2015
6 Klage 08.05.2015
7 Tilsvar 29.06.2015

 

Klagen gjelder

 

Klagen omfatter følgende forhold:

Tilleggsavgift pålydende kr 34 910 ilagt da virksomheten har fradragført inngående merverdiavgift påløpt ved kjøp av Mercedes-Benz minibuss KH 00000 både på 3. termin 2013 og på 3. termin 2014.

 

Sakens faktum

Virksomheten sendte inn omsetningsoppgave for 6. termin 2013 den 4.2.2015 og tilleggsoppgave for 3. termin 2014 den 5.10.2014 med henholdsvis kr 165 749 og kr 170 075 til gode. Skattekontoret varslet den 10.10.2014 om avgrenset oppgavekontroll for disse omsetningsoppgavene, og etterspurte dokumentasjonen fradragene var basert på. Virksomheten sendte inn bilag som viste at fradragsført merverdiavgift på kr på 6. termin 2013 var knyttet til kjøp av Mercedes-Benz minibuss KH 00000, og at fradragsført beløp på 3. termin 2014 også var knyttet til kjøp av den samme Mercedes-Benz minibuss KH 00000. Skattekontoret varslet da om etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift på 6. termin 2013, samt tilleggsavgift på 60 %.

 

På vegne av klager, kom virksomhetens regnskapsfører i NN AS, med tilsvar til varsel om etterberegning den 14.11.2014. I tilsvaret anførte regnskapsføreren at fakturaen datert 23.12.2013 ble delvis innbetalt den 12.5.2014, og at utbetalt beløp var avbestilling av vinterdekk. Det anføres således at det var korrekt å fradragsføre den inngående merverdiavgiften på 6. termin 2013, men differansen på kr 4 474 må tilbakeføres.

 

Skattekontoret undersøkte det faktum at det var utstedt to faktura fra Selskap 1 AS knyttet til omsetningen av ett kjøretøy. Det ble forklart at bilag datert 23.12.2013 ikke er utstedt via deres faktureringssystem, men at det er en salgsansatt i butikken som har utstedt denne. Årsaken bak bilaget er uklart. Dette bilaget var heller ikke registrert i regnskapet. Selskap 1 AS opplyste at det var faktura av 30.5.2014, som var den riktige fakturaen knyttet til salget av minibussen, og det er denne fakturaen som er registrert i deres regnskap. Basert på resultatet av skattekontorets undersøkelser, foretok skattekontoret en etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift på 6. termin 2013 hvor det ble ilagt tilleggsavgift med 40 %.

 

Den 2.4.2015 innkom klage over etterberegningen, men den gjaldt kun ilagt tilleggsavgift på kr 69 819. Skattekontoret tok klagen delvis til følge, og reduserte tilleggsavgiften fra 40 % til 20 %. Tilleggsavgiften utgjorde etter dette kr 34 910.

 

Klager opprettholdt klagen for den del av tilleggsavgiften som ikke ble omgjort i brev av 8.5.2015.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtak av 16.7.2014:

 

"Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 174 549, jf. vedlagte vedtak. I tillegg kommer renter etter skattebetalingsloven § 11-2 med kr 3 859. Renter er beregnet på 6. termin 2013.

 

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med kr 69 819.

 

Begrunnelse for vedtaket

Skattekontoret har mottatt to inngående fakturaer vedrørende kjøp av én Mercedes-Benz Minibuss (reg.nr. KH 00000). Første faktura er datert 23.12.2013 pålydende kr 174 549 i inngående avgift og ble fradragsført på 6. termin 2013. Andre faktura er datert 30.05.2014 pålydende kr 170 075 i inngåendeavgift og ble fradragsført på 3. termin 2014.

 

Gjennom undersøkelser har vi fått bekreftet at begge fakturaene er utstedt av Selskap 1 AS Østlandet AS til Klager. Selskap 1 AS Østlandet har opplyst til skattekontoret at den første fakturaen ikke er utstedt via deres fakturasystem, men at det er bilselger ansatt hos dem som har laget den. Selskap 1 AS Østlandet har ingen opplysninger om hvordan og hvorfor dette har skjedd, men Selskap 1 AS Østlandet har forklart at faktura datert 23.12.2013 er ment å være en proformafaktura. Selskap 1 AS Østlandet bekrefter at det er faktura datert 30.05.2014 som er den riktige fakturaen knyttet til salget av minibussen.

 

Selv om fakturaen av 23.12.2013 inneholder alle opplysninger som er påkrevd etter bokføringsforskriften mener skattekontoret at fakturaen ikke kan tjene som legitimasjon for fradrag for inngående merverdiavgift, se merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) og (3), jf. § 8-1. Dokumentet ble ikke utstedt i forbindelse med at bilen ble levert, og fakturaen ble heller aldri betalt. Skattekontoret legger til grunn at dokumentet ikke gir uttrykk for en realitet.

 

I tillegg mener skattekontoret at klager uansett pliktet å rette avgiftsoppgjøret for 6. termin 2013 så snart det ble klart at fradraget ville bli krevd for 3.

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med kr 69 819. Dette utgjør 40 % av det etterberegnede beløpet (kr174 549).

 

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 % prosent avfastsatt avgift etter § 18-1 bokstav b dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

 

Det vises til begrunnelsen for etterberegningen vedrørende hvorfor den urettmessige fradragsføringen ikke er akseptert. Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at det i omsetningsoppgaven for 6.termin 2013 er krevd fullt fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelse av minibussen og at innholdet i fakturaen som har dannet grunnlag for fradragsføringen ikke gir uttrykk for noen underliggende realitet. Fradragsføringen er å anse som en overtredelse av merverdiavgiftsloven og dette vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

 

Ettersom skattekontoret i utgangspunktet aksepterte omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 og et betydelig tilgodebeløp ble utbetalt, finner skattekontoret det utvilsomt at tapsvilkåret i merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt.

 

Skattekontoret mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at da klager mottok faktura nr.2 (den "reelle fakturaen"), så var klager klar over at han tidligere hadde mottatt en faktura for den samme leveransen, og at den inngående avgiften her var fradragsført i 6. termin 2013. Skattekontoret viser til at det kun er kjøpt én bil, og at klager personlig mottok begge fakturaene.

 

Når de faktiske forhold stiller seg slik, mener skattekontoret at klager hadde en klar oppfordring til å være påpasselig med at fradraget ikke ble krevd to ganger, ettersom han hadde mottatt to ulike fakturaer for samme anskaffelse. Den andre fakturaen ble imidlertid også fradragsført, uten at fradraget for den første fakturaen ble rettet. Skattekontoret mener den doble fradragsføringen var grovt uaktsom, og at virksomheten da den reelle fakturaen ble mottatt måtte forstå at fradraget som ble krevd i 6. termin 2013 måtte korrigeres.

 

Skattekontoret mener den opprinnelige uriktige fradragsføringen sammen med unnlatelse av å rette merverdiavgiftsbehandlingen på 6. termin 2013 må karakteriseres som grovt uaktsom.

 

Skattekontoret mener den doble fradragsføringen fremstår som bevisst, og at feilen som er gjort i denne saken er av en slik art at tilleggsavgift er på sin plass.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt, og vi mener det er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift med 40 % av for mye fradragsført inngående avgift."

 

Følgende siteres fra skattekontoret delvise omgjøringsvedtak av 22.4.2015:

 

" Klagers innsigelser

Klager anfører at det ikke er foretatt en bevisst dobbelt fradragsføring, slik det fremgår av vedtak om etterberegning av 06.01.2015. Alt av papir ble levert regnskapsfører AA hos NN AS. Faktura datert 23.12.2013 var ikke falsk, og beløpet på denne fakturaen ble betalt den 12.05.2014.

 

Klager anfører at han oppfatter faktura av 30.05.2014 som en kvittering, og at betegnelsen faktura på dokumentet er feil. Da brev om avgrenset kontroll ble mottatt, tok klager kontakt med regnskapsfører for å klargjøre at det ikke var korrekt at virksomheten hadde merverdiavgift til gode på 3. termin 2014.

 

Klager anmoder om at tilleggsavgiften på 40 % frafalles, da virksomheten ikke har opptrådt grovt uaktsomt.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Hjemmelen for tilleggsavgift finnes i mval. § 21-3 som angir følgende:

"Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1".

 

Bestemmelsen stiller som vilkår at det har skjedd en overtredelse av loven eller forskrift. Dette er et objektivt krav, så det er tilstrekkelig at den har foretatt en handling som medfører at en lov- eller forskriftsbestemmelse er overtrådt.

 

Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at det i omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 er krevd fullt fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelse av minibussen og at innholdet i fakturaen som har dannet grunnlag for fradragsføringen ikke gir uttrykk for noen underliggende realitet. Fradragsføringen er å anse som en overtredelse av merverdiavgiftsloven og dette vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift anses oppfylt.

 

Det er videre et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret er av den oppfatning at den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap i denne sak. Ettersom skattekontoret i utgangspunktet aksepterte omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 og et betydelig tilgodebeløp ble utbetalt, finner skattekontoret det utvilsomt av tapsvilkåret i merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt.

 

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”. Det subjektive vilkår, "forsettlig eller uaktsomt", er knyttet til hvorfor det ble levert en uriktig oppgave.

 

Den nedre grensen for uaktsomhet, er såkalt simpel uaktsomhet. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Grensen for når man anses å ha handlet uaktsomt er derfor veldig lav.

 

Graden av uaktsomhet vil ha betydning for utmåling av tilleggsavgift. I denne sak er det ilagt en tilleggsavgift på 40 % med den begrunnelse at klager har opptrådt grovt uaktsomt ved fradragsføringen.

 

Grov uaktsomhet foreligger der overtredelsen anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Beviskravet ved ileggelse av tilleggsavgift for grov uaktsomhet er at skyldgraden må være bevist utover enhver rimelig tvil.

 

I denne sak er skattekontoret av den oppfatning av klager måtte ha visst at det ikke forelå rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøpet av minibussen to ganger. Det har klager erkjent i sitt klagebrev, hvor det fremgår følgende; "Jeg tok kontakt med AA hos NN så snart jeg fikk brevet om avgrenset kontroll og gav beskjed om at dette var noe feil, og at jeg ikke hadde mva til gode". Klager var altså innforstått med at det ikke forelå rett til å fradragsføre merverdiavgiften dobbelt, og burde således gjort det klart for medhjelper at det ikke forelå rett til å fradragsføre den inngående merverdiavgiften.

 

Imidlertidig mener skattekontoret at det ikke er bevist at klager måtte forstå at det var faktura av 23.12.2013 som skulle korrigeres. Dokumentasjonen ble feilaktig utstedt fra den profesjonelle bilselger Selskap 1 AS, da dokumentasjonen utstedt 23.12.2013 i realiteten var en salgsbekreftelse og ikke en faktura. Dokumentasjonen fremstod imidlertidig som en faktura, med angivelse av kjøpesum, betalingsfrist, angivelse av merverdiavgift, angivelse av partene mv. Klager betalte også 575 000 av kjøpesummen den 12.05.2014, som er bekreftet med kontoutskrift. Betalingsfristen i dokument av 23.12.2013 er 30.03.2014. At betaling ikke ble foretatt før 12.05.2014 begrunnet klager med at levering av bilen var forsinket, men betaling ble foretatt i det kjøretøyet var klart til utlevering. I hovedsak ble betalingen foretatt før den reelle faktura datert 30.05.2014 ble utstedt.

 

Skattekontoret mener at klager burde vært klar over at faktura ikke skal utstedes med merverdiavgift før ved levering, jamfør merverdiavgiftsloven § 15-10, men at dette ikke er tilstrekkelig til å konkludere med at klager måtte forstå at dokumentasjon av 23.12.2013 ikke var å anse som en reell faktura. Det er heller ikke vanlig at man betaler før faktura er utstedt. I denne sak ble den korrekte faktura fra Selskap 1 AS ikke utstedt før 30.05.2014, som er 23 dager etter at innbetaling ble foretatt.

 

Spørsmålet i denne sak er dermed om klager ved innsendelse av dokumentasjonen (faktura av 23.12.2013 samt 30.05.2014) måtte forstå at den inngående merverdiavgiften ville bli eller at det var stor sannsynlighet for at den kunne bli fradragsført dobbelt, dvs. at klager selv var grov uaktsom.

 

Skattekontoret finner at det ikke er bevisst utover enhver rimelig tvil at klager måtte forstå at ved å sende inn dokument av 23.12.213 samt dokument av 30.05.2014 at den inngående merverdiavgiften ville bli fradragsført dobbelt. Skattekontoret har ingen opplysninger vedrørende kontakten mellom klager og regnskapsfører, men klager er i sin fremleggelse av faktum klar på at han anså faktura av 30.05.2014 som en kvittering og ikke en faktura. Klager opplyser at en dokumentasjon utstedt etter betaling er å anse som en kvittering på betalt ytelse, og at dette burde vært klart for regnskapsfører. Skattekontoret kommer dermed til at det var uaktsomt av klager å sende inn dokumentasjon som kunne resultere i en dobbelt fradragsføring, men at det ikke er tilstrekkelig faktum som tilsier at klager har opptrådt grovt uaktsom.

 

Skattekontoret mener at klager har opptrådt utaktsomt, slik at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

 

Tilleggsavgiften settes til 20 %, som utgjør kr 34 910, da skattekontoret mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har opptrådt uaktsomt ved innsendelse av dokumentasjonen til regnskapsfører."

 

Klagers innsigelser

Klager anfører at det ikke er foretatt en bevisst dobbelt fradragsføring, slik det fremgår av vedtak om etterberegning av 6.1.2015.

 

Alt av papir ble levert regnskapsfører AA hos NN AS. Faktura datert 23.12.2013 var ikke falsk, og beløpet på denne fakturaen ble betalt den 12.5.2014.

 

Klager anfører selv at faktura av 30.5.2014 egentlig var en kvittering, og at den ved en feil fremstår som en faktura.

 

Når brev om avgrenset kontroll ble mottatt, tok klager kontakt med regnskapsfører for å klargjøre at det ikke var korrekt at virksomheten hadde merverdiavgift til gode på 3. termin 2014.

 

I brev av 8.5.2015 opprettholdes klagen over den del av tilleggsavgiften som ikke er omgjort. Følgende siteres fra klagen:

 

"Klager inngår avtale om kjøp av en Mercedes til kr. 875.000,-. Dette skjer den 23.12.13. Senere blir beløpet redusert i det han avbestilte vinterdekk med felger, slik at bilen i realiteten koster 852.777,-. Han får faktura på beløpet, forfall er 30.03.14 og bilen skal leveres i månedsskiftet januar-februar 2014. Bilen blir først levert 12.05.14 på grunn av forsinkelse. Ved levering betales kr. 575.000,- + innbyttebil kr. 125.000,- til sammen kr. 700.000,-

 

Min klient ba om utsettelse av restbeløpet kr. 152.777; Dette ble betalt slik 19.05 kr. 50.000,- 01.07 kr. 45 .000,- 26.08 kr. 57.720; til sammen kr. 152.777; som var rest beløpet. Han mottar en faktura den 30.05 på kr. 852.777,- som han leverer til regnskapsfører. Dette er det riktige fakturabeløp i det vinterdekk med felger som sagt var avbestilt.

 

Min klient kan ikke se å ha gjort noe galt i denne saken. Det virker som skatteetaten har lagt til grunn at det ikke ble sendt faktura 23.12.13. Jeg har ikke sett på dokumentene, men min klient forteller meg at han fikk faktura og det er ingen grunn til å tvile på at det ikke var en faktura. Selskap 1 AS har utsendt faktura utenom sine rutiner, eller hva de har gjort kan ikke få noen betydning for min klient. Han har levert alt av regnskapsmateriell til sin regnskapsfører. Han har ikke hatt i tankene at noe skulle vært gjort annerledes.

 

Det er også uklart hva skatteetaten mener å bebreide min klient for."

 

I tilsvar av 29.6.2015 innkom klagers kommentarer til skattekontorets innstilling til Klagendenemnda. I sitt tilsvar fastholdt klager sin oppfatning om at det ikke var handlet uaktsomt. Det presiseres at bilag av 23.12.2014 var korrekt faktura, og det anføres at det kun er differansen mellom faktura av 23.12.2013 og 30.5.2014 på 4 474 må tilbakeføres. Tilleggsavgift er det ikke grunnlag for å ilegge.

 

Klager presiserer videre at det ikke stemmer at virksomheten har levert uriktige eller falske faktura, slik det er anført i skattekontorets varsel av 10.10.2014.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret viser til sin redegjørelse av vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i vedtak av 22.4.2015. Ut over dette finner skattekontoret det nødvendig å kommentere hvorfor skattekontoret finner at det er opptrådt uaktsom i angjeldene sak.

 

I brev av 8.5.2015 anføres det at innehaver klager ikke har opptrådt klandreverdig ved å sende inn salgsdokumentasjon mottatt fra Selskap 1 AS. At det foreligger feil ved dokumentasjonen, som at bilag utstedt 23.12.2013 ikke er en faktura, er forhold som klager ikke kan holdes ansvarlig for. Skattekontoret er heller ikke uenig i at Klager har handlet etter den tro at bilag av 23.12.2013 er en faktura. Skattekontoret er videre enig at selve utstedelsen av bilag av 23.12.2013 ikke er forhold innehaver klager kan klandres for.

 

Imidlertidig er skattekontoret av den oppfatning at innehaver har opptrådt uaktsomt ved å sende inn bilag som har ført til at inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelse av èn ytelse er fradragsført dobbelt. Da innehaver var av den oppfatning at bilag av 23.12.2013 var fakturaen, burde han gjort det klart for regnskapsfører at bilag av 30.5.2014 ble ansett som en kvittering. Selve bilaget av 30.5.2014 er klart utformet som en faktura, med blandt annet kontonummer, betalingsfrist, utestående beløp. Å sende bilaget, som fremstår som en faktura, til regnskapsfører uten å informere om at han tidligere har fått fradrag for merverdiavgiften, mener skattekontoret er uaktsomt da det vil være en overhengende fare for dobbelt fradragsføring.

 

Skattekontoret mener at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt, samt at det ikke foreligger forhold som tilsier at det ikke skal ilegges tilleggsavgift.

 

Skattekontorets kommentar til tilsvar av 29.6.2015

Skattekontoret betviler ikke at selskapet har ansett at bilag av 23.12.2013 var en reell faktura. Selskapets etterfølgende handlinger og forklaring underbygget dette. Skattekontorets synspunkt slik det fremgikk i brev av 10.10.2014, hvor det anføres at selskapet har levert uriktig eller falsk faktura er således presisert.

 

Imidlertidig er problemstillingen i denne sak om klager har handlet uaktsomt ved å sende inn faktura av 23.12.2013 og faktura av 30.5.2014 til regnskapsfører uten at denne ble gjort oppmerksom på at selskapet ikke anså seg berettiget til å fradragsføre inngående merverdiavgift knyttet til faktura av 30.5.2014.

 

Skattekontoret er av den oppfatning at den uaktsomme handling i denne sak, er at klager ikke har gjort tilstrekkelig for å forhindre at inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelsen av minibussen med registreringsnummer KH 00000 ble fradragsført dobbelt.

 

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene får å ilegge tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er oppfylt.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

 

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.