Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8671: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift. Mval. § 8-1, § 18-1 (1) b, § 21-3 (1)
Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2015 Klager AS
Klagedato: 3. juni 2015
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen
Saken gjelder: Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende tilknytning til avgiftspliktig virksomhet
Påklaget beløp utgjør inklusive tilleggsavgift kr 185 907
Stikkord:
Fradragsrett
Tilleggsavgift
Bransje: Porteføljeinvestering, utleie av maskiner mv.
Mval.: § 8-1, § 18-1 (1) bokstav b, § 21-3 (1)
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8671 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2007. Virksomheten er registrert under bransje porteføljeinvesteringer, utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr, hovedkontortjenester, vedlikehold og reparasjoner av motorvogner og investeringsselskaper.
På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgavene for 1. termin 2013 – 1. termin 2014 fattet skattekontoret vedtak 29.04.2015 om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 154 923 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 30 984.
Klage fra A Advokater AS ved advokat B er mottatt 04.06.2013. Klagefristen er overholdt.
Påklaget beløp utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.
Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.
Skattekontorets innstilling er forelagt klager. Merknader til innstillingen er mottatt 18.08.2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokumentnavn Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 10.04.2014
2 Mottatt tilleggsopplysninger, kontroll 25.02.2013
3 140307 jvh vedlegg tilsvar 23.4.13 10.03.2013
4 140307 jvh mvh fradrag prosesskriv ryger 10.03.2013
5 Varsel om etterberegning 16.12.2014
6 Tilsvar til varsel om etterberegning 14.01.2015
7 Vedtak om etterberegning av merverdiavgift etter avgrenset
kontroll av omsetningsoppgavene for januar 2013 – februar 2014
(alm. næring) 13.02.2015
8 Klage oppgavekontroll 03.06.2015
9 Oversendelse av innstilling for uttalelse 06.07.2015
10 Kommentar til innstilling 17.08.2015
A1 Dom Høyesterett vedr. Telenor ASA 08.06.2015
Klagen gjelder
Klagen omfatter følgende forhold:
- Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift som følge av at advokatutgifter ikke ble ansett for å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
- Ilagt 20 % tilleggsavgift som følge av etterberegnet inngående avgift, kr 30 984.
1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift
1.1 Sakens faktum
Det vises til vedtakets begrunnelse hvor faktum er nærmere beskrevet.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak:
”Begrunnelse for etterberegning
Manglende dokumentasjon:
Klager AS har på terminene 3. – 4. termin 2013, 6. termin 2013 og 1. termin 2014 krevd fradrag for inngående merverdiavgift som vedrører advokatutgifter. Advokatutgiftene vedrører for det første en tvist mellom de nuværende aksjonærer og en tidligere aksjonær i Klager AS. Videre vedrører advokatutgiftene en tvist mellom Klager AS og en aksjonær i datterselskapet C AS.
Det er krevd fradrag for følgende fakturaer:
Selskapets opplysninger
Selskapet opplyser at virksomheten har fradragsført inngående kostnader som er pådratt for å vedlikeholde og sikre skattepliktig inntekt for konsernet. Selskapet mener det således eksisterer fradragsrett for den inngående avgift for advokatutgiftene.
Videre opplyses det at kostnader til sikring av framtidig inntekt, under visse forutsetninger kan være fradragsberettigede, selv om kostnadene ikke er knyttet til en konkretisert eller identifisert inntektskilde. Kostnadene i dette tilfellet knytter seg blant annet til å ivareta selskapet sitt renommé.
Vedrørende bilag IF 74 opplyser selskapet at advokatbistanden knytter seg til aksjonæravtalen i C AS. Det var der en konflikt med en aksjonær/ansatt som det var nødvendig å få avklaring på. Uenigheten besto i tolkning av aksjonæravtalen og eierens direkte involvering i drift for å sikre selskapets inntjening, omsetning og renommé i markedet.
Når det gjelder kostnader til advokatbistand i Esaken opplyser selskapet at disse er pådratt for å sikre at den avgiftspliktige virksomheten i selskapet skal oppnå best mulig resultat.
Skattekontorets varsel
Spørsmålet i angjeldende sak er om Klager AS har fradragsrett for inngående merverdiavgift vedrørende advokatutgifter. Advokatutgiftene relaterer seg til to tvister. Den første tvist er mellom de nuværende aksjonærer og en tidligere aksjonær i Klager AS. Videre vedrører advokatutgiftene en tvist mellom Klager AS og en aksjonær i datterselskapet C AS.
Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
Det vises til Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 569 hvor følgende fremgår:
"Fradragsretten for tjenester i forbindelse med blant annet oppkjøp av selskap, aksjekjøp, eiendomskjøp mv., kan gjelde både tilordning, dvs. hvem som har anskaffet tjenesten, og om tjenestene har tilstrekkelig tilknytning til avgiftspliktig virksomhet og dermed kan gi rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift på tjenester som nevnt oppstår blant annet for holdingselskap som ved siden av å eie aksjer i andre selskaper også leverer avgiftspliktige ytelser til datterselskap i form av for eksempel administrasjonsytelser, konsulenttjenester og utleie av arbeidskraft. Fradragsretten for et holdingselskap vil avhenge av om anskaffelsen er til bruk i selskapets avgiftspliktige virksomhet eller i den unntatte delen som består av å eie aksjer og må vurderes konkret i hver enkelt sak, og vil i det følgende bli illustrert ved noen enkeltsaker."
Et registrert avgiftssubjekt har således rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. I dette ligger et tilordningskrav og et relevanskrav. Relevanskravet forstås i rettspraksis slik at det må foreligge en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten, se Rt. 2001 s 1497, Concrete Platforms Holding AS (NC-dommen). Dette innebærer at ikke enhver oppofrelse vil medføre rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Det må sannsynliggjøres at anskaffelsen utgjør en innsatsfaktor for den avgiftspliktige virksomheten. Anskaffelser til virksomhet som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, som investeringsvirksomhet, se mval § 3-6, medfører ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Av Hansa Property Group dommen (HPG dommen) fremgår det at bakgrunnen for registreringen var at selskapet ønsket å tilby administrative tjenester til sine datterselskaper. En slik virksomhet er avgiftspliktig etter lovens kapittel IV. Den andre virksomheten - investeringsvirksomheten (kjøp, forvaltning og salg av eiendommer gjennom datterselskaper) - var ikke avgiftspliktig. HPG drev således både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet.
Spørsmålet i saken var om HPG i sitt avgiftsoppgjør for administrasjons- og utviklingsvirksomheten har rett til forholdsmessig fradrag for den inngående merverdiavgiften som var inkludert i de regninger som ble betalt for eiendomsmegler- og advokattjenester i forbindelse med oppkjøp av datterselskapene. Det følger direkte av loven at fradragsretten bare gjelder i den grad de aktuelle eiendomsmegler- og advokattjenester er "til bruk" i avgiftspliktig omsetning.
Lagmannsretten kom til at det ikke forelå fradragsrett for den inngående avgiften og viste bl.a. til Agder lagmannsretts dom i sak LA-2007-150632 (Kristiansand dyrepark) og Rt. 2008 side 932 (Bowling 1). I sistnevnte dom var det ikke tilstrekkelig tilknytning til tross for at den avgiftsfrie delen - bowling- og biljardvirksomhet — bidro til å øke kundegrunnlaget for kafe- og reklamevirksomhetene som er avgiftspliktig. Dersom økt kundegrunnlag ikke ga tilstrekkelig tilknytning, kunne heller ikke eventuell etablering av kundegrunnlag etter lagmannsrettens syn gi tilstrekkelig tilknytning. HPGs to virksomheter fremsto dermed som klart atskilte.
Det fremgår videre av praksis som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 10. utgave 2014 side 571, at dersom forretningskonseptet er å levere avgiftspliktige managementtjenester til datterselskapene vil det ikke foreligge fradragsrett for inngående avgift i dette tilfellet.
Det er skattekontorets oppfatning at Klager AS ikke har fradragsrett for advokatutgiftene jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Utgiftene har ikke relevant, samt nær og naturlig tilknytning til selskapet sin avgiftspliktige virksomhet.
I forbindelse med rettssaken mot Egruppens konkursbo, har skattekontoret forstått saken slik, at saken reelt sett vedrører spørsmålet om kjøperne (her aksjonærene i selskapet) de facto betalte kjøpesummen.
Advokatutgifter til en slik sak relaterer seg ikke til selskapet sin avgiftspliktige virksomhet, men tvert om direkte til aksjonærene i selskapet, herunder aksjonærenes mellomværende med selskapet.
Det samme gjør seg gjeldende i relasjon til tvisten med aksjonæren/den ansatte i C AS. Tvisten vedrørte aksjonæroverenskomsten og dermed ikke selskapet sin avgiftspliktige virksomhet.
Det er på bakgrunn av ovennevnte skattekontorets oppfatning at Klager AS ikke har fradragsrett for advokatutgiftene.
Selskapets tilsvar
I tilsvaret anfører selskapet at advokatkostnadene knytter seg til juridisk bistand i forbindelse med en uenighet mellom selskapet og en medaksjonær i C AS vedrørende driften, avtalen og samarbeidet. Selskapet eide 50 % av aksjene på tidspunktet for tvisten og medaksjonæren eide de resterende 50 %. For å komme frem til en løsning pådro selskapet seg advokatkostnader. Den juridiske rådgivning medførte at tvisten ble avklart før det ble noe rettssak.
Uenigheten bestod i tolkningen av aksjonæravtalen og eierens direkte involvering i driften for å sikre selskapets inntjening, omsetning og renommé i markedet. Selskapet anså det for nødvendig å få løst tvisten av hensyn til selskapets fremtidige avgiftspliktige omsetning, herunder av hensyn til å kunne beholde selskapets kundemasse.
Etter at selskapet hadde kjøpt seg inn i C AS ivaretok medaksjonæren – som var daglig leder av C AS – ikke virksomhetens beste interesser knyttet til den avgiftspliktige virksomheten. Dette medførte at selskapet ble dårlig drevet og at den avgiftspliktige omsetningen ble redusert. Selskapet søkte derfor juridisk rådgivning for å løse konflikten. Konflikten ble løst og den avgiftspliktige omsetningen i C AS kunne fortsette.
I relasjon til spørsmålet om fradragsrett gjør selskapet innledningsvis gjeldende at kostnadene er pådratt for å sikre C AS sin avgiftspliktige omsetning og dermed det best mulige resultat for selskapet.
Selskapet viser i den forbindelse til X fylkesskattekontor sitt skriv av 15.01.2007 til Advokatfirmaet F, hvor skattekontoret tok stilling til fradragsretten for inngående merverdiavgift i forbindelse med kostnader relatert til et selskap med to aksjonærgrupper som var i en langvarig konflikt. Skattekontoret anså anskaffelsen (den juridiske rådgivning) for å være gjort i selskapets egen interesse, og innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift.
Det kan således være tilfeller hvor selskapet er tjent med å løse en aksjonærkonflikt.
Kostnadene i saken har derfor vært nødvendige for å sikre at selskapets avgiftspliktige virksomhet ikke ble svekket.
Selskapet viser videre til aksje- og allmennaksjelovens bestemmelser om tvangsinnløsning, som etter selskapets oppfatning illustrerer at det er viktig å løse indre stridigheter mellom aksjonærgruppene.
Videre anfører selskapet at kostnadene er pådratt av selskapet direkte, og er følgelig naturlige og relevante for selskapet. Dersom selskapet ikke hadde pådratt seg kostnadene ville dette ikke bare hatt bedriftsøkonomiske virkninger for C AS, men det hadde også innvirket på omdømmet for selskapet og C AS. Kostnadene var nødvendige og et integrert ledd i et tiltak i den avgiftspliktige virksomheten i C AS.
Det vises i den forbindelse til Tønsberg Bolig-dommen. I dommen kom Høyesterett frem til at avholdte advokatkostnader kunne fradragsføres i morselskapet selv om disse også var til bruk i datterselskapet. Den "klare interesse" ble ansett å ligge i at morselskapet hadde en interesse i å opprettholde sitt renomme som seriøs aktør overfor blant annet fremtidige oppdragsgivere.
Avslutningsvis viser selskapet til Elkjøp-dommen, hvor Høyesterett innrømmet fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til anskaffelsen av en tomt som skulle bygges ut og byttes mot en utvidelse av den tomten de brukte i sin avgiftspliktige virksomhet. Relevanskravet for fradragsrett skal derfor ikke fortolkes snevert.
Samlet sett finner selskapet ikke at det er grunnlag for den varslede etterberegning.
Skattekontorets merknader til tilsvaret
Innledningsvis bemerker skattekontoret at tilsvaret bare behandler spørsmålet om advokatkostnadene vedrørende aksjonærtvisten i C AS. Tilsvaret behandler således ikke advokatkostnadene vedrørende E.
Ifølge de omhandlede fakturaer og selskapets opplysninger i forbindelse med kontrollen er det bare den ene av fakturaene som vedrører saken med C AS. Dette gjelder faktura STA33710032 av 08.11.2013 (6. termin 2013). Samlet sett er det oppkrevd kr 42 683 i merverdiavgift. Herav vedrører kr 12 683 revisorbistand i forbindelse med Esaken. Den resterende del på kr 30 000 vedrører ifølge fakturaen følgende:
- Gjennomgang av prosesskriv
- Diverse vurderinger og samtaler knyttet til ulike dokumenter
- Mottatt dokumentasjon fra revisor
- Møte i sak
- Utarbeidelse av prosesskriv
- Mottatt kjennelse og prosesskriv
- Korreksjon prosesskriv
- Diverse i forbindelse med aksjonæravtale og aksjeeie i THS
Det er således bare en mindre del av kostnadene som relaterer seg til aksjonærtvisten. Ifølge selskapets opplysninger i e-post av 05.05.2014 er det brukt ca. 1-2 advokattimer på saken. Dette gir skjønnsmessig en advokatutgift på kr 3 000 + merverdiavgift (kr 750).
Etterberegningen vedrørende tvisten med aksjonæravtalen utgjør således kr 750.
Det er skattekontorets oppfatning at anskaffelsene isolert sett ble gjort for å ivareta selskapets eierinteresse - aksjonærinteressen - i C AS. Dette er i utgangspunktet avgiftsfri virksomhet som ikke gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Selskapet har imidlertid anført at anskaffelsene ble gjort for å sikre selskapet sin avgiftspliktige virksomhet.
Skattekontoret er ikke uenig i at det kunne være av betydning for selskapet – som aksjeeier – å få en god løsning på eiertvisten og at det var bedriftsøkonomisk fornuftig å bruke betydelige ressurser for å oppnå dette.
Etter en konkret helthetsvurdering kan skattekontoret imidlertid ikke se at anskaffelsene skal ha bidratt til økt avgiftspliktig omsetning. Anskaffelsene for å sikre eierinteressen har etter vår vurdering ikke tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Selskapet har heller ikke på noe vis konkretisert hvilke utslag anskaffelsene har hatt på den avgiftspliktige virksomheten.
Skattekontoret kan heller ikke se at tvisten ville ha hatt betydning for selskapet sitt rennommé. Selskapet har i den forbindelse ikke sannsynliggjort at omdømmet av den avgiftspliktige virksomheten ble nevneverdig påvirket av konflikten. Tiltak for å påvirke omdømmet vil etter sin art kunne være en anskaffelse til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Etter skattekontorets oppfatning synes det klart at anskaffelsene isolert sett ble gjort for å ivareta eierinteressen. Situasjonen kan derfor vanskelig sammenlignes med situasjonen i dommen Rt-2008-939 (Tønsberg Bolig), der opprydningen i et datterselskap hadde direkte betydning for omdømmet hos oppdragsgivere og kunder i morselskapets entreprenørvirksomhet.
Det vises i sin helhet til Borgarting lagmannsretts dom av 06.10.2014, LB-2013-171941 (Telenor-dommen).
Etter en samlet vurdering er skattekontoret derfor kommet til at anskaffelsene i forbindelse med tvisten i C AS bare hadde bedriftsøkonomiske fordeler og dermed ikke hadde nevneverdig betydning for selskapet sin avgiftspliktige virksomhet. Anskaffelsene hadde dermed ikke en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.
I relasjon til advokatkostnadene vedrørende E henvises det til skattekontorets varsel, hvor det ble anført at saken reelt sett vedrørte spørsmålet om kjøperne (her aksjonærene i selskapet) de facto hadde betalt kjøpesummen. Advokatutgifter til en slik sak relaterer seg ikke til selskapet sin avgiftspliktige virksomhet, men tvert om direkte til aksjonærene i selskapet, herunder aksjonærenes mellomværende med selskapet og dermed ikke selskapet (konsernet) sitt renommé. I henhold til merverdiavgiftsloven § 8-1 er det ikke fradrag for den inngående merverdiavgift i forbindelse med disse kostnadene.
1.3 Klagers innsigelser
Klager anfører at det var avgjørende for selskapets drift å avklare tvisten med konkursboet i Lunde- konsernet.
Klager oppgir følgende faktum vedrørende tvisten med konkursboet i E-konsernet:
"I forbindelse med at Egruppen gikk konkurs, stilte konkursboet spørsmål rundt Egruppen sitt salg av aksjene i Klager AS. Dersom salget ble reversert ville dette medføre at konkursboet ville overta 50 % av Klager AS. Dette ville medføre at driften i selskapet ville blitt usikker, og dette ville også påvirke selskapets samt datterselskapenes sitt forhold til kunder negativt.
Kostnadene til juridisk bistand i forbindelse med denne tvisten medførte at tvisten ble løst. Den bistanden de fikk var følgelig avgjørende for at selskapets drift ikke ble påvirket i negativ retning. Dette var følgelig med på å sikre selskapets avgiftspliktige omsetning, da det var knyttet stor usikkerhet til driften dersom konkursboet ville fått rådighet over 50 % av aksjene i Klager AS.
For øvrig viser vi til faktumredegjørelse i tilsvar til skattekontorets varsel datert 14.
januar 2015."
Vedrørende regelverket og fradragsretten anfører klager:
"Det følger av merverdiavgiftsloven § 8-1 at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten. Retten til fradrag må vurderes ved anskaffelsestidspunktet for varen eller tjenesten. Dette innebærer at det bare er fradragsrett når det foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten til den som anskaffer tjenesten. Videre er det et vilkår at kostnaden må være relevant for den avgiftspliktige virksomheten. Disse vilkårene har i Høyesterettspraksis blitt vurdert som et spørsmål om kostnaden er relevant for, og har tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.
Når det kreves fradrag for inngående merverdiavgift kan det vektlegges om avgiftssubjektets avgiftspliktige virksomhet har klar interesse i å anskaffe tjenesten, jf. Tønsberg bolig dommen avsnitt 43.
Kravene til nær og naturlig tilknytning eller klar interesse innebærer at det må kreves
et visst minimum av aktuelt behov eller interesse for anskaffelsen.
I de tilfeller der fradragskrever utelukkende har avgiftspliktig virksomhet holder det å kunne konstatere at en anskaffelse er relevant og har nær og naturlig tilknytning til virksomheten som helhet. Der virksomheten er delvis avgiftspliktig og delvis inneholder avgiftsuntatt aktivitet må en deretter vurdere om kostnaden kommer «til bruk» i den avgiftspliktig eller den ikke avgiftspliktige delen eller begge delene av virksomheten, jf. SKDs skriv av 25. juni 2009."
Klagers vurdering av fradragsretten:
"Som nevnt ovenfor har registreringspliktige virksomheter rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til varer og tjenester i den grad den er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
Det må i denne vurderingen tas stilling til om kostnaden er relevant for, og har tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.
Som vi viste til i vårt tilsvar til skattekontoret har x fylkesskattekontor i sitt skriv til Advokatfirmaet F av 15. januar 2007 tatt stilling til fradragsretten for inngående merverdiavgift i forbindelse med kostnader relatert til et selskap med to aksjonærgrupper som var i en langvarig konflikt, og som i sin tur svekket selskapets drift og utvikling av dets avgiftspliktige virksomhet. Rådgivere ble engasjert av selskapet for å gjennomføre tvangsinnløsning av en av de to aksjonærgruppene.
Fylkesskattekontoret anså tjenesteanskaffelsene for å være gjort i selskapets egen interesse, og innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift.
Dette brevet fra x fylkesskattekontor viser at det kan oppstå tilfeller hvor selskapet er tjent med å løse en aksjonærkonflikt, og på bakgrunn av dette kreve fradrag for inngående merverdiavgift på advokatkostnadene som er pådratt. Som nevnt i vår tilsvar av 14. januar 2015 er vi av den oppfatning at kostnadene knyttet til tvisten med aksjonæren i C AS og konkursboet i Egruppen er konflikter mellom aksjonærgruppene som både på kort og lang sikt kunne skape problemer for den avgiftspliktige virksomheten til Klager AS gjennom at det blir usikkert hvilke tjenester de kan yte til datterselskapene, da eierstrukturen i Klager AS er usikker.
Som det fremkommer av skrivet fra x fylkesskattekontor kan aksjonærkonflikter være fradragsberettiget, dersom tvisten kan svekke selskapet. Dette er klart tilfellet i denne saken, da konkursboet ville blitt en betydelig aksjonær uten hensikt å drive den avgiftspliktige virksomheten videre i tråd med Klager AS sine planer. Dette vil være tilfellet både med hensyn til kostnader knyttet til C AS og ovenfor konkursboet i Egruppen.
Vi kan ikke se at advokatkostnadene er pådratt med en annen hensikt enn å sikre at tvisten ble løst, med tanke på at dette ville være beste utfallet for selskapet og avgjørende for selskapets ytelse av avgiftspliktige tjenester til datterselskapene.
På bakgrunn av dette er vi av den oppfatning at den kostnaden som er pådratt av Klager AS er i den hensikt å oppnå et best mulig resultat for selskapet. Kostnadene til juridisk bistand som er pådratt selskapet har vært helt avgjørende for å kunne ivareta Klager AS sine interesser.
Kostnadene er videre pådratt av Klager AS direkte, og er følgelig naturlige og relevante for selskapet. Dersom Klager AS ikke hadde pådratt seg kostnadene ville det ikke bare hatt bedriftsøkonomiske virkninger for C AS, men det hadde også innvirket på omdømmet til Klager AS gjennom publisitet, og usikkerhet ovenfor kundene.
Dersom skattekontoret fastholder at kostnadene ikke fullt ut er benyttet i avgiftspliktig virksomhet er vi av den oppfatning selskapet i hvert fall innrømmes delvis fradrag. Det kan ikke være tvilsomt at rettstvister vil være negativt for selskapets omdømme og for å unngå dette må selskapet kunne ta de skritt som er nødvendig for å ivareta selskapets avgiftspliktige omsetning. Som følge av dette er vi av den oppfatning at under enhver omstendighet er minst 50 % av selskapets inngående merverdiavgift knyttet til kostnader til juridisk bistand fradragsberettiget.
Vi anmoder på bakgrunn av ovennevnte om at skattekontoret omgjøre tidligere vedtak
om å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift."
Klagers merknader til innstillingen
Det siteres fra merknadenes pkt 2.1:
"Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven § 8-1 er at registreringspliktige næringsdrivende har rett til fradrag for inngående merverdiavgift som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
Som følge av denne ordlyden har det i praksis blitt formulert som et krav om at kostnaden er relevant for, og har tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.
På bakgrunn av dette kan kostnader som er pådratt for å sikre og oppnå avgiftspliktig omsetning komme til fradrag, forutsett at tilknytningen er nær og naturlig. Vi er av den oppfatning at den inngående merverdiavgiften på kostnadene knyttet til tvangsinnløsning av aksjonærene og tvisten med konkursboet for Egruppen AS er relevant for og har nær og naturlig tilknytning til Klager AS. Dette på bakgrunn av at det gjaldt oppgjøret for aksjeposten i selskapet og dermed avgjørende i forhold til eierforholdet i Klager AS.
En avklaring av denne tvisten må etter vår oppfatning anses som avgjørende for selskapet. Dersom boet hadde endt opp som eier av deler av Klager AS ville dette vært negativt for selskapet sin avgiftspliktige virksomhet. Videre ville en eventuell tvist med konkursboet til Egruppen AS påføre selskapet negativ omtale, da konkursen i Egruppen AS var gjenstand for omfattende omtale i media. For å unngå dette var det avgjørende for selskapet å innhente juridisk bistand for å ivareta sin avgiftspliktige virksomhet.
Dette sammen med de begrensninger for selskapet til å utvikle den avgiftspliktige virksomheten medfører etter vår oppfatning at kostnadene til advokater knyttet til søksmålet fra konkursboet har en nær og naturlig tilknytning til Klager AS. Det er selskapet som har blitt stevnet og dermed må ta kostnadene for å forsvare sin virksomhet.
Vi fastholder våre anførsler i klage av 3. juni og tilsvar til skattekontorets varsel av 14. januar 2015 at inngående merverdiavgift på kostnadene knyttet til aksjonærtvist med C AS er fradragsberettiget.
Vi viser også her til våre tidligere anførsler knyttet til Tønsberg Bolig-dommen. I denne saken konkluderte Høyesterett til at morselskapet kunne fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader for ytelser som ble benyttet i datterselskapet for å ivareta morselskapets interesse. Dette viser etter vår oppfatning at selskap kan fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnader som blir pådratt for å ivarta selskapets interesse. Dette må etter vår oppfatning kunne likestilles med vår sak.
Avslutningsvis gjentar vi som nevnt i vår klage at dersom skattekontoret fastholder at kostnadene ikke fullt ut er benyttet i avgiftspliktig virksomhet er vi av den oppfatning selskapet i hvert fall innrømmes delvis fradrag. Det kan ikke være tvilsomt at rettstvister vil være negativt for selskapets omdømme og for å unngå dette må selskapet kunne ta de skritt som er nødvendig for å ivareta selskapets avgiftspliktige omsetning. Som følge av dette er vi av den oppfatning at under enhver omstendighet er minst 50 % av selskapets inngående merverdiavgift knyttet til kostnader til juridisk bistand fradragsberettiget."
1.4 Skattekontorets vurdering av klagen
Spørsmålet er om de innkjøpte advokattjenester er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet, jf. mval § 8-1.
De innkjøpte advokattjenestene er brukt på to adskilte rettslige tvister. Den ene tvisten knyttet seg til et søksmål fra konkursboet til Egruppen AS. Den andre tvisten knyttet seg til en tvist mellom Klager AS og en aksjonær i datterselskapet C AS.
Vedrørende tvisten med konkursboet til Egruppen AS.
Skattekontoret fikk 10.03.2014 fremlagt kopi av to prosesskriv i forbindelse med at konkursboet til Egruppen AS hadde tatt ut søksmål mot Klager AS. Det fremgår av prosesskrivene at konkursboet hadde tatt ut stevning på bakgrunn av to selvstendige saksforhold.
Saksforhold 1
Dette gjelder et krav om tilbakebetaling av kr 1 000 000 for omstøtelige forhold. Klager AS hadde gitt flere lån til selskaper i Egruppen. Boet var av den oppfatning at en overføring av kr 1 000 000 fra Egruppen AS var omstøtelig etter dekningsloven § 5-9 fordi klager hadde fått oppgjør for gjeld på et tidspunkt hvor Egruppen AS var insolvent.
Skattekontoret vil til ovennevnte kort bemerke at låneformidlingstjenester er unntatt fra merverdiavgiftsloven, jf. mval § 3-6. Den delen av advokatkostnadene som er brukt for å ta til motmæle mot omstøtelseskravet må derfor anses å være til bruk i klagers avgiftsunntatte aktivitet knyttet til låneformidling. Skattekontoret legger således til grunn at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift for disse kostnadene, jf. mval § 8-1.
Saksforhold 2
Den andre delen av søksmålet fra konkursboet gjaldt oppgjør av gjeld i forbindelse med salg av aksjene i Klager AS. G AS og H AS kjøpte 17.09.2010 Egruppen AS sine aksjer i Klager AS. Ifølge konkursboets prosesskriv er det uomstridt at salgssummen for aksjene i Klager AS utgjorde totalt kr 10 000 000. Det var også uomstridt at G AS og H AS hver hadde betalt kr 2 500 000 til Egruppen AS som delvis oppgjør for aksjene. Sakens hovedtema var ifølge konkursboet om resterende salgssum på kr 5 000 000 var oppgjort. Det ble anført av boet at Egruppen AS hadde transportert pengekravene på kr 5 000 000 mot G AS og H AS til Klager AS. Transporten av pengekravet medførte at Egruppens bokførte gjeldspost overfor Klager AS ble gjort opp. Boets prinsipale anførsel var at gjeldsposten som Egruppen AS hadde til Klager AS var ugyldig fordi denne hadde oppstått ved at Egruppen AS hadde kjøpt en fordring/kreditorposisjon som Klager AS hadde mot et annet selskap. Boet mente at fordringen som Klager AS solgte til Egruppen AS var nærmest verdiløs. Subsidiært ble det fra boet anført at transporten av pengekravet på kr 5 000 000 måtte omstøtes etter dekningsloven § 5-9.
Klager på sin side anførte i prosesskriv av 23.04.2013 at aksjeoppkjøpet ble gjennomført ved at G AS og H AS betalte kr 5 000 000 kontant, og at de overtok kr 5 000 000 av Egruppen AS sin gjeld til Klager AS. Det ble anført at aksjonærene hadde betalt fullt vederlag for aksjene og at det ikke forelå noen kreditorbegunstigelse. Klager anførte at boet måtte fremlegge dokumentasjon for at Egruppens gjeld til Klager AS ikke var reell.
På bakgrunn av prosesskrivene legger skattekontoret til grunn at årsaken til at Klager AS ble saksøkt av konkursboet, prinsipalt var at boet mente gjelden som Egruppen AS hadde til klager, ikke var reell/var ugyldig, subsidiært at transporten av pengekravet på kr 5 000 000 kunne omstøtes. Spørsmålet er om advokattjeneste som ble anskaffet for å imøtegå søksmålet fra konkursboet er til bruk i klagers avgiftspliktige virksomhet.
Den omtvistede gjeldsposten mellom Egruppen AS og Klager AS oppstod som følge av at Egruppen AS kjøpte en kreditorposisjon som Klager AS regnskapsmessig hadde ovenfor I AS. Omsetning av kreditorposisjoner/fordringer må anses som omsetning av finansielle instrumenter og lignende. Dette er omsetning som er unntatt fra merverdiavgift etter mval § 3-6 første ledd bokstav e. Skattekontoret legger således til grunn at konkursboets søksmål mot Klager AS ikke knyttet seg til klagers avgiftspliktige omsetning, men til selskapets avgiftsunntatte omsetning av finansielle tjenester/finansielle intrumenter eller lignende.
Skattekontoret legger videre til grunn at boets subsidiære anførsel også gjaldt forhold som ikke hadde tilknytning til selskapets avgiftspliktige virksomhet. Det vises til at den subsidiære anførselen fra boets side baserte seg på at Egruppens uoppgjorte pengekrav mot aksjonærene var blitt transportert til Klager AS. Dette er forhold knyttet til overdragelse av pengekrav og vil ikke høre inn under den avgiftspliktige virksomheten, jf. mval § 3-6. Skattekontoret legger til grunn at tvisten med konkursboet ikke hadde tilknytning til klagers avgiftspliktige virksomhet.
Klager viser i sin faktaredegjørelse til at konkursboet stilte spørsmål rundt Egruppens salg av aksjene i Klager AS. Det anføres at advokatkostnadene har tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten fordi en eventuell reversering av aksjesalget ville kunne medført at konkursboet ville overta 50 % av Klager AS. Ifølge klagen ville dette medføre at driften i selskapet ville blitt usikker, og dette ville også påvirket selskapets samt datterselskapenes forhold til kundene.
Skattekontoret vil til klagers faktafremstilling bemerke at advokatkostnadene har vært til direkte bruk i selskapet for å hindre at selskapet måtte tilbakebetale til sammen kr 6 000 000 til konkursboet (saksforhold 1 og 2). Tilbakebetalingskravet fra boet knyttet seg ikke til selskapets avgiftspliktige omsetning.
Klager synes å mene at selskapet har krav på fradragsrett for advokatkostnadene fordi disse indirekte har tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Klager synes å forutsette at dersom boet ikke hadde nådd frem med søksmålet, ville en mulig konsekvens bl.a. være at gjelden/gjeldsposten ikke kunne inngå som delbetaling/oppgjør ved aksjetransaksjonen der Egruppen AS solgte aksjene i Klager AS. For aksjekjøperne ville konsekvensen i så fall være at det ikke var betalt fullt vederlag for aksjene til Egruppen AS, jf. at gjeldsovertakelse/ transport av gjelden var en del av salgsvederlaget. Konkursboet ville i så fall fått et krav mot aksjonærene om betaling av restkjøpesummen på kr 5 000 000, evt. tilbakeføring av aksjene.
Skattekontoret legger til grunn at anførselen fra klager om at advokatkostnadene var til bruk i den avgiftspliktige virksomheten fordi det ville innvirke negativt på driften/omdømme til selskapet om konkursboet eventuelt hadde fått hånd om 50 % av aksjene, blir en for indirekte og avledet tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Skattekontoret anser ikke at de konkrete advokatkostnadene har en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, jf. at kostnadene har en direkte tilknytning til klagers avgiftsunntatte aktiviteter.
Skattekontoret kan ikke se at Tønsberg bolig-dommen er relevant for problemstillingene knyttet til fradragsføringen av kostander i forbindelse med søksmålet fra konkursboet. Det vises til at kostnadene er til direkte bruk i selskapets avgiftsunntatte aktiviteter.
Skattekontoret kan heller ikke se at klagers henvisning til en uttalelse fra x fylkesskattekontor fra 2007 har særlig relevans. Det vises til at advokatkostnadene vedrørende søksmålet fra konkursboet ikke er brukt for å løse opp i en aksjonærkonflikt, men for å imøtegå et tilbakebetalingskrav fra boet på kr 6 000 000.
Skattekontoret legger til grunn at det ikke foreligger fradragsrett for advokatkostnadene brukt i forbindelse med søksmålet fra konkursboet til Egruppen AS, jf. mval § 8-1.
Vedrørende aksjonærtvisten med C AS
Spørsmålet er om kostnadene til å løse aksjonærtvisten med medaksjonæren i C er fradragsberettiget ihht. mval § 8-1.
På bakgrunn av tilsvaret som ble gitt fra selskapet i forbindelse med varselet om etterberegning legger skattekontoret til grunn at tvisten bestod i uenighet om tolkning av aksjonæravtalen, og eierens direkte involvering i driften for å sikre selskapets inntjening, omsetning og renomme i markedet.
Skattekontoret vil til ovennevnte bemerke at Høyesterett tok stilling til en tilsvarende problemstilling i en dom mot Telenor ASA av 08.06.2015. Det fremgår av dommen at Telenor ASA hadde aksjer i selskapene Vimpelcom og Kyvistar. Konflikter med andre aksjeeiere i disse selskapene påførte Telenor betydelige kostnader til kommunikasjonsrådgivning, pr-tjenester og advokattjenester. Spørsmålet var om inngående merverdiavgift ved kjøp av bl.a. advokattjenester var fradragsberettiget ihht. dagjeldende mval § 21 (nå § 8-1).
Høyesterett uttaler følgende om spørsmålet i dommens avsnitt 46 – 52:
"Jeg går så over til å drøfte spørsmålet om fradragsrett for inngående avgift på tjenester anskaffet i anledning konflikter som vedrørte VimpelCom og Kyivstar. Disse anskaffelsene hadde som utgangspunkt til formål å ivareta Telenors ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i VimpelCom og Kyivstar. Spørsmålet er om anskaffelsene likevel kan anses å være relevante og ha tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Telenors avgiftspliktige virksomhet, jf. merverdiavgiftsloven § 21 første ledd første punktum.
Telenor har gjort gjeldende at investeringene er en del av Telenors samlede industrielle virksomhet, og at de kommer den norske avgiftspliktige virksomhet til gode blant annet gjennom felles innkjøp og andre ulike synergieffekter og skalafordeler.
Om dette har lagmannsretten uttalt blant annet:
«Lagmannsretten kan ikke se at dette er annerledes for Telenor enn for andre som gjør investeringer med sikte på samarbeid, utveksling av kompetanse mv. Investeringen gir synergieffekter som kan ha mye for seg i et bedriftsøkonomisk perspektiv. .. Etter lagmannsrettens vurdering har de aktuelle anskaffelsene for å sikre eierinteressen ikke tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.»
Jeg er enig i dette.
Videre hevdes det at anskaffelsene bidro til å ivareta Telenors omdømme, som også er av betydning for den avgiftspliktige virksomheten. Lagmannsretten kom til at det ikke var sannsynliggjort at omdømme av betydning for den avgiftspliktige virksomhet ble nevneverdig påvirket av konfliktene i VimpelCom og Kyivstar. Det er ikke anket over bevisbedømmelsen.
Etter mitt syn har derfor heller ikke anskaffelsene som knytter seg til konfliktene i VimpelCom og Kyivstar en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten til at vilkårene for fradrag etter merverdiavgiftsloven § 21 første ledd første punktum er oppfylt."
Skattekontoret legger i samsvar med vurderingene til Høyesterett til grunn at klagers anskaffelser av advokattjenester for å løse konflikten med den andre aksjonæren i C AS, som et utgangspunkt er til bruk for å ivareta selskapets ikke-avgiftspliktige virksomhet som aksjeeier i C AS. Skattekontoret legger videre til grunn at de aktuelle anskaffelsene for å sikre eierinteressen ikke har en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten som klager driver.
På bakgrunn av dommen fra Høyesterett av 08.06.2015 finner ikke skattekontoret grunn til å gå nærmere inn på den praksisen fra x fylkesskattekontor som det er vist til i klagen. Skattekontoret er videre av den oppfatning at Tønsberg bolig-dommen ikke kan tillegges spesiell vekt i foreliggende sak. Det vises til at faktum i angjeldende klagesak har store likhetstrekk med det faktum som lå til grunn for Høyesteretts dom av 08.06.2015.
Skattekontoret fastholder at det ikke foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på advokattjenestene som er anskaffet i forbindelse med søksmålet fra konkursboet til Egruppen AS og aksjonærtvisten i C AS, jf. mval § 8-1.
Vedrørende klagers merknader til innstillingen
Klager har ikke kommet med nye vesentlige opplysninger eller anførseler utover hva som anført i klagen. Skattekontoret viser derfor til innstillingen i sin helhet.
2. Ilagt tilleggsavgift
2.1 Sakens faktum
Det vises til punkt 1.1 og punkt 1.2 ovenfor.
2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak:
"Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift
Rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift er merverdiavgiftsloven § 21-3. Av § 21-3 fremgår bl.a. følgende:
"Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd."
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, senest revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er forsettlig eller uaktsom.
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.
Klager AS har levert inn uriktige omsetningsoppgaver da det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift som det ikke kan kreves fradrag for. Det er således ikke tvil om at loven er overtrådt.
Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.
Det foreligger derfor fare for tap for staten.
Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det skal brukes en tilleggsavgiftssats på 20 % dersom overtredelsen av loven anses som uaktsomt.
Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.
Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.
Skattekontoret viser til at reglene om fradrag er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.
Den omstendighet at et avgiftssubjekt unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, kan i seg selv anses som uaktsomt.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet har handlet uaktsomt hensett til at det er fradragsført den inngående avgiften på advokatutgiftene. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært påført et tap.
Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.
Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.
Selskapet har på bakgrunn av ovennevnte opptrådt uaktsomt, og skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer.
Selskapets tilsvar til varslet
Selskapet anfører at det ikke foreligger en uaktsom handling fra selskapet sin side og at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift derfor ikke er oppfylt.
Advokatkostnadene gjaldt den avgiftspliktige virksomheten i C AS. I den forbindelse fremstod det ikke som tvilsomt for selskapet at kostnadene knyttet seg til avgiftspliktig virksomhet. På denne bakgrunn burde selskapet ikke forstått at spørsmålet om fradragsrett var tvilsomt. Det vises i den forbindelse til brev av 15.01.2007 fra x fylkesskattekontor jf. ovenfor. Selskapet har derfor ikke handlet uaktsomt i forbindelse med fradragsføringen av den inngående merverdiavgift knyttet til advokatkostnadene.
Videre viser selskapet til Klagenemnda for merverdiavgift sin avgjørelse, KMVA-2013-7645. I denne avgjørelse ble avgiftssubjektet ikke ilagt tilleggsavgift i forbindelse med fradragsføring av inngående merverdiavgift knyttet til advokatkostnader i forbindelse med salg av aksjer i datterselskap. Det vil i den forbindelse være urimelig forskjellsbehandling dersom skattekontoret ilegger tilleggsavgift i foreliggende sak.
Selskapet er derfor av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.
Skattekontorets merknader til tilsvaret
Det er skattekontorets oppfatning at det var uaktsomt av selskapet å fradragsføre inngående merverdiavgift på anskaffelsene. Det burde være kjent for selskapet at man i utgangspunktet ikke får fradrag for kostnader som knytter seg til en omsetning som er unntatt fra avgift, og selskapet burde undersøkt nærmere – for eksempel ved henvendelse til skattekontoret – i forkant dersom man var i tvil. Selskapet burde forstått at oppgavene bygde på en usikker tolking av regelverket. Som anført ovenfor er det i seg selv uaktsomt at et avgiftssubjekt unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand. Selskapet har derfor handlet uaktsomt.
For så vidt angår den påberopte sak fra Klagenemnda for merverdiavgift (KMVA-2013-7645) så må spørsmålet om tilleggsavgift vurderes konkret. I denne saken har skattekontoret etter en konkret vurdering funnet det riktig å ilegge tilleggsavgift. Det kan ikke ut fra den påberopte avgjørelse ses hvorfor det ikke er ilagt tilleggsavgift, eller om tilleggsavgiften ikke er påklaget.
Vi har derfor vanskelig for at se at det skulle foreligge forskjellsbehandling dersom selskapet i denne saken ilegges tilleggsavgift jf. for eksempel KMVA-2014-8069.
Videre viser vi til Borgarting lagmannsrett dom av 06.10.2014 (Telenor-dommen). I dommen kom lagmannsretten frem til at det var grunnlag for å ilegge tilleggsavgift i forbindelse med at Telenor hadde fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til advokatkostnader i forbindelse med en aksjonærtvist.
Etter skattekontorets oppfatning er det således grunnlag for å ilegge tilleggsavgift i angjeldende sak."
2.3 Klagers innsigelser
Klager mener at det ikke er grunnlag for ileggelse av tilleggsavgift og at selskapet ikke har handlet uaktsomt.
Det anføres at selskapet opptrådte i tråd med uttalelsen til x fylkesskattekontor fra 2007 hvor det ble akseptert fradragsrett på kostnader knyttet til avklaring av rettstvist mellom aksjonærer. Uttalelsen fra Fylkesskattekontoret fremstår ikke som usikker, og den gir ikke selskapet en foranledning til å tro at regelverket er usikkert. Klager er følgelig av den oppfatning at selskapet ikke handlet uaktsomt.
Klagers merknader til innstillingen
Klager er av den oppfatning at advokatkostnadene er pådratt for å beskytte selskapets avgiftspliktige omsetning. Ifølge klager medfører dette at kostnadene er til bruk i den registreringspliktig virksomhet, og at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift. Klager mener at dette standpunktet støttes av uttalelsen fra x fylkesskattekontor som det er vist til i klagen.
2.4 Skattekontorets vurdering av klagen
Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.
Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er fradragsberettiget etter mval § 8-1 finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.
Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.
I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er fradragsberettiget. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.
Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.
Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.
Klager anfører at selskapet har opptrådt i tråd med uttalelsen til x fylkesskattekontor fra 2007 hvor det ble akseptert fradragsrett på kostnader knyttet til avklaring av rettstvist mellom aksjonærer. Uttalelsen fra Fylkesskattekontoret fremstår ikke som usikker, og den gir ikke selskapet en foranledning til å tro at regelverket er usikkert. På denne bakgrunn mener klager at selskapet ikke har opptrådt uaktsomt.
Skattekontoret vil bemerke at det følger av opplysningene som selskapet selv gav i e-post av 05.05.2014 at det kun er faktura STA33710032 som inneholder kostnader som er brukt til aksjonærtvisten i C AS. I etterberegningsvedtaket av 29.04.2015 er det på bakgrunn av selskapets opplysninger skjønnsmessig lagt til grunn at inngående merverdiavgift med kun kr 750 har tilknytning til aksjonærtvisten i C AS. Selskapet har ikke i klagen imøtegått dette standpunktet. Skattekontoret legger derfor til grunn at kr 750 av etterberegningen av inngående merverdiavgift gjelder kostnader knyttet til aksjonærtvisten i C AS, mens kr 154 173 av etterberegningen gjelder kostnader knyttet til tvisten med konkursboet i Egruppen AS.
Skattekontoret legger til grunn at tvisten mellom konkursboet og Klager AS ikke kan klassifiseres som noen aksjonærtvist. Det vises til at konkursboets søksmål gjaldt spørsmålet om disposisjoner foretatt av selskapet kunne omstøtes etter dekningsloven og om selskapets fordringer var reelle/gyldige. Uttalelsen fra x fylkesskattekontor fra 2007 gjaldt et annet faktum.
Skattekontoret legger til grunn at det fremstod som klart sannsynlig at anskaffelsene av advokattjenester var til bruk innenfor selskapets avgiftsunntatte aktivitetsområde. Skattekontoret legger til grunn at det er klart sannsynlig at selskapet opptrådte uaktsomt da det ble fradragsført inngående avgift som gjaldt tvisten med konkursboet til Egruppen AS.
Når det gjelder kostnadene knyttet til tvisten i C AS vises det til at Høyesterett fastholdt at vilkårene var til stede for å ilegge tilleggsavgift i saken vedr. Telenor ASA. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens dom hvor det ble uttalt at det var kjent for selskapet at man i utgangspunktet ikke får fradrag for kostnader som knytter seg til en omsetning som er unntatt fra avgift.
Skattekontoret legger i samsvar med Høyesterett til grunn at det er alminnelig kjent at det ikke foreligger fradragsrett ved aksjonærtvister. Skattekontoret legger videre til grunn at uttalelsen fra x fylkesskattekontor fra 2007 er et særtilfelle, og fremstår som et konkret begrunnet unntak fra den klare hovedregelen. Aksjonærkonflikten i C kan heller ikke anses som spesielt langvarig slik faktum var i uttalelsen fra x fylkesskattekontor. Det vises til at advokatkostnadene i saken vedrørende C utgjorde ca. 2 timer.
Skattekontoret legger til grunn at det er klart sannsynlig at selskapet opptrådte uaktsomt da det ble fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til aksjonærtvisten i C AS.
Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Skattekontoret kan ikke se at unntakene i retningslinjene punkt 3.1 og 3.7 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.
Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.
Vedrørende klagers merknader til innstillingen
Klager har ikke kommet med nye vesentlige opplysninger eller anførseler utover hva som anført i klagen. Skattekontoret viser derfor til innstillingen i sin helhet.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Den påklagede vedtak stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.