KMVA 8676: Tilleggsavgift, 20 %, som er ilagt virksomheten som følge av etterberegning av inngående merverdiavgift pga legitimasjons-mangler. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 24. mars 2015

Saken gjelder: Saken gjelder tilleggsavgift, 20 %, som er ilagt virksomheten som følge av etterberegning av inngående merverdiavgift pga legitimasjons-mangler. 

Påklaget beløp utgjør totalt kr 5 600

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Entreprenørvirksomhet, betongarbeid og tilsvarende virksomhet

Mval: § 21-3 første ledd

 

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 7. september 2015 i KMVA 8676 vedrørende Klager, org.　nr.　xxx xxx xxx.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 19. mai 2015. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og det er ikke satt fram merknader til innstillingen.

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2013. Virksomheten er registrert under bransjen "Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet".

På bakgrunn av en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 4. termin 2014, fattet skattekontoret vedtak den 17. mars 2015 om etterberegning av kr 28 000 i inngående merverdiavgift. Det ble også ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 5 600.

Klage ble mottatt den 24. mars 2015. Klagen anses derfor rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven § 29.

 

Klagen gjelder

Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift, 20 %, pålydende kr 5 600.

 

Sakens faktum

Skattekontoret mottok 30. september 2014 hovedoppgaven for 4. termin 2014. Skattekontoret sendte 14. november 2014 ut varsel om oppgavekontroll på denne. Korrigert omsetningsoppgave ble mottatt 20. november 2014.

På den korrigerte omsetningsoppgaven hadde regnskapsfører redusert inngående merverdiavgift tilsvarende en faktura fra A (bilag 1684), hvor det feilaktig var fradragsført merverdiavgift på et salgsdokument hvor merverdiavgiften verken var beregnet eller spesifisert.

På ovennevnte bakgrunn fattet skattekontoret vedtak om tilbakeføring av inngående merverdiavgift på fakturaen, samt ila 20 % tilleggsavgift på beløpet.

I klagen erkjenner regnskapsfører feilen, men er uenig i ilagt tilleggsavgift.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 17. mars 2015:

 

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har fattet vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 5 600. (20 % av kr 28 000 fradragsført inngående merverdiavgift på et salgsdokument hvor selger ikke har beregnet merverdiavgift på levert tjeneste).

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis. Hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift er merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd. Bestemmelsens objektive og subjektive vilkår må være oppfylt for at det skal ilegges tilleggsavgift.

 

Regnskapsførers kommentar:

I forbindelse med oversendelse av dokumentasjon til skattekontoret, oppdaget regnskapsfører en feil. Det var fradragsført inngående merverdiavgift på salgsdokument fra A. Feilen ble umiddelbart rettet og korrigert omsetningsoppgave sendt til skattekontoret. Den fradragsførte inngående merverdiavgiften som ved en feil er fradragsført, ble innbetalt 27. november 2014.

Regnskapsfører er enig med at de har gjort en feil, og rettet denne så snart regnskapsfører fant den. At en punchefeil hos regnskapsfører betraktes som uaktsom, og det skal ilegges men tilleggsavgift med kr 5 600 anser regnskapsfører som en streng reaksjon. Feilen ble rettet før den ble bemerket av skattekontoret.

 

Skattekontorets vurdering:

Skattekontoret viser til avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og rapporterer skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektet gjør en korrekt beregning og rapportering av merverdiavgiften. Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelse av loven eller forskriften "har eller kunne påført staten tap", jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Selskapet har gjennom selskapets regnskapsfører, fradragsført inngående merverdiavgift på et salgsdokument hvor selger ikke har beregnet merverdiavgift på levert vare/tjeneste. Det er således på det rene at selskapet har overtrådt merverdiavgiftsloven. I ovennevnte tilfelle ble feilen oppdaget av selskapets regnskapsfører etter at skattekontoret varslet om kontroll, og før forespurt regnskapsmateriale ble sendt inn til skattekontoret. Det var dermed fare for at feilen ikke hadde blitt oppdaget, og staten kunne blitt påført tap i sammenheng med innlevering av omsetningsoppgaven for 4. termin 2014.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Virksomheten er ansvarlig for regnskapsføringen, selv om regnskapsføringen blir utført av en profesjonell regnskapsfører (regnskapsbyrå).

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsføring av inngående merverdiavgift og legitimering av bilag er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når den har feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på et salgsdokument hvor selger ikke har beregnet merverdiavgift på levert vare/tjeneste.

Skattekontoret anser vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven som oppfylt, og fattet vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

　

Klagers innsigelser

Klager erkjenner det forhold at den innleverte omsetningsoppgave for 4. termin 2014 er feil. Etterberegningen påklages således ikke, og klagen gjelder utelukkende den ilagte tilleggsavgiften.

Klager anfører at regnskapsfører oppdaget feilen i forbindelse med innsendelse av bilag til skattekontoret, og at feilen ble rettet med en gang og korrigert omsetningsoppgave ble innsendt. Feilen ble rettet før skattekontoret kom med bemerkninger til kontrollen.

Videre viser klager til at feilen uansett var en enkeltstående punchefeil, og at denne ville blitt oppdaget i forbindelse med regnskapsførers rutinemessige internkontroll.

Klager er på ovennevnte bakgrunn av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelig uaktsomhet for beregning av tilleggsavgift.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Spørsmålet er om vilkårene er tilstede for ileggelse av tilleggsavgift, herunder med en sats på 20 %.

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012, senest revidert 21.　oktober　2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet via medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom eller forsettlig.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift, og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Det er uomtvistet at klager ved regnskapsfører har levert inn uriktig omsetningsoppgave for 4. termin 2014, da det feilaktig var fradragsført inngående merverdiavgift på et bilag hvor avgiften verken var beregnet eller spesifisert. Det er således ikke tvil om at loven er overtrådt.

Videre må overtredelsen ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008.

I denne saken er det levert inn en uriktig oppgave ved å uberettiget kreve fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til et salgsdokument uten merverdiavgift. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3 er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager ved medhjelper må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt.

For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at medhjelper uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelse av oppgaven. Medhjelper har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det er altså ikke et krav at medhjelper med hensikt har overtrådt loven.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Kravene til den som forestår eller tilrettelegger avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.

Regnskapsfører har i foreliggende sak sendt inn en feilaktig hovedoppgave på 4. termin 2014. Når det fradragsføres merverdiavgift knyttet til en faktura hvor merverdiavgift verken er angitt eller beregnet, må regnskapsfører sies å ha hatt mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll. Aktsomhetskravet innebærer at man plikter å ha på plass rutiner for å fange opp feil før omsetningsoppgaven sendes inn. I klagen vises det til at feilen ville blitt oppdaget i forbindelse med den rutinemessige internkontrollen. Det er imidlertid skattekontorets oppfatning at dersom en slik internkontroll var på plass forut for innsendelse av oppgaven, kunne feilen vært unngått.

På bakgrunn av at medhjelper har fradragsført inngående avgift i strid med fradragsbestemmelsen, finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Etter at skattekontoret varslet om kontroll av omsetningsoppgaven sendte selskapet inn en korrigert omsetningsoppgave for terminen. Det følger imidlertid av Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.6 at egenretting ikke skal tillegges vekt ved ileggelse av tilleggsavgift når rettingen er satt i gang etter at skattekontoret har varslet om kontroll.

Når det gjelder klagers anførsel om at feilen skyldes en enkeltstående punchefeil fremgår det av Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.4 at tilleggsavgift ikke skal ilegges ved åpenbare regne – eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave. Tilleggsavgift kan likevel ilegges dersom feilen er av en slik art at den burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak. Skattekontoret kan ikke se at feilen kan anses som en åpenbar regne – eller skrivefeil. Unntaket kommer dermed ikke til anvendelse i denne saken.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Hva tilleggsavgiftens størrelse angår, så utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 % ved en uaktsom overtredelse, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt　4.1.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt jf. Merverdiavgiftshåndboken, 11. utgave 2015, side 953.

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

På bakgrunn av ovennevnte fastholdes skattekontorets vedtak.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

 

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

 

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

 

V e d t a k :

 

Det påklagede vedtaket stadfestes.