KMVA 8692

Saken gjelder: Klage over ilagt tilleggsavgift. Realitetsbehandling av spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift med 20 % ved etterberegning av inngående avgift som følge av fradragsføring iht fakturaer utstedt på annet navn enn klagers firma. Beløp: Kr 2 843.

Stikkord: Tilleggsavgift 

Bransje: Oppføring av bygninger

Mval: §21-3

Innstillingsdato: 15. juli 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 21. september 2015 i sak nr. 8692 vedrørende org.nr.... XY AS. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Skatt nord har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

XY AS, org. nr. ..., har vært registrert i merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med 2. termin 2013.

Virksomhetens formål er oppføring av bygninger.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 6. termin 2014 fattet skattekontoret den 11. mars 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra selskapet ved XZ AS er mottatt 30. mars. Klagefristen anses overholdt. Utkast til klageinnstilling ble oversendt selskapet ved brev av 4. juni og med svarfrist 22. juni. Klagers kommentarer er innarbeidet i innstillingen.

Påklaget beløp utgjør kr. 2 843, som er den ilagte tilleggsavgiften. Etter gjeldende retningslinjer punkt 6.4 annet avsnitt gjelder ikke beløpsgrensen på kr. 4 000 i merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd annet punktum for ileggelse av tilleggsavgift. Siden påklaget beløp er under beløpsgrensen på kr. 15 000 i § 19-1 annet ledd første punktum skal saken avgjøres av Skattedirektoratet.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 20. januar 2015
2 Varsel om etterberegning 2. mars 2015
3 Tilsvar fra klager 5. mars 2015
4 Vedtak om etterberegning 11. mars 2015
5 Klage på vedtak 30. mars 2015
6 Oversendelse av utkast til klageinnstilling 4. juni 2015
7 Skattekontorets brev vedrørende korrigerte fakturaer 5. juni 2015
8 Klagers kommentarer til utkast til innstilling 23. juni 2015

Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift etter oppgavekontroll.

Sakens faktiske forhold

Klager sendte inn omsetningsoppgave for 6. termin 2014 som viste avgift til gode med kr 124 434. Oppgaven ble tatt ut til kontroll og i brev av 20. januar 2015 ble selskapet bedt om å sende inn blant annet kopi av de 15 største inngående bilagene samt en kortfattet redegjørelse om fradragsført inngående merverdiavgift. Tilsvar kom inn 22. januar og i tillegg ble det innsendt kopi av leiekontrakt 20. februar.

Virksomheten har anskaffet et bygg på tre etasjer. De to øverste etasjene skal brukes til utleievirksomhet i turistnæring (ferieleiligheter). Første etasje leies ut til nærstående, XZ AS. Leiekontrakt er signert, og leien er fakturert med merverdiavgift. Klager er derfor ansett å være frivillig registrert etter merverdiavgiftsloven § 2-3 tredje ledd for utleie av første etasje av bygget. Hele bygget er under restaurering.

Regnskapet viser at det er krevd fradrag for inngående avgift på bilag som ikke er stilet til virksomheten. To bilag er stilet til XZ AS og ikke til XY AS. På begge bilagene er ordet Z strøket over med penn og rettet til Y.

Skattekontoret varslet i brev av 2. mars om etterberegning. Det kom tilsvar til varselet i e-post av 5. mars. Vedtak i samsvar med varselet ble fattet 11. mars. Klage fra selskapet ved XZ AS er mottatt 30. mars, og er rettidig. Det fremkommer av klagen at etterberegningen er akseptert, men at tilleggsavgiften påklages.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift er begrunnet slik: "Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er. Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

I tilsvaret skriver dere at det nevnes at det er fare for at staten kunne blitt påført tap. Dere mener at faren for dobbelføring ikke er tilstede, da det er brukt originalfakturaer i regnskapet.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har krevd fradrag for inngående avgift på bilag som ikke er stilet til virksomheten i sin omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap. Skattekontoret holder fast ved at grunnen for dette er faren for dobbeltføring. I dette tilfellet skulle kreditnota og ny faktura med riktig mottaker vært utstedt.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig (f.eks. bokføringsforskriften) eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

Klagers anførsler

Det anføres at forholdet nå er rettet opp i forhold til leverandøren, men for enkelhets skyld ble de konkrete bilagene rettet hos klager. Det anføres at bilagene inneholder opplysninger nok til at det ikke er tvil om hvilken virksomhet anskaffelsene er til bruk i.

Det anføres at å endre avdelingsnavn på bilaget ikke er å forandre på bilaget, men å korrigere en skrivefeil. Klager anfører at skattekontorets påstand om at dette kunne påføre staten tap er en antydning om svindel som selskapet ikke kan godta.

Det er også bemerket at når skattekontoret skriver

"Dersom dere ikke har merknader til vårt varsel så send oss gjerne tilbakemelding om det før fristen utløper. Da kan saken avsluttes og resterende tilgodebeløp bli utbetalt raskere"

må dette anses som et pressmiddel. At et beløp på over kr. 100 000 blir tilbakeholdt anser klager som et maktmisbruk.

Skattekontorets vurdering av klagers anførsler

Innledningsvis skal vi bemerke: At skattekontoret ber om hurtig tilbakemelding dersom en virksomhet ikke har merknader er fra vår side ansett som en opplysning til den næringsdrivende som kan medføre hurtigere utbetaling, noe som nettopp anses som en fordel for den næringsdrivende. Det er beklagelig dersom dette har vært oppfattet annerledes.

Skatteetaten skal blant annet kontrollere at innsendte omsetningsoppgaver er i samsvar med regnskap og de faktiske forhold. Slik kontroll kan skje hos alle virksomheter og det er standard prosedyre å avvente utbetaling til kontrollen er gjennomført. Vi kan ikke se at dette er utilbørlig maktbruk.

Et uriktig merverdiavgiftsfradrag vil etter sin art medføre at staten er påført et tap, fordi en virksomhet har fått utbetalt/latt være å innbetale et beløp som egentlig tilkommer staten. Det fremkommer av vedtaket at skattekontoret anser klager for å ha gjort en feil. Dette er ikke det samme som at klager har forsøkt å svindle staten.

Spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift på bilag som er stilet til andre er behandlet i flere klagesaker i løpet av 2014. Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Med 'bilag' forstås salgsdokumentasjon i samsvar med bokføringsforskriftens bestemmelser. Etter bokføringsforskriften § 5-1-1 skal salgsdokumentet blant annet inneholde angivelse av partene. Etter § 5-1-2 skal angivelse av kjøper minst inneholde kjøpers navn.

Selv om dokumentasjonskravene i bokføringsforskriften delkapittel § 5-1 og § 5-3-2a ikke fullt ut er oppfylt, må avgiftsmyndighetene i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjonen likevel kan gi grunnlag for fradragsrett. Vilkårene for at fradrag kan innrømmes i slike tilfeller er at anskaffelsene beviselig er til bruk i virksomheten og at det ikke er noen fare for dobbelt fradragsføring.

I klagesak 8314 skriver Skattedirektoratet blant annet: "Fradragsføring av en faktura stilet til en annen person gir en risiko for at fradraget kreves av feil og/eller av flere avgiftssubjekter. Dette er bakgrunnen for at loven oppstiller formkrav for at et avgiftssubjekt skal ha fradragsrett for en anskaffelse til virksomheten.

Når virksomheten mottok faktura stilet til en annen virksomhet, burde den ventet med fradragsføring til selger hadde utstedt ny faktura stilet til virksomheten."

Det er i denne saken ikke snakk om avdelinger i samme selskap, men om to ulike juridiske subjekter som ikke er fellesregistrert. Begge selskapene er registrert i merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret legger derfor til grunn at vilkåret i merverdiavgiftsloven § 21-3 om at det har skjedd en overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser er oppfylt.

Anvendt prosentsats (20 %) er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

Klagers kommentarer til utkast til innstilling

Klager fastholder at det ikke foreligger noen fare for at staten kunne blitt påført tap da det er samme regnskapsfører for begge bedriftene og det er åpenlyst hvilket selskap fakturaene hører hjemme i. Etter klagers oppfatning er det like stor sannsynlighet for dobbelføring av eventuelle fakturakopier i samme selskap som i disse to selskapene som har samme kontoradresse og regnskapsfører.

Det anføres at tilleggsavgift ikke kan godtas da klager ikke kan se at noe galt er gjort. Misforståelsen er rettet opp i.

Det anføres avslutningsvis at skattekontorets kontroll og saksbehandling har skapt unødvendig tidsbruk midt oppe i et arbeids- og kapitalkrevende prosjekt.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer

Vi viser i all hovedsak til redegjørelsen ovenfor. Det faktum at selskapene har samme regnskapsfører har etter hva vi kan se ikke betydning for saken: Hvert enkelt avgiftssubjekt skal vurderes for seg og er pliktig å ha orden i sitt eget regnskap. Det er først ved en formell fellesregistrering at selskaper kan anses som ett subjekt i forhold til merverdiavgiftsmyndighetene. Skattekontoret fastholder at klager har gjort en feil, og at denne er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.

Merverdiavgiften er en viktig inntektskilde for staten. Systemet er basert på selvdeklarering og tillit, men hvor avgiftsmyndighetene må ha og har en kontrollmulighet. Skattekontoret varslet etterberegning 2. mars, fikk inn tilsvar 5. mars og fattet vedtak om etterberegning 11. mars. Saksbehandlingstiden i seg selv må derfor anses å ha vært rimelig kort. At selskapet måtte bruke noe tid på å finne frem nødvendig dokumentasjon, svare på henvendelser etc. kan etter vårt skjønn ikke anses som ekstraordinært byrdefullt. Plikten til å gi kontrollopplysninger m.v. er lovfestet, jf. merverdiavgiftsloven § 16-1.

For øvrig viser vi til redegjørelsen ovenfor.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Det foreslås følgende

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

SKATTEDIREKTORATETS AVGJØRELSE:

V e d t a k:

Som innstilt.