KMVA 8714: Ileggelse av tilleggsavgift etter en sats på 20 prosent. Mval. § 21-3 første ledd

Klagedato: 18. februar 2015

Klagenemnda opphevet tilleggsavgiften.

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift etter en sats på 20 prosent.

Den påklagede tilleggsavgiften utgjør kr 136 264.

 

Stikkord: Tilleggsavgift

 

Bransje: Næringskode 46.739 – Engroshandel med byggevarer ikke nevnt i annet ledd.

 

Mval: § 21-3 første ledd

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8714 - Klager AS

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 4. termin 2001. Virksomhetens formål i Enhetsregisteret er oppgitt til å være butikkhandel og engroshandel med keramiske fliser og andre produkter som naturlig hører til.

 

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 fattet skattekontoret den 9. januar 2015 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift med tilsammen kr 998 203.

 

XX gruppen ved NN har i brev av 18. februar 2015 påklaget skattekontorets vedtak. Klagefristen er oversittet. Skattekontoret finner å ta klagen til behandling.

 

Klagen retter seg kun mot ileggelsen av tilleggsavgift.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig. Det har ikke kommet merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om fastsettelse 24.10.2014
2 Tilsvar til varsel etterberegning 28.11.2014
3 Vedtak om etterberegning 09.01.2015
4 Klage til klagenemnda for merverdiavgift 18.02.2015
5 Informasjon 05.03.2015
6 Svar på forespørsel 20.03.2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Tilleggsavgift knyttet til at virksomheten ikke hadde oppgitt all sin omsetning i omsetningsoppgaven. Det er ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 %. Dette utgjør kr 136 264.

 

1. Tilleggsavgift

 

1.1 Sakens faktum

Klager AS har i omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 innberettet kr 412 253 i omsetning, kr 103 063 i utgående merverdiavgift og kr 661 310 i fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

 

Skattekontoret kontaktet den 3. september 2014 regnskapsfører og stilte spørsmål ved hvorfor innberettet omsetning var vesentlig lavere enn på tidligere omsetningsoppgaver. Regnskapsfører svarte at kun omsetning fra kassamodulen var overført.

 

Korrigert omsetningsoppgave for terminen innkom 9. september 2014. I oppgaven er det innberettet kr 3 137 543 i omsetning, kr 784 385 i utgående merverdiavgift og kr 480 693 i fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

 

Regnskapet viser de samme beløpene som fremkommer på den korrigerte oppgaven.

 

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014, fattet skattekontoret den 9. januar 2015 vedtak om etterberegning av avgift med kr 861 939 og ileggelse av tilleggsavgift på kr 136 264.

 

Tidligere regnskapsfører hos Klager AS ble langtidssykemeldt fra slutten av februar 2014. Det er av virksomheten opplyst at Selskap 1 ble kontaktet for bistand til regnskap.

 

Historisk oversikt over innleverte omsetningsoppgaver for 2014 viser at også daglig leder, AA, har innsendt to omsetningsoppgaver.

 

I brev av 20. mars 2015 opplyser klager at det den 18. januar 2014 skulle det legges om til en ny IT-plattform for hele xxxx kjeden. Det fremgår videre at det ble store problemer med overgangen til ny plattform og at denne ikke var kommet på plass da regnskapsfører ble sykemeldt. Videre er det uttalt at det var kun regnskapsfører i Klager AS som hadde arbeidet med omleggingen og som hadde kompetanse om det nye systemet og omleggingen.

 

Omsetningsoppgaven for 1. termin 2014 er innsendt av daglig leder AA den 10. juni 2014.

 

Ny regnskapsfører, som tiltrådte 12. juni 2014, har sendt inn omsetningsoppgaven både for 2. og 3. termin 2014.  Oppgaven for 2. termin er levert 20. juni 2014, mens oppgaven for 3. termin er levert den 2. september 2014.

 

Oppgaven for 3. termin 2014 viste et tilgodebeløp på kr 558 247. Sist virksomheten leverte en tilgodeoppgave var for 5. termin 2012 med et tilgodebeløp på kr 152 089. De leverte oppgaver i 2013 var alle betalingsoppgaver og varierte mellom kr 168 146 og 318 973 å betale.

 

Tilsvarende var innberettet omsetning i 3. termin 2014 kr 412 000, mens omsetningen pr. termin i 2013 for alle terminer varierte mellom 3,1 og 3,8 mill. kroner.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 9. januar 2015

”I følge merverdiavgiftsloven § 3-1 skal det beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester.

 

Virksomheten har innberettet kr 412 253 i omsetning for 3. termin 2014, og kr 103 063 i utgående merverdiavgift. Fradragsført inngående merverdiavgift var kr 661 310. Oppgaven er innkommet 02.09.2014.

 

Skattekontoret ringte til regnskapsfører den 03.09.2014 og spurte hvorfor innberettet omsetning var vesentlig lavere enn omsetningsoppgaver innsendt på tidligere terminer. Regnskapsfører svarte da at kun omsetning fra kassemodulen var overført.

 

Den 17.09.2014 kom det en korrigert omsetningsoppgave hvor omsetningen er satt til kr 3 137 543, utgående merverdiavgift er beregnet til kr 784 385, og det er fradragsført inngående merverdiavgift med totalt kr 480 693.

 

Innsendte regnskap viser de samme beløpene som fremkommer på den korrigerte omsetningsoppgaven.

 

På bakgrunn av de forhold som fremkom under kontrollen foreslo skattekontoret i varsel av 24.10.2014 og øke den utgående merverdiavgiften med kr 681 322 for 3. termin 2014. Inngående merverdiavgift 25 % ble foreslått redusert med kr 180 803 og inngående merverdiavgift 8 % ble foreslått økt med kr 186. Endringene var i tråd med korrigert omsetningsoppgave innkommet under skattekontorets kontroll. Det ble i tillegg varslet 20 prosent tilleggsavgift.

 

Tilsvar til skattekontorets varsel ble mottatt i brev av 28.11.2014. Selve etterberegningen synes ikke å være omtvistet jf. også her at etterberegningen er i samsvar med virksomhetens egen korrigerte omsetningsoppgave og innsendt regnskap.

 

Med hjemmel i mval. § 18- 1 første ledd bokstav b, fastholdes derfor varslet etterberegning.

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Gjenstand for vurdering er hvorvidt skattekontoret kan ilegge virksomheten tilleggsavgift med 20 prosent av etter beregningsbeløpet.

 

Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift jf. merverdiavgiftsloven § 21-3. Etter mval. § 21-3 er et avgiftssubjekt også ansvarlig for medhjelpers handlinger.

 

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har oppgitt all omsetning i sin omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne blitt påført tap.

 

For å ilegge tilleggsavgift stilles det krav til utvist skyld jf. mval. § 21-3 sin ordlyd: "forsettlig eller uaktsomt".

 

I tilsvar av 28.11.2014, beskrives nærmere forholdet knyttet til bytte av regnskapsfører. I hovedsak anføres det at tidligere regnskapsfører ikke hadde oppdaterte regnskapssystemer og bunter vedrørende salg fra fakturasystemer til regnskapssystemer. På grunn av manglende tilstedeværelse hos regnskapsfører, så ble denne informasjonen ikke meddelt ny regnskapsfører. Ny regnskapsfører hadde ikke historisk materiale til å sammenligne tall med, og situasjonen var vanskelig, uoversiktlig og kaotisk. Dette var et enkelttilfelle og en slik situasjon vil ikke oppstå igjen. Det er ikke mulig å ha doble backupsystemer av regnskapspersonell og ledelsen i en virksomhet må såfremt ikke andre signaler tilflyter, gå ut i fra at regnskapsførsel holder ønsket kvalitet og at rapportering skjer etter gjeldende regelverk. Det anføres at ledelsen ikke kunne ha forstått at egenregnskapsførers sykdom førte til at omsetningsoppgaven ble feil. Det gjøres gjeldende at dette er forhold som ligger utenfor virksomhetens kontroll. Det vises til tilsvaret i sin helhet.

 

Etter mval. § 21-3 svarer et avgiftssubjekt for medhjelpers handlinger. Virksomheten kan således ikke høres med at feil innsendt omsetningsoppgave skyldes uaktsomme forhold på regnskapsførers side. Overtredelsen skjer her ved at ny regnskapsfører sender inn en omsetningsoppgave som er feil og som kunne påført staten tap. Det anføres at ny regnskapsfører ikke mottok informasjon om at tidligere regnskapsfører ikke hadde oppdaterte regnskapssystemer og bunter vedrørende salg fra fakturasystemer. Utover dette er det noe uklart hvor mye informasjon ny regnskapsfører hadde tilgjengelig. På denne bakgrunn er det derfor vanskelig å vurdere hvorvidt det foreligger uaktsomhet hos ny regnskapsfører ved innsendelse av omsetningsoppgaven.

 

Uavhengig av forhold på regnskapsførers side, er det skattekontorets oppfatning at virksomheten i sakens anledning har opptrådt uaktsomt og at dette kunne ha påført staten tap jf. mval. § 21-3 første ledd. Virksomheten har kunnskap om regnskapsførers fravær. Det er virksomhetens ansvar at vesentlig regnskapsinformasjon blir gitt til ny regnskapsfører for å unngå at feil oppstår. Skattekontoret finner ikke at uoversiktlige og kaotiske forhold i en periode kan unnskylde overtredelsen. Det er skattekontorets oppfatning at virksomheten spesielt i en uoversiktlig og kaotisk situasjon burde foretatt nødvendige grep for å sikre at feil ikke oppsto i avgiftsoppgjøret. Skattekontoret legger videre vekt på at et handlingsalternativ her kunne vært å avvente innsending av oppgaven til forholdene var klarlagt på en slik måte at det sikret riktig avgiftsoppgjør. Merknad til skattekontoret ved innsending av omsetningsoppgaven kunne også vært benyttet iden anledning.

 

I tillegg bemerkes det at de beløpsmessige avvikene mellom omsetning på omsetningsoppgaven sammenholdt med tidligere terminer var vesentlig høy. Dette burde vært oppdaget av virksomheten ved gjennomgang og kontroll av omsetningsoppgaven før denne ble sendt inn til skattekontoret. Det forutsettes at virksomheten har rutiner for gjennomgang og kontroll av sine avgiftsoppgjør selv om regnskapsføringen er satt bort til regnskapsfører.

 

Kravene som stilles til et avgiftssubjekt er i utgangspunktet strengt og det skal ikke mye til før forholdet anses for uaktsomt. Det er etter ovenfor nevnte vurdering skattekontorets oppfatning at virksomheten har opptrådt uaktsomt i sakens anledning.

 

Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det beløp som er unndratt i de ulike forhold. Normalt utmåles tilleggsavgiften i en bestemt prosent av grunnlaget. I skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift er det gitt anvisning på hvilke normalsatser som skal anvendes ved de ulike grader av utvist skyld. Normalsatsen for tilleggsavgift er 20 % og skal brukes ved utvist uaktsomhet.

 

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger med dette tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet. Dette utgjør kr. 136 264."

 

1.3 Klagers innsigelser

Det siteres fra klagen datert 18. februar 2015: "På vegne av vår revisjonskunde er vi bedt om å klage på vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift på kr 136 264,-.

 

Begrunnelsen for klagen er som tidligere nevnt i selskapets tilsvar, forholdet knyttet til tidligere regnskapsfører og bytte av regnskapsfører. Årsaken til manglende omsetning på oppgaven for 3. termin 2014 skyldes tekniske forhold med regnskapssystemet, ved en feil hadde tidligere regnskapsfører teknisk ikke fått oppdatert regnskapssystemet ved overføring av en del av salget fra fakturasystemet til selve regnskapet. Dette medførte følgefeil hos ny regnskapsfører ved overføring av perioderegnskapet og utkjøring av aktuelle mva-oppgaven.

 

Vi mener at en slik teknisk feil i bruken av regnskapssystemet har fått veldig store konsekvenser for selskapet. En tilleggsavgift på kr 136 264,-, utmålt etter de vanlige prinsipper, fremstår som en uforholdsmessig streng reaksjon. I den sammenhengen vil vi også fremheve at selskapet i alle år har hatt orden på regnskapsføringen samt innrapportering og betaling av merverdiavgiften. Selv om man kan si at feilen burde ha vært oppdaget før innsendelse av oppgaven, vil vi hevde at feilen ville blitt oppdaget i ettertid av selskapet selv, av regnskapsfører eller av revisor i forbindelse med avstemningsarbeidet og revisjon, og dermed blitt korrigert på samme termin i 2014.

 

I denne forbindelse vil vi vise til KMVA 6255 av 20. oktober 2008. Her var det et selskap som pga. en feil i bruken av regnskapssystemet hadde fradragsført for mye inngående avgift over flere terminer, som resulterte i en etterberegning på over 17 mill kroner. Her ble det av Skatteetaten benyttet en lavere tilleggsavgift på kr 500 000 (under 5% av etterberegningen) da en etterberegning i prosent ville ha vært en for streng reaksjon. Som i overstående sak mener vi at selskapets uaktsomheten skyldes teknisk feil og må ansees som forholdsvis liten enkeltfeil. Tilleggsavgiften beregnet i prosent vil medføre en uforholdsmessig streng reaksjon når man også tar i betraktning at feilen ble tidlig oppdaget og korrigert kort tid etterpå av selskapet.

 

Vi vil derfor be om at tilleggsavgiften nedsettes til et bestemt beløp istedenfor i prosent av det etterberegnede avgiftsbeløp, f.eks kr 30 000,-."

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av mval. § 21-3 (1) at den som forsettlig eller uaktomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

 

Avgiftssubjektet hefter uten hensyn til egen skyld også for uaktsomme feil begått av medhjelpere, jf mval. § 21-3 (2).

 

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dels objektive og dels subjektive. Bestemmelsen forutsetter at både de objektive og subjektive vilkårene er oppfylte for at tilleggsavgift skal ilegges. Beviskravet knytter seg til begge vilkårene, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet. Dersom overtredelsen har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt.

 

Klager AS har i omsetningsoppgaven for 3. termin 2014 oppgitt for lav omsetning. Omsetningsoppgaven skal vise samlet omsetning, jf mval. § 15-1 andre ledd bokstav a). Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at Klager AS har overtrådt merverdiavgiftsloven, og har eller kunne ha påført staten et tap.

 

Skattekontoret understreker at den som skal innlevere omsetningsoppgave skal opptre aktsomt og lojalt, jf mval. § 15-1 (8). Videre skal avgiftssubjektet bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, jf mval. § 15-1 (8).

 

Avgiftsoppgjøret er terminbasert og hver termin representerer i utgangspunktet et fullt og endelig oppgjør for den aktuelle termin.

 

Det var regnskapsfører hos Selskap 1 som sendte inn omsetningsoppgaven for 3. termin 2014.

 

Anførselen om at tilleggsavgiften skal nedsettes til et bestemt beløp er begrunnet med forholdene omkring bytte av regnskapsfører og teknisk svikt ved regnskapssystemet. Tidligere regnskapsfører hadde ved en feil ikke fått oppdatert regnskapssystemet ved overføring av en del av salget fra fakturasystemet til selve regnskapet. Dette medførte følgefeil hos ny regnskapsfører ved overføring av perioderegnskapet og utkjøring av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014.

 

Skattekontoret bemerker at kravene til den som utfører avgiftsoppgjør er strenge og at det ikke skal mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom.

 

Ved syk regnskapsfører og skifte av system bør det være en prioritert oppgave å forvisse seg om at den pliktige rapporteringen blir korrekt. Både regnskapsfører og virksomheten burde sørget for en gjennomgang og kontroll av omsetningsoppgaven før den ble innsendt, nettopp pga. av de omstendigheter det vises til i klagen.

 

Omsetningen på oppgaven for 3. termin 2014 var vesentlig lavere enn på tidligere innsendte oppgaver. Dette er et forhold både regnskapsfører og virksomheten burde ha oppdaget og foretatt nærmere undersøkelser av. Det synes ikke urimelig at resultatet av føring – oppgaven  slik den fremsto – ble sjekket mht. om resultatet, omsetning og om avgift å betale var som forventet.

 

Ved bytte av regnskapsfører og endringer i regnskapssystemet burde Klager AS sørget for at ny regnskapsfører hadde tilfredsstillende regnskapsinformasjon om virksomheten. Regnskapsfører burde også for sin del sørget for at dette materialet var tilgjengelig for å sikre at det regnskap han utarbeidet for en ny og ukjent virksomheten faktisk var representativt for aktiviteten hos hans nye klient. Ved dette kunne det ved en enkelthet vært oppdaget at omsetningen hadde vesentlige avvik sammenlignet med tidligere terminer.

 

Skattekontoret finner at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at både virksomheten selv og regnskapsfører har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å levere omsetningsoppgave for 3. termin 2014 med for lav oppgitt omsetning.

 

Både den lave omsetning og oppgavens store tilgodebeløp, selv om disse er deler av samme regnestykke, burde hver for seg ha foranlediget nærmere undersøkelser fra regnskapsfører. I en igangværende virksomhet med normal drift er dette et unormalt resultat.

 

Med bakgrunn i vurderingen ovenfor mener vi at tilleggsavgiften på kr 136 264 ikke fremstår som uforholdsmessig streng. Vi finner således ikke å nedsette tilleggsavgiften til et bestemt beløp.

 

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er i saken oppfylt, jf mval. § 21-3.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

Den påklagede tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas leder Rivedal har avgitt slikt votum:
I sak 8706 anfører skattekontoret følgende til klagers påstand om at han hadde korrigert terminoppgaven før det ble kontroll

 

"kontrollen anses påbegynt når oppgaven blir tatt ut til kontroll og det sendes ut et brev hvor det anmodes om dokumentasjon for angjeldende termin. I dette tilfellet ble det sendt ut brev 8. april 2015, og den korrigerte omsetningsoppgaven ble mottatt 22. juni 2015"

 

I denne saken innkom korrigert omsetningsoppgave for 3. termin 2014 9. september. (side 3 i innst- eventuelt 17.9 – side 5 i innst.)

 

Bakgrunnen synes å være at skattekontoret pr telefon 3. september kontaktet regnskapsfører 3. september med spørsmål på bakgrunn av mottatt oppgave for 3. termin 2. september 2014.

 

Varsel om fastsettelse er datert 24. oktober 2014. Etter retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift skal tilleggsavgift ikke ilegges når avgiftssubjektet selv retter – og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende.

 

Ut i fra faktumbeskrivelsen har jeg under noe tvil kommet til at kontroll ikke var iverksatt da den korrigerte terminoppgaven innkom – og følgelig voterer jeg for at det ikke skal ilegges tilleggsavgift."

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Uenig. Etter mitt syn foreligger det 3 selvstendige grunnlag for at tilleggsavgift ikke skal ilegges - grunnlagene er Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.4, 3.1 og 2.2.4

 

3.4 Regne- eller skrivefeil "Tilleggsavgift skal ikke ilegges ved åpenbare regne- eller skrivefeil i regnskap eller omsetningsoppgave. Tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak."

 

3.1 Adgang til å unnlate å ilegge tilleggsavgift "Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en ”kan”-bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt..."

 

2.2.4 Straff for andres handlinger Klager ilegges her straff for regnskapsførers feil og det blir galt. Jeg er av den oppfatning at man må se bort fra identifikasjonsregelen i mval § 21-3 annet ledd, fordi bestemmelsen strider mot uskyldspresumpsjonen i EMK art 6 nr 2. Skattedirektoratet er delvis enig i dette synspunktet og har gitt instruks om at det ikke skal foretas identifikasjon etter mval § 21-3 annet ledd i retningslinjer for tilleggsavgift punkt 2.2.4 tredje avsnitt:

 

"Det skal ikke foretas identifikasjon ved forsettlig eller grov uaktsom opptreden hos medhjelper. Ved valg av sats for tilleggsavgift ved forsett eller grov uaktsomhet (se punkt 4) må vurderingen av skyldgraden knyttes til avgiftssubjektets valg av- og/eller oppfølging av medhjelper, eller avgiftssubjektets kjennskap til overtredelsen av lov eller forskrift."

 

Jeg kan ikke se det rettskildemessige grunnlaget for å skille mellom simpel og grov uaktsomhet ved unnlatelse av å bruke identifikasjonsregelen. Skattedirektoratet har hverken begrunnet retningslinjens sondring mellom simpel og grov uaktsomhet, eller årsaken til unntaket fra formell lov i form av retningslinje.

 

Slik instruksen i dag lyder får man den paradoksale situasjonen at de mindre grove og unnskyldelige tilfellene straffes, mens de grovt uaktsomme og forsettlige slipper straff. Dette strider med proporsjonalitetsprinsippet og at straff skal ilegges ut fra subjektive forhold.

  Det kan synes som om skattekontoret legger til grunn at 20% tilleggsavgift ikke er en straffesanksjon – muligens på grunn av beviskravets styrke. Rettspraksis gir etter mitt syn ikke grunnlag for å hevde dette – all tilleggsavgift har pønal begrunnelse og er å anse som en straffesanksjon. Spørsmålet om beviskravets styrke ved simpel uaktsomhet er noe kvalitativt annet enn det å ilegge den næringsdrivende straff for andre personers handlinger."

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:
"Uenig i ilagt tilleggsavgift.

Jeg mener at tilleggsavgiften, etter en konkret vurdering, bør settes ned til et bestemt beløp (kr 30 000) ettersom klager har dokumentert at saken er begrunnet i diverse tekniske utfordringer ved skifte av regnskapsfører."

 

Nemndas medlem Ongre sluttet seg til Rivedal sitt votum.

 

Nemndas medlem Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Tilleggsavgiften oppheves.