KMVA 8724: Saksbehandlingsfeil, samt illagt tilleggsavgift. Mval. § 18-1 (1) a og b, § 21-3

Klagedato:                 9. juni 2015

Klagenemnda endret tilleggsavgiften til 20%.

Saken gjelder:          

1) Saksbehandlingsfeil

2) Ilagt 60 % tilleggsavgift.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 123 576.

 

Stikkord 

Saksbehandlingsfeil

Tilleggsavgift

 

Bransje: Reklamebyråer.

 

Mval: § 18-1 første ledd bokstav a og b, § 21-3

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8724 - Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

 

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2011.

 

Virksomheten er et enkeltpersonforetak som ble stiftet 20. april 2009 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 73.110 – Reklamebyråer. Virksomheten driver med promoteringstjenester.

 

På bakgrunn av en begrenset kontroll vedrørende utgående fakturaer og utgående merverdiavgift for årene 2012 - 2014, jf. varsel om etterberegning av merverdiavgift av 23. januar 2015, fattet skattekontoret den 20. april 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

 

Klage fra A på vegne av virksomheten er mottatt 9. juni 2015. Klagefristen er overholdt.

 

Etter minkingsvedtak den 7.juli 2015 utgjør påklaget beløp:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

 

Forholdet er ikke anmeldt.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll uten rapportkrav 6. januar 2015
2 Varsel om etterberegning  23. januar 2015
3 Vedtak 20. april 2015
4 Varsel om etterberegning -tilsvar fra klager 16. mars 2015
5 Svar på tilsvar 17. mars 2015
6 Foreløpig klage 13. mai 2015
7 Klage 9. juni 2015
8 Bekreftelse på registrering  1.juli 2015
9 Minkingsvedtak – endring eget initiativ 7. juli 2015
10 Tillegg til klage  29. juli 2015
11 Oversendelse av utkast til innstilling 8. september 2015
12 Oversendelse av innstilling 8. september 2015
13 E-post korrespondanse 8. september 2015
14 Merknader til innstilling 18. september 2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Klage på saksbehandlingsfeil

2. Klage på tilleggsavgift vedrørende skjønnsmessig øking av utgående merverdiavgift, 60 %, kr 44 919.

3. Anførsel om at gebyr og renter frafalles

 

1. Saksbehandlingsfeil

 

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret fattet vedtak den 20. april 2015 om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter. Det ble avholdt et møte etter at vedtak ble truffet, den 3.juni i Skatt x sine lokaler i X, da den avgiftspliktige hadde behov for å avklare noen spørsmål. I etterkant av møtet mottok skattekontoret en e-post datert 9. juni 2015. Det fremgikk av e-posten at den avgiftspliktige hadde behov for avklaring vedrørende etterfakturering av merverdiavgift til et nedlagt firma, Selskap 1 AS, samt behov for en bekreftelse fra skattekontoret på at den avgiftspliktige nå var blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret og dokumentasjon på grunnlag for krav.

 

Da e-posten inneholdt en rekke spørsmål samt anførsler, ble e-posten lagt til grunn som en klage på skattekontorets vedtak av 20. april 2015. Avgiftspliktige ble informert om dette i brev av 7. juli 2015.

 

På bakgrunn av det ovennevnte ble det fattet et minkingsvedtak, samt sendt ut en bekreftelse på registrering i Merverdiavgiftsregisteret.

 

1.2 Klagers innsigelser

Den avgiftspliktige har anført at det foreligger saksbehandlingsfeil, da det ikke ble avholdt møte før vedtak ble truffet.

 

1.3 Skattekontorets vurderinger av klagen

Etter forvaltningsloven § 41 kan et avgiftsvedtak bli opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. Videre fremgår det at et vedtak likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

 

Det vises til e-post av 17. mars 2015 hvor skattekontoret besvarte avgiftspliktig sin e-post om å avholde et møte. Denne ble aldri besvart av avgiftspliktig.

 

Skattekontoret innstiller derfor overfor klagenemnda at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil.

 

2 Tilleggsavgift vedrørende økning av utgående merverdiavgift

 

2.1 Sakens faktum

I følge skattekontorets dataregister, søkte avgiftspliktige i 2009 om å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Avgiftspliktige ble da bedt om å sende inn fakturakopier. Da avgiftspliktige ikke besvarte henvendelsen, ble han ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

 

Kontrollen har avdekket at den avgiftspliktige i 2012 fakturerte med merverdiavgift og oppførte MVA bak organisasjonsnummeret uten å ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. I 2012 fikk han beskjed av regnskapsføreren til Selskap 1 AS at han ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det fremgår av fakturaer at han i 2012 fakturerte Selskap 1 AS uten merverdiavgift, samt at han også fakturerte Selskap 2 AS med merverdiavgift.

 

Den 26. september 2012 søkte klageren om ny samordnet registermelding. Avgiftspliktige fikk avslag på årlig termin. Avgiftspliktige ble først registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 10. desember 2012 og ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2011. Den 13. september 2013 leverte regnskapsfører på vegne av avgiftspliktig endringsoppgaver fra og med 1. termin 2012 til og med 2. termin 2013. Kontrollen har avdekket at det også på endringsoppgavene feilaktig var oppgitt avgiftsfri omsetning.

 

Kontrollen har påvist at virksomheten har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i 2012, 2013 og 2014 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver og/eller som ikke er tilstrekkelig hensyntatt ved fastsettelse av opprinnelig skjønn. Videre var deler av omsetningen feilaktig innberettet som avgiftsfri omsetning.

 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket siteres:

"Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

 

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

 

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

 

Objektive vilkår

Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

 

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

 

Avgiftspliktige har fakturert sine kunder med merverdiavgift uten å være registrert i Merverdiavgifts registeret. Han har også oppført MVA bak organisasjonsnummeret. Avgiftspliktige har ikke innberettet all omsetning til avgiftsmyndighetene, til tross for at han har oppkrevd merverdiavgift på sine utgående fakturaer. Staten er av den grunn påført tap.

 

Det subjektive vilkåret

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

 

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

 

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

 

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

 

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

 

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

 

For 2012 har han også fakturert for utgående merverdiavgift uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Han har også oppgitt MVA bak organisasjonsnummeret til tross for at han ikke var registrert.

 

Avgiftspliktige må ha vært klar over at han leverte feil oppgaver etter at han ble registrert. Han har oppgitt feil beløp og også ført en del av omsetningen som avgiftsfri omsetning. Han har heller ikke oppsøkt hjelp for å få hjelp til å levere riktige oppgaver.

 

Det er flere forhold som tilsammen utgjør betydelige beløp. Skattekontoret finner at forholdene hver for seg må anses som minst grovt uaktsomt, og hvor det heller ikke kan utelukkes forsett.

 

Unntak fra tilleggsavgift

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

 

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

Satser for tilleggsavgift

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

 

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

 

Avgiftspliktige har i en periode unnlatt registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Han har brukt bokstavene MVA bak organisasjonsnummeret på sine utgående fakturaer uten å være registrert. Etter å ha blitt registrert har han levert oppgaver som inneholder feil, og for noen terminer har han ikke levert oppgaver. Det unndratte beløpet er betydelig ut fra virksomhetens omfang. Det ilegges derfor tilleggsavgift med en sats på 60 %.

 

Ilagt tilleggsavgift

Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

 

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil er bevist at virksomheten har unnlatt å innberette fastsatt avgift med minst kr 78 220. Overtredelsen av regelverket har vært forsettlig og det ilegges derfor 60 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 46 932."

 

På bakgrunn av minkingsvedtaket av 7. juli 2015, ble tilleggsavgiften redusert med kr 2 010. Av prosessøkonomiske grunner ble endringen lagt til 1. termin 2012.

 

2.3 Klagers innsigelser

Klager bemerker innledningsvis at han er alvorlig syk, noe som har medført at han i lengre perioder ikke er i stand til å jobbe. Dette har medført at han tidvis har hatt varierende og lav inntekt.

 

Avgiftspliktig bemerker at manglende innbetaling av merverdiavgift skyldes at regnskapsføreren til hans kunde, Selskap 1 AS, gav beskjed om at han ikke skulle beregne merverdiavgift. På bakgrunn av dette fakturerte han kunden på nytt uten merverdiavgift.Videre bemerker han at da han fikk beskjed om at fakturaene var mangelfulle vedrørende merverdiavgift, kontaktet han en regnskapsfører og sendte inn endringsoppgaver hvor han betalte merverdiavgift og alle gebyrer. I lys av dette, antok han at alt var i orden.

 

Fra klagen av 9. juni 2015 gjengis følgende:

"Begrunnelsen er etter vårt syn at det er åpenbart at Klager ikke har forsøkt å gjøre noe galt for å unndra seg avgifter. Tvert imot gikk han til regnskapsfører når problemstillingen dukket opp første gang. Vi trodde feil ble rettet opp. Når problemstillingen kom opp igjen ba han om møte. Når vedtak ble fattet gikk vi til ny regnskapsfører som hjalp oss delvis til å forstå hva som var problemstillingen. Når han fikk tilbud om tidspunkt for møte med dere stilte han, og hadde med seg nødvendig dokumentasjon og svarte etter beste evne på de spørsmål som ble stilt. Han har med andre ord ikke å laste for den oppståtte situasjonen.

 

I møtet med dere sist onsdag var det flere ting dere sa at dere ikke umiddelbart visste svaret på, men gav beskjed om at dere vil komme tilbake til uken. Dette taler også for at straffegebyret må bortfalle. Hadde møtet blitt avholdt før vedtak ble fattet ville spørsmål blitt avklaret uten straffegebyr.

 

Et ikke så lite moment er at samlet sett, vil ikke Klager sitte igjen med nærmest noe etter alle gebyr og straffegebyr hvis vedtaket ikke omgjøres. Det er etter vår redegjørelse på det rene at han ikke har gjort feilen bevisst, men tvert imot har fulgt regnskapsførers råd og instrukser. Han forsøkte også å få et møte med skatt x før vedtak ble fattet. I tillegg har han hittil i år tjent lite, og hans fremtidige inntjeningsevne er usikker."

 

På bakgrunn av det ovennevnte anfører avgiftspliktig at tilleggsavgift frafalles.

 

Den avgiftspliktige bemerker i tillegg til klage datert den 29. juli 2015 at minkingsvedtaket bekrefter at det ikke foreligger grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

 

Det siteres følgende:

"Avslutningsvis minnes det om at Klager hadde bistand av regnskapsfører i fjor som ikke avdekket feilen (reviderte momsoppgaver ble sendt direkte fra regnskapsfører), han ba om møte med Skatt x før vedtak ble fattet, vi hadde vært hos ny regnskapsfører før møtet 3. juni, og han har ikke på noen tidspunkt forsøkt å unndra seg ansvar. I tillegg kommer det faktum at han har hatt svært lav inntekt, og gebyrene således rammer urimelig hardt".

 

Klageren anfører i merknader til innsynet at han beklager at han hadde oppført MVA etter organisasjonsnummeret, men anser ikke dette som grovt uaktsomt da det fremgikk klart av innholdet i fakturaene hvilke deler av beløpet som det var beregnet merverdiavgift av.

 

Videre anfører klageren at de terminene hvor det ikke er levert omsetningsoppgaver og hvor det skulle vært levert 0-oppgaver, skyldes perioder hvor han ikke har vært i stand til å jobbe, samt at han ikke har hatt inntekt.

 

Den avgiftspliktige bemerker at han har vært mye syk og ble innlagt på sykehus i romjulen 2012. Som følge av dette har han hatt redusert arbeidskapasitet og i 2012 hadde han en inntekt på kr 54 200, kr 204 774 i 2013 og kr 157 400 i 2014. Med denne lave inntekten har han ikke hatt mulighet til å sette tilside penger til uventede situasjoner.

 

Det siteres følgende:

"I og med at han faktisk av eget tiltak gikk til regnskapsfører i tillegg til at han for tidlig forsøkte å melde seg inn i momsregisteret er denne tilleggsavgiften å regne som uforutsett."

 

 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at tilleggsavgift med inntil 100 % kan ilegges dersom noen

 

"... forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap,..."

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

 

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravene gjelder både for de objektive og subjektive vilkårene, dvs faktum, herunder beregningsgrunnlaget, og skyldkravet.

 

Kontrollen har påvist at virksomheten har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i ovennevnte år som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver og/eller som ikke er hensyntatt ved fastsettelse av opprinnelig skjønn. Videre har kontrollen påvist at en del av omsetningen feilaktig er innberettet som avgiftsfri omsetning. Klageren har i sin klage ikke bestridt dette. Det er på det rene at merverdiavgiftsloven er overtrådt, jf. mval. § 3-1, og at staten er påført et tap.

 

Til klagerens anførsler bemerker skattekontoret at næringsdrivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet, samt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, jf. mval. § 15-1 nr.8.

 

Avgiftspliktige har anført at han kontaktet regnskapsfører da avgiftsspørsmålet først dukket opp, hvoretter regnskapsfører sendte inn endringsoppgaver. Skattekontoret bemerker at et avgiftssubjekt svarer for medhjelpers handlinger, jf. mval. § 21-3 nr.2. Det er den avgiftspliktige som har ansvaret for å sende inn korrekte oppgaver, og kan ikke fri seg fra ansvaret ved å overlate til andre å sende inn oppgaver eller beregne avgift i samsvar med de regler som til enhver tid gjelder.

 

Det følger av praksis at tilleggsavgift unnlates brukt i de tilfeller hvor avgiftssubjektet selv tar initiativ til å rette opp feil på tidligere terminer og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. Klager hevder at han kontaktet regnskapsfører som sendte inn endringsoppgaver før oppstart av kontroll og av den grunn trodde han at alt var i orden.

 

Avgiftsgrunnlaget ble fastsatt ved skjønn etter mval. § 18-1 bokstav a for alle terminer i 2012 og 1., 2. og 4. termin for 2013 og 2. og 4.termin 2014. Den 13. september 2013 leverte avgiftspliktig endringsoppgaver fra og med 1. termin 2012 til og med 2. termin 2013.

 

Forutsetningen for at det skal foreligge frivillig retting er at endringsoppgaven inneholder korrekt innberettet avgiftspliktig omsetning. I denne saken foreligger det store differanser mellom innberettet avgiftspliktig omsetning og omsetning ifølge fakturaer, og det legges derfor til grunn at det ikke foreligger frivillig retting for den del av avgiftspliktig omsetning som ikke fremgår av de innleverte korreksjonsoppgavene.

 

Klageren anfører at tilleggsavgift ikke ville ha bli ilagt dersom det hadde blitt avholdt møte før endelig vedtak forelå. Skattekontoret bemerker at tilleggsavgift kan ilegges når avgift fastsettes ved skjønn etter mval. §18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Som nevnt ovenfor er det praksis for at tilleggsavgift unnlates brukt hvor det foreligger frivillig retting før oppstart av kontroll. I dette tilfellet foreligger det ikke frivillig retting, for den del som ikke er innberettet på korrigerte oppgaver.

 

Videre bemerker skattekontoret at det faktum at avgiftspliktig blir ilagt sanksjoner som er en økonomisk belastning for ham, er en konsekvens av at klageren ikke har satt seg inn i regelverket, og er derfor en anførsel som skattekontoret ikke kan ta hensyn til.

 

Skattekontoret bemerker at avgiftspliktig i 2009 søkte om å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Denne søknaden ble avslått da den avgiftspliktige ikke besvarte skattekontorets henvendelse om å sende inn dokumentasjon for fakturert omsetning. Avgiftspliktige ble først registrert 3 år etter i Merverdiavgiftsregisteret den 10. desember 2012 og ble da registrert med 6. termin 2011 som første termin. I 2012 har avgiftspliktige fakturert med merverdiavgift samt oppgitt MVA bak organisasjonsnummeret inntil han fikk beskjed av regnskapsføreren til Selskap 1 AS at han ikke var registrert som avgiftspliktig. Kontrollen har avdekket at han allikevel fakturerte Selskap 2 AS i 2012 med merverdiavgift selv om han var klar over at han ikke var registret i Merverdiavgiftsregisteret. Den 13. september 2013 ble det levert endringsoppgaver av regnskapsfører for 2012 og til med 2. termin 2013. Endringsoppgavene viste ikke korrekt omsetning, samt at deler av omsetningen var feilaktig innberettet som avgiftsfri. Fra og med 3.termin 2013 har den avgiftspliktige både levert uriktige omsetningsoppgaver, samt ikke levert pliktige omsetningsoppgaver.

 

Det påpekes at klageren har levert 0-oppgaver også i de terminene hvor det er påvist merverdiavgiftspliktig omsetning ifølge utgående fakturaer. Skattekontoret bemerker at selv om avgiftspliktige har hatt bistand av regnskapsfører, anser skattekontoret at avgiftspliktig må ha forstått at han har oppgitt feil omsetning, samt ført en del av omsetningen som avgiftsfri omsetning, samt fakturert deler av omsetningen med, og deler uten merverdiavgift. Videre anser skattekontoret at avgiftspliktige må ha vært klar over at han ikke har sendt inn oppgaver.

 

Skattekontoret legger til grunn at avgiftspliktige måtte vært klar over at han har overtrådt loven ved å ikke sende inn/ha sendt inn uriktige oppgaver og forstod at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

 

Skattekontoret finner at klageren utover enhver rimelig tvil har opptrådt forsettlig. Det vises til at virksomheten forutsettes å kjenne regelverket og ikke kan fraskrive seg ansvaret ved å overlate til regnskapsfører å beregne avgift i samsvar med gjeldende regelverk.

 

Selv om både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og tilleggsavgift dermed normalt skal ilegges, må skattekontoret likevel foreta en vurdering i den enkelte sak av om bruk av tilleggsavgift kan unnlates. Sentrale momenter ved denne vurdering vil være den utviste skyld, størrelsen på det unndratte beløp og den konkrete fare for tap.

 

Skattekontoret er av den oppfatning at det er grunnlag for å anvende tilleggsavgift etter

mval. § 21-3. Det unndratte beløp er en betydelig del av virksomhetens omsetning. Skattekontoret legger til grunn av overtredelsene har vært forsettlig. Skattekontoret anser at en sats på 60 % vil være korrekt i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker.

 

3. Renter

 

3.1 Sakens faktum

Det er beregnet renter etter skattebetalingsloven § 11-2 av økning i avgift som fastsettes vedtak om endring etter mval. § 18-1 nr.1 bokstav b.

 

3.2 Klagers innsigelser

Klager anfører at gebyrer og renter frafalles. Det anføres at skattekontoret ikke fulgte opp e-post av 9. juli 2015 slik det ble lovet i møte med skattekontoret. Det hevdes at mye kunne vært oppklart på et tidligere tidspunkt. Det vises til avholdt møte hvor det ble avtalt at skattekontoret skulle sende en bekreftelse på at virksomheten var registret i Merverdiavgiftsregisteret slik at de kunne kreve inn avgiften fra virksomheten Selskap 2 AS. Det hevdes at avgiftspliktige ble lovet svar innen en uke.

 

Klageren anfører i merknader til innsynet at ved utleggsforretningen ble det lagt til grunn og betalt er kr 136 569, mens i innstillingen til skattekontoret fremgår det et krav på kr 125 152. Videre har han mottatt et krav på forsinkelsesrenter med kr 1 591.

 

Det siteres følgende:

"I tillegg viser de forskjellige tallene fremmet av skatteetaten hvor vanskelig det er for en privatperson å forstå de forskjellige kravene som til enhver tid blir fremmet. Det styrker også påstanden om at han ikke har handlet forsettlig."

 

3.3 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret mener at ovennevnte e-post er besvart i flere omganger. E-posten inneholdt både en rekke spørsmål samt var en klage, der avgiftspliktige ble gitt delvis medhold i minkingsvedtak av 7. juli 2015. Det ble gitt melding om at øvrige anførsler ville bli behandlet i klage til klagenemnda for merverdiavgift . Videre ble det sendt ut bekreftelse på at virksomheten nå var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jfr. under.

 

Bekreftelse

Til tross for at skattekontoret ikke har en plikt til å utstede en bekreftelse, så sendte skattekontoret den avgiftspliktige en bekreftelse den 1. juli 2015 på at virksomheten ble etterregistrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2012. Skattekontoret bemerker at det er den avgiftspliktige som selv har ansvaret for å fremskaffe bilagene. Den avgiftspliktige har plikt til å oppbevare bilagene, jf. bokføringsloven § 4. Etterfakturering av merverdiavgift anses som et forhold mellom virksomheten og Selskap 2 AS.

 

Selskap 1 AS

Den avgiftspliktige har fakturert virksomheten Selskap 1 AS uten merverdiavgift. Siden selskapet er opphørt, har den avgiftspliktige ikke lenger mulighet til å etterfakturere merverdiavgiften. Skattekontoret bemerker at virksomheten plikter å beregne, samt innrapportere merverdiavgift til staten uten hensyn til om tjenesteyter eller kjøper har regnet med at det er avgiftsplikt eller ikke.

 

På bakgrunn av dette ble det fattet et minkingsvedtak, hvor etterberegningen av merverdiavgiften er basert på en bruttometode, jf. mval. § 4-1. Merverdiavgiften anses da ved etterberegningen innbakt i den omsetningen skattekontoret har avdekket. Ved en inkurie fremgikk ikke dette klart av minkingsvedtaket. Endringen gjelder alle fakturaer utstedt til Selskap 1 AS, men av prosessøkonomiske hensyn ble hele endringen lagt til 1. termin 2012.

 

Skattekontoret bemerker at det i innstillingen er lagt til grunn kr 123 576 og i vedtaket ble det lagt til grunn kr 125 152. Ulike beregninger skyldes dels at det har blitt foretatt et minkningsvedtak etter at vedtak blitt truffet og at det løper fastsettelse av renter og gebyrer. Skattekontoret bemerker at ved tvangsfullbyrdelse vil det i tillegg til renter kunne påløpe omkostninger, som vanligvis utgjør kr 1 591. Dette påløper med en gang det begjæres utleggsforretning.

 

Skattekontoret kan ikke se at klager har kommet med nye opplysninger som medfører at renter og gebyrer frafalles.

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

 

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig i satsen for ilagt tilleggsavgift.

 

I vedtaket er det ikke er sannsynliggjort at det foreligger kvalifisert uaktsomhet mht å unndra avgift, samt at det er uklart om feilene skyldes klager, medhjelper, uklare tilbakemeldinger fra skattekontoret, eller flere uheldige omstendigheter i sammenheng. I et slikt tilfelle bør tilleggsavgiften ikke settes høyere enn ordinær sats."

 

Nemndas medlemmer Ongre, Frøystad, og Stenhamar sluttet seg til Hines Grape sitt votum.

Nemndas leder Rivedal sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

 

Tilleggsavgiften settes til 20%.