KMVA 8731: Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 18. mai 2015

Saken gjelder: Tilleggsavgift ilagt med 20% , kr 5 168.

Påklaget beløp utgjør kr. 5 168

 

Stikkord:     

Tilleggsavgift

- uaktsomhet

 

Bransje: Næringskode 70.220

Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

 

Mval.: § 21-3 (1)

 

Skattedirektoratet

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 5. oktober 2015 i KMVA 8731 vedrørende NN.

 

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

 

NN, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2. termin 2011. Fra og med året 2014 har selskapet hatt tillatelse til å levere årlig omsetningsoppgave.

 

Virksomhetens formål er utvikling av konsepter for mobile tjenester med særlig fokus på investering i bransjen for mobile innholdstjenester samt eie og leie ut fast eiendom.

 

På bakgrunn av oppgavekontroll for året 2014 fattet skattekontoret den 5. mai 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

 

Klage fra selskapet ved styrets leder/daglig leder A er mottatt 18. mai 2015. Klagen gjelder ileggelse av tilleggsavgift.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Klagers har ikke hatt merknader til innstillingen.

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Saken er ikke innbragt for domstolene.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 12.03.2015
2 Oppgavekontroll 17.03.2015
3 Varsel om etterberegning 23.04.2015
4 Tilsvar fra selskapet v/Neverlien 27.04.2015
5 Vedtak om etterberegning 05.05.2015
6 Klage fra selskapet v/Neverlien 13.05.2015
7 Oversendelse av utkast til innstilling 20.07.2015

 

Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift på bakgrunn av uriktig fradragsføring.

 

Sakens faktum

I 2014 har selskapet kjøpt en forretningseiendom for utleie og egne aktiviteter. I forbindelse med kjøpet ble det avtalt at selger skulle få avslutte sin produksjon før de flyttet ut. Dette skjedde i september 2014. Per i dag finnes det én leiekontrakt for deler av bygget, med B AS, som har samme ledelse som klager. I tillegg letes det etter andre leietakere, samt at selskapet vurderer oppstart av aktiviteter innen turisme.

 

Inngående merverdiavgift knyttet til anskaffelser til oppussing/innredning av bygget ble fradragsført på selskapets omsetningsoppgave for året 2014. Oppgaven ble plukket ut til kontroll og skattekontoret varslet etterberegning i brev av 23. april fordi leietaker ikke var registrert i merverdiavgiftsregisteret. Tilsvar på varselet ble mottatt 29. april og vedtak fattet 5. mai.

 

Det er enighet om faktum i saken og selskapet har erkjent at inngående merverdiavgift ikke skulle vært fradragsført. Det er i brev datert 13. mai klaget på ilagt tilleggsavgift.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket av 5. mai 2015 gjengis følgende om hvordan ileggelse av tilleggsavgift er begrunnet:

"Et avgiftssubjekt som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i merverdiavgiftsloven med forskrifter og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift. I tillegg til de objektive vilkårene må også subjektive vilkår være oppfylt for at det skal kunne ilegges tilleggsavgift. De subjektive vilkårene er om avgiftssubjektet har skyld i handlingen eller unnlatelsen som har ført til feilen, og eventuelt hvor alvorlig skyldgraden er.

 

Ileggelse av tilleggsavgift skal skje blant annet i henhold til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10. januar 2012 og praksis i lignende saker.

 

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som vedrører leieforhold med ikke avgiftspliktig leietaker i sin avgiftsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

 

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig (f.eks. bokføringsforskriften) eller å søke hjelp fra andre. I dette tilfellet skulle virksomheten ha satt seg inn i de regler som gjelder for fradragsføring ved utleie av fast eiendom.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og har ilagt tilleggsavgift med en sats på 20%, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

 

Klagers innsigelser

I klagen mottatt 18. mai 2015 anføres det at når avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de reglene feilen dreier seg om vil enhver som har gjort en feil pr. definisjon bli ansett som skyldig i forhold til merverdiavgiften. Det anføres at den feilen som er begått ikke er bevisst.

 

Det anføres videre at leietaker i løpet av sommeren 2015 vil få en omsetning som gjør at selskapet blir registrert i merverdiavgiftsregisteret og at klager deretter kan søke om tilbakegående avgiftsoppgjør for det etterberegnede beløpet.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Høyesterett har i dom av 11. oktober 2012 (Norwegian Claims Link AS) uttalt at næringsdrivende har plikt til å skaffe seg kjennskap til det regelverk som gjelder på det livsområde de opererer innenfor. Som utgangspunkt må unnlatelse av å skaffe seg slik kunnskap anses som uaktsomt, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

 

Reglene om fradragsrett for inngående merverdiavgift er sentrale i avgiftssystemet, i og med at det er fradragsretten som medfører at merverdiavgiften til syvende og sist blir en skatt på forbruk. Merverdiavgiften er basert på selvdeklarering og tillit, og avgiftssubjektene må da sette seg inn i de reglene som gjelder på dette området.

 

På samme måte som reglene for fradragsrett er også skillet mellom avgiftspliktig og avgiftsunntatt ometning av sentral betydning. For virksomheter som omsetter avgiftsunntatte tjenester vil merverdiavgiften bli en kostnad, slik at forbruket beskattes hos tjenesteyter. Dette er i tråd med intensjonene bak merverdiavgiftssystemet. Skattekontoret legger til grunn at unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd for omsetning og utleie av fast eiendom må kunne forventes kjent av et selskap som driver innenfor den bransjen. Vi fastholder derfor at klager har opptrådt uaktsomt.

 

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt. Det er dokumentert at det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til utleie av fast eiendom til en virksomhet som ikke er registreringspliktig i merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret har ikke grunn til å tro at dette er gjort bevisst for å unndra merverdiavgift, men har lagt til grunn at klager ikke har holdt seg orientert om regelverket. Vi kan ikke se at det var spesielt vanskelig å skaffe seg den nødvendige informasjonen, rettsvillfarelsen skyldes at klager overhodet ikke har gjort noen undersøkelser. Som profesjonell næringsdrivende forventes det at virksomheten opptrer forsvarlig og holder seg tilstrekkelig oppdatert om regler som er sentrale for driften.

 

Skattekontoret mener at klager med klar sannsynlighetsovervekt har opptrådt uaktsomt når det er fradragsført inngående merverdiavgift på anskaffelser til fast eiendom til bruk i utleievirksomhet.

 

Det skal etter gjeldende retningslinjer punkt 3.7. ikke ilegges tilleggsavgift ved periodiseringsfeil. Klager anfører at det kan søkes om tilbakegående avgiftsoppgjør for det etterberegnede beløp når leietaker er blitt merverdiavgiftsregistrert. Skattekontoret er enig i det. Vi kan likevel ikke se at dette har betydning for tilleggsavgiften. Avgiftsberegning ved utleie av fast eiendom bygger på en frivillig registrering og det kan derfor ikke legges til grunn uten videre at klager på et senere tidspunkt rent faktisk vil ha fradragsrett. Det kan heller ikke tas for gitt at vilkårene for frivillig registrering vil være oppfylt. Forholdet kan derfor etter vår oppfatning ikke anses som en periodiseringsfeil.

 

Anvendt prosentsats (20 %) er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Det er ved valg av sats lagt vekt på at klager uriktig har fradragsført inngående merverdiavgift

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

 

Skattedirektoratets avgjørelse

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er at loven er overtrådt, at overtredelsen må anses uaktsom eller forsettlig og at staten har eller kunne ha lidd et tap på grunn av overtredelsen, jf mval § 21-3.

 

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som vedrører leieforhold med ikke avgiftspliktig leietaker i sin avgiftsoppgave. Merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 2-3 (1) bokstav a er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

 

Skattedirektoratet anser at overtredelsen i denne saken anses uaktsom. Aktsomhetsnormen er streng på dette området. En rettsvillfarelse vil ikke være unnskyldelig idet en næringsdrivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. Hvis den avgiftspliktige mangler kunnskap, vil en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, i seg selv kunne være uaktsomt.

 

Den anvendte satsen på 20 % anses i samsvar med retningslinjene.

 

Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser forøvrig til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

Vedtak:

 

Den påklagede etterberegningen stadfestes.