KMVA 8734: Ileggelse av tilleggsavgift. Mval. § 21-3

Klagedato:  13. juni 2015

 

Saken gjelder: 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av inngående merverdiavgift.

Samlet påklaget beløp utgjør kr 5 906

 

Stikkord: Tilleggsavgift

 

Bransje: Utvikling og salg av egen eller leid fast eiendom og utleie av egen eller fast eiendom ellers

 

Mval: § 21-3

 

Skattedirektoratet

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 6. oktober 2015 i sak KMVA 8734 vedrørende AA AS , org.nr. ### MVA.

 

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

 

Skatt øst har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

 

AA AS, org.nr. ###, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin fra 2007. Oppgitt formål for virksomheten i Enhetsregisteret er ”Utvikling og salg av egen eller leid fast eiendom og utleie av egen eller fast eiendom ellers”.

 

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 2014 fattet skattekontoret den 28. mai 2015 vedtak om etterberegning av avgift for perioden med kr 29 533, samt ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 5 906.

 

Klage fra AA AS er mottatt 13. juni 2015. Klagefristen er overholdt.

 

Påklaget beløp utgjør følgende:

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i brev datert 27. august 2015. Skattekontoret mottok tilbakemelding samme dag. Klager hadde ingen ytterligere kommentarer til saken eller de vurderinger som er gjort.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 11.03.2015
2 Dokumentasjon 19.04.2015
3 Varsel om etterberegning 06.05.2015
4 Vedtak om etterberegning 27.05.2015
5 Merknader til varsel 27.05.2015
6 Kommentarer 12.06.2015
7 Klage  13.06.2015

 

Klagen gjelder

 

Klagen omfatter følgende forhold:

 

1) 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegning av merverdiavgift.

 

1. Tilleggsavgift

 

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret har gjennomført en kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven for året 2014. Den 11. mars 2015 varslet skattekontoret om kontrollen.

 

Den 19. april 2015 mottok skattekontoret dokumentasjon i forbindelse med kontrollen. Etter å ha gjennomgått innsendt dokumentasjon for terminen, varslet skattekontoret den 6. mai 2015 om etterberegning av avgift med kr 29 533 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift med kr 5 906. Varslet tilleggsavgift ble begrunnet med at det var klar sannsynlighetsovervekt for at det var levert en uriktig oppgave, og at merverdiavgiftsloven dermed var overtrådt med det resultat at staten kunne blitt påført et tap. Skattekontoret anså forholdet som uaktsomt. Skattekontoret satte frist for merknader til varselet til 27. mai 2015. Skattekontoret mottok ingen merknader til varselet innen denne dagen og fattet derfor vedtak om etterberegning samme dag som fristen utløp, det vil si den 27. mai 2015. Samme dagen mottok skattekontoret merknader til varsel om etterberegning per post, dette brevet ble journalført i skatteetatens saksbehandlingssystem 29. mai 2015. Klager kommenterte de kryssende postforsendelsene i brev 12. mai 2015, og sendte klage på vedtak om ileggelse av tilleggsavgift 13. juni 2015.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

”Vedtak

Skattekontoret har med hjemmel i mval. § 18-1 første ledd bokstav b etterberegnet merverdiavgift med kr 29 533. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

 

Skattekontoret har videre med hjemmel i mval. § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet beløp. Tilleggsavgiften utgjør kr 5 906. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

 

Totalbeløpet fremgår av vedlagt betalingsinformasjon.

 

Begrunnelse for vedtak om etterberegning

 

Faktum/saksforhold

- Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin fom 2007 med næringskode 41.109 Utvikling og salg av egen fast eiendom og kode 68.209 Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

- Virksomheten har ikke registrert å ha regnskapsfører, omsetningsoppgavene blir sendt inn av daglig leder BB

- Omsetningsoppgaven for 2014 ble sendt inn 09.03.2015 og viste

 

 

- Varsel om avgrenset rutinekontroll av omsetningsoppgaven ble sendt 11.03.2015.

 

Virksomheten ble innvilget utsatt svarfrist til 13.04.2015

 

Følgende regnskapsmateriale ble fremlagt ved kontrollen:

- kopi av de 10 største bilagene som er registrert i regnskapet med fradrag for inngående avgift med dokumentasjon på hvordan anskaffelsen er betalt og aktuell underdokumentasjon.

- kopi/utskrift av kontospesifikasjon (hovedbok) for aktuell periode

- kopi/utskrift av kundespesifikasjon

- kopi/utskrift av saldobalansen

-kopier av de 2 største utgående fakturaene vedr. avgiftspliktig omsetning

- kopier av de 2 største utgående fakturaene vedr. omsetning unntatt fra avgiftsplikt

- opplysninger om bruk av fordelingsnøkkel på felleskostnader

- kopi av vognkort

 

Virksomheten opplyser at det har vært følgende drift i 2014:

- Drift og vedlikehold av eget fjernvarmeanlegg

- Salg av fjernvarme til sluttbrukere

- Drift av fjernvarme/energisentraler for CC AS

- Levering av vergemålstjenester etter oppnevning av Fylkesmannen i DD

- Utleie av egne og leide boliger

 

Virksomheten har bokført følgende omsetning:

Konto 3010 Salgsinntekter avgiftpliktig - levering av fjernvarme og drift av

energisentraler tilhørende CC AS kr 93 732,70

Konto 3110 Salgsinntekter avgiftsfrie – feilført leieinntekt bolig 49 000 +

Vergemålsgodtgjøring kr 3 813,69

Konto 3112 Vergemålsgodtgjøring kr 28 168,64 + ført på kto 3110 kr 3 813,69 kr 31 982,33

Konto 3600 Leieinntekt fast eiendom (boliger) kr 475 583 + ført på kto 3110 kr 49 000 kr 524 583

Sum bokført omsetning kr 650 298

 

Vergemåltjenester er omsetning som er unntatt fra merverdiavgiftsloven etter mval § 3-4, utleie av fast eiendom unntatt etter mval § 3-11. Omsetning innberettet som avgiftsfri omsetning er derfor omsetning utenfor avgiftsområdet.

 

Korrekt innberettet omsetning i omsetningsoppgaven skulle derfor vært:

 

 

Innsendt kopi av vognkort viser at 2 av bilene til selskapet har hvite skilter. Virksomheten har kun en konto for drivstoff. Kontoen har avgiftskode 5, dvs at alt drivstoff blir avgiftsberegnet uavhengig av om det er drivstoff til vare/lastebil eller personkjøretøy (hvite skilter).

 

Virksomheten har ikke fordelt inngående avgift på felleskostnader, men fradragsført inngående avgift i sin helhet.

 

Virksomheten opplyser at de tidligere har hatt revisor som også bisto med regnskapstjenester, spesielt knyttet til årsoppgjøret, men at virksomheten etter anbefaling fra revisor valgte fravalg av revisor og har ført regnskapet selv for 2014.

 

På bakgrunn av skattekontorets brev der det bl.a. ble bedt om opplysninger om hvilke fordelingsnøkkel som var benyttet på fellesanskaffelser, og på hvilket grunnlag, forstod virksomheten at de sannsynligvis skulle ha endret mva-føringene for de utgiftsbilagene som er knyttet til den omsetningen som er fritatt for mva, og at fellesanskaffelser skulle vurderes ut ifra hvor stor del som kan henføres til hhv den avgiftspliktige og den ikke avgiftspliktige omsetningen.

 

Virksomheten har lagt ved en oppstilling over fradragsført inngående avgift og deres vurdering av hvor stor del av den enkelte konto som faller på den avgiftspliktige delen. Etter deres gjennomgang har de kommet til at kr 26 096 av fradragsført kr 55 629 kan henføres til den avgiftspliktige omsetningen, og at kr 29 533 henføres til omsetning utenfor avgiftsområdet.

 

I brev av 06.05.2015 ble virksomheten varslet om at skattekontoret vurderte å tilbakeføre inngående avgift med kr 29 533.

 

Det er ikke fradragsrett for inngående avgift på personkjøretøy, jf mval § 8-8-4. På grunn av beløpets størrelse foreslo skattekontoret at det ikke ble foretatt en fordeling av drivstoffutgiftene mellom personkjøretøy og vare/lastebiler, men at virksomheten heretter må opprette egen konto for drivstoffutgifter personkjøretøy der det ikke fradragsføres inngående avgift.

 

Virksomheten har ikke kommet med merknader til varselet.

 

Skattekontorets vurdering

Hjemmelsgrunnlaget for etterberegningen

Etter mval. § 8-1 kan næringsdrivende som er registrert i avgiftsmanntallet gjøre fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Vurderingen om anskaffelsen anses å være til bruk i virksomheten tas ut fra om anskaffelsen er relevant for og har en naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.

 

Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den delen av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registerte virksomheten, jfr mval § 8-2, første ledd.

 

Skattekontorets konkrete vurdering

Virksomheten har ikke foretatt fordeling av inngående avgift på fellesanskaffelser, jfr. Mval § 8-2 første ledd.

 

Mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig. Vilkårene for å etterberegne etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b er dermed oppfylt.

 

Utregning

Skattekontoret finner å legge til grunn virksomhetens vurdering av andel av inngående avgift på felleskostnader som kan henføres til den avgiftspliktige omsetningen. Kr 29 533 av fradragsført inngående avgift tilbakeføres.

 

Konklusjon

Skattekontoret finner etter mval § 8-1 første ledd bokstav b å tilbakeføre inngående avgift med kr 29 533 av varer/tjenester som er til antatt bruk utenfor den registrete virksomheten.

 

Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 5 906.

 

Skattekontorets vurdering

Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis:

 

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014. Se http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Rundskriv-og-retningslinjer/Reviderte-retningslinjer-forileggelse-av-tilleggsavgift/

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

 

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig (simpel) uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

 

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt.3.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

 

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

 

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

 

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår

Virksomheten har fradagsført inngående avgift av varer/tjenester som ikke er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.

 

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift uten fradragsrett i sin omsetningsoppgave, og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

 

Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår

Skattekontoret viser til at det ikke er krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt.

 

Den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

 

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt.

 

Utregning

Tilleggsavgift ilegges på etterberegnet beløp kr 29 533

 

Konklusjon

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet. Tilleggsavgiften utgjør kr 5 906."

 

1.3 Klagers innsigelser

Klager har i brev datert 12. juni 2015, mottatt hos skattekontoret 13. juni 2015, påklaget skattekontorets vedtak om ileggelse av tilleggsavgift 27. mai 2015. Det vises i brevet til de to siste avsnittene i klagers brev til Skatteetaten 19. april 2015. I brevet er det er redegjort for bakgrunnen for at det for 2014 ble ført regnskap alene uten revisor. Klager forklarer videre at han innser at han kan ha misforstått reglene om behandling av inngående mva, men at fradragsføringen ikke er gjort i vinnings hensikt og at det på denne bakgrunn anmodes om velvillig behandling når det gjelder ileggelsen av tilleggsavgift.

 

Videre er det i brev 12. juni opplyst at klager var i ferd med å inngå avtale med autorisert regnskapsfirma (EE) om assistanse med MVA- og skatteregnskapet. Det anmodes at det også på denne bakgrunn unnlates tilleggsavgift.

 

I brev datert 13. juni 2013 opplyses det videre at regnskapet nå er ført i samsvar med Skatteetatens korreksjoner, og at en tilleggs begrunnelse for å slippe straff er at det har gått med mye tid for den avgiftspliktige å finne frem til riktig avgifts behandling.

 

Klager opplyser også at klagers merknader til varsel om etterberegning 23. mai 2015 har krysset skattekontorets vedtak om etterberegning 27. mai 2015, og at klagers innsigelser til varsel om etterberegning således ikke er behandlet i skattekontorets etterberegningsvedtak.

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som gir grunnlag for å omgjøre vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

 

Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

 

Merverdiavgiftsloven § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd et brudd på merverdiavgiftsloven, eller forskrift gitt i medhold av loven. Videre må bruddet ha ført til at staten har, eller kunne ha blitt påført et tap. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Dernest må en kunne slå fast at virksomheten har vært uaktsom, eller opptrådt forsettlig ved den uriktige avgiftshåndteringen.

 

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

 

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se retningslinjene punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Uaktsomhet foreligger hvor avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Det er ikke noe krav om at klager hadde til hensikt å overtre loven. Videre er det ved ileggelse av tilleggsavgift ingen forutsetning om at det må foreligge vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

 

Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-1 er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. I dette tilfellet er omsetning utenfor avgiftsområdet feilaktig innberettet som avgiftsfri omsetning. Som en følge av dette har virksomheten ikke foretatt fordeling av inngående avgift på fellesanskaffelser, jfr. mval § 8-2 første ledd.

Det er på det rene at innsendelsen av den uriktige oppgaven "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret viser til at det kun er et krav om at overtredelsen enten har eller kunne ha påført staten tap. Skattekontoret finner at vilkåret var oppfylt ved innsendelsen av oppgaven.

 

De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 antas dermed å være oppfylt.

 

Klager opplyser at virksomheten var i ferd med å inngå avtale med autorisert regnskapsfirma (EE) om assistanse med MVA- og skatteregnskapet. Etter skattekontorets syn kan dette ikke frita virksomheten fra å ha opptrådt uaktsomt. Skattekontoret viser til at feilen først ble oppdaget i forbindelse med kontrollen, og at virksomheten allerede ved innsendelsen av oppgaven burde kontrollert at oppgaven var i henhold til merverdiavgiftsloven. Virksomheten burde hatt rutiner som fanget opp feilen før omsetningsoppgaven ble sendt inn. Det fremkommer av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 2.1.2 at overtredelse av loven anses skjedd når feilaktig omsetningsoppgave er registrert i merverdiavgiftssystemet. En kontroll av omsetningsoppgaven, som ville avdekket mulige feil, forutsettes derfor gjennomført før omsetningsoppgaven innleveres.

 

Skattekontoret konkluderer etter dette med at klager har opptrådt uaktsomt, og at uaktsomheten er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

 

Det subjektive vilkåret for tilleggsavgift i medhold av mval. § 21-3 er dermed oppfylt.

 

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Det skal vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

 

Av uaktsomhetsvurderingen ovenfor mener skattekontoret at manglende fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser ikke anses som en bagatellmessig feil. Ut fra klanderverdighet og formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

 

I samsvar med ovenstående fastholder skattekontoret ileggelsen av tilleggsavgift i vedtaket av 8. januar 2015.

 

Når det gjelder den manglende vurderingen av klagers merknader til varsel i etterberegningsvedtaket 27. mai 2015, vil skattekontoret få bemerke at prinsippet om kontradiksjon er et absolutt grunnprinsipp etter norsk rett, og er stadfestet i EMK art. 6. Det sentrale i kontradiksjonsprinsippet går ut på at partene i en forvaltningssak må gis anledning til å få gjøre rede for sitt syn på de faktiske omstendigheter, og at de må få adgang til å uttale seg om hverandres anførsler. Formålet er at imøtegåelse av anførsler og bevis skal sikre en riktig avgjørelse i forvaltningssaken. Dette prinsippet var således ikke fullt ut ivaretatt da det ble fattet vedtak i saken.

 

Forvaltningsloven § 41 regulerer virkningene av feil ved behandlingsmåten i forvaltningen. Det følger av denne bestemmelsen at:

 

"Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold."

 

Skattekontoret kan ikke se at innholdet i klagers merknader til varselet på noen måte ville endret skattekontoret vedtak. Det vises til at klagers eget forslag til fordeling av felleskostnader ble lagt til grunn både i varsel og vedtak, og at feilen på tidspunktet for varsel var erkjent. Påstanden om at klager har brukt mye tid på å identifisere feilen og at tilleggsavgift derfor burde unnlates, ville ikke endret skattekontorets vurdering av vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

 

Skattedirektoratets merknader:

 

Direktoratet slutter seg til skattekontorets vurderinger og konklusjoner, og anser 20 % som riktigt sats for tilleggsavgift. På denne bakgrunn fattes

 

V e d t a k :

 

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.