Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8744 - Etterberegning av innførselsmerverdiavgift, jfr. Mval. §§3-6, 18-1 (1b) og 21-3.

  • Publisert:
  • Avgitt 14.12.2014
Saksnummer KMVA 8744

Klagenemndas avgjørelse av 14. desember 2014 Klager AS

Klagedato:  28. august 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av innførselsmerverdiavgift etter mval § 18-1 b med kr 909 405
2) Ileggelse av 20% tilleggsavgift med kr 181 881
Stikkord:   - Innførselsmerverdiavgift - Tilleggsavgift

Bransje:  Investeringsselskap

Mval:   § 18 - 1 (1) bokstav b, § 3-6, § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8744 – Klager AS,

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Det ble avholdt bokettersyn hos org. nr. xxx xxx xxx Klager AS i perioden 28.01.2015 – 27.03.2015 for regnskapsårene 2009 - 2014. Rapport etter ettersynet er datert 27.03.2015.

Virksomheten er et aksjeselskap som ble stiftet 16.02.2000 og registrert i Enhetsregisteret med næringskode 64 308 Investeringsselskaper. Næringsvirksomheten er hjemmehørende i x kommune fra juli 2014. Det er en ansatt i selskapet.

Selskapet er ikke registrert i merverdiavgiftsregisteret, men har fra 2013 innberettet tjenesteimportmerverdiavgift på deler av tjenestene som er kjøpt fra utlandet.

Etterberegningen gjelder to fakturaer fra Selskap 1. som etter skattekontorets oppfatning gjelder kjøp av avgiftspliktige fjernleverbare tjenester fra utlandet.

Med bakgrunn i bokettersynet fattet skattekontoret 10.08.2015 vedtak om etterberegning med følgende beløp:

Det er beregnet renter etter skattebetalingsloven § 11-2.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Vedtaket ble påklaget i brev av 28.08.2015 (mottatt 02.09.2015) fra Selskap 2 AS v/advokat A. Klagefristen er overholdt.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport  27.03.2015
2 Vedlegg til rapport 27.03.2015
3 Varsel om etterberegning 23.04.2015
4 Tilsvar 11.05.2015
5 Fastsettelse 10.08.2015
6 Følgebrev til vedtak 10.08.2015
7 Klage 28.08.2015

Klagen gjelder:

1. Etterberegning av utgående avgift for fjernleverbare tjenester.

2. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Det fremgår i kapittel 7 i bokettersynsrapporten at Klager AS i kontrollperioden har kjøpt tjenester fra utlandet og at det er bokført merverdiavgift på kun deler av disse tjenestene.

Mval § 3-30 bestemmer at det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet. Etter mval § 11-3 er det mottaker av tjenestene som skal beregne og betale merverdiavgift.

Det fremkommer av rapportens pkt 7.1 at Klager AS har kjøpt tjenester fra Selskap 1 i 2014. Fakturaene beskriver tjenestene som "Retainer Fee" og "Success Fee". Skattekontoret finner at ut fra den beskrivelse som er gitt av tjenestene under kontrollen, kan ikke tjenestene anses som finansielle tjenester som er unntatt merverdiavgift etter mval § 3-6. Skattekontoret oppfattet tjenestenes siktemål som å fremme kommunikasjonen mellom kjøper og selger og således må betraktes som en rådgivningstjeneste. Tjenestene er etter skattekontorets oppfatning merverdiavgiftspliktige.

Tjenestene er videre fjernleverbare slik at selskapet skulle ha beregnet utgående merverdiavgift ved kjøp av tjenestene. Fakturaene dette gjelder er bilag 15 og 16 for 2014 på henholdsvis kr 3 019 230 og kr 618 390. Skattekontoret varslet på denne bakgrunn at en vurderte å beregne utgående merverdiavgift av tilsammen kr 3 637 620 for første termin 2014. Merverdiavgiften ville utgjøre kr 909 405.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet 10.08.2015 vedtak om etterberegning av utgående avgift med følgende begrunnelse:

"Skatt x har avholdt stedlig kontroll hos Klager AS for årene 2009-2014. Rapport etter kontrollen ble oversendt til selskapet som vedlegg til brev av 23. april 2015. Det fremgår av rapporten at Klager AS i 2014 har kjøpt inn tjenester fra utlandet, herunder tjenester fra Selskap 1. Fakturaene beskriver tjenestene som "Retainer Fee" og "Success Fee". Klager AS har ikke beregnet utgående merverdiavgift ved import av tjenestene.

I brev av 23. april 2015 ble selskapet varslet om beregning av utgående merverdiavgift av et grunnlag på kr 3 637 620 ved import av tjenestene kjøpt av Selskap 1. Ut ifra den beskrivelse som ble gitt av tjenestene under kontrollen, kunne tjenestene etter skattekontorets oppfatning ikke anses som tjenester som var unntatt merverdiavgift etter mval § 3-6. Skattekontoret oppfattet tjenestenes siktemål som å fremme kommunikasjonen mellom kjøper og selger ved salg av selskapets aksjer i Selskap 3 ASA og således må anses som en avgiftspliktig rådgivningstjeneste. Skattekontorets oppfatning var basert på "Engagement Letter" fra Selskap 1, beskrivelse som er vedlegg 4 til rapporten og utfyllende kommentar fra daglig leder i Klager AS som vedlegg 5 til rapporten. Det fremgår her at Selskap 1 ikke hadde oppgaver i tilknytning til å lage prospekter, skaffe andre aktuelle kjøpere eller sørget for bedre pris for aksjene. Selskap 1 sørget derimot for at partene møttes i samme rom og at kommunikasjon mellom partene oppstod. Kommunikasjonen mellom partene hadde tidligere brutt sammen.

Skattekontorets varsel ble besvart av Selskap 2 AS i brev av 11. mai 2015. Det fremkommer av brevet at Klager AS valgte, av private årsaker, å benytte seg av en tredjepart ved salg av aksjer. Klager AS og Selskap 4. er uenige i forhold til omfanget og arten av den tjenesten som ble levert av Selskap 4. Det påpekes at Selskap 4. ikke utarbeidet noen prospekter eller andre dokumenter. Verdivurderingen var laget av en annen part, og denne dannet grunnlaget fra Klager AS sin side. Selskap 4. bidro heller ikke til å få en bedre pris og etter Klager AS sin oppfatning forelå det ingen form for rådgivning. På grunn av private forhold mellom Klager AS og kjøper av aksjene var derimot Selskap 4. en viktig del for å få gjennomført transaksjonen ved at kommunikasjonen gikk via Selskap 4.

Når det gjelder den rettslige vurderingen av tjenesten, hevder advokatfirmaet at denne må baseres på hva som faktisk ble levert og ikke hva som følger av avtalen. Advokatfirmaet bestrider ikke at tjenesten skal anses som fjernleverbar. Spørsmålet er om den leverte tjenesten skal anses å være en finansiell tjeneste. Det vises til Merverdiavgiftshåndboka (2014) side 169 hvor det fremgår at tradisjonell bistand ved salg av aksjer vil være omfattet av unntaket i mval § 3-6. Det vises også til at klagenemnda i sak 7630 tok stilling til om tjenester var finansielle eller rådgivningstjenester. Et relevant moment var om tjenesteyteren hadde utarbeidet prospekt, tilrettelagt i aksjeprosessen i seg selv og/eller andre tilhørende administrative oppgaver. Det ble videre lagt en viss vekt på om tjenesteyteren hadde en betydelig rolle i å sikre aksjeeierne en god pris. Honorarstrukturen og vederlaget er ikke avgjørende, men kan belyse vurderingen. Det er av betydning om tjenesteyteren utarbeidet verdivurderinger og/eller andre dokumenter og om de søkte etter alternative kjøpere samt om tjenesteyteren fungerte som diskusjonspartner. Advokatfirmaet presiserer at det arbeidet som Selskap 4. faktisk utførte i forbindelse med salget av aksjene kun var et nødvendig mellomledd for å få gjennomført en avtale. Selskap 4 laget ingen prospekter eller andre dokumenter. Verdivurderingen var laget av en annen part og Selskap 4 bidro ikke til å få en bedre pris. Klager AS er klar på at det ikke var noen rådgivning som fant sted. Selskap 4. var utelukkende nødvendig for å få gjennomført avtalen. Dette skyldes at kommunikasjonen mellom kjøper og selger gikk via Selskap 4. Selskapet er derfor av den oppfatning at den leverte tjenesten ikke kan anses som en rådgivningstjeneste, men som en unntatt finansiell tjeneste.

Skattekontoret vil bemerke at vurderingen av tjenestens avgiftsrettslige stilling må skje ut ifra den tjenesten som faktisk ble levert. Dersom tjenesten anses som en finansiell tjeneste vil den være unntatt merverdiavgift etter mval § 3-6. Det fremgår av utfyllende kommentar om oppdrag fra Klager vedrørende salg av aksjer i Selskap 3 ASA fra Klager AS til Selskap 5 AS hadde brutt sammen. Selskap 1 ble kontaktet som en mellommann for å få partene til å møtes på samme rom. Selskap 1 sørget for å få partene til å møtes på samme rom og fremme en dialog mellom kjøper og selger. Skattekontoret vil legge til grunn at verdivurderingen av Selskap 3 ASA var foretatt av Selskap 6 ASA og at partene var enig i denne vurderingen. Selskap 1 hadde således ingen oppgaver i tilknytning til prissetting, lage prospekter og skaffe andre aktuelle kjøpere. Tjenesten hadde således en helt annen karakter enn det som omtales i Merverdiavgiftshåndboka (2014) side 169 som tradisjonell bistand ved salg av aksjer. Det legges til grunn at prisen på aksjene var fastsatt og hvem som var kjøper av aksjene var klart uten at Selskap 1 bidro til dette. Selskap 1s tjeneste var å sørge for dialog mellom kjøper og selger. Skattekontoret vil legge til grunn at tjenesten ikke er en finansiell tjeneste som er unntatt merverdiavgift etter mval § 3-6.

Det skal dermed beregnes utgående merverdiavgift på grunnlag av de leverte tjenestene på ett grunnlag på kr 3 637 620 for første termin 2014. Skattekontoret vedtar å etterberegne utgående merverdiavgift med kr 909 405 med hjemmel i mval § 18-1, første ledd, bokstav b."

1.3 Klagers innsigelser

Skattekontorets vedtak er påklaget i brev av 28.08.2015 fra Selskap 2 AS v/advokat A. Klagen gjelder etterberegning av utgående avgift knyttet til kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet.

 

Klagen kan sammenfattes slik:

1. INNLEDNING OG FAKTUM

Etterberegningen knytter seg til to bilag i 2014, som gjelder bistand fra Selskap 4 ved salg av aksjer. Klageren valgte av private årsaker å benytte seg av en tredjepart ved salget. Klageren og Selskap 4 er uenige om omfanget og arten av den tjenesten som ble levert av Selskap 4.

Selskap 4 utarbeidet ikke prospekter eller andre dokumenter. Verdivurderingen som dannet grunnlaget fra klagerens side var utarbeidet av en annen part. Selskap 4 bisto heller ikke til å få en bedre pris eller noen form for rådgivning knyttet til salget. Selskap 4 var kun brukt grunnet private uenigheter mellom selger og kjøper.

2. KORT OM REGELVERKET

Mval § 3-1 angir en generell avgiftsplikt for omsetning av varer og tjenester. Det må derfor avgrenses ved å angi unntakene fra loven.

Ett av unntakene fremgår av mval § 3-6, som stadfester at omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra loven. Spørsmålet er dermed om den leverte tjeneste skal anses å være en finansiell tjeneste.

Bestemmelsens ordlyd viser at det er en konkret og kvalifisert art av tjenester som omfattes av fritaket. Det er dermed tjenestens art som skal vurderes, og ikke tjenesteyteren.

I bestemmelsens a – g er det spesifisert enkelte tjenester som skal anses som "finansielle tjenester". Oppregningen er ikke uttømmende, jf. "herunder" i § 3-6 første ledd.

I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 104 understrekes at det er unntakene fra det alminnelige prinsipp at tjenester er avgiftspliktige som må begrunnes. Dette er i samsvar med praksis ved EU-domstolen, jf. EU-domstolen C-453/05 (Volker Ludwig) hvor det slås fast at unntaksbestemmelsene må fortolkes strengt, da de må anses som unntak fra det alminnelige prinsipp om avgiftsplikt for tjenester.

Dette er også fastslått i praksis, jf. Rt. 2009 (ABG Sundal Collier) side 1632. I denne dommen vises til C-235/00 – CSC Financial Service Ltd, hvor mellommannsvirksomhet ble nærmere vurdert. Det siteres fra avsnitt 39 i dommen for å vise dette.

Skattedirektoratet legger til grunn en tilsvarende avgrensning for unntaket for finansielle tjenester i mval § 3-6, jf. Merverdiavgiftshåndboken (2015) s. 166.

Det fremgår også på side 165 i den samme boka at unntaket for meglingstjenester (forhandlinger) tok sikte på virksomhet som utøves av en mellommann som "ikke har en selvstendig interesse i innholdet av en kontrakt om et finansielt produkt, men har til formål å treffe de nødvendige foranstaltninger for at de to parter inngår kontrakt".

Klagenemnda tok i KMVA 7630 stilling til flere ulike oppdrag ved vurdering av om de skulle anses som finansielle tjenester eller rådgivningstjenester. Det ble uttalt at et relevant moment var om tjenesteyteren hadde utarbeidet prospekt, tilrettelagt i aksjeprosessen i seg selv og/eller andre tilhørende administrative oppgaver. Videre ble det tillagt en viss vekt om tjenesteyteren hadde en betydelig rolle i å sikre aksjeeierne en god pris. Honorarstrukturen og vederlaget er ikke avgjørende, men kan belyse vurderingen ytterligere.

Videre har det betydning om tjenesteyteren utarbeidet verdivurderinger og/eller andre dokumenter, og om de søkte etter alternative kjøpere. Det har også betydning om tjenesteyter fungerte som diskusjonspartner for klageren vedrørende aksjesalget.

Det fremgår av Merverdiavgiftshåndboken (2014) s. 169 at ved bistand i form av aksjesalg, må det legges til grunn at "tradisjonell" bistand ved slike transaksjoner vil være omfattet av unntaket.

3. VÅR VURDERING

Ved vurderingen av om den leverte tjenesten skal anses som avgiftspliktig eller unntatt, vil det avgjørende være hva som faktisk ble levert. Dvs. at tjenestens art er avgjørende.

Det er sentralt å påpeke at Selskap 4 ikke utarbeidet prospekter eller andre dokumenter. Videre var de ikke delaktig i verdivurderingen og bidro heller ikke for å få en bedre pris ved salget. Selskap 4 hadde heller ingen rolle i å aktivt oppsøke eventuelle andre kjøpere, men var kun en mellommann for å få i stand avtalen om salg av aksjer.

Selskap 4 hadde således ingen "selvstændig interesse" i avtalen mellom Klager AS og kjøper. Selskap 4s eneste oppgave var å "treffe de nødvendige foranstaltninger for at partene" skulle komme til enighet. Dette skyldes personlige uenigheter mellom Klager AS og kjøper. Selskap 4 var bare en nødvendig mellommann som følge av manglende kommunikasjon mellom Klager AS og kjøper.

Selskap 4 hadde ingen rådgivende rolle i prosessen. Den leverte tjenesten bør derfor anses som en avgiftsunntatt finansiell tjeneste. Klageren er uenig i skattekontorets argumenter om hva som anses som avgiftspliktig rådgivningstjeneste i den tjenesten som Selskap 4 leverte. Selskap 4 hadde ingen form for rådgivende rolle under salgsprosessen.

Etter klagerens oppfatning kan ikke den leverte tjenesten klassifiseres som avgiftspliktig rådgivningstjeneste, men som en mellommannsvirksomhet ved et aksjesalg. Skattekontoret anmodes om å foreta en ny vurdering og omgjøre vedtaket da det ikke er en avgiftspliktig tjeneste.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har følgende kommentarer til punktene i klagen:

1. Innledning og faktum

Det er enighet om at den aktuelle tjenesten må anses som fjernleverbar. Spørsmålet er om tjenesten må anses å være en finansiell tjeneste som faller inn under unntaket i mval § 3-6. Alternativet vil være rådgivningstjenester som faller innenfor merverdiavgiftsloven.

Momenter ved denne vurderingen vil være om tjenesteyteren utarbeider prospekt, tilrettela aksjeprosessen i seg selv og/eller andre administrative oppgaver og bidra til at aksjeeierne skulle få en god pris. Om tjenesteyteren utarbeider verdivurderinger og/eller andre dokumenter, om de søkte etter alternative kjøpere og om en fungerte som diskusjonspartner vil også ha betydning for vurderingen.

Klagens innsigelse er at Selskap 4 kun var et nødvendig mellomledd for å få gjennomført en avtale, ved at kommunikasjonen mellom kjøper og selger gikk via Selskap 4. De tilhørende dokumenter var utarbeidet av andre og Selskap 4 bidro ikke til å få en bedre pris. Selskap 1s kompetanse på finansområdet synes bare i begrenset grad å komme til nytte, da det er de personlige relasjoner til partene som fremstår som det dominerende ved ytelsen.
Den avgiftsmessige vurdering må skje ut fra den tjeneste som faktisk er levert. Selskap 4s tjeneste har en helt annen og begrenset karakter enn de avgjørelser som omtales i klagen og i Merverdiavgiftshåndboka. Denne forskjellen i faktum gjør at den refererte praksis har begrenset verdi. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen avgjørelse som vil være bestemmende for vurderingen i dette tilfelle.

2. Regelverket

Mval § 3-6 omhandler unntakene for finansielle tjenester. Skattekontoret finner det vanskelig å plassere Selskap 4s tjeneste inn under noen av disse unntakene. Ut fra de gitte opplysninger synes tjenesten å kunne karakteriseres som forhandlingsbistand for at partene skal kunne inngå en avtale. De personlige forhold mellom de involverte har vært begrunnelsen for at Selskap 4 fikk oppdraget, men dette i seg selv skulle ikke være bestemmende for den avgiftsmessige vurderingen av ytelsen. Det vil likevel være et moment for at Selskap 4s tjenester får et annet innhold enn tradisjonelle finansielle tjenester. Alle de involverte er profesjonelle aktører innen finansområdet, slik at det må legges en objektiv fortolkning av faktum og regelverk til grunn. Dette må også gjelde selv om det er personlige forhold som ligger bak valget av mellommann. Så lenge Selskap 4 ikke gjør bruk av sin profesjon på finansområdet, kan heller ikke tjenesten anses som en unntatt finansiell tjeneste.

Mellommannsvirksomhet utgjør en særskilt formidlingsvirksomhet. Den avgiftsmessige behandling vil avhenge av tjenestens innhold. I dette tilfelle mangler mellommannens virksomhet de kjennetegn for finansielle tjenester som fremgår av unntakene i mval § 3-6. Disse unntatte tjenestene karakteriseres ved bruk av høy kompetanse innen finansområdet. De tjenester som er spesifisert i unntaksbestemmelsene er av en annen art enn Selskap 4 ytelser. Ytelsene synes i dette tilfelle å være begrenset til å være brobygger mellom to parter som er i konflikt med hverandre. Rådgivning fremstår som en mer dekkende betegnelse på denne tjenesten enn finansiell ytelse.

Skattekontoret fastholder derfor at den aktuelle tjenesten ikke kan anses som finansiell tjeneste etter unntaksbestemmelsene i mval § 3-6.

1.5 Klagerens merknader til utkast til innstilling

Utkast til innstilling ble 29.09.2015 oversendt klageren for eventuelle merknader til innstillingen. Det innkom ingen merknader.

2 Tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum

Det vises til tilsvarende punkt vedrørende etterberegningen av innførselsmerverdiavgift.

Etter skattekontorets oppfatning må det anses som uaktsomt av selskapet å ikke beregne utgående merverdiavgift ved import av fjernleverbare tjenester fra utlandet. Selskapet burde forstått at dette kunne medføre overtredelse av merverdiavgiftsloven. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Etter skattekontorets oppfatning må unnlatelsen av å beregne utgående merverdiavgift anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Skattekontoret varslet selskapet om at en i samsvar med Skattedirektorates retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, vurderte å ilegge tilleggsavgift med 20 %.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

I skattekontorets vedtak av 10.08.2015 er ileggelse av tilleggsavgift begrunnet slik:

"Det bes i brevet subsidiært om at tilleggsavgiften frafalles da Klager AS ikke har opptrådt forsettlig eller uaktsomt. Det pekes på at Gjems-Onstad i MVA-kommentaren, side 618, hevder at det må vises aktsomhet med ileggelse av tilleggsavgift ved handel med utlandet da dette kan virke handelshindrende og dermed være i strid med EØS-avtalen. Gjems-Onstad viser til at det normalt ikke skal ilegges tilleggsavgift som skyldes den avgiftspliktiges misforståelser av regelverket. Advokatfirmaet gjør oppmerksom på at Klager AS foretok en vurdering av avgiftsplikten knyttet til bistanden i forbindelse med transaksjonen og vurderte denne som en finansiell tjeneste. Den manglende avgiftsberegningen skyldes en annen oppfatning av regelverket. Det hevdes at de avgiftspliktige bør gis et handlingsrom for skjønnsvurderinger i forbindelse med avgiftsbehandlingen. Det kan ikke være slik at enhver skjønnsvurdering som skatteetaten ikke er enig i, skal ilegges tilleggsavgift. Det bør etter advokatfirmaets syn trekkes et skille mellom en aktsom feilvurdering på den ene siden og simpel uaktsomhet på den andre siden. Klager AS har foretatt en vurdering av tjenesten fra Selskap 4. basert på den som faktisk ble levert og konkludert med at dette var en unntatt finansiell tjeneste. En slik vurdering kan ikke anses å være uaktsom. Dersom skatteetaten ikke deler Klager AS sin avgiftsvurdering av tjenesten, kan det under ingen omstendighet ilegges tilleggsavgift.

Etter mval § 21-3 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til avgift fastsatt etter mval § 18-1. Skattekontoret vil bemerke at vilkåret om at staten kunne ha blitt påført tap er oppfylt. Skattekontoret vil påpeke at Klager AS burde ha forstått at det å ikke beregne utgående merverdiavgift ved import av fjernleverbare tjenester fra utlandet, var overtredelse av merverdiavgiftsloven. Skattekontoret vil påpeke at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. Det er anført fra advokatfirmaet at Klager AS foretok en vurdering av tjenesten og konkluderte med at den leverte tjenesten var en finansiell tjeneste som var unntatt merverdiavgift. Det må etter advokatfirmaets syn trekkes et skille mellom en aktsom feilvurdering på den ene side og simpel uaktsomhet på den annen side. Skattekontoret er prinsipielt enig i at en aktsom feilvurdering kan unnta fra tilleggsavgift. Skattekontoret vil også vise til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. Det fremkommer her av pkt 2.2.1 at en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket eller eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Skattekontoret kan ikke se at Klager AS sin vurdering i forhold til å ikke beregne utgående merverdiavgift, kan anses som en aktsom feilvurdering. Det er ikke påvist at Klager AS har søkt bistand ved vurderingen. Beløpets størrelse taler også for å kvalitetssikre vurderingen. Etter skattekontorets oppfatning er vilkårene for å ilegge tilleggsavgift oppfylt. Forholdet anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt. Etter Skattedirektoratets retningslinjer pkt 4.1 ilegges tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 181 881."

2.3 Klagerens innsigelser

Subsidiært bes om at ilagt tilleggsavgift frafalles, da klageren ikke har opptrådt forsettlig eller uaktsomt, jf. mval § 21-3.

Etter mval § 21-3 kan det ilegges tilleggsavgift med inntil 100% ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller forskrifter dersom staten er eller kunne vært påført tap.

"Uaktsom overtredelse" peker på at den avgiftspliktige har handlet i strid med plikten til å opptre oppmerksomt og lojalt. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, jf. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift pkt. 2.2.1.

For å ilegge tilleggsavgift må det sannsynliggjøres at den private part forsto eller burde forstått at handlingen var i strid med loven.

Av Gjems-Onstads MVA-kommentar (s. 618) fremgår at det må vises aktsomhet med ileggelse av tilleggsavgift ved handel med utlandet, da dette kan virke handelshindrende og dermed mot EØS-avtalen. Han viser til at det normalt ikke skal ilegges tilleggsavgift som skyldes den avgiftspliktiges misforståelser av regelverket.

Vår vurdering

Klageren foretok en vurdering av avgiftsplikten knyttet til bistanden ved transaksjonen, og vurderte denne som finansiell tjeneste. Klagerens manglende merverdiavgiftsberegning skyldes derfor ikke noe ønske om å unndra merverdiavgift.

Som det fremgår av skattekontorets varsel har klageren beregnet merverdiavgift på de tjenester de mener er avgiftspliktige. Dette må anses som en bekreftelse om at manglende avgiftsberegning for bilag 15 og 16 for 2014 skyldes en annen oppfatning av regelverket. Klageren har dermed opptrådt lojalt og redelig ved avgiftsbehandlingen.

De avgiftspliktige bør gis et handlingsrom for skjønnsvurderinger ved avgiftsbehandlingen. Det kan ikke være slik at enhver skjønnsvurdering som skatteetaten er uenig i skal ilegges tilleggsavgift.

I skattekontorets brev av 10.08.2015 uttales at det ikke er påvist at klageren har søkt bistand ved vurderingen, og at beløpets størrelse også taler for å kvalitetssikre vurderingen. Det synes som om skattekontoret oppstiller et krav om innhenting av bevis og/eller uttalelse fra skattekontoret forut for en slik transaksjon. Etter klagerens oppfatning er dette uholdbart. Det kan ikke være slik at næringsdrivende automatisk opptrer uaktsomt dersom de ikke søker bistand, eller kvalitetssikrer bistanden fra skattekontoret for å unngå tilleggsavgift. Ofte står næringsdrivende overfor store avgjørelser som må tas på kort tid, og enkelte av disse vil åpenbart by på avgiftsmessige utfordringer. Næringslivet er avhengig av at slike avgjørelser kan tas, uten noen automatikk bak at det ilegges tilleggsavgift for feilaktige vurderinger.

Videre må beløpets størrelse sees i lys av klagerens øvrige aktivitet. Beløpet er ikke nødvendigvis av en slik størrelse at det skal stilles større krav til aktsomhet enn normalt.

Klageren har foretatt en vurdering av den leverte tjenesten fra Selskap 4 og konkludert med at dette var en unntatt finansiell tjeneste. Vurderingen var gjort med bakgrunn i det som faktisk ble levert, og ikke hva som dannet rammene i henhold til avtalen, eller det som fremgikk av fakturateksten.

At klageren har beregnet merverdiavgift på de tjenester som oppfattes som avgiftspliktig, synliggjør etter klagerens oppfatning at en ikke forsettlig har søkt å unndra seg merverdiavgift. Dersom skatteetaten ikke deler klagerens avgiftsmessige vurdering av tjenesten, bør det likevel ikke ilegges tilleggsavgift da vurderingen ikke kan sies å være uaktsom.

Etter klagerens oppfatning bør skattekontoret godta at næringsdrivende foretar aktsomme feilvurderinger uten at det skal ilegges tilleggsavgift. Det kan heller ikke oppstilles som vilkår at næringsdrivende må innhente profesjonell bistand fra private aktører og/eller skattekontor for å kunne konkludere med at det er opptrådt aktsomt.

 

Derfor anmodes skattekontoret om å frafalle den ilagte tilleggsavgiften.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Etter skattekontorets oppfatning burde klageren forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, jf. pkt. 2.2.1 i Skattedirektoratets retningslinjer. Det fremgår av klagen at det er foretatt en vurdering av om tjenesten skulle avgiftsberegnes, men en konkluderte med at dette var en unntatt finansiell tjeneste.

Ut fra de gitte opplysninger har klageren foretatt en feilvurdering som fremstår som uaktsom. Det er ikke benyttet profesjonell bistand ved vurderingen. Selv om klageren øvrige aktiviteter ikke tilsier at beløpet er spesielt stort, har det likevel en slik størrelse at det må stilles store krav til aktsomheten. Fakturamottaker har inngående kjennskap til innholdet i den leverte tjenesten, og burde forstått at den ikke kan anses som en unntatt finansiell tjeneste. Etter skattekontorets oppfatning mangler ytelsen de kjennetegn som karakteriserer en slik unntatt tjeneste.

Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for en lavere aktsomhetsplikt ved handel med utlandet, da aktsomhetskravet bør vurderes ut fra tjenestens innhold uavhengig av hvor leverandøren har sin tilhørighet. Det kan verken anses som handelshindrende eller i strid med EØS-avtalen at like tilfeller blir behandlet likt. Dersom handel med utlandet skulle undergis en annen aktsomhetsplikt, burde dette kommet til uttrykk i gjeldende regelverk på området. Fakturamottaker er en norsk virksomhet som ved avgiftsvurderingen må gi alle sine anskaffelser en ensartet behandling uavhengig av fakturautsteders tilholdssted. Formålet med bestemmelsene om fjernleverbare tjenester er nettopp å oppnå ensartet behandling av stedsuavhengige tjenester.

2.5 Klagerens merknader til utkast til innstilling

Utkast til innstilling ble 29.09.2015 oversendt klageren for eventuelle merknader. Det innkom ingen merknader.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slik

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak av 10.08.2015 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.