KMVA 8772: Ileggelse av tilleggsavgift med 60 % grunnet etterberegning som følge av uteholdt omsetning for 2013. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 11. august 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 60 % grunnet etterberegning som følge av uteholdt omsetning for 2013. Påklaget beløp utgjør kr 59 500.

Stikkord: 
Uteholdt omsetning                
Tilleggsavgift                 
Grov uaktsomhet                
60 %

Bransje: Uspesifisert engroshandel

Mval: § 21-3 første ledd

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8772 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 

Enkeltpersonforetaket Klager, org. nr. xxx xxx xxx, er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 6. termin 1999. I Enhetsregisteret er foretakets formål oppgitt å være ”Handel med næringsprodukt”. Selskapet er registrert med næringskode 46.900 - Uspesifisert engroshandel.

 

Skattekontoret har foretatt kontroll uten rapportkrav i foretaket for 2013. Kontrollen har vært begrenset til kontroll av omsetning og utgifter. Skattekontoret har den 25. juni 2015 fattet vedtak (samlefastsettelse) for hele 2013. Vedtaket gjelder økning av utgående merverdiavgift på kr 81 441, og tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kr 28 858. Netto etterberegnet beløp utgjør kr 110 299. For å imøtekomme tvilsmomentet med hensyn til størrelsen av unndratt avgift knyttet til bilkostnader har skattekontoret redusert bergningsgrunnlaget for tilleggsavgift med 10 %. Skattekontoret har dermed ilagt tilleggsavgift med 60 % av et beløp på kr 99 270, som utgjør kr 59 900. Det er samtidig fattet vedtak om endring av ligning og ileggelse av tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt.

 

Foreløpig klage fra foretaket er mottatt 24. juli 2015, og endelig klage er mottatt 11. august s.å. Klagefristen er overholdt. Kun tilleggsavgift er påklagd.

 

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

 

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om kontroll av likning for året 2013 04.03.2015
2 Tilsvar på varsel om kontroll 06.04.2015
3 Varsel om endring av likning og avgift 2013 21.04.2015
4 Tilsvar til varsel om endring av likning og avgift 2013 12.05.2015
5 Vedtak om endring av likning og avgift 2013 25.06.2015
6 Foreløpig klage  28.07.2015
7 Anmodning om avklaring av klagegjenstand 31.07.2015
8 Endelig klage; Bekreftelse av klagegjenstand 13.08.2015 

Vi gjør oppmerksom på at avgiftspliktige også er etterberegnet og ilagt tilleggsavgift for 2012 i eget vedtak datert 22. april 2015. Egen innstilling for 2012 på ilagt tilleggsavgift er utarbeidet, og er fremmet for Klagenemnda for merverdiavgift til behandling på desembermøtet.

 

Klagen gjelder

Ileggelse av tilleggsavgift med 60 % grunnet etterberegning som følge av uteholdt omsetning for 2013. Påklaget beløp utgjør kr 59 500.

 

Sakens faktum

Innehaver Anders Larsen hadde for 2013 sendt inn følgende hovedoppgaver:

Termin/år	Dato for innsendelse	Av. pl omsetning	Utgående avgift kr	Inngående avgift kr	Betalende oppgave kr
1/2013	12.05.2013	25 000	6 250	5 097	1 153
2/2013	08.06.2013	25 000	6 250	5 097	1 153
3/2013	20.08.2013	25 000	6 250	5 097	1 153
4/2013	22.10.2013	25 000	6 250	5 097	1 153
5/2013	12.12.2013	25 000	6 250	5 097	1 153
6/2013	13.02.2014	25 000	6 250	5 097	1 153
Sum		150 000	37 500	30 582	6 918

Avgiftspliktige hadde ikke levert pliktig næringsoppgave eller oppført næringsinntekt i selvangivelsen under ordinær ligning. Han benyttet seg av ordningen med leveringsfritak, og ble lignet for en negativ alminnelig inntekt på kr 158 204 for 2013.

 

I brev fra skattekontoret av 4. mars 2015 ble avgiftspliktige bedt om å sende inn næringsoppgave og skjema for beregning av personinntekt for 2013. Henvendelsen ble besvart i brev mottatt 6. april 2015. Næringsoppgave og personinntektsskjema var vedlagt. Næringsoppgaven viste en omsetning på kr 200 000, og et overskudd på kr 109 775. I brev fra skattekontoret av 21. april 2015 ble avgiftspliktige varslet om endring av ligning og avgift for inntektsåret 2013. I varselet ble det vist til at skattekontoret hadde innhentet kontoutskrifter for avgiftspliktiges konto i Bank1 Oslo Akershus, hvor det fremgikk at det var gjort innskudd i 2013 som var tilknyttet næringen. De fleste innbetalinger var foretatt av oppdragsgiver Selskap 1 AS, men også Selskap 2. Det forelå også en lønnsoppgave fra Selskap 1 AS som viste at foretaket har mottatt kr 455 894 som utbetaling til selvstendig næringsdrivende.

 

Merverdiavgift ble foreslått etterberegnet med kr 111 023. Det ble samtidig varslet om at skattekontoret vurderte å ilegge tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt etter reglene i ligningsloven kapittel 10 og tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3. Tilleggsavgiftssatsen var varslet til 60 %.

 

Den 12. mai 2015 mottok skattekontoret tilsvar til varsel om endring av likning og avgift. Avgiftspliktige anfører blant annet at han har liten kunnskap til regelverket, noe som helt og holdent er hans eget ansvar, men dette er ikke gjort med overlegg. Utbetalingene fra Selskap 1 AS har vært oppdelt, og det har derfor vært vanskelig å ha full oversikt over. Når det gjelder utbetalingen fra Selskap 2 så er det rett og slett en forglemmelse. Han påpeker at dette ikke er gjort med overlegg, men uvitenhet har dessverre ført til at det har blitt gjort noen feil.

 

Skattekontoret fattet den 25. juni 2015 vedtak om økning av utgående merverdiavgift på kr 81 441, og tilbakeføring av inngående merverdiavgift på kr 28 858. Netto etterberegnet beløp utgjorde således kr 110 299. For å imøtekomme tvil om størrelsen på det fradragsberettigede beløp som gjelder bilkostnader reduserte skattekontoret bergningsgrunnlaget for tilleggsavgift med 10 %. Skattekontoret ila tilleggsavgift med 60 % av et beløp på kr 99 270, som utgjorde kr 59 900.

 

Klage fra Klager ble mottatt 24. juli 2015. Klagen er av skattekontoret oppfattet som en foreløpig klage da skattekontoret anmodet om tilleggsopplysninger. Svar på tilleggsopplysningene ble mottatt 11. august 2015. Klagen er ansett mottatt og endelig opplyst denne datoen. Klagen omfatter kun ilagt tilleggsavgift.

 

Da det kun er omtvistet om vilkårene om ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, vil begrunnelsen som knytter seg til etterberegningen av inngående merverdiavgift være fjernet fra innstillingen når det nedenfor siteres fra vedtaket.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak datert 25. juni 2015 med bl.a. følgende innhold:

"4 Skattekontorets vurdering

(...)

"Tilleggsavgift: Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 21-3. Av første ledd går det frem at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

 

Bestemmelsen oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at virksomheten har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

 

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist aktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Merverdiavgiftsloven. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse.  Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

 

Grov uaktsomhet foreligger der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og den avgiftspliktige er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Forsett foreligger når den avgiftspliktige er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt inn en uriktig oppgave eller ved at han er klar over at han ikke har sendt inn oppgave for en eller flere terminer.

 

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 prosent tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 prosent eller 60 prosent tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes. Avgiftspliktige har levert omsetningsoppgaver som viser en samlet omsetning på kr 150 000, og samlet fradragsberettiget inngående avgift på kr 30 582. Under kontrollen fremkommer det at han hatt en avgiftspliktig omsetning på kr 475 769 i 2013, og at fradragsberettiget inngående avgift utgjør et langt mindre beløp enn det han har oppført i omsetningsoppgavene. Det er bevist utover enhver rimelig tvil at han ved å unnlate å levere korrekte omsetningsoppgaver har overtrådt lov og forskrifter og at dette har eller kunne ha påført staten tap.

  Når det gjelder vurderingen av den utviste uaktsomheten, vises til at plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for næringsdrivende å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Den omstendighet at man unnlater å søke kunnskap om regelverket, eventuelt ikke sørger for den nødvendige bistand, anses i seg selv som uaktsomt.

  Det er dokumentert at avgiftspliktige har hatt en omsetning på kr 475 769 eksl. merverdiavgift i 2013, da dette har kommet inn på hans bankkonto, samt at det meste av beløpet er innberettet som utbetaling til næringsdrivende på kode 401. Tilbakeholdt utgående avgift av denne omsetningen utgjør kr 118 471. Det er innrømmet skjønnsmessig fradrag for inngående avgift med kr 1 741. Avgiftspliktige har drevet avgifts-pliktig virksomhet i flere år, og han var også underlagt samme type kontroll for 2012. Det er derfor ikke tvil om at han kjenner regelverket, og er klar over at han skulle levert korrekte omsetningsoppgaver som viste den omsetningen som han faktisk hadde i 2013.

  Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at avgiftspliktige ved dette har opptrådt grovt uaktsomt, og at forsett ikke kan utelukkes. Det påpekes at han levert omsetningsoppgaver som viser en vesentlig lavere omsetning, samt at fradragsberettiget inngående avgift er oppført med et for stort beløp. Det bemerkes at omsetningsoppgavene som har blitt levert for hver termin har vært helt identiske. Det legges vekt på at avgiftspliktige gjorde det samme for 2012, noe som ble avdekket i etterkontroll for 2012 hvor han ble ilagt tilleggsavgift på 40 %.

  Skattekontoret har fastsatt etterberegnet avgift basert på innskudd på skattyters konto (som inkluderer et stort innberettet beløp), og et fradrag for inngående avgift. Merverdiavgift etterberegnes med kr 117 217 for 2013. Innskuddene på konto er gjort fra to selskaper. Når det gjelder fradrag for inngående avgift er disse innrømmet etter innleverte bilag. Påståtte bilkostnader har ikke blitt dokumentert, men avgifts-pliktige eier en personbil, og etter merverdiavgiftsloven § 8-4 er det ikke fradragsrett for kostnader til personkjøretøy. I tillegg må det hensyntas opprinnelige oppførte utgående avgift på kr 37 500, og fradragsførte inngående avgift på kr 30 582. Etterberegnet avgift for 2013 utgjør samlet kr 110 299.

 

Da bilkostnadene ikke har blitt dokumentert og det heller ikke har blitt redegjort for bilbruken og hvilken type bil som er benyttet i næringen, vil det være en viss usikkerhet vedrørende faktisk størrelse på kostnadene og grunnlaget for beregning av tilleggsavgift i forhold til kravet om at beløpet skal bevises utover enhver rimelig tvil. Bilkostnadene kan f.eks være kostnader til en leaset varebil som vil være fradragsberettiget. For å imøtekomme tvilsmomentene med hensyn til størrelsen av unndratt avgift, finner skattekontoret etter en vurdering å redusere beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift med 10 %, kr 11 029.

  Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at skattyter minst har hatt unndratt avgift på kr 99 270 (kr 110 299 - kr 11 029).

 

Etter en vurdering av forholdene hvor det spesielt er lagt vekt på gjentakelse av forholdet og beløpets størrelse, finner skattekontoret å ilegge tilleggsavgift med 60 prosent av unndratt merverdiavgift på kr 99 270."

 

Klagers anførsler

Klager viser til at han rydder opp i "disse tingene i disse dager", og at han aldri med hensikt har prøvd å lure unna noe som helst.

 

Klager viser videre til at han dessverre har vært uvitende, og trodd at alt har vært som det skal.

 

På bakgrunn av det ovenstående er klager enig i at han skal betale den skatt/avgift som er riktig (etterberegnet), men bestrider å få ilagt tilleggsavgift – da han ikke finner dette riktig.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Om ileggelse av tilleggsavgift på 60 % av netto fastsatt beløp
Skattekontoret fastholder vårt vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 60 % av netto fastsatt beløp. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere:

Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

 

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

 

Etter Skattedirektoratets retningslinjer om tilleggsavgift av 10. februar 2012 (sist revidert 21. oktober 2014), gjelder det straffeprosessuelle beviskravet ”bevist utover enhver rimelig tvil” i tilfeller der avgiftssubjektet har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Beviskravet gjelder både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift.

 

Skattekontoret vil nedenfor konstatere at de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt, og at det straffeprosessuelle beviskravet "bevist utover enhver rimelig tvil" er oppfylt. Klagers anførsler vil bli kommentert fortløpende under disse punktene.

 

De objektive vilkår
Skattekontoret finner det dokumentert at klager ved innsendelse av hovedoppgaver for året 2013 har innberettet for lav avgiftspliktig omsetning. Kontoutskrifter fra klagers bank og innrapporteringer fra oppdragsgiver Selskap 1 og Selskap 2 viser at klager har hatt betydelig omsetning utover det som er opplyst i innsendte hovedoppgaver.

 

Merverdiavgiftsloven § 15-1 første og annet ledd fastsetter en plikt for alle avgiftssubjekter til å sende inn omsetningsoppgave, samt setter krav til innholdet i oppgaven. Etter mval. § 15 -1 annet ledd bokstav a og c fremgår det at omsetningsoppgaven skal vise samlet omsetning og uttak, samt utgående merverdiavgift for den aktuelle termin. Det er dokumentert at beløp i innsendte hovedoppgaver dermed er feilaktige, og i strid med bestemmelsen i mval. § 15 -1 annet ledd bokstav a og c. Merverdiavgiftsloven er dermed overtrådt.

 

Tilleggsavgift kan videre kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer som gjelder ileggelse av tilleggsavgift at uttrykket ”har eller kunne ha påført staten tap” ikke rammer bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser, som for eksempel unnlatelse av å beregne og innberette utgående avgift ved omsetning eller uttak av varer eller tjenester fra virksomheten.

 

Skattekontoret vil vise til at en betydelig del av omsetningen ikke er blitt innberettet i samsvar med merverdiavgiftsregelverket. Feilen får som resultat at staten ikke får inn utgående merverdiavgift som er/skulle ha blitt beregnet av avgiftspliktig omsetning etter mval. § 3-1. Dersom kontroll ikke var blitt iverksatt og etterberegning fastsatt ville staten ha blitt påført et avgiftstap.

 

Vi legger etter dette til grunn at det er bevist utover enhver rimelig tvil at de objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt i og med at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven og forskrift, og overtredelsen har eller kunnet ha påført staten tap jf. mval. § 21-3. Overtredelsen anses skjedd når feilaktige hovedoppgaver for året 2013 er blitt registrert i merverdiavgiftssystemet.

 

Det subjektive vilkåret
I tillegg til at de objektive vilkår skal være oppfylt, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Skyldkravet refererer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke til følgen – "har eller kunne ha påført staten tap". Skyldgraden blir et moment i fastsettingen av tilleggsavgiften.

 

Det er tilstrekkelig med uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det stilles strenge krav til avgiftspliktige og det skal lite til for å kvalifisere et forhold som uaktsomt.

 

Grov uaktsomhet foreligger i de tilfeller der overtredelsen er kvalifisert klanderverdig og den avgiftspliktige er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Det vil si at den avgiftspliktige "måtte forstå" at handlingen eller unnlatelsen medførte en overtredelse av avgiftslovgivningen. Grov uaktsomhet foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han måtte forstå at det er en liten, men reell mulighet for kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha redegjort for sin oppfatning eller forespurt skattekontoret.

 

Under kontrollen for 2013 har skattekontoret avdekket og dokumentert at avgiftspliktige har hatt en omsetning på kr 475 769 eksl. merverdiavgift i 2013, da dette har kommet inn på hans bankkonto, samt at det meste av beløpet er innberettet som utbetaling til næringsdrivende på kode 401. Tilbakeholdt utgående avgift av denne omsetningen utgjør kr 118 471. Det er innrømmet skjønnsmessig fradrag for inngående avgift med kr 1 741. Avgiftspliktige har videre drevet avgiftspliktig virksomhet i flere år, og han var vært underlagt samme type kontroll for 2012. Det er derfor ikke tvil om at han kjenner regelverket, og er klar over at han skulle ha levert korrekte omsetningsoppgaver som viste den omsetningen som han faktisk hadde i 2013.

  Skattekontoret har i vårt vedtak datert 25. juni 2015 dermed funnet det det bevist utover enhver rimelig tvil at avgiftspliktige ved dette har opptrådt grovt uaktsomt, og at forsett ikke kan utelukkes. Det er påpekt at avgiftspliktige har levert omsetningsoppgaver som viser en vesentlig for lav omsetning, samt at fradragsberettiget inngående avgift er oppført med et for stort beløp.

 

Til dette har avgiftspliktige i klagen anført at han rydder opp i "disse tingene i disse dager", og at han dessverre har vært uvitende, og trodd at alt har vært som det skal, og bestrider på denne bakgrunn ileggelsen av tilleggsavgift.

 

Skattekontoret viser til at foretaket første gang er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 1999. Avgiftspliktige har i tidsrommet mellom årene 1999 og til sist 4. termin 2015 sendt inn omsetningsoppgaver hvor avgiftspliktig omsetning og utgående merverdiavgift fremkommer. Disse innsendelsene beviser at avgiftspliktig har hatt kunnskap om reglene vedrørende innberetning av omsetning og utgående merverdiavgift. Han må derfor forstå at han ved å innberette kun kr 150 000 av totalt kr 475 769 fra sine oppdragsgivere, utfører en handling som medfører overtredelse av lov og/eller forskrift.

 

At klager kun har hatt to oppdragsgivere tilsier også at det bør være enkelt å ha oversikt over omsetningen til disse. Videre mener skattekontoret det er en selvfølge at klager vet omfanget av de tjenester han selv omsetter, og at vederlag for denne omsetningen har kommet inn på konto.

 

Klager har på tross av nevnte kunnskap sendt inn hovedoppgaver som han må være klar over inneholder feil. Han har ikke sørget for at feilene blir rettet i tilleggsoppgaver/korrigerte oppgaver eller gjort skattekontoret oppmerksom på feil forut for kontrollen. Det er derfor skattekontorets klare oppfatning at klager dermed har opptrådt grovt uaktsomt og sterkt klanderverdig i forbindelse med innsendelsen av feilaktige omsetningsoppgaver. Ut i fra det ovenstående mener skattekontoret at det har skjedd en grovt uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsregelverket.

 

Klager anfører at han aldri med hensikt har prøvd å lure unna noe som helst.

 

Skattekontoret viser til at det ikke er krav ved ileggelse av tilleggsavgift at avgiftspliktige har hatt til hensikt å overtre loven eller at det foreligger vinnings hensikt. Skattekontoret viser også til at vi kun har ansett forholdet som grovt uaktsomt, og ikke som forsettlig eller gjort med overlegg.

 

Bestemmelsen om tilleggsavgift er en "kan" bestemmelse. Skattekontoret skal vurdere om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges, jf. retningslinjene pkt. 3.1.

 

Skattekontoret viser til saken gjelder overtredelse av en sentral bestemmelse i merverdiavgiftsloven. Selskapet har opptrådt grovt uaktsomt og sterkt klanderverdig jf. ovenstående drøftelse. På bakgrunn av dette mener vi at overtredelsen ikke utgjør en bagatellmessig feil. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Ut fra formålet med tilleggsavgift finner ikke skattekontoret at vilkårene for å unnlate bruk av tilleggsavgift er oppfylt. Vi kan derfor ikke se at unntaksbestemmelsen i retningslinjene pkt. 3.1 kommer til anvendelse.

 

Sats for tilleggsavgift
Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Av Skattedirektoratets retningslinjer pkt. 4.2 fremkommer det at i tilfeller hvor avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være enten 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av sats på 40 % eller 60 % avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter. Bruk av sats på 60 % er særlig aktuelt der forholdet kvalifiserer til anmeldelse, men forholdet ikke anmeldes eller et anmeldt forhold returneres fra politiet.

 

I den foreliggende sak har avgiftspliktige levert omsetningsoppgaver som viser en vesentlig for lav omsetning, samt at fradragsberettiget inngående avgift er oppført med et for stort beløp. Unndragelsene er systematisk gjennomført over en periode på minst 2 år (se egen innstilling som gjelder 2012). For 2013 er det unndratte beløp på kr 118 471 i utgående merverdiavgift. Berettiget inngående merverdiavgift er redusert fra kr 30 582 til kr 1 724. Netto etterberegnet beløp må sies å være betydelig i forhold til innrapporterte beløp på omsetningsoppgavene for 2013. Det etterberegnede beløp må også kunne sies å være betydelig ut fra virksomhetens art og omfang.

 

Vi gjør avslutningsvis oppmerksom på at vi har hensyntatt tvil om størrelsen på det fradragsberettigede beløp som gjelder bilkostnader. Dette da bilkostnader ikke har blitt dokumentert, og da det heller ikke har blitt redegjort for bilbruken og hvilken type bil som er benyttet i næring. Skattekontoret har på denne bakgrunn satt beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift til 10 % lavere enn netto etterberegnet beløp. Vi finner det derfor bevist utover enhver rimelig tvil at grunnlaget for ilagt tilleggsavgift er korrekt.

 

Skattekontoret finner det dessuten bevist utover enhver rimelig tvil at klager har opptrådt grovt uaktsomt, og at den ilagte tilleggsavgift på 60 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

 

Vilkårene for ileggelsen av tilleggsavgift er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 21-3.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Vedtaket om ileggelse av 60 % tilleggsavgift stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:
"Uenig i sats for tillegg. Ser ikke poenget med å behandle 2012 og 2013 i to ulike vedtak og å ilegge ulik sats for tilleggsavgift. Normalt burde begge år vært omfattet av samme kontroll og vedtak. Å ilegge skjerpet tilleggsavgift for 2013 som følge av gjentagelse, fremstår konstruert all den tid kontrollene er så nært forestående." 

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

 

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

Som innstilt.