Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8773: Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende anskaffelse og drift av båt. Det er lagt til grunn at båten ikke er anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet. Tilleggsavgift. Mval. § 18-1 (1) nr. 2, § 8-1, § 21-3
Klagenemndas avgjørelse av 14. desember 2015 Klager AS
Klagedato: 1. juli 2014.
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder:
1. Etterberegning av fradragsført inngående merverdiavgift vedrørende anskaffelse og drift av båt. Det er lagt til grunn at båten ikke er anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet. Påklaget beløp utgjør kr 346 395.
2. Tilleggsavgift. Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % for uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør kr 69 279.
Stikkord:
Inngående avgift
Fradrag
Næringsvurdering
Tilleggsavgift
Bransje: 64.304 Skattebetingede investeringsselskaper.
Mval: § 18-1 første ledd nr. 2 § 8-1 § 21-3
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse i møte 14. desember 2015 i sak KMVA 8773 - Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble stiftet 22. september 2005. Selskapet har stått registrert i Enhetsregisteret og Merverdiavgiftsregisteret med næringskode 64.304 Skattebetingede investeringsselskaper. Selskapet ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2011.
På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008 - 2011, jf. bokettersynsrapport av 27. august 2013, fattet skattekontoret den 5. juni 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 346 395 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr 69 279. Det ble også fattet vedtak om endring av ligning og ileggelse av tilleggsskatt.
Skattekontorets vedtak er påklaget i brev av 1. juli 2014. Klagefristen er overholdt.
De ligningsmessige forhold er behandlet av Skatteklagenemnda i vedtak av 29. oktober 2015.
Påklaget beløp på avgift utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.
Det er ikke inngitt anmeldelse i saken.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
1 Varsel om oppgavekontroll 02.03.2009
2 Tilbakemelding fra skattekontoret på oppgavekontroll 08.05.2009
3 Varsel om bokettersyn 19.04.2013
4 Tilsvar til varsel om bokettersyn 20.06.2013
5 Bokettersynsrapport 27.08.2013
6 Varsel om endring av ligning og etterberegning av merverdiavgift 02.09.2013
7 Tilsvar til varsel 06.11.2013
8 Merknader til foreløpig vedtak 21.05.2014
9 Vedtak første instans avgift/endring ligning 05.06.2014
10 Klage 01.07.2014
11 Brev fra selskapet v/fullmektig - m/vedlegg 27.10.2014
Vedlegg: Brosjyre
Vedlegg: Internettside
Vedlegg: E-poster vedr. avtaler om tur, datert 11.05.2010
Vedlegg: Kjøpekontrakt, datert 18.01.2008
Vedlegg: Erstatningsoppgjør ifbm brann, datert 04.09.2013
Vedlegg: Korresponanse ifbm oppgavekontroll 2008, datert 29.04.2009
12 Brev fra selskapets fullmektig - m/vedlegg 02.12.2014
Vedlegg: Budsjett 2009
Vedlegg: Fakturakopi Selskap 1 AS, 23.02.2009
Vedlegg: Faktura fra Selskap 2 vedr samling, datert 31.12.2009
Vedlegg: Lånesøknad A Sparebank, datert 01.02.2008
13 Notat fra telefonmøte 12.12.2014
14 Notat fra telefonsamtale – korrigert av klager 17.12.2014
15 Brev fra selskapet v/fullmektig - m/vedlegg 18.12.2014
Vedlegg: Forsikringsbevis for perioden 18.03.2011 – 14.04.2012
Vedlegg: kopi av faktura fra Selskap 3 AS (08.01.2010 og 14.08.2013)
Vedlegg: Takstrapport vedr brann
16 Innhenting av opplysninger/dokumentasjon 06.01.2015
17 Svar fra selskapet 12.01.2015
18 E-post fra selskapets fullmektig - m/vedlegg 03.03.2015
Vedlegg: Bekreftelse fra selskapet til ekstern revisor, datert 30.06.2011
19 E-post fra selskapets fullmektig - m/vedlegg 09.04.2015
Vedlegg: Erklæring til ekstern revisor, datert 02.12.2008
Vedlegg: Salgskontrakt på båten, datert 23.03.2012
20 E-post fra selskapet v/fullmektig - m/vedlegg 16.04.2015
Vedlegg: Reklamasjon på mangler ved båt, datert 16.12.2008
21 E-post fra selskapets fullmektig - m/vedlegg 27.05.2015
Vedlegg: Bekreftelse fra selskapet til ekstern revisor datert 30.06.2011
Vedlegg: E-post-korrespondanse i tilknytning til oppgavekontroll i 2009
Vedlegg: Selskapets hjemmeside
22 Mottatte kontrolloppgaver 29.05.2015
23 Merknader til skattekontorets innstilling til vedtak skatt 23.09.2015
24 Skatteklagenemndas vedtak 29.10.2015
25 Skattekontorets innstilling avgift - partsinnsyn 30.10.2015
A1 Tour Holding AS - Borgarting lagmannsrett LB-2014-14538
Saken gjelder
1. Etterberegning av inngående merverdiavgift vedrørende anskaffelse og drift av båt. Påklaget beløp utgjør kr 346 395.
2. Tilleggsavgift. Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % for uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør kr 69 279.
1. Etterberegning av inngående merverdiavgift
1.1 Sakens faktum
I januar 2008 anskaffet Klager AS en båt av typen Four Winns 378. Kjøpesummen utgjorde kr 1 726 500. I omsetningsoppgaven for 2008 fradragsførte selskapet inngående avgift ved kjøpet av båten, kr 345 300, og driftskostnader med kr 1 095, til sammen kr 346 395.
Skattekontoret har etterberegnet den fradragsførte avgiften, idet skattekontoret ikke anser båten for å være anskaffet til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet.
1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Fra skattekontorets vedtak siteres:
"Som det fremgår av saksforholdet ovenfor har saken både en skattemessig (ligningsmessig) side og en avgiftsmessig side. Hovedspørsmålet er det samme for begge sider av saken; nemlig om innkjøpet og driften av båten er å anse som virksomhet i skattemessig/avgiftsmessig betydning. Virksomhetsbegrepet innenfor skatteretten og avgiftsretten er tilnærmet identiske, slik at den drøftelse skattekontoret gjør av virksomhetsbegrepet i forbindelse med ligningen også legges til grunn for avgiftsspørsmålet.
Virksomhetsbegrepet i skattemessig forstand er definert som en aktivitet av et visst omfang som er egnet til å gi økonomisk overskudd og som drives for eiers regning og risiko. For at båtutleien skal regnes som virksomhet i skattemessig forstand må den være egnet til å gi økonomisk overskudd slik den faktisk er drevet. Ifølge rettspraksis tillegges ikke utøvernes subjektive forutsetninger nevneverdig betydning. Det vises i denne forbindelse til RT 1995 side 319 og Utv. 1995 side 387, den såkalte "Ringnesdommen", der Høyesterett la til grunn at vilkårene om "egnet til å gi overskudd" innebar krav om at:"....virksomheten objektivt sett må være egnet til å gi overskudd, om ikke i det år ligningen gjelder, så i alle fall på noe lengre sikt. Det er ikke tilstrekkelig at driften isolert gir inntekter, hvis utgifter som pådras ved en aktivitet som utøves overstiger inntektene."
Skattekontoret skal også vise til "Kiønigdommen" inntatt i Utv. 1995 side 1127. Sett denne og "Ringnesdommen" i sammenheng fremgår det at det er rom for en strengere vurdering av virksomhetsbegrepet i en situasjon hvor aktiviteten ikke er skattyters levebrød.
Det skattekontoret skal ta stilling til er altså om aktiviteten slik denne er fremstilt og faktisk gjennomført og slik denne kommer til uttrykk i selskapets regnskap, kan bli å anse som virksomhet i skatte- og avgiftsmessig betydning. Kommer skattekontoret til at aktiviteten ikke kan bli å anse som virksomhet i skatte- og avgiftsmessig betydning, vil dette få både skattemessige og avgiftsmessige konsekvenser for selskapet.
Vurderingstemaet i saken er om aktiviteten på oppstarttidspunktet objektivt var egnet til å gå med overskudd, selv om det som er skjedd i årene etter oppstart også kaster lys over saken.
Det fremgår ikke av bokettersynsrapporten at selskapet har foretatt noen fullstendig analyse av økonomien i utleieprosjektet før anskaffelsen av båten. Det er for eksempel ikke laget noe holdbart budsjett over hvordan selskapet så for seg virksomheten fremover i tid. Selskapet har slik skattekontoret ser det heller ikke særlig aktivt markedsført utleieaktiviteten. Den påståtte internettsiden om utleie er ikke dokumentert og den såkalte påkostede profesjonelle brosjyren viser ikke hvem som annonserer. Det kan være hvem som helst. Her står det bl.a.: "Båtene vi besitter i egen regi (skattekontorets understrekning) er en Azimut 66 Yacht og en FourWinns 41 Cruiser". Skattekontoret kan ikke se at selskapet har vært eier av en Azimut 66 Yacht. Og skattekontoret kan heller ikke se av næringsoppgaven for inntektsåret 2008 at her er vesentlige markedsføringskostnader.
Skattekontoret kan heller ikke se at selskapet har innhentet godkjennelse til å drive med utleie fra Sjøfartsdirektoratet. I innsynsrunden stilles det spørsmål fra selskapet om hvilken godkjennelse dette dreier seg om. Forskrift av 24.11.2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjer stiller visse minimumskrav til sikkerhetssystem og visse kvalifikasjonskrav til fører av båten. Forskriften er gitt virkning f.o.m. 01.01.2010. Etter forskriften er det ingen registreringsplikt for omhandlede fartøy, men innehaver er ansvarlig for at kravene i forskriften er oppfylt. Før ikrafttredelse av omhandlede forskrift, altså før 01.01.2010, skulle båten godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Det at selskapet før anskaffelse av båten ikke har undersøkt registreringskrav i forhold til Sjøfartsdirektoratet er etter skattekontorets vurdering også et moment som viser at selskapet ikke har hatt til hensikt å drive næringsvirksomhet.
Under bokettersynet ble selskapet bedt om opplysninger om hvem som hadde leid båten. Til tross for en begrenset utleie kunne selskapet ikke gi noen sikre opplysninger om dette. Etter skattekontorets vurdering virker det påfallende at selskapets aksjonær ikke kan huske hvem som har vært leietakere av båten, når det kanskje bare har vært en eller noen få leietakere. Det er heller ikke gitt opplysninger om det i leieinntektene også ligger leieinntekter fra aksjonæren eller tilknyttede selskaper. Ut fra dette er det slett ikke sikkert at det eksisterer leieinntekter overhodet, kanskje er dette andre inntekter ?
Selskapet og dets aksjonær har i det hele tatt ikke vært særlig meddelsom under ettersynet. Derfor må skattekontoret minne om at det er skattyters selvsagte plikt til å fremskaffe korrekte fakta og legge til rette for at korrekte opplysninger ligger til grunn for ligningen, jf. ligningsloven kapittel 4.
Etter skattekontorets vurdering gir ikke selskapets tilsvar skattekontoret noen grunn til å endre den oppfatning om virksomheten slik den er beskrevet i bokettersynsrapporten, og skattekontoret fastholder således at ervervet og driften av båten ikke er virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand.
I selskapets tilsvar er det anført at det skjønnet som skattekontoret har foretatt fremstår både som vilkårlig og åpenbart urimelig. Dette fordi det under vurderingen av nærings- eller overskuddsvurderingen ikke tas hensyn til leieinntektene fra båten. Når det gjelder faktiske leieinntekter fra båten vises det til det som er sagt om usikkerheten rundt dette ovenfor. Selskapet og selskapets aksjonær må selv ta sitt ansvar for at leieinntektene ikke er dokumentert, og at de heller ikke i særlig grad har bidratt til at skattekontoret kunne kontrollere disse. Når dette er sagt er det ved selve beregningen av uttaksbeskatningen faktisk tatt hensyn til påståtte leieinntekter, nettopp for å være sikker på at skjønnet ikke fremstår som vilkårlig og åpenbart urimelig. Det vises her til den beregning som bokettersynsrevisor har gjort i rapporten avsnitt 6 side 9.
Oppsummering
Skattekontoret har ovenfor kommet til at aktiviteten vedrørende utleie av båten ikke kan bli å anse som virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand. På bakgrunn av de opplysningene som foreligger, mener skattekontoret at selskapets investering i båten mer er styrt ut fra private interesser fra selskapets aksjonær enn et forretningsmessig økonomisk formål for selskapet. I denne vurderingen ligger også at privat bruk ofte indikerer at det reelle formålet med utleieaktiviteten er å redusere den økonomiske belastningen ved å eie og disponere en båt privat, så også i dette tilfellet."
Videre siteres:
"Når skattekontoret har kommet til at innkjøpet og driften av båten ikke er å anse som virksomhet i avgiftsmessig forstand, har selskapet heller ikke fradragsrett for inngående avgift ved anskaffelse og drift av omhandlede båt, jf. merverdiavgiftsloven §§ 2-1 og 8-1 (§§ 28 1.ledd og 21 1. ledd i gammel lov).
Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (§ 55 i gammel lov) foretas en avgiftsøkning på til sammen kr 346 395. Det vises til rapportens avsnitt 8 hvordan etterberegningen er fremkommet."
1.2 Klagers innsigelser
Klager gjør gjeldende at skattekontorets vedtak bygger på feil faktum og feil forståelse av virksomhetsbegrepet. Det hevdes videre at det er begått alvorlige saksbehandlingsfeil ved skattekontorets behandling av saken.
Formålet med anskaffelsen av båten var å drive utleievirksomhet. Klager fremholder at dette var en reell satsing basert på grundige vurderinger. Aksjonær og daglig leder B skulle bruke sitt nettverk innenfor næringslivet i x til markedsføring. Utleie av båten skulle inngå i ett opplegg hvor B skulle være skipper, i tillegg til at han skulle holde foredrag om ledelse og forretningsutvikling. Foredrag skulle holdes på land, hvor det samtidig skulle serveres mat til deltakerne. Turene skulle gå til eksempelvis C, D og E hvor man kunne overnatte og bruke møteromsfasiliteter.
Båten ble leid ut for kr 2 000 per deltaker for en dagstur. Markedsføring foregikk via egen nettside og via en påkostet og forseggjort brosjyre. Dette er innsendt som dokumentasjon. Det er videre innsendt diverse tilbud til kunder, se innsendt kopi av e-post fra Selskap 4 AS på leie av båten og tilbud om leie av båten til Selskap 5 AS. Booking foregikk både per e-post og per telefon. De samlede driftsinntektene i selskapet utgjorde kr 76 400 i 2008 og kr 32 294 i 2009. Det anslås at ca 50 % av disse inntektene knytter seg til båtutleien, dvs kr 38 200 i 2008 og kr 16 150 i 2009. Klager har ikke bilagsdokumentasjon på dette, idet regnskapet gikk tapt i brann i 2013. Klager mener at det likevel er tilstrekkelig sannsynliggjort at det forelå utleie av båten i denne størrelsesordenen.
At utleieaktiviteten ikke ble så omfattende som planlagt skyldtes to uforutsette forhold. For det første ble leiemarkedet vanskelig som følge av finanskrisen. For det andre viste det seg tidlig at det forelå en rekke mangler ved båten som medførte store utfordringer for utleieaktiviteten. Ved flere anledninger ble båten tom for strøm ved oppstart. Det var på det verste slik at det ikke lot seg gjøre å ta med kunder ut på sjøen, så lenge en ikke visste om båten ville starte eller ikke. Skulle båten nekte å starte ved f.eks. en tur fra D, så ville det være svært uheldig for både utleier og leietaker. Det ble gjort flere henvendelser til selger om disse problemene, og dette er det inngitt dokumentasjon på, jf. e-post av 16. desember 2008. Det ble foretatt mange forsøk på å få båten i normal stand, men dette lyktes ikke. Båten ble derfor til slutt solgt med feil og mangler i 2012.
Driftsproblemene og finanskrisen var etterfølgende uforutsette forhold. Det vises til HR dom av 15. mars 2012, hvor det er lagt til grunn at det er lov å mislykkes med et næringsprosjekt uten at fradragsrett skal gå tapt.
Skattekontoret har dessuten tidligere vurdert anskaffelsen av båten og spørsmålet om næringsvirksomhet. Den 2. mars 2009 foretok skattekontoret en oppgavekontroll for 2008, hvor det ble sett nærmere på innkjøpet av båten. Klager sendte dengang inn etterspurt materiale til skattekontoret, herunder budsjettplan. Det ble videre avholdt møte hvor B fikk opplyst hvilke regler som gjaldt ved utleie av båt, og hvor B redegjorde for planene med utleie av båten. B oppfattet møtet slik at det ble tatt opp til vurdering hvorvidt det var næringsmessig utleie av båten. Etter kontrollen ble klagers formål med kjøpet samt klagers fradragsføring av inngående merverdiavgift godtatt av skattekontoret. Det vises til innsendt brev fra skattekontoret datert 8. mai 2009. Klager mener at saken av denne grunn bør henlegges.
Klager fremholder at det ikke medfører riktighet at det på møtet i 2009 ble signalisert at
"det materialet som var fremlagt ikke var tilstrekkelig til å vurdere selve næringsbegrepet, og at dette kunne bli vurdert på et senere tidspunkt",
slik skattekontoret skriver i sitt vedtak. Både god forvaltningskikk og forvaltningsloven § 11d tilsier at nye opplysninger og anførsler av betydning skal nedtegnes skriftlig. Det har skatttekontoret ikke gjort, og det kan ikke holde å komme med slike opplysninger flere år etter at møtet fant sted. Klager bestrider de nye opplysningene. Når de ikke er nedtegnet må man gå ut fra at opplysningene ikke ble gitt.
Klager fremholder videre at båten ikke ble brukt privat. Skattekontoret har ikke tatt hensyn til innsendt kopi av skriv til revisor i 2010 hvor dette er bekreftet. Klager finner det underlig at skattekontoret konkluderer med at båten ble brukt privat så lenge klager har vært klar på at dette ikke har vært tilfellet. Skrivet til revisor i 2010 ble inngitt for nettopp å unngå å havne opp i dette spørsmålet.
I brev av 27. oktober 2014 har klager besvart en rekke spørsmål fra skattekontoret. Klager kan ikke dokumentere hvor mange timer båten var kjørt forut for kjøpet. Når det gjelder bankkontoutskrifter og dokumentasjon på forsikring, er det tidligere inngitt forklaring på at alt av bilag gikk tapt i brann i 2013. Det vises til brev fra forsikringsselskapet om erstatningsoppgjøret.
Når det gjelder manglende godkjenning fra Sjøfartsdirektoratet, så forklares dette med at klager ikke var klar over at dette var et krav.
1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen
Skattekontoret finner ikke at klagen kan føre frem.
Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) 1969 § 21, jf. mval. 2009 § 8-1, at et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående avgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerte virksomheten.
Fradragsretten forutsetter at anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet foreligger når det drives aktivitet som tar sikte på å ha en viss varighet, har et vist omfang, drives for egen regning og risiko, og er egnet til å gi overskudd (dvs. har økonomisk karakter), jf. Ot.prp.nr. 76 (2008-2009) pkt. 6.8.1.
Dersom en allerede registrert virksomhet starter opp med ny aktivitet, må denne aktiviteten på særskilt grunnlag oppfylle kravene til næringsvirksomhet. Klager har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med bransjekode 64.304 Skattebetingede investeringsselskaper. Det er ikke en nær funksjonell sammenheng mellom utleie av båt med fører (persontransport) og investeringsvirksomhet. Det dreier seg derfor om ny aktivitet som på særskilt grunnlag må oppfylle kravene til næringsvirksomhet. Spørsmålet blir om aktiviteten med utleie av båt med fører (persontransport) kan anses å utgjøre en egen næringsvirksomhet som i seg selv gir rett til fradrag.
Skattekontoret har på bakgrunn av en konkret og objektiv vurdering kommet til at det ikke har vært lagt opp til økonomisk aktivitet med utleie av båt med fører/persontransport. Den aktivitet som har funnet sted har verken hatt et slikt omfang, varighet eller egnethet til å gå med overskudd som kreves for at det skal anses å foreligge næringsvirksomhet. Det legges til grunn at hovedformålet med anskaffelsen har vært aksjonærens private interesser, og ikke å drive næringsvirksomhet. Dette er også lagt til grunn av skatteklagenemnda i vedtak av 29.10.2015.
Skattekontorets standpunkt er basert på følgende forhold:
Klager har ikke dokumentert eller sannsynliggjort at det er utført aktivitet som har generert inntekter av noe omfang. De samlede driftsinntekter i klager utgjorde kr 76 400 i 2008 og kr 32 294 i 2009. Det er påstått at halvparten av inntektene knytter seg til persontransportaktiviteten, men dette er verken dokumentert eller sannynliggjort. Skattekontoret har bedt om dokumentasjon i form av regnskap, bilag og kontoutskrifter, jf. e-post av 2. juli 2013, men dette er ikke inngitt. Regnskap og bilag hevdes å være gått tapt i brann. Kontoutskrifter er ikke inngitt, og det er påstått at det for en god del ble betalt kontant.
Klager har heller ikke fremlagt dokumentasjon som viser at det på oppstartstidspunktet ble foretatt undersøkelser av markedet for utleie av båt med fører/persontransport. Det finnes ingen forretningsplan eller lignende. Det finnes heller ikke annen dokumentasjon som underbygger at det ble foretatt en grundig vurdering av lønnsomhet, svingninger i markedet, mulighet for utleie, antall turer, antall passasjerer, oppstartsutgifter, risikovurderinger mv. At klager ikke har fremlagt noe som underbygger at det var tilstrekkkelig etterspørsel for aktiviteten svekker det forretningsmessige aspektet ved kjøpet og driften av båten. Skattekontoret legger til grunn at et selskap som skal drive persontransport med båt vil ha et opplegg klart, med blant annet analyse av markedet og budsjett.
Klager har inngitt et budsjett for 2009, som ble satt opp i forbindelse med oppgavekontroll i 2009. Budsjettets inntektsside anses ikke å være ført opp med tanke på en realistisk vurdering av markedet. Det er budsjettert med kr 254 000 i inntekter, fordelt på 3 inntektskilder; inntekter fra salg av tjenester, inntekter fra båtutleie og inntekter fra videresalg av varer og tjenester. Inntekter fra salg av tjenester er ført opp med kr 6 500 per måned gjennom hele året. Det er ikke opplyst hva disse inntektene er. Inntekter fra båtutleie er ført opp med kr 20 000 for mai og juni, kr 10 000 for juli og oktober og kr 30 000 for august og september. Videresalg av varer og tjenester er videre ført opp med kr 8 000 for mai og juni, kr 4 000 for juli og oktober og kr 16 000 for august og september. Det er heller ikke opplyst hva disse inntektene er. Det som er klart er at de faktiske inntekter ikke har vært i nærheten av budsjetterte inntekter for noen måneder av året. Budsjettets kostnadsside anses videre å være mangelfull. Det er blant annet ikke tatt hensyn til forsikring, avskrivning, avkastning på investert kapital, markedsmessige lønnskostnader og utgifter til leie av båtplass.
Skattekontoret legger til grunn at markedet for persontransport med båt generelt er begrenset, og dette burde vært vurdert forut for anskaffelsen. Sesongen er kort. I sommerferietiden er det ikke stort marked for bedriftsarrangementer, og det må antas at det er et svært begrenset marked for utleie av båt med fører til private.
Klager har heller ikke dokumentert eller sannsynliggjort at det er drevet utstrakt og målrettet markedsføring. Det er påstått markedsføring på internett, men dette er ikke dokumentert eller sannsynliggjort. Det er innsendt utskrift av en tidligere eksisterende hjemmeside, som hovedsaklig viser markedsføring av kurstjenester. I tillegg opplyses det om "tilgang til 2 båter som kan leies". Det opplyses ikke båttype og selskapets båt er ikke avbildet. Det er videre påstått markedsføring gjennom en brosjyre. Brosjyren inneholder imidlertid hverken selskapsnavn, kontaktadresse, kontonummer eller telefon. Dette gjør det umulig å vite hvem brosjyren faktisk gjelder for. Etter skattekontorets syn har det ikke vært drevet målrettet markedsføring og virksomheten har ikke vært tilrettelagt på en slik måte at den kan oppnå inntekter av et slikt omfang at det er mulig å gå med overskudd.
Reelt resultat viser at driften ikke har svart seg økonomisk for noen av de kontrollerte årene. Driften av båten har gått med betydelig underskudd i alle årene fra anskaffelsen. Klager forklarer dette med at båten hadde feil og mangler og finanskrisen. Klager har imidlertid ikke redegjort tilfredsstillende for skader og reparasjon. Skattekontoret har bedt om å få en oversikt over når båten har vært inne til reparasjon, men dette er ikke inngitt. Manglende dokumentasjon på reparasjoner, tyder på at det forretningsmessige aspektet var av begrenset betydning ved anskaffelsen av båten. Det vises til følgende uttalelse i Sør-Trøndelag tingretts dom av 2. oktober 2014 (Haholdsaken):
"....det må forventes at seilbåt kjøpt med tanke på utleievirksomhet repareres innen rimelig tid etter at reparasjonsbehov oppstår. At så ikke har skjedd styrker rettens vurdering av at det forrentingsmessige aspektet var av begrenset betydning ved anskaffelsen. At båten ikke er prioritert reparert vitner også om mangel på utenforstående utleiemarked, som selskapet er avhengig av for å oppnå tilstrekkelige inntekter."
Skattekontoret finner ikke at finanskrisen har hatt noen avgjørende rolle. Svingninger i markedet må hensyntas når man starter opp ny virksomhet, og som nevnt foran må det legges til grunn at markedet for utleie av båt med fører generelt er begrenset.
Skattekontoret har også bedt om opplysninger knyttet til båtens motorteller, hvor mye den var gått da båten ble kjøpt, og hvor mye den var gått da båten ble solgt. Heller ikke dette er inngitt.
Klager har heller ikke fremlagt dokumentasjon på at båten ble forsikret for utleie på innkjøpstidspunktet. Også dette taler mot forretningsdrift. Den 18. desember 2014 ble det innsendt forsikringsdokumenter for perioden 18.03.2011 - 14.04.2012. Skattekontoret har imidlertid bedt om å få forsikringsdokumenter for perioden 2008 – 2011, og dette er ikke innsendt.
Klager har heller ikke innhentet godkjennelse til å drive med utleie fra Sjøfartsdirektoratet, jf. forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 (besiktelsesforskriften). Det at selskapet før anskaffelse av båten ikke har undersøkt registreringskrav i forhold til Sjøfartsdirektoratet er etter skattekontorets vurdering også et moment som objektivt sett taler mot at siktemålet var å drive båtutleie/persontransport.
Selskapets båt ble først solgt i 2012. Når et selskap kontrollert av en person, gjennom flere år beholder en båt uten at det på noe tidspunkt har funnet sted utleieaktivitet av noe omfang, er dette en klar indikator på at formålet med anskaffelsen har vært et annet enn det å drive økonomisk aktivitet.
Det skal videre nevnes at aksjonær B sto oppført med båt som privat eiendel i selvangivelsen for 2007, men ikke i 2008 og påfølgende år. Det er således en direkte tidsmessig sammenheng mellom selskapets anskaffelse av båt og Bs salg av egen båt. Skattekontoret har kommet til at klager ikke har presentert et forretningskonsept som sannsynliggjør at selskapet objektivt sett har hatt som siktemål å drive næringsmessig båtutleie/persontransport. Skattekontoret finner etter dette å fastholde at virksomheten ikke kan anses som næringsvirksomhet med rett til å fradragsføre inngående avgift.
Når det gjelder anførselen om at det ikke er endringsadgang, avvises denne. Omsetningsoppgaven for året 2008 ble kontrollert i 2009 fordi den viste avgift til gode med kr 330 645. Skattekontoret traff ikke noe vedtak i forbindelse med oppgavekontrollen. Det er dermed fristen på ti år i mval. § 18-1 tredje ledd som gjelder, og ikke fristen på to år i mval. § 18-4 annet ledd siste punktum. Kontrollen i 2013 avdekket dessuten nye fakta som ikke forelå på tidspunktet for oppgavekontrollen i 2009. Kontrollen i 2013 avdekket flere år med manglende forretningsdrift, manglende markedsføring og store underskudd, noe som ikke kunne avdekkes i en begrenset oppgavekontroll. I 2009 hadde kontrolløren ingen forutsetninger til å kunne vurdere hvorvidt det var egnet til å gi overskudd på sikt.
Skattekontoret viser videre til at det ved oppgavekontrollen i 2009 ble orientert om at kontrollen kun gjaldt kontroll av grunnlaget for omsetningsoppgaven, og at det ble tatt forbehold om ytterligere korrigeringer ved eventuelle senere kontroller.
2 Tilleggsavgift
2.1. Sakens faktum
Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % for ovennevnte forhold.
2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Fra skattekontorets vedtak siteres:
"Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (§ 73 i gammel lov) kan det ilegges tilleggsavgift til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt avgift.
Avgiftsmyndighetene må som et utgangspunkt kunne legge til grunn at de avgiftspliktige plikter å kjenne til reglene for beregning av avgift, og unnlatelse av å følge regelverket må derfor i seg selv anses som uaktsomt. Som det fremkommer av vedtaket ovenfor har skattekontoret kommet til at utleieaktiviteten i klager ikke oppfyller kravene til å være virksomhet i skatte- og avgiftsmessig forstand. Selskapet har verken på anskaffelsestidspunktet eller senere gjort nok til at aktiviteten kan bli å anse som virksomhet. Selskapet har heller ikke gitt utfyllende opplysninger i sine ligningsoppgaver om virksomheten. Etter skattekontorets vurdering har selskapet her opptrådt uaktsomt og det er klar sannsynlighetsovervekt for at selskapet har gitt uriktige opplysninger som har ledet til unndratt avgift. Etter dette finner skattekontoret å måtte ilegge 20 % tilleggsavgift."
2.3 Klagers innsigelser
Klager mener at det ikke skal ilegges tilleggsavgift idet etterberegningen er uriktig.
2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen
Skattekontoret viser til mval. 1969 § 73, jf. mval. 2009 § 21-3, som sier at det kan ilegges inntil 100 % tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift/påført tap.
Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at loven ble overtrådt. I tvilstilfeller foreligger det videre uaktsomhet når avgiftssubjektet burde ha forstått at spørsmålet om fradragsrett var tvilsomt og ikke har tatt de nødvendige skritt for å få dette avklart. Det er ikke noe krav om at avgiftssubjektet hadde til hensikt å overtre loven. Det er heller ikke noe krav om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet.
Klager har fradragsført inngående avgift knyttet til båtkjøp selv om virksomheten ikke var å anse som næring. Ved dette har klager påført eller kunnet påføre staten tap. Etter praksis stilles det strenge krav til aktsomhet ved praktiseringen av sentrale regler om avgiftsplikt og fradragsrett. Klager har opptrådt klart uaktsomt ved å fradragsføre inngående merverdiavgift i strid med regelverket. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges eller at tilleggsavgift skal ilegges med lavere sats. Skattekontoret fastholder etter dette ileggelsen av tilleggsavgift med 20 %.
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Skattekontorets vedtak fastholdes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.