Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8775: Tilleggsavgift ilagt for feil i fradragsført inngående merverdiavgift. Mval. § 18-1 (1) nr. 2, § 21-3
Skattedirektoratets avgjørelse av 26. november 2015 Klager
Klagedato: 15. juni 2015
Saken gjelder: Tilleggsavgift ilagt for feil i fradragsført inngående merverdiavgift
Påklaget beløp utgjør kr 6 658
Stikkord: Tilleggsavgift
Bransje:
Mval: § 18-1 første ledd nr. 2 § 21-3
SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse den 26. november 2015 i KMVA 8775 vedrørende Klager, org. nr. xxx xxx xxx MVA.
Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.
Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 5. november 2015. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og merknadene er innarbeidet i innstillingen.
Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med året 1992. Virksomhetens formål ifølge Brønnøysundregistrene er jordbruk, saue- og geitehold. Det er opplyst i saken at Klager i dag driver med fôr- og eggproduksjon.
På bakgrunn av kontroll av årsoppgaven for 2014 fattet skattekontoret den 19. mai 20158 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.
Den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgift påklages i brev datert 15. juni 2015.
Klagen gjelder følgende forhold
Saken gjelder ilagt tilleggsavgift etter tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til personkjøretøy samt innsending av omsetningsoppgave som ikke var i samsvar med regnskapet.
Sakens faktiske forhold
Skattekontoret mottok den 13. april 2015 primærnæringsoppgaven for året 2014 som viste kr 49 900 til gode. Oppgaven var signert av Klager.
15. april 2015 varslet skattekontoret om oppgavekontroll for året 2014. 24. april 2015 kom det inn korrigert omsetningsoppgave for året 2014 som viste kr 20 886 til gode. Korrigert oppgave var signert av autorisert regnskapsfører A. 30. april 2015 mottok skattekontoret regnskapsdokumentasjon for året 2014. Regnskapsdokumentasjonen er i overensstemmelse med korrigert oppgave.
Skattekontoret avdekket at det var fradragsført et beløp i inngående merverdiavgift knyttet til virksomhetens Volkswagen Caravelle TDI, kjennemerke AB 12345, som er registrert i motorvognregisteret som personbil. Dette beløpet ble varslet etterberegnet. Utover det ble tallene i den korrigerte omsetningsoppgaven lagt til grunn for etterberegningen som ble varslet i brev av 13. mai 2015. Tilsvar innkom 18. mai 2015.
Skattekontoret vedtok etterberegning av avgift som varslet den 19. mai 2015. Det ble ilagt tilleggsavgift med 20 %.
Klager har i brev datert 15. juni akseptert etterberegningen, men påklaget ilagt tilleggsavgift.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Skattekontorets vedtak av 19. mai 2015 om å ilegge tilleggsavgift er begrunnet slik:
"Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har opptrådd uaktsomt ved først å sende inn en omsetningsoppgave som viste kr 49 990 til gode. Oppgaven ble innsendt av innehaver. Etter at skattekontoret sendte varsel om kontroll mottok vi en korrigert oppgave som viste kr 20 886 til gode. Korrigert oppgave ble innsendt av autorisert regnskapsfører. I tillegg er det krevd fradrag for inngående avgift på anskaffelse til kjøretøy som er klassifisert som personbil. Loven er dermed overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. I ditt tilfelle har du engasjert autorisert regnskapsfører, men velger å sende omsetningsoppgaven selv for å unngå forsinkelsesgebyr. Omsetningsoppgaven skulle ikke ha vært innsendt før regnskapet var ført og avstemt av din regnskapsfører. Overtredelsen anses som skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet."
Klagers anførsler
Klageren har anført at han oppfatter saken dithen at skattekontoret mener at han har gjort feilen med overlegg. Han opplyser at han sendte oppgaven 13. april da han så at den ikke var sendt inn av regnskapsfører. Han oppholdt seg akkurat da i Oslo. Klager opplyser videre at han mente å ha rundt 50 000 kroner til gode i merverdiavgift på grunn av en stor advokatregning. Dette har i ettertid vist seg å være feil. Han opplyser at da han fylte ut oppgaven mente han at det var litt å gå på når regnskapsfører hadde sett igjennom oppgaven. Skattekontoret oppfatter klager dithen at han i utgangspunktet mente å ha et større krav, men avrundet beløpet nedover.
Han anfører at det hele ble rettet opp fra ham selv og regnskapsfører før utbetaling ville ha funnet sted. Den som er lurt i denne sammenheng er ham selv.
Den uriktige fradragsføringen knyttet til personkjøretøy er ikke kommentert i klagen. I tilsvar til varsel er opplyst at klager ikke var kjent med den manglende fradragsretten, men tar dette til etterretning. Ilagt tilleggsavgift er delvis knyttet til uriktig fradragsføring for personkjøretøy, men skattekontoret legger til grunn at det ikke er fremsatt egne anførsler på dette punktet.
Skattekontorets vurdering av klagers anførsler
Det fremkommer av skattekontorets vedtak at feilen anses som uaktsom. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Den nedre grense for skyldkravet er vanlig uaktsomhet. Slik skyldgrad foreligger når avgiftssubjektet burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift når avgiftssubjektet har opptrådt uaktsomt er klar sannsynlighetsovervekt.
Skattekontoret vil påpeke at det ikke er avgiftspliktiges eventuelle hensikt som er avgjørende for at skyldkravet er oppfylt. Det er nok med uaktsomhet for å kunne ilegge tilleggsavgift.
Merverdiavgiftssystemet er selvdeklarerende og alle avgiftspliktige skal på vegne av staten beregne og innberette riktig merverdiavgift. Feil avgiftspliktige gjør vil som oftest bare bli oppdaget ved gjennomføring av kontroller. Dette fører til at aktsomhetskravet til avgiftspliktige er strengt. Manglende kunnskaper om reglene, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, vil i seg selv anses som uaktsomt.
I denne saken har avgiftspliktige, for å unngå forsinkelsesavgift, sendt inn omsetningsoppgaven basert på omtrentlige tall. Han har selv forklart at han ikke var hjemme, men fylte ut oppgaven på bakgrunn av en formening om hvor stort beløpet var. Etter merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Dette, sammenholdt med plikten etter § 15-1 åttende ledd til å opptre aktsomt og lojalt, tilsier at klager har overtrådt merverdiavgiftslovens bestemmelser. Dette må anses å være i det minste uaktsomt. Klager kunne henvendt seg til regnskapsfører for å purre på innsendelsen av korrekt utfylt omsetningsoppgave.
Ordlyden i merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd er "har eller kunne ha påført staten tap". Det skal ikke gjøres noen sannsynlighetsvurdering av om forholdet ville blitt oppdaget og rettet opp. Vurderingstemaet er om staten, dersom forholdet var blitt stående uoppdaget, kunne vært påført tap. I dette tilfelle anser skattekontoret dette vilkåret for oppfylt. Tidspunktet for overtredelse er ved innsending av omsetningsoppgave, senere kontroller fra avgiftssubjektets side kan ikke rette opp i dette.
Tilleggsavgift er ilagt med en prosent av totalt etterberegnet beløp. Anvendt prosentsats (20 %) er etter skattekontorets oppfatning i henhold til praksis og gitte retningslinjer for tilsvarende saker. Det er ved valg av sats lagt vekt på at klager har fradragsført inngående merverdiavgift som ikke var basert på et korrekt ført regnskap.
Klagers kommentarer til skattekontorets utkast til innstilling
Klager kommenterer blant annet feil som gjøres av forvaltningen og som han oppfatter at ikke blir sanksjonert på samme måte som feil som gjøres av de næringsdrivende.
Konkret kommenterer klager at han har sendt inn oppgaven etter samme metode de to foregående årene. Han har ikke trodd at man kunne bli etterberegnet når man selv retter opp eventuelle feil.
Klager anfører at han ikke kjente til at det ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift på personkjøretøy, og at dersom regnskapsfører hadde fått kopi av vognkortet ville feilen blitt oppdaget.
Det anføres avslutningsvis at det ikke er riktig at feilen ikke ville blitt oppdaget uten kontrollen. Klager tok umiddelbart kontakt med regnskapsfører da han kom hjem fra reise og regnskapsfører tok straks tak i saken. Det er fremlagt kopi av e-post som viser at klager purret regnskapsfører angående omsetningsoppgaven.
Skattekontorets vurdering av klagers anførsler
Skattekontoret kan ikke ta stilling til om klager har vært utsatt for feilbehandling fra det offentlige i andre sammenhenger. På generelt grunnlag kan vi si at om det skulle være gjort feil fra én offentlig etat, kan ikke det begrunne at en annen etat ikke kan utføre kontrollhandlinger innenfor sitt område.
Skattekontorets brev av 22. juli 2015 var oversendelse av utkast til klageinnstilling. Det er etter forvaltningsloven ikke svarfrist på klager, selv om god forvaltningsskikk tilsier at klager ikke skal ligge ubehandlet over lengre tid. I dette tilfelle gikk det fem uker fra klage innkom og til utkast til innstilling forelå. Vi kan ikke se at dette er i strid med god forvaltningsskikk.
At klager har benyttet samme fremgangsmåte ved tidligere innsendinger er ikke i seg selv grunnlag for å si at fremgangsmåten er korrekt. Det er bare en konsekvens av at klagers omsetningsoppgaver tidligere ikke har vært tatt ut til kontroll.
Som redegjort for ovenfor er tidspunktet for overtredelse ved innsending av omsetningsoppgave, senere kontroller fra avgiftssubjektets side kan ikke rette opp i dette. Det er fra et mindretall i klagenemnda i enkelte saker fremholdt at kontroll fra skattekontoret før utløpet av oppgavefristen undergraver retten til og muligheten for egenretting. Til dette skal bemerkes: Det foreligger ingen adgang til egenretting innen utløpet av oppgavefristen etter merverdiavgiftslovens bestemmelser. Tvert i mot er det lovbestemt at merverdiavgift til gode skal utbetales innen tre uker etter at oppgaven er kommet inn, jf. skattebetalingsloven § 10-60 fjerde ledd. Det følger av dette at skattekontoret har tre uker på seg til å kontrollere oppgaven for ikke å risikere å pådra staten rentekostnader. Det foreligger en adgang til å kreve endring etter merverdiavgiftsloven § 18-3, men den bestemmelsen er ikke aktuell i denne sammenheng.
Klagers omsetningsoppgave var sendt inn tre dager etter utløpet av oppgavefristen. Oppgaven ble tatt ut til kontroll 15. april og ny oppgave kom inn 24. april. Etter skattekontorets oppfatning kan derfor ikke klager bli hørt med at ny oppgave ville blitt innsendt uavhengig av oppgavekontrollen.
Manglende kunnskap om regelverket kan i seg selv anses som uaktsomt, jf. Høyesteretts uttalelser i Norwegian Claims Link-dommen, dom 11. oktober 2012, avsnitt 48 (innl.):
"Det er på det rene at næringsdrivende har plikt til å skaffe seg kjennskap til det regelverk som gjelder på det livsområde de opererer innenfor. I dette tilfellet var avgiftsmyndighetens syn på avgiftsspørsmålet klart, og det var gjort offentlig tilgjengelig."
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.
Skattedirektoratets avgjørelse
Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.
Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt
V e d t a k :
Det påklagede vedtaket stadfestes.