Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8786. Skjønnsfastsatt inngående merverdiavgift i forbindelse med uriktig innleverte omsetningsoppgaver, samt tilleggsavgift. Mval. § 18-1 (1) b og 21-3

Publisert: 11.07.2016
Avgitt 15.02.2016

Saksnummer KMVA 8786

Klagenemndas avgjørelse av 15. februar 2016 Klager

Klagedato: 2. oktober 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:
1)Skjønnfastsatt inngående merverdiavgift i forbindelse uriktig innleverte omsetningsoppgaver for årsterminene 2008 til 2011.
2) 60 % tilleggsavgift for årsterminen 2011

Samlet påklaget beløp eks. renter og tilleggsavgift utgjør kr 1 234 928 Tilleggsavgiften utgjør kr 72 694

Stikkord:
-Inngående avgift
-Fiktiv fakturering.
-Tilleggsavgift

Bransje: Gulvlegging og tapetsering

Mval: § 18-1 første ledd bokstav b § 21-3

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. februar 2016 i sak KMVA 8786 - Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Virksomheten Klager ble registrert i Enhetsregisteret som enkeltpersonforetak den 20.02.1995, under næringskode 43.330 gulvlegging og tapetsering. Innehaver av virksomheten er A. I henhold til arbeidstakerregisteret har det ikke vært registrert noen ansatte i virksomheten. Virksomheten ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret 18.11.2004 med årstermin fra 2004. I brev datert 05.09.2012 ble det fattet vedtak om at virksomheten måtte levere to-månedlige omsetningsoppgaver med virkning fra januar 2012. Den 28.04.2015 ble virksomheten tatt under behandling som konkursbo (se vedlegg 22 - sluttredegjørelse fra bobestyrer).

Foretaket har drevet innen gulvlegging og tapetsering.I tillegg har virksomheten kjøpt biler og båter for oppussing og videresalg og drevet med utleie av fast eiendom. Skattekontoret har lagt til grunn skattyters egne opplysninger om salg/avanse av bruktbiler/bruktbåter og utleie av fast eiendom. Salg av bruktbåtene ble ansett å være skatte- og avgiftspliktig. Salg av bruktbilene ble ansett å være skattepliktig, men fritatt for merverdiavgift. Utleie av fast eiendom ble ansett å være skattepliktig, men unntatt merverdiavgift.

Det er avholdt bokettersyn for kontrollperioden 2008 - 2011, jf. bokettersynsrapport av 16.05.2015 (se vedlegg 1). Kontrollen ble varslet i brev 01.06.2011. Kontrollen for årene 2008-2010 ble avgrenset til regnskapets formelle forhold, kontroll av virksomhetens inntekter og kostnader samt inngående og utgående merverdiavgift. For 2011 ble kontrollen avgrenset til regnskapets formelle forhold, virksomhetens inntekter, varekostnad, fremmedytelser, stikkprøver av andre kostnadskonti, samt inngående og utgående merverdiavgift.

Klager har klaget både på vedtak ang. endring av ligningen og etterberegning av merverdiavgift. Skattekontoret vil i denne innstillingen kun omtale den del av saken som angår merverdiavgift, da den ligningsmessige delen vil bli tatt opp med skatteklagenemnda i en egen innstilling.

Den 08.10.2014 (vedlegg 9) traff skattekontoret vedtak om etterberegning av avgift og renter og den 11.12.2014 (vedlegg 10) ble det truffet minkingsvedtak for årstermin 2010. Uriktig oppgitt merverdiavgift i innleverte omsetningsoppgaver ble anmeldt til politiet som henla anmeldelsen på grunn av kapasitet (se vedlegg 11). Den 30.04.2015 fulgte skattekontoret opp henleggelsen ved å treffe vedtak om tilleggsavgift (vedlegg 18).

Endelig klage fra avgiftspliktige ble mottatt den 02.10.2015 etter at en rekke foreløpige klager hadde blitt innsendt. Klagefristen til enkelte av de ovennevnte vedtak er ikke overholdt, men skattekontoret har like vel valgt å ta klagen under behandling jf. forvaltningsloven § 31, da klager synes og forsøkt å holde kontakten med skattekontoret for å få nærmere oversikt og dokumentasjon i saken for å kunne klage (se punktet nedenfor angående klagers innsigelser for hvorfor klagefristen ikke er overholdt).

Påklaget beløp utgjør eksklusiv renter:

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Rapport etter bokettersyn	16.05.2014
2	Vedlegg 1 til rapporten	16.05.2014
3	Vedlegg 2 til rapporten	16.05.2014
4	Vedlegg 3 til rapporten	16.05.2014
5	Vedlegg 4 til rapporten	16.05.2014
6	Vedlegg 5 til rapporten	16.05.2014
7	Varsel om endringssak – tilleggsskatt og tilleggsavgift	16.05.2014
8	Kommentarer til rapport om bokettersyn	10.06.2014
9	Vedtak om etterberegning av merverdiavgift, endring av ligning, summarisk fellesoppgjør og anmeldelse	08.10.2014
10	Oversendelse av minking av tidligere endringsvedtak	07.12.2014
11	Underretning til klager (henleggelse fra politiet)	17.02.2014
12	Innsendt bekreftelse på utført arbeid og arbeidere fra B	26.02.2015
13	Innsendt bekreftelse på utført arbeid og arbeidere fra C	26.02.2015
14	Tilbakemelding vedrørende innsendte bekreftelser fra C og B	02.03.2015
15	Tilsvar til brev sendt ut 02.03.2015.	09.03.2015
16	Bekreftelse på utført arbeid	17.04.2015
17	Bekreftelse på utført arbeid av Klager`s og utenlandske arbeidstakere	17.04.2015
18	Oversendelse av vedtak om ileggelse av tilleggsavgift og tilleggsskatt	30.04.2015
19	Foreløpig klage uten begrunnelse	21.05.2015
20	Svar på foreløpig klage datert 21.05.2015	21.05.2015
21	Sluttredegjørelse	01.07.2015
22	Sluttredegjørelse A	03.06.2015
23	Foreløpig klage på endringsvedtak/TS/TA/begjæring om innsyn	01.09.2015
24	Anmodning om innsyn – Delvis innsyn innvilges	09.09.2015
25	Svar på foreløpig klage	10.09.2015
26	Klage	02.10.2015
27	Fiktive fakturaer 2008
28	Fiktive fakturaer 2009
29	Fiktive fakturaer 2010
30	Fiktive fakturaer 2011
31	Rapport etter bokettersyn (angående underleverandøren Selskap 1)	18.03.2009
A1	RT 1997 s 1564 Naustdal Fiskefarm AS
A2	Borgarting lagmannsrett – Bel Bygg AS	23.08.2001
A3	Oslo tingrett – Viking Bygg	10.10.2008
A4	Rt. 2000 s. 402 -Vest Kontorutvikling
A5	Utvalget 2012 side 327
A6	Utvalget 2015 s 198 - Borgarting lagmannsrett avsagt 26.01.2015	26.01.2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter spørsmålet om fradragsføring av inngående merverdiavgift med kr 1 234 928angående fakturerte fremmedtjenester som skattekontoret i sin skjønnsutøvelse har ansett som fiktive fakturaer. Klager mener fakturaene er reelle. Videre påklages ilagt 60 % tilleggsavgift tilknyttet de fiktive fakturaene for 2011 som utgjør kr 72 694 (se vedlegg 26).

Sakens faktum

Skatt øst har avholdt bokettersyn hos klager som avdekket uteholdt omsetning, manglende dokumentasjon for bokført tap på fordringer og uriktig fradragsføring av inngående merverdiavgift angående driftskostnader tilknyttet bil, private utgifter og fiktive fakturaer på fremmedtjenester fra følgende "underleverandører":

- Selskap 1 org.nr. x.
- Selskap 2 org.nr. x
- Selskap 3 org.nr. x

Klager har oppgitt følgende beløp i innleverte omsetningsoppgaver for kontrollperioden 2008-2011:

Termin/ Dato oppgave  Sum avg. pl.  Utg. mva Inng. mva Avgift
   år            levert           omsetning
2008-01   10.3.2009     480 939        120 234    83 514        36 720
2009-01   12.4.2010     935 278        233 819    213 914      19 905
2010-01     2.6.2011     1 214 646     303 661    198 648      43 537
2011-01   13.7.2012     2 184 076     546 019    297 200      248 819

I rapporten er det foreslått å skjønnsfastsette avgiften slik:

År	Sum endring utgående merverdiavgift	Sum endring inngående merverdiavgift	Sum endring mva
2008	328 372	- 34 475	362 847
2009	403 675	- 60 355	464 030
2010	450 925	- 15 702	466 627
2011	3 075	- 140 688	143 763
Sum	1 186 047	-251 220	1 437 267

Siden klager kun har klaget på delen av vedtaket som omhandler de fiktive fakturaene og tilknyttet tilleggsavgift, vil beskrivelse av sakens faktum nedenfor begrenses til denne delen av vedtaket.

Følgende forhold framkommer i bokettersynsrapporten:

Klager har under kontrollen opplyste at han kun har summert regnskapsbilagene og at han ikke hadde ført et ordentlig regnskap. Under møtet 5.3.2012 leverte A en erklæring fra hans medhjelper D som har etterført regnskapet for kontrollperioden på vegne av klager. Kopi av erklæringen er lagt ved i rapportens vedlegg nr. 1. I erklæringen fremgår det at klager i sitt opprinnelige regnskap har trukket fra fremmedtjenester i den oppgitte omsetning, da han mente denne omsetningen tilhørte underleverandørene. Kundefordringer og leverandørgjeld har klager ikke vært så opptatt av. D har korrigert regnskap for 2008-2010 og ført regnskapet for 2011. I det korrigerte regnskapet er det bokførte fremmedytelser i henhold til de beløp følger av tabellen nedenfor. Fremmedytelsene er bokført ekskl. mva på konto 4000. Det vil si samme konto som varekjøpet er bokført på.

	2008	2009	2010	2011
Fremmedytelser (ekskl. mva)	1 407 600	1 626 210	1 420 550	484 625
Inngående mva på fremmedytelser	351 900	406 733	355 138	121 156

De bokførte beløpene er dokumentert med fakturaer. I vedlegg 5 til rapporten er det laget en oppstilling per år over de inngående fakturaene. De inngående fakturaene er gjennomgående mangelfullt spesifisert når det gjelder følgende:

- hva slags arbeid som er gjort og hvor mye som er gjort, dvs. ytelsens art og omfang
- tidsrom for utøvelsen av arbeidet (mangler på alle fakturaene)
- sted for utøvelsen av arbeidet (dette er kun oppgitt på noen få fakturaer)

Se vedlegg 27-30.

Ingen av disse fakturaene er betalt over bank.

De bokførte fakturaene for fremmedytelser tilfredsstiller ikke kravene i bokføringsforskriften § 5-1-1, fordi ytelsens art og omfang samt tidspunkt og sted for levering av ytelsen ikke er tilstrekkelig spesifisert på fakturaene. Disse manglene gjør at det blir umulig å etterprøve realiteten bak fakturaene.

I bokettersynsrapporten er det foretatt en vurdering av ovennevnte bokførte fremmedtjenester og konkludert med at disse må anses som fiktive.

Det fremgår i rapportens pkt. 6.2.9.5 at de inngående fakturaene fra Selskap 1, Selskap 2 og Selskap 3 ikke tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav til innhold i et salgsdokument og at skattyter burde ha krevd nye fakturaer dersom arbeidet var reelt. Dette har klager ikke gjort.

Det fremgår av rapportens pkt. 6.2.9.6 at det ikke foreligger holdepunkter for at de påståtte underentreprenørene Selskap 1, Selskap 2 og Selskap 3, har drevet reell virksomhet.

Det fremgår av rapportens pkt. 6.2.9.1 at klager opplyste under avslutningsmøtet 16.10.2013 at de påståtte underentreprenørene, Selskap 1, Selskap 2 og Selskap 3 ikke har levert de tjenestene som er fakturert klager. Fakturaene er av den grunn fiktive.

Samme vurdering som fremkommer i rapporten, fremkommer i det siterte vedtaket fra skattekontoret nedenfor. Det etterførte regnskapet for årene 2008-2010 som ble levert under kontrollen, viser at det som er oppgitt av klager i innleverte omsetningsoppgaver ikke stemmer overens med regnskapet. Ut fra størrelsen på den fradragsført inngående merverdiavgift i omsetningsoppgavene, synes de fiktive fakturaene ikke å være fradragsført i de innleverte omsetningsoppgavene. Foreslått tilbakeført inngående merverdiavgift i rapporten for årene 2008 -2010, skyldes derfor andre avdekkede forhold enn de fiktive fakturaene. I rapporten er det foreslått ikke å ta hensyn til de fiktive fremmedtjenstene i skjønnsfastsettelsen av den inngående merverdiavgift, jf. rapportens pkt. 6.2.12.

Nærmere redegjørelse for skjønnsfastsettelsen av den inngående merverdiavgift i rapporten følger av det siterte vedtaket nedenfor.

For 2011 er regnskapet ikke etterført. På konto 2710, Inngående mva, høy sats er det bokført inngående avgift i henhold til fakturaer fra Selskap 1 med kr 121 156 som synes å være medtatt i innlevert årsterminoppgave for 2011. Videre er det avdekket andre kostnader i omsetningsoppgaven som ikke er fradragsberettiget (se sitert vedtak nedenfor).

Årsterminoppgaven for 2011 viser at det er krevd fradrag for inngående merverdiavgift med kr　297 200. I rapporten er det foreslått å tilbakeføre inngående merverdiavgift med totalt kr　140　688.

I rapportens forslag er det konkludert med å redusere fradraget for inngående merverdiavgift i kontrollperioden med følgende beløp:

År	Henvisning	Sum endret inngående merverdiavgift
2008	6.2.12.1	- 34 475
2009	6.2.12.1	- 60 355
2010	6.2.12.1	- 15 702
2011	6.2.12.3	- 140 688
Sum hele kontrollperioden		- 251 220

Varsel Ut fra ovennevnte ble klager i brev av 16.05.2014 (vedlegg 7) varslet i tråd med rapportens forslag om etterberegning av merverdiavgift for årene 2008, 2009, 2010 og 2011. Både utgående merverdiavgift og inngående merverdiavgift ble skjønnsfastsatt. Videre ble det varslet om 60 % tilleggsavgift fordelt slik:

År	Sum etterberegnet mva	Tilleggsavgift 60 %
2008	362 847	217 708
2009	464 030	278 418
2010	466 627	279 976
2011	143 763	86 258
SUM	1 437 267	862 360

Tilsvar Skattekontoret mottok tilsvar på varselet fra klagers medhjelper, D, se vedlegg 8. I brevet er flere av rapportens punkter kommentert, nedenfor nevnes kun det som har tilknytning til underleverandørene.

I brevet fremkommer det at klager har fremlagt et regnskap for D. Dette var dette regnskapet som dannet grunnlag for de innleverte omsetningsoppgaver og selvangivelser. Etter at D gikk igjennom regnskapet viste det seg imidlertid at resultatet ikke var tilfredsstillende, selv om klager har bestrebet seg til å forholde seg riktig. Klager la alle kort på bordet og overleverte alle papirer og dokumentasjon til D, som sa seg villig til å rydde opp i hans regnskap.

Omsetningsoppgavene er basert på ført regnskap, men denne føringen er ikke blitt godkjent av D, resultatet har blitt feil. Regnskapet er i ettertid blitt korrigert og innlevert til kontroll. D betrakter ikke klager som spekulant i forhold til bruk av fiktive fakturaer. Og i perioden 2008 og fremover brukte klager alltid bankkonto for betaling av regninger og oppgjør fra sine kunder. Underleverandører forlangt imidlertid kontant oppgjør og dette var til stor irritasjon for klager. Faktisk til så stor irritasjon at klager avviklet disse underleverandørene før han fikk bokettersyn. Da klager har benyttet bank, er hans likviditet gjennom tiden meget oversiktlig og kontrollerbar.

Klagers medhjelper anfører at da alle bankuttak ble ført også de private kostnadene ble dette feil.

Det anføres at klager ikke har hatt noen ukjente arbeidstakere og de fiktive fakturaene er reelle. Klager har etter beste evne forsøkt å komme fram til et riktig resultat. I ettertid har klagers adferd endret seg mye. Han har avsluttet forholdet til underleverandører som ville ha kontant oppgjør. Han har redusert andre aktiviteter og konsentrert seg mer om hovedoppgaven, som nå er gulv og veggservice.

D stiller uforstående til klagers innrømmelse under avslutningsmøte om at underleverandørene ikke har levert de tjenestene som er fakturert klager og skatteetatens kategorisering av hans kontakt med underleverandørene. Det anføres at dette må bygge på direkte feil forståelse av klagers sine forklaringer. I de tilfeller hvor klager har forklart at han har utbetalt masse kontanter til underleverandører, har han først dratt til banken og tatt ut penger for å betale underleverandørene.

Ang. de ulike underleverandørene er det anført følgende:

Selskap 1. I følge deres undersøkelse virker denne bedriften noe unormal, og det forklarer hans krav om kontant betaling fra klager, og som medførte klagers avvikling av denne forbindelsen. Klager hadde ingen grunn til å betvile virksomhetens eksistens eller falske ID.

Selskap 2. Her anføres det at det er trist å se denne oversikten over virksomheten, men dette er ikke klagers sitt ansvar.

Mike MalerteamSelskap 7. Til denne underleverdøren anføres det samme som overnevnte.

D mener klager har utført sin virksomhet etter beste evne. Han har mottatt sitt tilgodehavende over bank og utbetalt underleverandører etter godkjent arbeid av oppdragsgivere. For klager har dette vært en økonomisk belastning og medført svært liten avanse. Hans fokus har vært å tilfredsstille oppdragsgiverne som kan uttale seg om faktum i denne sak.

Vedtak Den 08.10.2014 (se vedlegg 9) fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av merverdiavgift grunnet uriktig innleverte omsetningsoppgaver. Skattekontoret så bort fra de fiktive bokførte fremmedtjenestene i sin skjønnsutøvelse, jf. nedenfor nevnte begrunnelse som også følger av rapporten(sitat):

"Fremmedtjenester – bruk av underentreprenører:

Skattyterens opplysninger i møter:

Under åpningsmøtet 26.08.11 sa skattyter at han hadde foretatt utbetalinger til andre næringsdrivende uten at disse ytelsene var innberettet på kode 401 for virksomheter uten fast forretningssted. På spørsmål om i hvor stor grad han benyttet seg av andre næringsdrivende kunne han ikke svare. Han kunne heller ikke huske navnene på noen av disse virksomhetene, men sa at det var flere. Han opplyste at underentreprenørene hadde fått kontant oppgjør.

I møte på Skattekontoret på x 5.3.2012 ble det stilt flere spørsmål vedrørende underentreprenørene spesielt for 2008 og 2009. Han opplyste da at han hadde kun hatt direkte kontakt med underentreprenørene og møtt dem hos Selskap 4 AS. Han fikk fakturaene fra underentreprenørene direkte i hånden.

Under nevnte møte svarte skattyter vagt og mangelfullt på flere av spørsmålene:
- han husket ikke navnet på innehaver av Selskap 1
- han kunne ikke oppgi hvilken underentreprenør annet enn Selskap 1 han hadde brukt i 2009 (Selskap 2)
- han husket ikke navnet på innehaveren av virksomheten han hadde brukt i 2009 etter Selskap 1, dvs. E ifølge fakturaene
- han hadde ikke telefonnummer til noen av innehaverne lagret på sin mobil, men han hadde visst mistet en mobil på et tidspunkt også
- han hadde ikke adressen til noen av innehaverne
- han husket ikke hvilke underentreprenører han hadde brukt i 2010 og 2011
- han kunne ikke svare på hvilke spesifikke prosjekter Selskap 1 hadde vært underentreprenør på
- han sa at han hadde sluttet å bruke underentreprenører i begynnelsen av 2011. Det foreligger fakturaer fra Selskap 1 frem til og med 27.5.2011.
- han kunne ikke svare på hvilke spesifikke prosjekter Selskap 2 hadde vært underentreprenør på

Under avslutningsmøtet 16.10.2013 svarte skattyter like vagt og mangelfullt på spørsmål om underentreprenørene som var brukt i 2010 og 2011. Han ble forevist kopi av passbildet til E, registrert innehaver av Selskap 2. Passopplysningene var klippet bort, slik at det kun var selve bildet som ble vist. Han mente at han dro kjensel på mannen på bildet, men kunne ikke si hvem det var. Skattyter innrømmet etter hvert at innehaverne av de påståtte underentreprenørene ikke hadde vært i kontakt med ham, ikke hadde jobbet for ham og ikke hadde levert fakturakopiene direkte til ham og ikke hadde fått kontanter fra ham. Alt var gått via en serber som hadde styrt arbeiderne som også var serbere. Skattyter hadde kun hatt kontakt med denne serberen, som hadde levert fakturaene til ham og fått kontant oppgjør. Skattyter hadde til en viss grad overvåket arbeidet som var blitt gjort.

Fremmedytelser oppgitt i næringsoppgavene: Skattyter har kun oppgitt fremmedytelser i næringsoppgaven for 2008. Beløpet er kr 13 763. For resten av kontrollperioden er det ikke oppgitt fremmedytelser i næringsoppgavens post 4500.

	2008	2009	2010	2011
Post 4500 fremmedytelser	13 763	0	0	0

Ved avstemming av regnskapet for 2011 er det funnet at fremmedytelser med kr 484 627 er medtatt i næringsoppgavens post 4005 sammen med varekostnad.

Bokførte fremmedytelser: I de etterførte regnskapene for 2008-2010 og i regnskapet for 2011 er det bokført fremmedytelser med beløp som vist i tabellen under. Fremmedytelsene er bokført ekskl. mva på konto 4000. Det vil si samme konto som varekjøpet er bokført på.

	2008	2009	2010	2011
Fremmedytelser (ekskl. mva)	1 407 600	1 626 210	1 420 550	484 625
Inngående mva på fremmedytelser	351 900	406 733	355 138	121 156

Fremmedytelsene som er bokført i de etterførte regnskapene for perioden 2008-2010, står ikke i samsvar med det som er oppgitt i de innsendte næringsoppgavene for den samme perioden.

Det foreligger bilag på de bokførte beløpene. I vedlegg 5 til rapporten er det laget en oppstilling per år over de inngående fakturaene. De inngående fakturaene er gjennomgående mangelfullt spesifisert når det gjelder følgende:

Ingen av disse fakturaene er betalt over bank.

Regelverk:
Hovedregelen om fradragsrett for inngående merverdiavgift fremgår av merverdiavgiftsloven § 8-1:

"Et registrert avgiftssubjekt som anskaffer varer og tjenester som er til bruk både i den registrerte virksomheten og til andre formål, har rett til fradrag for inngående merverdiavgift bare for den del av varen eller tjenesten som er til antatt bruk i den registrerte virksomheten..."

I henhold til bokføringsloven § 4 første ledd nr. 3 skal bokføring skje i samsvar med det grunnleggende bokføringsprinsippet om realitet; Bokførte opplysninger skal være et resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten.

I henhold til bokføringsforskriften § 5-5 (1) skal dokumentasjon av kjøp være salgsdokumentasjonen som selger har utstedt og skal inneholde de opplysningene som fremgår av bokføringsforskriften § 5-1 (§5-1-1 - § 5-1-8).

I henhold til bokføringsforskriften § 5-1-1 skal salgsdokumentet alltid inneholde
1. Nummer og dato for utstedelsen av dokumentasjonen,
2. angivelse av partene,
3. ytelsens art og omfang,
4. tidspunkt og sted for levering av ytelsen,
5. vederlag og betalingsforfall, og
6. eventuell merverdiavgift og andre utgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift. Merverdiavgift skal angis i norske kroner.

Dersom mottatte salgsdokument er uriktige eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i § 5-1 (§5-1-1 – 5-1-8), må kjøper kreve ny salgsdokumentasjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet.

Skattekontorets vurdering av fakturaene: De bokførte fakturaene for fremmedytelser tilfredsstiller ikke kravene i bokføringsforskriften § 5-1-1, fordi ytelsens art og omfang samt tidspunkt og sted for levering av ytelsen ikke er tilstrekkelig spesifisert på fakturaene.

Konsekvensen av at de inngående fakturaene mangler ovennevnte opplysninger, er at det er umulig å etterprøve realiteten bak fakturaene.

Når skattyter ikke har bedt om ny faktura som tilfredsstiller de nevnte kravene, må han isteden kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for virksomheten.

Skattekontoret vil i det følgende bemerke de enkelte underentreprenørene:

Selskap 1 org.nr x Skattyter har på bakgrunn av fakturaer som er utstedt i navnet Selskap 1 bokført fremmedytelser med følgende beløp:

	2008	2009	2010	2011
Antall fakturaer	13	2	5	63
Fakturabeløp ekskl. mva	1 407 600	80 500	173 850	484 625
Inngående mva	351 900	20 125	43 463	121 156

Selskap 1 var et enkeltmannsforetak som ble registrert i Enhetsregisteret 10.10. 2007. Innehaver var registrert med Dnr. x, men innehavers navn og opprinnelse er ukjent da det ble levert falsk id ved registreringen. Virksomheten ble slettet fra Enhetsregisteret 30.05. 2011. Virksomheten var registrert med næringskode 43.341 Malerarbeid.

Virksomheten har ikke innmeldt ansatte til arbeidstakerregisteret eller innberettet lønn i perioden 2008-2010.

Innehaver har ikke levert selvangivelser for 2008, 2009 og 2010 og har heller ikke betalt forskuddsskatt for 2008 og 2009. For 2011 er han ikke registrert i skattemanntallet.

Selskap 1 var registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin 2007 til og med 3. termin 2008. I løpet av denne tiden leverte han ingen omsetningsoppgaver. Skattekontoret gjorde skjønnsmessige fastsettelser av avgiften, uten at dette ble betalt.

Skattekontoret hadde en kontroll i Selskap 1 for 2007 og 2008. I den forbindelse ble det innhentet kontoopplysninger på innehaver og virksomheten. I 2008 ble det overført kr 8 685 341 til skattyters konti fra navngitte personer/virksomheter. Det meste av pengene ble tatt ut igjen i form av kontantuttak straks etterpå. Kontoutskriftene viser ingen tegn på normal forretningsdrift.

Under den nevnte kontrollen klarte ikke Skattekontoret å få tak i innehaver som verken svarte på brev eller telefon. Bokettersynsrevisor konkluderte med at det ikke hadde vært reell drift i virksomheten, og at virksomheten var blitt opprettet for å produsere fiktive fakturaer til fradragsføring hos andre.

Det har ikke vært bevegelser på innehavers eller virksomhetens bankkonti i 2009 og 2010. Innehavers d.nr er utløpt og virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret etter 3. termin 2008.

Skattekontoret finner det på denne bakgrunn lite sannsynlig at det har vært reell drift i virksomheten i perioden 2008-2010.

Selskap 2 org.nr x: Skattyter har på bakgrunn av fakturaer som er utstedt i navnet Selskap 2 bokført fremmedytelser med følgende beløp:

	2008	2009	2010	2011
Antall fakturaer	0	23	5	0
Fakturabeløp ekskl. mva	0	1 545 710	270 850	0
Inngående mva	0	386 608	67 713	0

Selskap 2 var et enkeltpersonsforetak som ble registrert i Enhetsregisteret 30.6.2009 med E, fnr. x, som innehaver. Virksomheten ble slettet fra Enhetsregisteret 13.7.2010. Virksomheten var oppført med næringskode 41.200 Oppføring av bygninger. Adressen var Oveien 312, x. Bokettersynsrevisor var på befaring på denne adressen 14.3.2012 uten å finne spor av virksomheten.

Innehaver står registrert med tysk statsborgerskap. I folkeregisteret står han som innvandret til Norge per 17.4.2009. Adressen var Svingen 8 i y. Bokettersynsrevisor var på befaring på denne adressen 1.3.2012 uten å finne innehavers navn på noen dør eller postkasse. Svingen 8 er eid av Selskap 5 AS. Adm dir F opplyste i telefonsamtale av 1.3.2012 at eiendommen var et næringsbygg som ikke hadde boligformål. Den 22.8.12 gjorde Skatteetaten vedtak om utvandring som følge av at brev fra Skatteetaten og fra andre kom i retur, samt det at han ikke hadde meldt flytting.

Virksomheten har innmeldt to arbeidere på full tid i arbeidstakerregisteret. G, f. x ble innmeldt fra 1.9.2009 til 31.12.2009. H, f. x ble innmeldt fra 1.7.2009. Begge har tysk statsborgerskap. Selskap 2 har likevel ikke innberettet noen lønnsutbetalinger i 2009.

I forbindelse med kontroll i en annen virksomhet, Selskap 6, er det funnet arbeidsavtaler mellom denne virksomheten og både G og H. Ifølge avtalene skulle G begynne å jobbe på full tid for Selskap 6 den 7.7.2009, mens H skulle begynne å jobbe på full tid for Selskap 6 den 1.7.2009. Dette er i samme periode som de står innmeldt i arbeidstakerregisteret for Selskap 2. Det kan derfor ikke slås fast om de faktisk har jobbet for Selskap 2 i denne perioden.

Innehaver leverte ikke næringsoppgaver for 2009 og 2010, men ble lignet som lønnsmottaker med kr 0 i utlignet skatt for begge årene.

Selskap 2 var registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årstermin for 2009. Virksomheten skal ha startet opp 12.8.2009. Virksomheten leverte ikke omsetningsoppgave for 2009. Skattekontoret gjorde en skjønnsfastsettelse av avgiften, men den er ikke blitt betalt. Virksomheten ble slettet fra Merverdiavgiftsregisteret den 28.7.2010 med 2009 som siste termin.

Skattekontoret har innhentet utskrifter av innehavers to bankkonti. På den ene kontoen er det overført kr 2 460 937,50 i perioden sept - des 2009 og kr 650 000 i perioden jan - mars 2010. Siste gang denne kontoen ble benyttet var 31.3.2010. På den andre kontoen er det overført kr 36 000 i perioden okt – des 2009. Siste gang denne kontoen ble benyttet var 21.12.09. Pengene ble tatt ut i kontanter samme dag eller i løpet av få dager etter at overførselen var mottatt. Det finnes ikke spor av normale driftskostnader på bankkontiene.

Til tross for at innehaver står registrert som innvandret til Norge først 17.4.2009 og virksomheten ikke ble registrert før 30.6.2009, har Klager bokført 11 inngående fakturaer fra Selskap 2 med fakturadato fra 17.02.09 til 25.6.2009. Alle fakturaene er altså utstedt før virksomheten var registrert.

Skattekontoret finner på bakgrunn av ovenstående det lite sannsynlig at det har vært drevet reell virksomhet i Selskap 2.

Selskap 3 org.nr x: Skattyter har på bakgrunn av fakturaer som er utstedt i navnet Selskap 7, bokført fremmedytelser med de beløp som fremkommer i tabellen nedenfor. Virksomhetens navn på fakturaene avviker fra det virksomheten er registrert med i Enhetsregisteret, nemlig Selskap 3.

	2008	2009	2010	2011
Antall fakturaer	0	0	19	0
Fakturabeløp ekskl. mva	0	0	975 850	0
Inngående mva	0	0	243 963	0

Selskap 3 ble i Enhetsregisteret registrert som enkeltpersonsforetaket Selskap 3 den 8.7.2009. Innehaver var I, fnr. x. Virksomheten ble slettet fra Enhetsregisteret 26.1.2010. Virksomheten var registrert med næringskode 43.341 Malerarbeid.

I registrerte seg med Bulgarsk statsborgerskap da han innvandret til Norge 12.5.2009. Skattekontoret gjorde vedtak om utvandring den 18.10.2011. På det tidspunkt var oppholdstillatelsen gått ut.

Selskap 3 ble registeret i Merverdiavgiftsregisteret den 1.8.2009 med to-månedlige oppgaver og 3. termin 2009 som første termin. Siste termin var 5. termin 2009. Virksomheten har sendt inn omsetningsoppgaver for alle tre terminene. Den siste terminen var en null-oppgave. Bare en brøkdel av avgiften er gjort opp.

Brønnøysundregistrene mottok melding om sletting av enkeltpersonsforetaket datert den 17.12.2009. I brev av 18.12.2009 til Sentralt oppgavemottak i Mo i Rana, informerer innehaver om at han grunnet sykdom har besluttet å legge ned virksomheten fra 31.12.2009.

Skattekontoret har innhentet kontoutskrifter for alle konti som innehaver disponerte i 2009 for perioden sept. – des. 2009. Det er også innhentet kontoutskrifter for to av kontiene for perioden jan. – aug. 2010. I 2009 viser alle kontiene det samme. Penger blir overført til kontiene for deretter å bli tatt ut kontant samme dag eller kort tid etter. I 2010 foregår det ingenting på kontoene før mesteparten av saldo på begge kontiene blir tatt ut kontant den 20.8.2010. Kontiene viser ingen spor av normal forretningsdrift som f.eks. kjøp av materialer, drivstoff, verktøy eller kontorkostnader.

Til tross for at innehaver slettet virksomheten ved utgangen av 2009 har det innkommet 19 fakturaer fra Selskap 3 i perioden jan-des 2010. Skattekontoret finner på bakgrunn av ovennevnte ikke grunn til å tro at det har vært drevet reell virksomhet i Selskap 3.

Oppsummering:

De foreliggende inngående fakturaene står ikke i forhold til skattyters opplysninger i næringsoppgavene for 2008, 2009 og 2010 hvor han kun har oppgitt et beskjedent beløp i 2008 og ingen fremmedytelser i 2009 og 2010. Skattyters opprinnelige påstand til skattemyndighetene, via selvangivelsene, var dermed at han ikke hadde fremmedytelser av betydning i perioden 2008-2010. Heller ikke for 2011 er det oppgitt fremmedytelser i rett post i næringsoppgaven, men fremmedytelser er tatt med som varekostnad i samsvar med de foreliggende fakturaene, nemlig med kr 484 627 ekskl. mva.

Det fremgår av rapportens pkt. 6.2.9.5 at de inngående fakturaene fra Selskap 1, Selskap 2 og Selskap 3 ikke tilfredsstiller bokføringsforskriftens krav til innhold i salgsdokument og at skattyter burde ha krevd ny faktura dersom arbeidet var reelt. Dette har skattyter ikke gjort.

Det fremgår av rapportens pkt. 6.2.9.6 at det ikke foreligger holdepunkter for at de påståtte underentreprenørene Selskap 1, Selskap 2 og Selskap 3, har drevet reell virksomhet.

Det fremgår av rapportens pkt. 6.2.9.1 at skattyter opplyste under avslutningsmøtet 16.10.2013 at de påståtte underentreprenørene, Selskap 1, Selskap 2 og Selskap 3 ikke har levert de tjenestene som er fakturert skattyter.

Skattekontoret finner på bakgrunn av ovennevnte at fakturaene er fiktive og ikke representerer en reell bruk av en tjeneste i virksomheten. Det foreligger derfor ikke fradragsrett etter merverdiavgiftsloven § 8-1.

Skattekontoret anser undersøkelsene og forklaringene gitt ovenfor som svar på anførslene vedrørende underentreprenørene i tilsvaret."

Det fremgår videre i vedtaket flg.: "Oppsummering over kostnader som gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift 2008-2011, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1:

Skattekontoret vedtar å gi fradrag for inngående merverdiavgift slik:

2008	Henvisning	Skjønn grunnlag inng. Mva	Skjønn inngående mva
Varekostnad gulvleggingsvirksomhet	6.2.1	135 157	33 789
Varekostnad bruktbil/båt samt verktøy m.m	6.2.2	26 299	6 575
Andre leiekostnader	6.2.3	8 400	2 100
Kontorkostnader, tlf., porto mv.	6.2.4	22 944	5 736
Salgskostnader	6.2.5	3 353	839
Sum		196 153	49 039

2009	Henvisning	Skjønn grunnlag inng. Mva	Skjønn inngående mva
Varekostnad gulvleggingsvirksomhet	6.2.1	375 523	93 881
Varekostnad bruktbil/båt samt verktøy m.m	6.2.2	63 640	15 910
Andre leiekostnader	6.2.3	141 084	35 271
Kontorkostnader, tlf., porto mv.	6.2.4	29 548	7 387
Salgskostnader	6.2.5	4 479	1 119
Sum		614 274	153 568

2010	Henvisning	Skjønn grunnlag inng. Mva	Skjønn inngående mva
Varekostnad gulvleggingsvirksomhet	6.2.1	471 589	117 897
Varekostnad bruktbil/båt samt verktøy m.m	6.2.2	83 202	20 801
Andre leiekostnader	6.2.3	145 448	36 362
Kontorkostnader, tlf., porto mv.	6.2.4	27 736	6 934
Salgskostnader	6.2.5	3 808	952
Sum		731 783	182 946

Skattekontoret vedtar at fastsetting av merverdiavgift som ovenfor medfører redusering av inngående merverdiavgift slik:

År	Skjønn inngående mva	Oppgitt inngående mva	Sum redusert inngående Merverdiavgift
2008	49 039	83 514	34 475
2009	153 559	213 914	60 355
2010	182 946	198 648	15 702
2011	-140 688	297 200	140 688
Sum			251 220

Skattekontoret vedtar følgende etterberegning av utgående og inngående merverdiavgift:

År	Sum endring utgående merverdiavgift	Sum endring inngående merverdiavgift	Sum endring mva
2008	328 372	34 475	362 847
2009	403 675	60 355	464 030
2010	450 925	15 702	466 627
2011	3 075	140 688	143 763
			1 437 267

Tilleggsavgift på unndratt merverdiavgift: Merverdiavgiftsloven § 21-3 har følgende bestemmelse om tilleggsavgift:

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Skattekontoret har besluttet å anmelde saken og det ilegges derfor ikke tilleggsavgift. Skattekontoret gjør oppmerksom på at det kan bli aktuelt å ilegge tilleggsavgift på et senere tidspunkt.

Slutning merverdiavgift:
Det etterberegnes avgift med de beløp som fremgår i tabellen ovenfor."

Den 11.12.2014 ble truffet flg. mininkingsvedtak ang. den utgående merverdiavgift (se vedlegg 10 – sitat):

"Ved en feil ble ikke tilleggsoppgaven av 02.06.2011 hensyntatt ved etterberegningen av utgående merverdiavgift for 2010. Skattekontoret finner derfor å endre tidligere vedtak av 08.10.2014, jf.ovennevnte bestemmelser.

Av tilleggsoppgaven fremgikk kr 245 906 i omsetning og kr 61 476 i utgående merverdiavgift. Skattekontoret finner derfor å redusere etterberegnet omsetning og utgående merverdiavgift med henholdsvis kr 245 906 og kr 61 476.

Skattekontoret bemerker at beløpet i tilleggsoppgaven er hensyntatt i anmeldelsen ved beregningen av unndratte beløp for 2010.

Slutning merverdiavgift Etterberegnet utgående merverdiavgift reduseres med kr 61 476 fra kr 450 925 til kr　389　449."

Etter at anmeldelsen fra skattekontoret ble henlagt av politiet på grunn av kapasitet ble truffet vedtak om tilleggsavgift den 30.04.2015 (se vedlegg 18). I vedtaket fremgår det følgende når det gjelder den tilbakeførte merverdiavgiften (sitat):

"Tilleggsavgift på unndratt merverdiavgift Merverdiavgiftsloven § 21-3 har følgende bestemmelse om tilleggsavgift:

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for å ilegge tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grov uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og de subjektive vilkårene i merverdiavgiftsloven § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan bli ilagt. Beviskravet knytter seg altså til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget, og skyldkravet.

Det objektive vilkåret er at det må foreligge en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter som "har eller kunne ha påført staten et tap".

Det subjektive vilkåret er at det foreligger uaktsomhet hos den avgiftspliktige med hensyn til den handlingen som har medført at regelverket er overtrådt.

Graden av skyld har ingen betydning i spørsmålet om det skal ilegges tilleggsavgift, men det må tas stilling til den fordi både beviskravene og satsen for tilleggsavgift refererer seg til skyldgraden. Regelverket oppstiller tre grader av skyld; det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for registrering av avgiftspliktig virksomhet og innberetning av merverdiavgift. Å unnlate og søke kunnskap om regelverket, kan bli ansett som uaktsomt i seg selv. Når overtredelsen blir ansett som kvalifisert klanderverdig og vedkommende er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten, foreligger det grov uaktsomhet. Til slutt vil det foreligge forsett når vedkommende er klar over at han har overtrådt loven.

Det foreligger to forskjellige forhold i denne saken som skal vurderes opp mot nevnte regelverk, og de behandles derfor hver for seg.

1.For lite innberettet utgående merverdiavgift:" ............etc.

"2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift: Kontrollen avdekket at inngående merverdiavgift var krevd med for høyt beløp alle årene i årsterminoppgaver/tilleggsoppgaver/korrigeringsoppgaver. Det er ikke mulig å vite hva omsetningsoppgavene bygger på, da det på leveringstidspunktet ikke var ført regnskap for årene 2008-2010. Nedenfor kommenteres derfor kun de reduserte beløpene for disse årene. De vedtatte fiktive fakturaene for disse årene inngår ikke i de reduserte beløpene og kommenteres derfor ikke særskilt. Det ble imidlertid vedtatt at det ikke var fradragsrett for disse fakturaene, jfr. begrunnelsen i vedtaket av 08.10.2014 side 34-40.

I 2011 la skattekontoret til grunn at årsterminoppgaven bygget på et ført regnskap. I vedtaket datert 08.10.2014 ble inngående merverdiavgift tilbakeført med kr 34　475 i 2008, kr 60　355 i 2009, kr 15　702 i 2010 og kr 140　688 i 2011. Bakgrunnen for tilbakeføringen i 2008 – 2010 var at det i det etterførte regnskapet var bokført private kostnader, kostnader uten bilag (et fåtall), årsavgifter på motorsykler som ikke var registrert på innehaver eller virksomheten og det var feil- og dobbeltføringer.

For 2011 var bakgrunnen for tilbakeføringen at det var bokført drivstoff- og vedlikeholdsutgifter på samboerens bil. Bilen var registrert som kombinert bil og det forelå derfor ikke fradragsrett. I tillegg var det bokført kostnader på bakgrunn av fremmedytelser fra Selskap 1.

Fakturaene tilknyttet disse fremmedytelsene ble i vedtaket av 08.10.2014 vedtatt å være fiktive på bakgrunn av en rekke momenter. For det første tilfredsstilte ikke fakturaene kravene til spesifikasjon i henhold til bokføringsforskriften § 5-1-1. Ytelsens art og omfang samt tidspunkt og sted for levering av ytelsen var ikke spesifisert, slik at det var umulig å etterprøve realiteten bak fakturaene. Når avgiftspliktige ikke ber om nye fakturaer som tilfredsstiller kravene, må han selv sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for virksomheten. Avgiftspliktige kunne ikke angi navnene på noen i virksomheten eller oppgi annen kontaktinformasjon, han kunne ikke fremlegge kontrakter eller muntlig oppgi hvilke prosjekter Selskap 1 hadde deltatt på. Videre oppga han at han kun hadde hatt kontakt med en serber (som han heller ikke kunne navngi) som hadde gitt han fakturaene i hånden og fått kontant oppgjør. Selskap 1 var registrert i Enhetsregisteret fra 10.10.2007 – 30.05.2011 under næringskoden "malerarbeid" og i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 2007 til 3. termin 2008. Det ble imidlertid ikke levert selvangivelser eller omsetningsoppgaver og skjønnsfastsettelser på merverdiavgift ble ikke betalt. Videre var Selskap 1 ikke registrert i skattemantallet, de hadde ikke registrerte ansatte og de innberettet ikke lønn. Ved registreringen av virksomheten ble det benyttet falsk id, slik at innehaveren var ukjent.

Skattekontoret har tidligere hatt kontroll i Selskap 1 og bankutkskriftene som ble innhentet viste at pengene som ble overført til virksomhetens konti raskt ble tatt ut i kontanter kort tid etter at de var overført. Det var ingen tegn til normal forretningsdrift på virksomhetens konti og det var umulig å få kontakt med virksomheten. Det ble under bokettersynet konkludert med at det ikke var noen rell drift i virksomheten og at den var opprettet kun for å produsere fiktive fakturaer for å legitimere fradragsrett.

Gjennomgang av kontoutskrifter tilhørende Selskap 1 viser at det ikke har vært bevegelser på bankkonti i 2009 og 2010 og de er slettet fra Merverdiavgiftsregisteret fra 3. termin 2008.

Skattekontoret har etter vedtaket datert 08.10.2014 mottatt noen bekreftelser fra avgiftspliktige hvor det anføres/bekreftes at det er benyttet underleverandører, men det er ikke dokumentert og det er ikke oppgitt noen nye opplysninger omkring underentreprenørene som ble vedtatt å være fiktive.

Skattekontoret vil bemerke at i de etterførte regnskapene for 2008-2010 var det ført fakturaer som ble vedtatt å være fiktive under varekostnadsposten. Skattekontoret har ikke bemerket disse særskilt ovenfor, da de utfra beløpets størrelse ikke anses å ligge i de opprinnelige omsetningsoppgavene.

Konklusjon:
På bakgrunn av de ovennevnte forhold anser skattekontoret det for bevist utover enhver rimelig tvil at tilbakeføringen av de nevnte beløp er korrekt og at fakturaene fra Selskap 1 er fiktive.

Ileggelse av tilleggsavgift: På bakgrunn av de ovennevnte forhold er det unndratt merverdiavgift med kr 357 648 (323 173 + 34 475) i 2008, kr 464 030 (403 675 + 60 355) i 2009, kr 405 151 (389 449 + 15　702) i 2010 og kr 140 688 i 2011.

Skattekontoret anser at innehaveren, ved overtredelse av de nevnte bestemmelser har handlet forsettlig da han må ha visst at innsendelse av omsetningsoppgavene ikke bygde på et ført regnskap og derfor medførte et uriktig resultat. I tillegg må det sies å være svært klanderverdig og en forsettlig handling da han i de etterførte regnskapene vedlegger bilag som er private eller ikke gir rett til fradrag. Fakturaene som er vedtatt å være fiktive var i tillegg ført/skjult på konto 4000 – varekjøp. Skattekontoret anser derfor at overtredelsen er begått med forsett og ilegger tilleggsavgift med 60 % av den unndratte avgiften hvert av årene. Beløpene utgjør kr 214 588 i 2008, kr 278 418 i 2009, kr 243 090 i 2010 og kr 84 412 i 2011.

Skattekontoret viser til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 10.01.2012. Retningslinjene finnes på www.skatteetaten.no.

Slutning merverdiavgift: Det ilegges tilleggsavgift med kr 214 588 i 2008, kr 278 418 i 2009, kr 243 090 i 2010 og kr　84 412 i 2011."

Klagers innsigelser

Den 08.12.2014 ba klager om få tilbakelevert regnskapet da han ville forsvare seg. Det ble avtalt at kopi av alle inngående fakturaer fra underentreprenørene skulle bli sendt pr. post til klager.

Den 10.02.2015 ringte en advokat fra Selskap 8 som representerte klager for å høre nærmere om saken. Advokaten sa de skulle vurdere hvorvidt de skulle sende inn noe.

Den 26.02.2015 mottok skattekontoret e-post fra klager med vedlagt bekreftelse fra kundene C og B om at Klager hadde utført oppdrag og at utenlandske arbeidstakere var leid inn av Klager (se vedlegg 12 og 13). Det henvises i bekreftelsene til en formann/bas med navn "J /K".

I brev av 02.03.2015 fra skattekontoret er denne henvendelsen besvart (se vedlegg 14) og klager er blitt orientert om at den innsendte dokumentasjon ikke oppfylte kravene til en klage i forvaltningslovens forstand.

I skattekontorets brev ble det videre anført at innsendte bekreftelser ikke kunne anses som dokumentasjon på at det hadde vært benyttet underentreprise. Skattekontoret anså derfor fortsatt at jobb var blitt utført av ukjente ansatte i Klager. Det ble videre påpekt at klagefristen på vedtaket datert 08.10.2014 gikk ut den 29.10.2014. Avslutningsvis ble klager anmodet om at ytterligere kommentarer til saken, ble sendt inn sammen med en eventuell klage på tilleggsavgift og tilleggsskatt. Vedtak om tilleggsavgift og tilleggsskatt ble fattet den 30.04.2015.

Den 09.03.2015 mottok skattekontoret en e-post fra klager der han skriver flg.:

"Dette går på helsa løs jeg begynner og bli syk av dette ,dere påstår at jeg har hatt ansatte jeg har kun hatt inlleide på faktura ,jeg så til og med firmatesten til disse firmaene den gangen.Jeg kan ikke noe får at dem ikke betalte skatter og avgifter det er ikke mitt ansvar og kreve inn skatter og avgifter ,firmaer som er registrert som selvstendige næringsdrivende. Grunnen til at ikke kunne klage før klagefristen gikk ut ,jeg sendte i mail flere ganger til L uten at jeg fikk ut mine papirer,til slutt ringte jeg henne og da fikk ut noen papirer som hun mente var feil men da var klagefristen gått over datoen.Dere får en klage fra en advokat jeg vurderer også og la en dommer se på saken i en eventuell rettsak.Dere gjør jo folk syke og syk meldte ved og påstå ting som ikke er sandt."

Den 17.04.2015 sendte klager inn ny bekreftelse fra sin kunde B. Skattekontoret ga i e-post tilbakemelding om bekreftelsen ikke tilførte saken noe nye opplysninger.

I brev av 21.05.2015 påklaget klager tilleggsskatt og tilleggsavgift. Det ble anført at nærmere støtteskriv ville komme. Videre ble det opplyst at klager ikke hadde mottatt vedtaket om tilleggsavgift og tilleggsskatt før 07.05.2015 fra bobestyrer. Dette har bobestyrer også bekreftet. Denne henvendelsen ble besvart den 21.05.2015 med at klagen måtte begrunnes nærmere.

Den 01.09.2015 mottok skattekontoret på e-post en foreløpig klage datert 28.05.2015 som synes først å ha blitt feilsendt og derfor ikke kommet fram til skatteetaten før 01.09.2015.

I klagen er det anført at det klages på bevisvurderingen og hvilke fakta som er lagt til grunn.

Det anføres at innleverte fakturaer ifm. underleverandører er reelle, og ikke er fiktive slik det er lagt grunn i skattekontorets vedtak. Det hevdes at det er uomtvistet at det må ha vært flere som har utført arbeidet for firmaet, slik at det ikke kan ha vært snakk om kun fiktive fakturaer. Det vises til firmaets omsetning, samt innsendte bekreftelser over utført arbeid. For å fremskaffe ytterligere dokumentasjon har klager bedt om dokumentinnsyn, da klager vurderer å engasjere hjelp for å sende inn en endelig klage.

Videre anføres det at feilene som har medført tillegg ikke er uaktsomme men at klager har handlet i god tro og etter beste evne med vilje til å gjøre alt korrekt og betale skatter og avgifter. Det anføres at i høyden er feilene uaktsomme, slik at om tillegg ikke bortfaller grunnet god tro, så må tilleggene nedsettes til laveste sats. Det bes om at alle beregninger gjøres på nytt med dette faktagrunnlaget.

Det ble opplyst at ytterligere støtteskriv kunne ventes når begjært innsyn var blitt utført (se vedlegg 23).

Svar på dokumentinnsyn og foreløpig klage ble gitt i brev av henholdsvis 09.09.2015 og 10.09.2015.

Klager ble bedt å utdype klagen nærmere, da skattekontoret fant klagers nåværende foreløpige klage svært uklar. Skattekontoret ønsket å få bekreftet om klager ønsket kun å påklage den delen av vedtaket som gjelder fiktive fremmedtjenester og de virkninger dette hadde medført av etterberegning av merverdiavgift. Videre ønsket skattekontoret å få bekreftet om klager ønsket å påklage alle forhold som har medført tilleggsavgift. I så fall ble klager bedt om å begrunne de enkelte forhold nærmere.

Den 02.10.2015 mottok skattekontoret endelig klage fra klager (se vedlegg 26). I klagen fremgår det at klager kun klager på forholdene rundt de fiktive fakturaene, med alle de rettsvirkninger dette har, herunder merverdiavgift og tilleggsavgift. Den delen klagen som gjelder de ligningsmessige endringene omtales som nevnt ikke ovenfor klagenemnda for merverdiavgift. Klager hevder med styrke at fakturaene angående fremmedtjenestene er reelle. Klager mener det er uriktig at han blir ansvarlig for disse firmaene hvis det viser seg at de er blitt drevet av kjeltringer og de ikke har betalt skatt og avgift.

Klager anfører at staten selv har akseptert firmastiftelsen med alle sine kontrollrutiner. Klager har selv sjekket organisasjonsnummer og annen informasjon med Brønnøysund og sett firmaattester. Firmaene med eiere har registrert seg med adresser hos folkeregisteret og skatteetaten og har åpnet bankkontoer med de strenge kontrollrutiner som er hos bankene. Bankene sitter med kopi av ID brukt ved opprettelsen av bankkontoene, uten at skatteetaten har brydd seg om dette, eller engang, tenkt tanken. Firmaene startet på forskjellige tidspunkter over tid. Ikke på noe tidspunkt i løpet av årene, de var i drift har noen varsellamper ringt eller noen fattet mistanke til at noe skulle være galt. Klager anfører hvordan skal en enkel håndverker oppdage dette når verken staten eller banken har oppdaget dette.

Klager anfører at skatteetaten kun har foretatt mindre undersøkelser for to av firmaene, og at bokettersynsrapport foreligger kun på Selskap 1. Det foreligger legitime slettinger for minst to av selskapene. Klager spørr hvorfor dette ble gjort hvis det var tomme selskaper. Det ene selskapet (Selskap 2) oppgir endog nytt navn. Dette synes ikke i det hele tatt undersøkt av skatteetaten. Det er også dokumentert at Selskap 2 har registrert flere ansatte i arbeidsregisteret, uten at disse er kontaktet eller dette faktum er lagt til grunn.

Videre er dokumentert større mengder transaksjoner på firmaenes kontoer som ikke har med klager å gjøre. Det har helt klart vært reell drift med flere oppdragsgivere. Klager spørr om hvilke konsekvenser dette har hatt for andre oppdragsgivere og om han har blitt forskjellsbehandlet.

Klager finner det videre merkelig at verken politiet eller skatteetaten har noe svar på hvor pengene som han er blitt etterberegnet for er blitt av og at det ikke er noe som tyder på at klager har mottatt dem.
Klager anfører at det blir ytterligere merkelig når skatteetaten i sin rapport angående Selskap 1 anfører at disse forholdene tilsier at reell næringsvirksomhet har blitt drevet gjennom firmaet. Klager hevder det er kun ubegrunnede anførsler som trekker i motsatt retning, som for eksempel at banken ikke viser varekjøp og andre transaksjoner. Det er ikke rart hvis det ikke er utstedt bankkort på bankkontoen at det foretas større kontantuttak som er nyttes til eventuelle innkjøp. Dessuten har ikke malere eller håndverkere behov for andre transaksjoner hvis de kun er underleverandør i forhold til egne håndverktjenester for andre.

Klager ber derfor skatteetaten gå grundig gjennom fakta, og deretter legge klagers versjon til grunn og endre vedtakene.

Til slutt anfører klager at dette vil ha en samfunnsnyttig fordel ved at klager igjen kan komme seg i fullt arbeid og kan ta ansvar, å få betalt øvrig skattegjeld som har påløpt i saken grunnet andre forhold i regnskapsrutinene, da dette vil være mulig å betjene. Klager vil ellers bli slått konkurs som følge av andres mislighold som er blitt dyttet over på klager.

Skattekontorets forslag til innstillingen ble sendt klager den 05.11.2015 . Utsatt svarfrist ble gitt til den 30.11.2015. Skattekontoret har ikke mottatt bemerkninger til innstillingen.

Skattekontorets vurdering av klagen.

Skattekontoret har tatt klagen under behandling med hjemmel i forvaltningsloven § 31, selv om klagefristen på tre uker jf. forvaltningsloven 29 ikke er overholdt. Klager har forsøkt å kontakte skatteetaten med det formål å sende inn en klage og skattekontoret finner det rimelig å ta klagen under behandling.

Den 28.04.2015 ble det åpnet konkurs i klagers enkeltpersonforetak. Bobehandlingen ble innstilt, jf. sluttredegjørelse av 03.06.2015. Siden dette er et enkeltpersonforetak hvor innehaver vil hefte personlig for et resterende krav også etter at bobehandlingen er avsluttet, anser skattekontoret klager for å være part i saken, jf. forvaltningsloven § 2.

Skjønnsadgang Det følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b at inngående merverdiavgift kan fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Kontrollen avdekket at det ikke hadde ført regnskap etter gjeldende regnskapslovgivning og at innleverte årsterminoppgaver ikke er riktige for kontrollperioden 2008-2011. Skattekontoret har derfor skjønnsadgang etter merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b. Siden dette ikke er påklaget av klager omtales ikke dette nærmere.

Skjønnsutøvelse Skattekontoret forstår klager dithen at skattekontorets skjønnsutøvelse påklages for alle årene, da klager ikke har fått fradrag for inngående merverdiavgift angående innkjøpte fremmedtjenester fra følgende underleverandører: - Selskap 1 org.nr. x. - Selskap 2 org.nr. x - Selskap 3 org.nr. x

Klager mener fakturaene fra disse underleverandørene er reelle og ikke fiktive slik skattekontoret har vedtatt i sin skjønnsutøvelse.

En fiktiv faktura vil foreligge når varen/tjenesten som fremgår av fakturaen ikke er levert. Annen leveranse kan imidlertid ha skjedd. Formålet med fiktiv fakturering er ofte å legitimere pengestrømmer. Det vises i denne forbindelse til Rt. 1997 s. 56 Naustdal Fiskefarm AS (vedlegg A1) hvor det var ble avdekket under bokettersyn at fakturaen ikke gjaldt sløying, vasking etc. av fisk, men korrigering/etteroppgjør for arbeid med fisk. I saken uttalte Høyesterett at merverdiavgiftsloven § 21 (nå mval § 8-1) bare gir rett til fradrag for inngående avgift knyttet til reelle avgiftspliktige transaksjoner.

Det vises videre til dom fra Borgarting lagmannsretts av 23. august 2001 (Bel Bygg AS – vedlegg A2) der selskapet opererte med fiktive fakturaer fra underentreprenører som ikke eksisterte og mente at det var uriktig å fradragsføre inngående merverdiavgift med kr 6 mill. Det ble i saken fremmet tilbakesøkingskrav som konkursfordring. Lagmannsretten vurderte bevisene annerledes enn skifteretten hadde gjort og fant konkursfordringen tilstrekkelig sannsynliggjort, slik at konkurs ble åpnet. Det kan også vises til dom i Oslo tingretts av 10.10.2008 (Viking Bygg – vedlegg A3) der saken gjaldt spørsmålet om hvorvidt saksøker, Viking Bygg AS, hadde krav på fradrag for inngående merverdiavgift for arbeid saksøkte hevdet to selskaper hadde utført for Viking Bygg AS. Staten hevdet at fakturaene fra selskapene var fiktive og fikk medhold.

I klagen anføres det at staten selv har akseptert firmastiftelsene og registrert underleverandørene. Klager spørr hvordan han som er en enkel håndverker da kan oppdage at underleverandørene er fiktive når verken staten eller banken oppdaget dette. Klager har sjekket Brønnøysund og så firmaattestene til underleverandørene. Dette er imidlertid ikke dokumentert av klager.

I merverdiavgiftsloven § 15-1 følger det at innlevering av omsetningsoppgaver er basert på selvdeklareringsprinsippet. Det vil si at det er avgiftssubjektet ansvar å innlevere korrekte omsetningsoppgaver. Etter mval. § 8-1 kan en registrert næringsdrivende trekke inngående avgift på varer og tjenester til bruk i virksomheten fra den utgående avgiften. Kjøpers fradragsrett forutsetter at fakturaen fra selger er belastet med utgående merverdiavgift. Den inngående merverdiavgift skal korrespondere med den utgående merverdiavgift. Den inngående avgiften er ikke fradragsberettiget dersom den ikke kan legitimeres ved bilag, jfr. mval. § 15-10, første ledd. Med bilag menes salgsdokumentasjon som tilfredsstiller de formelle kravene som følger av bokføringsforskriftens kapittel 5. I bokføringsforskriften § 5-1-1 fremgår det at salgsdokumentasjonen skal inneholde nummer, dato for utstedelse av dokumentasjonen, angivelse av partene, ytelsens art og omfang, tidspunkt og sted for levering av ytelsen samt vederlag og betalingsforfall. I denne saken er de inngående fakturaene gjennomgående mangelfullt spesifisert når det gjelder følgende:

Skattekontoret mener klager burde ha reagert på denne typen fakturaer. Videre burde klager ha reagert når alle fakturaene fra disse underleverandørene skulle gjøres opp kontant. Det er ikke vanlig i bransjen at så store beløp gjøres opp kontant med mindre man ønsker å skjule noe eller oppgir en god grunn. Ingen av fakturaene er blitt betalt over bank. Skattekontoret legger til grunn at en kjøper som betaler utgående merverdiavgift på bakgrunn av bilag som mangler beskrivelse på hva som er levert når og hvor og i tillegg har betalt selgeren kontant uten spor på bank, må kunne sannsynliggjøre at dette er en fradragsberettiget kostnad som har vært til bruk i virksomheten.

Skattekontorets vurdering av fradragsrett foretas på bakgrunn av en fri bevisbedømmelse hvor det tas hensyn til alle foreliggende opplysninger, jf. Rt. 2000 s. 402 (Vest Kontorutvikling A4 vedlegg). Skattekontoret har i sin skjønnsutøvelse lagt det mest sannsynlige faktum til grunn. Skattekontoret finner i dette tilfelle at klager ikke har sannsynliggjort at disse fakturaene er reelle og viser til skattekontorets vedtak begrunnelse.

Når de gjelder Selskap 2 viser opplysninger fra vedtaket at 11 av fakturaene fra Selskap 2 i perioden 17.02.09 til 25.06.2009 var utstedt før virksomheten ble registrert den 30.06.2009 i Enhetsregisteret og innehaveren selv innvandret til Norge den 17.04.2009. Dette forholdet har ikke klager redegjort nærmere for. Skattekontoret mener klager på denne bakgrunn umulig kan ha sjekket Brønnøysund slik han hevder i sin klage når det gjelder denne underleverandøren.
Skattekontoret vil også påpeke at klager selv ikke har fradragsført fremmedtjenestene i årsterminoppgave for 2008-2010 og fremmedtjenestene først synes oppgitt i årsterminoppgave for 2011 etter at kontroll ble varslet.

Videre viser innleverte næringsoppgaver når det gjelder post 4500 fremmedytelser følgende beløp:

	2008	2009	2010	2011
Post 4500 fremmedytelser	13 763	0	0	0

Ved avstemming av regnskapet for 2011 er det imidlertid funnet at fremmedytelser med kr　484　627 er medtatt i næringsoppgavens under post 4005 sammen med varekostnad.

Klager har altså ikke tatt med fremmedtjenester i sine innleverte oppgaver som beløper seg til følgende beløp:

	2008	2009	2010
Fremmedytelser (ekskl. mva)	1 407 600	1 626 210	1 420 550
Inngående mva på fremmedytelser	351 900	406 733	355 138

Skattekontoret finner det underlig at så store beløp på fremmedtjenester ikke medtas i omsetningsoppgavene, men først oppgis under kontrollen. I vedlegg 1 til rapporten har klagers medhjeper, D forklart at klager har oppgitt en omsetning der fremmedtjenestene er fratrukket direkte fra den oppgitte omsetning.

Skattekontoret vil til dette bemerke at klager på denne måten ved sin uriktige oppgaveinnlevering har skjult fremmedtjenestene for mulig kontroll og når klager i tillegg har betalt fremmedtjenestene kontant, har dette vanskeliggjort kontrollen.

I vedtaket fremgår det at klager under sluttmøte har innrømmet ikke og ha hatt noe kontakt med innehaverne av de påståtte underentreprenørene og de ikke har jobbet for han. All kontakt har gått via en serber som har styrt arbeiderne (som også var serbere) og som han har mottatt fakturaer fra og foretatt kontantoppgjør med. Klager har imidlertid til en viss grad overvåket arbeidene. Denne forklaringen stemmer overens med to av oppdragsgiverne sine bekreftelser under klagebehandlingen som hevder det har vært en formann/bas ved navn "K/J" som snakket norsk og engelsk og de andre arbeiderne var utenlandske.

Skattekontoret finner det påfallende at det ikke har vært noe kontakt mellom klager og innehaverne av foretakene som skal ha utstedt fakturaene. Klager har aldri hatt kontakt med innehaverne i foretakene verken om avtalevilkår, planlegging eller utførelsen av oppdragene. At klager ikke har noen kontaktpunkter trekker i retning av firmaene heller ikke har hatt noe reelt resultatansvar. Klager har ingen å fremme eventuelle reklamasjonskrav mot. Det er heller ikke vanlig med samme kontaktperson ("K/J") når man engasjerer tre ulike virksomheter. Klager kan heller ikke oppgi hvem som har arbeidet i de ulike firmaene.

Skattekontoret mener på bakgrunn av ovennevnte at det er grunnlag for å kritisere klager for ikke å ha gjort nærmere undersøkelser og at han måtte ha forstått at det heftet irregulære forhold ved de tre underleverandørene og at de ikke kunne anses som reelle.

Det vises i denne sammenheng dom avsagt i Borgarting lagmannsrett den 26.01.2015, jf. utvalget 2015 s 198 (se vedlegg A6) Denne dommen omhandler riktig nok summarisk fellesoppgjør og ikke merverdiavgift, men beskriver de typiske kjennetegnene ved fiktiv fakturering som også foreligger i denne saken og hvorfor det ikke kan anses som reelt entrepriseforhold.

Klager anfører at skatteetaten har foretatt mindre undersøkelser for to av firmaene og at bokettersynsrapport foreligger kun på Selskap 1. Skattekontoret vil her anføre at det er foretatt en rekke undersøkelser av alle de fiktive underleverandørene og viser til de opplysningene som foreligger i vedtaket. Innhentede opplysninger er blitt vurdert opp mot hverandre ut fra en fri bevisvurdering der det mest sannsynlige faktum er lagt til grunn. Videre har skattekontoret foretatt en sammenligning av faktum mot tilsvarende fiktiv faktureringssaker i Skatt øst.

I utvalget 2012 side 327 har Skatt øst uttalt angående saksbehandlingen for 2010/2011 følgende når det gjelder merverdiavgift og fiktiv fakturering:

"De senere årene er det avdekket mange saker som dreier seg om fiktiv fakturering. Det foreligger flere dommer hvor tiltalte er blitt straffedømt. "

I saken som omtales i utvalget er det blant annet lagt vekt på mange av de samme momentene som foreligger i denne saken blant annet (se vedlegg A5):
- Underentreprenørene har kun vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret i korte perioder
- Det har ikke vært mulig for skatteetaten å komme i kontakt med underentreprenørene
- Underentreprenørene har kun unntaksvis betalt skatt og merverdiavgift
- Underentreprenørenes bankkonto bærer ikke preg av vanlig forretningsdrift
- Underentreprenørene har ikke registrert ansatte i perioden som fakturaene omfatter.

I den foreliggende saken har imidlertid Selskap 2 hatt registrert to ansatte som samtidig har vært ansatt i annet firma på fulltid. Det er avholdt bokettersyn i dette firmaet der det følger av bokettersynsrapporten at firmaet selv har bekreftet å ha to ansatte. Det ble under kontrollen i tillegg funnet to arbeidsavtaler som bekrefter dette. Når disse opplysningene sammenholdes med de andre opplysningene som foreligger vedrørende denne underentreprenøren mener skattekontoret at fakturaene fra Selskap 2 må være fiktive.

Klager anfører at underleverandørenes bankutskrifter viser en mengde transaksjoner fra andre oppdragsgivere og spørr hvilken konsekvenser dette har hatt for de andre oppdragsgiverne og om han har blitt forskjellsbehandlet. Det følger av ovennevnte at skattekontoret har hatt mange saker angående fiktiv fakturering og at de samme momentene som fremgår i denne saken også fremgår i andre saker som Skatt øst har hatt. Skattekontorets vurdering av hvilke avgiftssubjekter som er kontrollverdige eller ikke funnet kontrollverdig handler om skatteetatens kontrollmetodikk som ikke er offentlig. Skattekontoret mener det ikke foreligger forskjellsbehandling i dette tilfelle, da utvalget viser at vi har hatt mengde fiktiv faktureringssaker med de samme typiske kjennetegn som foreligger i denne saken.

Skattekontoret vil videre bemerke at det ikke er riktig når klager hevder at skatteetaten ikke har noe svar på hvor pengene har blitt av. Skattekontoret mener at pengene er blitt utbetalt til ukjente ansatte i lønn. Det vises i denne sammenheng til ovennevnte dom fra Borgarting lagmannsrett av den 26.01.2015, jf. utvalget 2015 s 198 (se vedlegg A6)

Klager anfører videre at det er merkelig at skatteetaten i sin rapport angående Selskap 1 skriver;

"Det er konstatert betydelige transaksjoner på virksomhetens og innehavers bankkonto, og virksomheten er blitt registrert i Mva.registeret. Disse forhold tilsier reell næringsvirksomhet har blitt drevet gjennom firmaet"

Klager anfører at disse forholdene tilsier at reell næringsvirksomhet har blitt drevet gjennom dette firmaet. Skattekontoret vil her bemerke at det i rapporten lenger ned fremkommer en rekke andre forhold som fører til at revisor har konkludert med at det ikke er drevet næringsvirksomhet (se vedlegg 31). Klager mener disse forhold er kun ubegrunnede anførsler som trekker i motsatt retning, som for eksempel at banken ikke viser varekjøp og andre transaksjoner. Skattekontoret viser her til vedtakets begrunnelse og mener skattekontorets vurdering ikke er ubegrunnet sett hen til tilsvarende saker i Skatt x og ovennevnte rettspraksis.

Skattekontoret vil til slutt bemerke at de påståtte underleverandører alle har de samme likhetstrekk i den forstand at det er de samme mangler og feil som er gjennomgående. Skattekontoret vil igjen peke på de forhold som gjør at vi fortsatt anser det bevist at det dreier seg om fiktiv fakturering:

1. Det finnes ingen skriftlig korrespondanse mellom partene.
2. Fakturaene har gjennomgående samme feil og mangler, det finnes ingen timelister, fakturaene mangler ofte tid og sted for de utførte oppdrag, opplysningene er ofte uklare slik at etterprøving vanskelig lar seg gjøre.
3. Beløpene til alle underentreprenørene er blitt betalt kontant. Det finnes derfor ingen dokumentasjon på bank at underleverandørene reelt sett har mottatt oppgjørene.
4. Underleverandøren har ingen registrerte ansatte med unntak av en. Ingen har levert lønns- og trekkoppgaver
5. Underleverandørene synes ikke å ha egne driftskostnader som kan tyde på egen virksomhet.
6. Skatteetatens forsøk på å komme i kontakt med underleverandørene har i alle tilfellene vært forgjeves.

Alle disse karakteristiske fellestrekk gjør at skattekontoret fortsatt er av den oppfatning at det ikke er levert tjenester fra disse foretakene.

På bakgrunn av ovennevnte mener skattekontoret at klagen ikke gir grunnlag for å endre skjønnsutøvelsen.

Tilleggsavgift I 2008 til 2010 har klager unnlatt å fradragsføre inngående merverdiavgift for fremmedtjenester i sine årsterminoppgaver. Ilagt tilleggsavgift for denne perioden skyldes derfor andre forhold som ble avdekket under kontrollen enn de fiktive fremmedtjenestene.

I 2011 har klager fradragsført inngående merverdiavgift for fremmedtjenester i innlevert årsterminoppgave. I 2011 benyttet klager bare underentreprenøren Selskap 1, det vises derfor til ovennente opplysninger i vedtaket om denne underentreprenøren. Selskap 1 var kun registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6.termin 2007 til og med 3.termin 2008. Klager hevder å ha vært i god tro og at han ikke har vært uaktsom. Skattekontoret er av motsatt oppfatning. Alle momentene som fremkommer ovenfor mener skattekontoret beviser at klager umulig kan ha vært i god tro. Klager burde ha reagert når han forholdt seg til en og samme person når det gjaldt alle de tre underleverandørene og han fikk fakturaene fra denne personen og betalte kontant til denne person. Klager kan ikke dokumentere at han har hatt noe direkte kontakt med innehaveren. Videre hadde det i 2011 gått over to år siden Selskap 1 var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Fremmedtjenestene fra denne underentreprenøren var dessuten forsøkt skjult på konto 4000 –varekjøp. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at klager har opptrådt forsettlig og viser til skattekontorets vedtak sin begrunnelse som opprettholdes.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift fastholdes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.