Klagenemnda for merverdiavgift
KMVA 8790. Tilleggsavgift som følge av etterberegning av inngående mva. Mval. §§ 21-3 (1), 8-1
Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 8. februar 2016 - Klager AS
Klagedato: 16. oktober 2015
Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.
Saken gjelder: Tilleggsavgift, 20 %, som ble ilagt som følge av etterberegning av inngående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør kr 40 000.
Stikkord: Inngående merverdiavgift Tilleggsavgift
Bransje: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers
Mval.: § 8-1 § 21-3 (1)
KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT
Avgjørelse ved skriftlig votering 8. februar 2016 i sak KMVA 8790 – Klager AS.
Skatt x har avgitt slik
I n n s t i l l i n g:
Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 5. termin 2001. Virksomheten er registrert under bransje "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers".
På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 1. termin 2015 fattet skattekontoret vedtak 22.06.2015 om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 200 000 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr 40 000. Det ble gitt utfyllende begrunnelse i brev av 24.09.2015.
Klage fra Advokatfirmaet Selskap 1 AS ved advokat A er mottatt 21.10.2015. Klagefristen var utsatt og klagen anses derfor for rettidig.
Påklaget beløp utgjør:
Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.
Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers advokat, som har kommentert denne i brev av 10.12.2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.
Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.
Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
|
Dok.nr. |
Dokumentnavn |
Dato |
|
1 |
Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag |
13.04.2015 |
|
2 |
Oppgavekontroll |
23.04.2015 |
|
3 |
Vedrørende oppgavekontroll |
29.04.2015 |
|
4 |
Vedrørende oppgavekontroll |
11.05.2015 |
|
5 |
Oppgavekontroll |
15.05.2015 |
|
6 |
Varsel om fastsettelse |
22.05.2015 |
|
7 |
Vedtak om etterberegning |
22.06.2015 |
|
8 |
Tilsvar til varsel |
11.06.2015 |
|
9 |
Vedrørende oppgavekontroll |
24.09.2015 |
|
10 |
Klage |
16.10.2015 |
|
11 |
Merknader til innstilling |
10.12.2015 |
|
A1 |
LB-2007-57596 |
31.03.2008 |
|
A2 |
KMVA-2009-6349 |
27.04.2009 |
Klagen gjelder
Ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 40 000, på grunn av etterberegnet inngående merverdiavgift.
Sakens faktum
Klager er frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Det ble sendt inn en hovedoppgave på 1. termin 2015 den 10.04.2015 som viste kr 186 447 til gode. Skattekontoret varslet om kontroll av oppgaven den 13.04.2015. Skattekontoret mottok etterspurt regnskapsmateriell og forklaringer fra klager 23.04.2015 og 15.05.2015. Klager hadde fradragsført inngående merverdiavgift med kr 200 000 knyttet til kjøp av en båt. I vedtak av 22.06.2015 ble fradragsført inngående merverdiavgift tilbakeført med kr 200 000, og tilleggsavgift ilagt med 20 % tilleggsavgift, på grunnlag av at båten ikke ble ansett for å være til bruk i avgiftspliktig utleievirksomhet.
Klagers tilsvar til varsel i brev av 11.06.2015 ble ikke mottatt av saksbehandleren før vedtak ble truffet. I brevet viser klager til at intensjonen med anskaffelsen av båten var å drive utleievirksomhet, men på grunn av sviktende helse kom ikke denne i gang. Det opplyses at det derfor ikke er mulig å legge frem realistiske budsjetter på nåværende tidspunkt, og at det heller ikke skulle vært krevd fradrag for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av båten.
Skattekontoret vurderte merknadene i en utvidet begrunnelse for vedtaket i brev av 24.09.2015, og opprettholdt konklusjonen om at båten ikke kunne anses for å være til bruk i avgiftspliktig utleievirksomhet. Tilleggsavgiften ble også vurdert på ny på grunnlag av opplysningene gitt i tilsvaret av 11.06.2015.
Skattekontorets vedtak og begrunnelse
Det siteres fra skattekontorets vedtak av 22.06.2015:
"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 40 000.
Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan det ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftsloven, som har eller kunne ha påført staten tap, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.
Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.
I Høyesteretts dom av 29. oktober 2008 om tilleggsskatt er det fastslått at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonen artikkel 6. Tilleggsavgift må i likhet med tilleggsskatt anses som straff etter EMK artikkel 6 nr. 1 og Protokoll 7 artikkel 4, jfr. Høyesteretts dom av 13. oktober 2003. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også for ileggelse av tilleggsavgift. Dette innebærer et strengere krav til bevis enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men ikke et så sterkt krav som strafferettslig sannsynlighet.
På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har krevd fradrag for anskaffelse av båt for utleie uten at det kan dokumenteres at utleievirksomheten er drevet i næring. Merverdiavgiftsloven § 2-1 og § 8-1 er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt avgift.
Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhet.
Etter Skattedirektoratets retningslinjer om tilleggsavgift av 10.02.2012, sist revidert 21.10.2014, punkt 3.5, er det oppstilt et unntak fra ileggelse av tilleggsavgift hvor det er sendt inn et forklarende vedlegg til innsendt oppgave. Det fremgår av punkt 3.5 at det ikke ilegges tilleggsavgift hvor det "på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert".
I foreliggende sak gir merknadene på oppgaven bare en kort opplysning om at det er kjøpt en shark. Unntaksbestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse i dette tilfellet.
Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges. Skattekontoret viser til at forutsetningen om at anskaffelsen må til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet for å gi fradrag for inngående merverdiavgift er helt sentral på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftspliktige har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det kreves fradrag for kjøp av båt uten at det kan dokumenteres at båten blir benyttet i avgiftspliktig næringsvirksomhet.
Skattekontoret ilegger på denne bakgrunn 20 % tilleggsavgift for tilfellet i tråd med retningslinjer og praksis."
Det siteres fra skattekontorets utvidede begrunnelse i brev av 24.09.2015:
"Begrunnelse for vedtak om ileggelse av tilleggsavgift
Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % som følge av at virksomheten har krevd fradrag for inngående avgift for en anskaffelse som ikke kan anses til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet.
Det følger av merverdiavgiftsloven, mval., § 21-3 første ledd at tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % når et avgiftssubjekt uaktsomt overtrer en bestemmelse etter merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.
Etter mval. § 21-3 annet ledd svarer avgiftssubjektet for medhjelpers, ektefelles eller barns handlinger.
Både de objektive og subjektive vilkårene må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges.
Når det gjelder drøftelsen av vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift vises det til skattekontorets vedtak av 22.06.2015. Vi vil nedenfor kort kommentere tilsvar til varsel.
Det vises i tilsvaret til at virksomheten ikke bevisst har forsøkt å kreve inngående merverdiavgift som han ikke hadde krav på. Til dette vil skattekontoret bemerke at det ikke er noe krav ved ileggelse av tilleggsavgift at en har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift. Det avgjørende er om virksomheten/medhjelpers handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.
I varselet er det videre anført at virksomheten nå har bedt om assistanse fra Selskap 2 AS for å sikre en rettmessig avgiftsbehandling, og at dette viser vilje til å tilpasse seg gjeldende regler og praksis. At avgiftspliktige søker å legge opp driften i tråd med regler/praksis og søker nødvendig hjelp for fremtidig avgiftsbehandling får ikke betydning for vurderingen av hvorvidt vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift på allerede innsendt omsetningsoppgave. Ved ileggelse av tilleggsavgift er det overtredelse på tidspunktet for innlevering av uriktig omsetningsoppgave som legges til grunn for vurderingen.
På bakgrunn av ovennevnte og skattekontorets vedtak av 22.06.2015 finner skattekontoret med klar sannsynlighet at de subjektive og objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Sist i tilsvaret anføres at innehavers sykdom og svært sviktende helse tilsier at tilleggsavgift ikke bør ilegges.
Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10.01.2012, senest revidert 21.10.2014, punkt 3.1 følgende:
"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges."
Det fremgår av Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 958 at sentrale momenter ved denne vurderingen vil være den utviste skyld, størrelsen på det unndratte beløp og den konkrete fare for tap i den aktuelle sak.
I angjeldende sak har virksomheten fradragsført inngående merverdiavgift med kr 200 000 for kjøp av båt. Virksomheten var fra før av registrert for utleie av fast eiendom. Virksomheten måtte således på anskaffelsestidspunktet vurdere hvorvidt nye virksomhetsområder kan omfattes av virksomhetens registrering i Merverdiavgiftsregisteret. Dette innebærer en vurdering av om driften skjer i næring, og således om vilkåret om at anskaffelsen er til bruk i avgiftspliktig næringsvirksomhet er til stede.
Sett hen til at det på tidspunktet for fradragsføringen ikke forelå budsjett for virksomheten, fremdriftsplan eller annen vurdering av virksomhetens omfang, annet enn et ønske om å drive utleie, samt at det er fradragsført et betydelig beløp, finner skattekontoret at fradragsføringen er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass.
I henhold til Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3 flg. er det ikke gjort unntak for anvendelse av tilleggsavgift for sykdom eller sviktende helse.
Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 %, jf. mval. § 21-3 første ledd. Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1 at der avgiftssubjektets overtredelse anses uaktsom er satsen for tilleggsavgift 20 %.
Det følger imidlertid av Skattedirektoratets retningslinjer punkt 4.4 og Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 963 at tilleggsavgift kan utmåles med et bestemt beløp dersom utvist uaktsomhet anses forholdsvis liten, men det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, og tilleggsavgiften beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon. Formildende omstendigheter vil kunne være uerfarenhet, alder, sykdom og andre forhold som har innvirket på avgiftssubjektets evne til å foreta et korrekt avgiftsoppgjør.
Det er kun rent unntaksvis at tilleggsavgiften i enkelte tilfeller fastsettes med et bestemt beløp. Lovens system er at tilleggsavgiftssatsen skal stå i prosentvis forhold til unndragelsens art. Er det etterberegnede beløp høyt, vil derfor normalt også tilleggsavgiften utgjøre et stort beløp. Det er skattekontorets oppfatning at ilagt tilleggsavgift i denne saken ikke utgjør en uforholdsmessig streng reaksjon, og vi kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skulle vært fastsatt med et bestemt beløp.
Etter ovennevnte vurdering opprettholdes tilleggsavgiften.
Vi viser forøvrig igjen til skattekontorets vedtak om etterberegning og tilleggsavgift av 22.06.2015."
Klagers innsigelser
Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.
Klager anfører at man verken forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven. På tidspunktet for anskaffelsen/fradragsføringen var det klagers intensjon at anskaffelsen skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet i form av avgiftspliktig utleievirksomhet. Klager hadde forelagt planer for sin revisor. Klager ønsket å leie ut båten over en toårsperiode. Klager har derfor ikke handlet forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med fradragsføringen.
I tillegg viser klager til at prosjektet vedrørende utleien kanskje rent objektiv sett var urealistisk. Imidlertid var det subjektiv sett intensjonen at anskaffelsen skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet. Daglig leder/eier/styreleders dømmekraft var svekket som følge av dårlig helse.
Såfremt daglig leder/eier/styreleder ikke var syk/hadde svekket helse ville det ha vært ressurser i selskapet til å gjennomføre prosjektet, og selskapet ville i så fall kunne fradragsføre den inngående avgift.
Med dette ber klager om at tilleggsavgiften oppheves.
Klagers merknader til innstillingen Klager anmoder om at nemnda vurderer hans forhold nøye og at det tas hensyn til de forholdene som er opplyst.
Klager opplever det som svært byrdefullt og stigmatiserende å bli ilagt straff i form av tilleggsavgift på hele kr 40 000.
Det fremstod klart for klager at anskaffelsen skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet. Båten har videre over en periode blitt utrustet for å bli brukt særlig i forbindelse med utvikling av nytt utstyr samtidig som det ble gjort grep for å gå inn i fiskerinæringen.
Det er en rekke uheldige omstendigheter som har gjort at transaksjonen ble gjennomført uten at klager sine rådgivere ble konsultert.
I relasjon til spørsmålet om formildende omstendigheter, herunder om muligheten for å fastsette tilleggsavgiften til et bestemt og lavere beløp, anfører klager at den av skattekontoret anførte klagenemndssak ikke bør anvendes i angjeldende sak. Forholdene i angjeldende sak kan ikke sammenlignes med forholdene i klagesaken som gjald uteholdt omsetning. På denne bakgrunn anmoder klager om at tilleggsavgiften oppheves, alternativt settes til et konkret og lavere beløp.
Skattekontorets vurdering av klagen
Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.
Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.
Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne. Det forhold at oppgaven er levert inn av klager sin regnskapsfører er således uten betydning.
De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.
Det er enighet om at loven er overtrådt idet klager har krevd fradrag i forbindelse med en anskaffelse som ikke var til bruk i avgiftspliktig virksomhet jf. merverdiavgiftsloven § 8-1.
Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008, LB-2007-57596.
I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift knyttet til anskaffelse av en båt som ikke var til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.
Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.
Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.
Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forstår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om fradragsføring av inngående avgift er helt sentrale og må forutsettes kjent.
Klager anfører at det på tidspunktet for anskaffelsen/fradragsføringen var klagers intensjon at båten skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet. At dette rent objektivt sett måtte anses for urealistisk er uten betydning. Klager kan derfor ikke sies å ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved å fradragsføre den inngående avgift knyttet til anskaffelsen.
Skattekontoret mener at klager har opptrådt uaktsomt ved å fradragsføre inngående avgift som det ikke var fradragsrett for. Ut fra en objektiv og realistisk vurdering på fradragsføringstidspunktet kunne anskaffelsen ikke anses å være til bruk i avgiftspliktig virksomhet. På tidspunktet for fradragsføringen forelå det ikke budsjett for utleien, fremtidsplan eller annen vurdering av virksomhetens omfang, annet enn at klager ønsket å drive utleievirksomhet. Det er således ikke foretatt en reell vurdering av om utleien ville skje i næring. Den omstendighet at klager ikke sørget for den nødvendige bistand fra for eksempel revisor i forbindelse med vurderingen kan i seg selv anses for å utgjøre en uaktsom handling jf. Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 934. Det forhold at klager subjektiv sett hadde intensjon om at båten skulle brukes i avgiftspliktig virksomhet, og at han derfor ikke hadde til hensikt å unndra avgift, er uten betydning. Det er ikke er noe krav ved ileggelse av tilleggsavgift at en har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift. Det avgjørende er om handlemåten i seg selv er egnet til å unndra avgift, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008, LB-2007-57596. Hensett til dette finner skattekontoret at klager med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.
Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.
Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass jf. retningslinjene om tilleggsavgift punkt 3.1. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt jf. Merverdiavgiftshåndboken, 11. utgave 2015, side 953. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene punkt 3.1. I denne saken har klager fradragsført inngående merverdiavgift knyttet til en båt som ikke var til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Skattekontoret er av den oppfatning av at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skal ilegges.
Skattekontoret kan således ikke se at unntaket i retningslinjene punkt 3.1 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.
Avslutningsvis vil skattekontoret bemerke at sykdom/svekket helse ikke utgjør et unntak for å ilegge tilleggsavgift. Imidlertid kan sykdom/svekket helse være en formildende omstendighet som gjør at tilleggsavgiften fastsettes med et bestemt beløp i stedet for en prosentsats. Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer punkt 4.4 og Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 963 at tilleggsavgift kan utmåles med et bestemt beløp dersom utvist uaktsomhet anses forholdsvis liten, men det likevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, og tilleggsavgiften beregnet i prosent medfører en uforholdsmessig streng reaksjon. Formildende omstendigheter vil kunne være uerfarenhet, alder, sykdom og andre forhold som har innvirket på avgiftssubjektets evne til å foreta et korrekt avgiftsoppgjør.
Det er kun rent unntaksvis at tilleggsavgiften i enkelte tilfeller fastsettes med et bestemt beløp. Lovens system er at tilleggsavgiftssatsen skal stå i prosentvis forhold til unndragelsens art. Er det etterberegnet beløp høyt, vil derfor normalt også tilleggsavgiften utgjøre et stort beløp. Det er skattekontorets oppfatning at ilagt tilleggsavgift i denne saken ikke utgjør en uforholdsmessig streng reaksjon, og vi kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skulle vært fastsatt med et bestemt beløp.
I KMVA-2009-6349 var det blant annet spørsmål om ileggelse av tilleggsavgift i forbindelse med at et enkeltpersonforetak over flere år hadde drevet avgiftspliktig virksomhet og krevd opp utgående avgift uten å være registrert. Innehaver la imidlertid frem en legeerklæring om helseplager i den aktuelle perioden beskrevet som utbrenthet, mellom annet som følge av vanskelige omstendigheter i nær familie og omgangskrets. I følge legeerklæringen hadde klager neglisjert de plikter som fulgte hans virksomhet, idet han hadde hatt vanskelig for å håndtere hverdagen.
Faktum i ovennevnte sak er ikke sammenliknbar med faktum i foreliggende sak, men poenget med å vise til ovennevnte klagenemndssak er at Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet skattekontorets innstilling hvor det ble argumentert med at klager til tross for sin helsetilstand hadde vært i stand til å drive virksomhet i hele kontrollperioden, og at han ikke hadde innrettet seg annerledes i sin næringsvirksomhet grunnet helsetilstanden.
Hensett til dette er det skattekontorets oppfatning at det ikke er grunnlag for å fastsette tilleggsavgiften til et bestemt beløp i denne saken.
Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.
Skattekontorets bemerkninger til klagers merknader til innstillingen Klager anfører at det er foretatt en forretningsmessig vurdering, som dog i etterklokspens lys burde ha vært annderleders. På denne bakgrunn fastholder klager at han ikke har handlet uaktsomt.
Skattekontoret mener at klager har handlet uaktsomt, hensett til at det som nevnt ikke er noe krav ved ileggelse av tilleggsavgift at en har hatt til hensikt å unndra merverdiavgift. Det avgjørende er om handlemåten i seg selv er egnet til å unndra avgift, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008, LB-2007-57596.
Skattekontoret er av den klare oppfatning at det stilles strenge krav til at merverdiavgiftslovens regler følges, og det er avgiftspliktiges ansvar å påse at de avgiftsmessige forpliktelser knyttet til det å drive næringsvirksomhet oppfylles. Selv i tilfeller der det foreligger sykdom og lignende forventes det som utgangspunkt at den avgiftspliktige innretter driften av sin virksomhet på en slik måte at gjeldende regelverk følges.
I dette tilfelle har klager til tross for sin helsetilstand vært i stand til å fortsette virksomheten i hele kontrollperioden. Klager har således vært i stand til å drive en avgiftspliktig virksomhet, samt oppkreve og fradragsføre merverdiavgift, og har slik skattekontoret ser det ikke innrettet seg annerledes i sin næringsvirksomhet grunnet helsetilstanden.
Det er således uten betydning om overtredelsen relaterer seg til uteholdt omsetning eller fradragsrett. Avgjørende er om klager har innrettet seg annerledes i virksomheten på bakgrunn av helsetilstanden. Hensett til dette fastholder vi vedtaket i sin helhet.
Skattekontorets innstilling til vedtak
Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt
V e d t a k:
Den påklagede vedtak stadfestes.
KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:
Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
V e d t a k:
Som innstilt.