Klagedato: 14. august 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av avgift, herunder er inngående avgift tilbakeført da inngående avgift er delvis til bruk i unntatt virksomhet og noe er av privat karakter.

2) 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1
Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 372 313.

Stikkord:
Etterberegning                
Tilleggsavgift

Bransje: Primærnæring

Mval: § 18-1 første ledd           § 21-3

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 15. februar 2016 i sak KMVA 8793 - Klager

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årsoppgave for primærnæring fra 2011 samt årsterminoppgave for annen næring fra 2012.

Selskapet ble registrert for salg av ved, oppdrett av storfe, brøytetjenester og oppstalling.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for året 2014, fattet skattekontoret den 23. juni 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra virksomheten er mottatt 14. august 2015. Klagefristen ansees overholdt. Innstillingen er sendt på høring, men klager har ikke kommet med kommentarer til den.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag	19. mars 2015
2	Purring varsel om kontroll	30. april 2015
3	Tilsvar	27. april 2015
4	Varsel om fastsettelse	18. mai 2015
5	Tilsvar	8. juni 2015
6	Vedtak om etterberegning	23. juni 2015
7	Fastsettelse - kontroll	24. juni 2015
8	Klage	14. august 2015

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Etterberegning av avgift, der all inngående avgift er tilbakeført med til sammen kr　309　171. Inngående avgift var delvis til bruk i unntatt virksomhet og noe er av privat karakter.

2. Tilleggsavgift vedrørende etterberegnet avgift, 20 %, kr 61 834.

 

1. Etterberegning

1.1 Sakens faktum

Klager søkte registrering i Merverdiavgiftsregisteret 23. mai 2012. På bakgrunn av oversendt budsjett for 2012 til og med 2014 ble virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret med årsoppgave for primærnæring fra 2011 samt årsterminoppgave for annen næring fra 2012. Klager er registrert for salg av ved, oppdrett av storfe, brøytetjenester og oppstalling.

Fra klager ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret for primærnæring fra 2011 samt årsterminoppgave for annen næring fra 2012 og frem til slettingstidspunkt, er det på årsterminoppgavene for annen næring for 2012, 2013 og 2014 innrapportert kr 0 i omsetning. Videre er det i årsoppgavene for primærnæring for årene 2011, 2012 og 2013 kun innrapportert kr 28 030 i avgiftspliktig omsetning totalt sett.

Omsetningen har vært langt under kr 50 000 pr år. Virksomheten har kun hatt omsetning med til sammen kr 79 271 siden 2011.

Inngående merverdiavgift er innrapportert med totalt kr 309 171, dette er opplyst av klager å være tilknyttet oppussing og vedlikehold av driftsbygning.

Klager ble varslet om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift i skattekontorets brev av 18. mai 2015 med den begrunnelse at skattekontoret ikke anser virksomheten for å drive i næring, samt at det er manglende sammenheng mellom det innleverte budsjettet og den omsetningen og utgiftene som virksomheten har hatt i årene 2012-2014. Skattekontoret la til grunn at virksomheten ikke har vært egnet til å gi nettoinntekt.

Vedtak ble fattet den 23. juni 2015.

Det fremgår av klagen at klagers nedsatte helse og et sviktende marked var medvirkende til at den budsjetterte omsetningen ikke ble oppnådd. Videre fremgår det av klagen at klager ønsket å legge forholdene mest mulig til rette for sin sønn som ønsker å overta driften. Videre mener klager at det skal godtas deler av fradragsføringen da han ved registrering hadde godkjent omsetning. Han foreslår i denne forbindelse å selge skog slik at omsetning for dette året oppnås.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 371 005, hvor tilleggsavgiften utgjør kr　61　834.

Bakgrunn Da dere søkte om registrering i Merverdiavgiftsregisteret søkte dere om registrering av følgende næringer: slaktedyr, tømmer, brøyting og oppstalling. Da deres budsjett viste overskudd i 2012 og de neste årene, ble dere registrert i Merverdiavgiftsregisteret med 2011 som første år. Dere ble registrert for sauehold og oppdrett av storfe. Brøyting ble registrert på egen oppgave.

Registrert ved feil grunnlag og etterberegning av inngående avgift

I følge deres budsjett skulle dere ha inntekt på brøyting med kr 10 000 i 2012 og 2013, og kr　12 000 i 2014. Omsetningsoppgavene innsendt for disse terminene viser alle kr 0. I følge leverandørreskontro nr 20027 og 20026 har dere betalt for brøyting i 2013. I følge deres svar er det ikke kjøpt inn brøytetjenester i 2013. Inntekt er feilaktig registrert på leverandørreskontro. Det skulle ha vært registrert på kundereskontro. I 2013 leverte dere inn en årsoppgave som viser kr 0 i omsetning. Inntekt for brøyting skulle ha kommet frem i denne oppgaven. Vi antar at disse inntektene ble sendt inn på primæroppgaven, som viser en omsetning med kr 11 150. I følge deres budsjett skulle dere ha inntekter på slaktedyr med kr　60 000 i 2012, kr 65 000 i 2013 og kr 75000 i 2014. Omsetningsoppgavene for disse årene viser totalt kr 28 030 i avgiftspliktig omsetning. Saldobalansen viser ingen slaktedyr og dere mottar kun tilskudd for forproduksjon og miljø, vi antar derfor at dere aldri har kommet i gang med denne delen av virksomheten.

I følge redegjørelse mottatt fra dere i forbindelse med innsendelse av dokumentasjon driver dere med oppstalling og forsalg i nyoppført driftsbygning. I tillegg tar dere på dere brøyting for andre.

I 2014 har dere ikke inntekter. I følge deres redegjørelse er årsaken til manglende omsetning i 2014 at Klager brakk foten vinteren 2014. Oppstalling og forsalg skal i følge deres budsjett utgjøre kr 60 000 i 2012, kr 60 000 i 2013 og kr 70 000 i 2014. Salg av surfôr utgjør kr 10 000 hvert år i følge dette budsjettet. Som tidligere nevnt har dere kun hatt avgiftspliktig omsetning i perioden med kr 28 030. I følge deres budsjetter skulle dere hatt omsetning med kr 497 000 i perioden. Det er dermed store forskjeller mellom budsjettert omsetning og faktisk omsetning.

Ut i fra deres budsjetter har dere beregnet utgifter og kostnader til kr 259 210 inkludert avgift. I følge innsendte omsetningsoppgaver har dere hatt utgifter med kr 1 414 925 inkludert avgift. Ut i fra deres kommentarer skyldes dette i hovedsak oppussing og vedlikehold av driftsbygning. Deres budsjetter inneholder punktet Rep/vedlikehold som utgjør totalt kr 13 000, for alle årene. Det er med andre ord store forskjeller mellom de utgiftene dere har budsjettert med og de faktiske utgiftene.

I følge deres svar av 08.06.2015 skyldes avviket mellom budsjett og virkelighet at budsjettet henviser til full drift i ferdig bygg. Bygget er bygget for å tilfredsstille skogbrukets behov, samt å kunne ha en tilfredsstillende effektivitet vedr. husdyrhold.

Videre skriver dere at forsalg/oppstalling er også forutsatt drevet fra driftsbygningen. Grunnlaget for å inkludere denne virksomheten mener dere hjemles i merverdiavgiftsloven § 2-2 første ledd og § 8-1.

Oppstalling er ikke en avgiftspliktig næring, jf. Merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd, og det er således heller ikke fradragsrett for utgifter til denne næringen jf. Merverdiavgiftsloven § 8-1.

På tidspunktet for registrering var dere klar over at bygget ikke var ferdig, da må dere også ha vært klar over at det ville være vanskelig å få omsetning før bygget sto klart og således at budsjettet dere lagde ikke inneholdt reelle tall. Skattekontoret mener derfor at dere ble registrert på feil grunnlag.

For å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret er det et krav om at omsetningen skal være høyere enn kr 50 000 i løpet av 12 måneder. I tillegg skal virksomheten drives i næring. Folketrygdloven § 1-10 første ledd har definert følgende som næringsdrivende: "Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

Omsetningen dere har hatt har vært mye lavere enn hva dere har anslått i deres budsjetter fra 2012 og langt under kr 50 000 pr år. Dere har kun hatt en omsetning med kr 79 271 siden 2011. I følge deres forklaring til omsetningsoppgaven for året 2012 skyldes dette at dere har prioritert å pusse opp driftsbygningen, foran inntekt fordi registreringsprosessen tok så lang tid. Det er imidlertid krav om at en registrert virksomhet skal drives i næring, og denne prioriteringen kan tyde på at virksomheten ikke kan anses som næringsvirksomhet.

Inngående avgift har vært mye høyere enn anslått i budsjett fra 2012. Dere er nå slettet fra Merverdiavgiftsregisteret med 2014 som siste innsendelses termin. Ut i fra den informasjonen vi sitter på i dag mener vi at dere har blitt registrert på feil grunnlag. Dere har ikke hatt omsetning på over kr 50 000 pr. år. Utgiftene har oversteget inntektene. Det er en manglende sammenheng mellom det innleverte budsjettet og den omsetningen og utgiftene som har hatt i årene 2012-2014. Vi kan ikke se at deres virksomhet har vært egnet til å gi nettoinntekt.

Skattekontoret etterberegner all inngående avgift fra registreringstidspunkt, det vil si kr　309　171, jf. Merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c."

 

1.3 Klagers innsigelser 

"Jeg ber om forståelse for at jeg ikke holdt det oppsatte budsjett. Nedsatt helse og sviktende marked var medvirkende til dette. Jeg har en sønn som kan tenke seg å overta og ønsket å legge forholdene mest mulig til rette."

"Jeg mener videre at jeg ved innvilgning av mva hadde godkjent omsetning. Derfor ber jeg om å få tilbake deler av beløpet. Om det kan bidra til dette er jeg villig til å selge skog slik at jeg vil oppnå ønskelig omsetning for dette året. "

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan ikke se at det foreligger grunnlag for å omgjøre vårt vedtak.

Det følger av lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 2-1 første ledd at næringsdrivende skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven, til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder. Det　er et vilkår for avgiftsplikt at omsetningen skjer i næring. For at det skal foreligge næringsvirksomhet, må aktiviteten være av et visst omfang og av en viss varighet. Videre må aktiviteten utøves for egen regning og risiko. I tillegg er det et vilkår at driften er egnet til å gi overskudd.

Spørsmålet i saken er om virksomheten er egnet til å gi overskudd. Etter vanlig språkbruk vil en virksomhet måtte anses å gå med overskudd når inntektene over tid overstiger utgiftene. Dette har også vært lagt til grunn i forvaltningspraksis og rettspraksis. Virksomheten må ved oppstart vurdere om den planlagte aktiviteten over tid vil innbringe nok inntekter til å dekke alle utgifter i forbindelse med driften, samt gi et rimelig overskudd. Tidsperspektivet er bransjeavhengig. I forarbeidene til merverdiavgiftsloven, Ot.prp. nr. 76 (2008-2009) punkt 6.8.1, er det uttalt i forhold til vilkåret om overskudd, at en f.eks. må vurdere virksomheter innen jord- og skogbruk over en lengre tidsperiode enn f.eks. virksomheter som omsetter konsulenttjenester. Utøverens subjektive forutsetninger tillegges ikke nevneverdig betydning. Hvorvidt klager oppfyller vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, må bero på en konkret vurdering av den aktuelle virksomheten

Skattekontoret viser i denne forbindelse til x AS som gir uttrykk for gjeldende rettsoppfatning der lagmannsretten blant annet uttaler følgende:

"Lagmannsretten er ikke enig i at det er noen motsetning mellom merverdiavgiftslovens formål og den forståelsen av næringsbegrepet som det er redegjort for ovenfor. Dersom virksomheter som ikke er egnet til å gå med overskudd skulle omfattes av loven, ville det – på grunn av fradragsretten for inngående merverdiavgift – føre til at staten subsidierte underskuddsvirksomhet, jf. Gjems-Onstad/Kildal side 81. Dette ville motvirke blant annet lovens målsetting om konkurransenøytralitet, som næringsbegrepet skal bidra til å ivareta, jf. Ot. prp. nr. 76 (2008-2009) punkt 6.8.1."  

Videre uttaler lagmannsretten at det bare er virksomheter som i hvert fall på lengre sikt er egnet til å gå med overskudd, som kan regnes som næringsvirksomhet.

Klager har opplyst i sin klage at det oppsatte budsjett ikke har blitt oppfylt grunnet nedsatt helse og sviktende marked. Klager fremholder at han kan selge skog nå etter klagebehandlingen startet for å få omsetning som krevd. Det opplyses også at han har innrettet seg for å legge til rette for sin sønn som kan tenke seg å overta driften.

Både årsterminoppgavene og årsoppgavene for primærnæring for årene 2011 til og med 2014 viser en omsetning på totalt kr 79 271. Utgående merverdiavgift utgjør her kr 7007, og fradragsført inngående merverdiavgift utgjør kr 309 171.

Skattekontoret vil bemerke at vurderingen av om virksomheten er egnet til å gi økonomisk overskudd er objektiv. Klagers subjektive oppfatninger om hvordan virksomheten vil arte seg i fremtiden, kan ikke tillegges avgjørende vekt. Det er videre slik at virksomheten skal vurderes for hvordan den drives i det konkrete tilfellet som har betydning.

Det fremgår av opplysningene i saken at virksomheten ikke har hatt omsetning innenfor merverdiavgift på over kr 50 000 pr år verken for 2011, 2012, 2013 eller 2014. Dette trekker i retning av at virksomheten ikke kan anses egnet til å gi økonomisk overskudd.

At klager vil selge skog på klagetidspunktet 14. august 2015 samt at han fremholder som forklarende årsak at virksomheten hittil har tilrettelagt for innehavers sønns mulige drift ikke endrer det faktum at virksomheten ikke har vært egnet til å gå med overskudd og ikke er å anse som næringsvirksomhet.

At innsendte omsetningsoppgaver for perioden 2011 - 2014 viser avgift til gode med kr　309　171, og at inngående avgift hele denne perioden har vært høyere enn utgående avgift, er i seg selv en indikasjon på at kravet til næringsvirksomhet ikke er oppfylt.

Skattekontoret vil påpeke at i tilfeller hvor inngående avgift vedvarende overstiger utgående avgift, innebærer fradragsretten for inngående avgift en subsidiering av underskuddsforetak gjennom avgiftssystemet. Dette har ikke vært hensikten med systemet. Kravet om næringsvirksomhet kan ikke anses oppfylt dersom ikke resultatet over tid blir netto betalbar merverdiavgift. I denne sammenheng vil skattekontoret vise til MVA-kommentaren, Gjems-Onstad/Kildal 4. utgave side 86-87, der følgende er uttalt:

"... Men for andre virksomheter der resultatet over tid ikke blir netto betalbar merverdiavgift, vil kravet til næringsvirksomhet vanligvis ikke anses oppfylt. [...] En omsetningsoppgave med netto betalbar merverdiavgift en gang i fremtiden må altså være et sannsynlig scenario. At en bedrift i oppstartsfasen eller i en vanskelig nedgangsperiode, stadig har netto inngående avgift som kreves refundert, hindrer ikke klassifisering som næringsvirksomhet. [...] Registrering må derimot nektes hvis virksomheten er lagt opp slik at netto inngående avgift over tid må anses som det påregnelige resultat."

I næringsvurderingen for virksomheten legger skattekontoret avgjørende vekt på de resultater virksomheten har hatt i årene 2011-2014, som viser at den ikke er drevet på en måte som gjør den egnet til å gå med overskudd.

Herunder vektlegger skattekontoret at det kun er anført at lav omsetning skyldes lite snøfall, og at det ikke har vært mulig for omsetning av oppstalling da klager i motsetning til konkurrerende virksomheter ikke har hatt "ferdigstilte fasiliteter".

Oppstalling alene er som utleie av fast eiendom unntatt avgiftsplikt etter mval § 3-11 første ledd. Skattekontoret legger derfor til grunn at de aktuelle aktivitetene klager burde hatt omsetning av er salg av ved, salg av brøytetjenester og oppdrett/slakt av dyr.

Skattekontoret kan ikke se at aktivitetene er annonsert eksternt på noen måte. Det er her følgelig ikke tale om utadrettede aktiviteter.

På denne bakgrunn er skattekontoret fortsatt av den oppfatning at aktivitetene ikke kan anses drevet i næringsvirksomhet. Vilkåret om utøvelse av næringsvirksomhet for registrering i Merverdiavgiftsregisteret har følgelig ikke vært oppfylt siden selskapet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret viser til at kravet om næringsvirksomhet er et selvstendig vilkår for registrering.

Det at en virksomhet ikke oppfyller vilkårene for å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret, innebærer at virksomheten ikke har rett eller plikt til registrering. Hvis virksomheten på et senere tidspunkt oppfyller vilkårene, vil den bli registreringspliktig og vil kunne søke om tilbakegående avgiftsoppgjør, jf. mval. § 8-6.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav c at avgiftsmyndighetene kan kreve tidligere fradragsført inngående avgift tilbakebetalt dersom noen er blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret, eller blitt stående registrert uten å fylle vilkårene for registrering – og staten på grunn av dette er påført et avgiftstap.

Etter skattekontorets vurdering, så har virksomheten blitt registrert i Merverdiavgiftsregisteret uten å fylle vilkårene for registrering. Som et resultat av at virksomheten har blitt stående registrert i Merverdiavgiftsregisteret og således krevd fradrag for anskaffelser knyttet til den registrerte virksomheten, så vil dette innebære at staten er påført et avgiftstap. De objektive vilkårene for å kreve tidligere fradragsført inngående avgift tilbakebetalt er således oppfylt, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd bokstav c.

Videre må det foretas en vurdering i forhold til hvorvidt tilbakebetaling skal kreves, jf. ordlyden "kan" i merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd.

Ordlyden "kan" i merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd synes å legge opp til at skattekontoret skal foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det følger imidlertid av forarbeidene til merverdiavgiftsloven § 18-1, først ledd bokstav c og omfattende forvaltningspraksis at fradragsført inngående merverdiavgift skal tilbakebetales. Det vises særlig til Finansdepartementets uttalelser i Ot.prp.nr. 84 (1988-1989), hvor det blant annet fremgår følgende:

"Men også i de tilfeller hvor det mer eller mindre uforskyldt er gitt ufullstendige opplysninger eller gitte forutsetninger for registrering senere ikke oppfylles av vedkommende, anser en det riktig at den uriktig registrerte ikke skal ha en økonomisk fordel som betales av staten. Det bør ikke være avgiftsmyndighetenes risiko at de opplysninger de bygger en registrering på, er korrekte eller de forutsetninger som ligger til grunn for dette, slår til.

Tilbakebetaling bør derfor kunne kreves på objektivt grunnlag i de tilfeller hvor staten er påført et avgiftstap."  

Skattedirektoratet har videre uttalt i Fellesskriv 09.12.2011 at korrekt avgiftsstatus skal gjenopprettes uten at subjektive forhold trekkes inn.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger særlige forhold i foreliggende sak som skulle tilsi at tilbakebetaling ikke skulle skje. Med henvisning til mval. § 18-1 første ledd bokstav c) finner skattekontoret etter en konkret helhetsvurdering at vilkårene for tilbakeføring av tidligere fradragsført inngående merverdiavgift er oppfylt og fastholder at det er grunnlag for den foretatte etterberegningen. Virksomheten anses ikke å ha vært drevet i næring i årene 2011 - 2014, og oppfyller derfor ikke vilkårene for registrering. Omsetningsoppgaver for virksomheten viser at staten er påført et avgiftstap som følge av registreringen.

 

2. Tilleggsavgift vedrørende etterberegningen

2.1 Sakens faktum

Det er ilagt 20 % tilleggsavgift knyttet til etterberegningen, nærmere bestemt på kr 61 834.

 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 61 834.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke er til bruk i avgiftspliktig virksomhet i sine avgiftsoppgaver, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når budsjettet dere har levert inn for registreringen ikke kan stemme med virkeligheten, og dere burde visst at deres virksomhet ikke var egnet til å gi nettoinntekt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

 

2.3 Klagers innsigelser

"Jeg synes at det er urimelig at jeg får tilleggsavgift da regnskapet var satt vekk til regnskapsfører og jeg har ikke forsøkt å skjule noe. "

 

2.4 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fastholder ileggelse av tilleggsavgift med 20 %. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: Det følger av merverdiavgiftsloven (heretter mval) § 21-3 at det kan ilegges tilleggsavgift når den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven og staten på grunn av dette er eller kunne ha vært unndratt avgift.

Skattedirektoratet har fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, datert 10. januar 2012, senest revidert 21. oktober 2014.

Selskapet har i dette tilfellet feilaktig sørget for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, og videre krevd fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til oppføring av driftsbygning. Det foreligger således en overtredelse av merverdiavgiftsloven, som har påført staten tap. De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er følgelig oppfylt.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har overtrådt mval § 2-1 samt § 8-1 ved å bli registrert for salg av ved, oppdrett av storfe, brøytetjenester og oppstalling på bakgrunn av de innsendte budsjetter, og videre fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader tilknyttet oppføring av driftsbygning.

Neste spørsmål er om staten har eller kunne blitt påført tap som følge av overtredelsen.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at staten har lidt et tap som følge av at virksomheten gjorde fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til oppføring av en driftsbygning uten å oppfylle vilkårene for å være registrert og herunder utgjøre avgiftspliktig næringsvirksomhet.

Neste spørsmål er om det var uaktsomt av virksomheten å bli registrert og fradragsføre inngående merverdiavgift uten at vilkårene for å stå registrert var oppfylt.

Skattekontoret legger til grunn at selskapet ved den feilaktige registreringen, og den etterfølgende feilaktige fradragsføringen av inngående merverdiavgift, har utvist uaktsomhet. Næringsdrivende som sørger for registrering i Merverdiavgiftsregisteret må kunne forventes å kjenne til reglene i merverdiavgiftsloven, herunder særlig reglene om registrering og fradragsføring. Unnlatelse av å gjøre seg kjent med regelverket anses derfor i seg selv som uaktsomt.

Klager anfører at han synes det er urimelig å bli ilagt tilleggsavgift da regnskapet var satt vekk til regnskapsfører og han ikke har forsøkt å skjule noe.

Det fremgår av mval § 21- 3 2. ledd at avgiftssubjektet, her Klager, også svarer for sine medhjelperes handlinger, i dette tilfellet sin regnskapsfører.

Virksomheten fremholder at de ikke har forsøkt å skjule noe. Skattekontoret presiserer at vurderingstemaet etter mval § 21-3 1. ledd imidlertid ikke er hvorvidt avgiftssubjektet har handlet i god tro eller ei, men om de har handlet tilstrekkelig aktsomt.

Det fremgår av retningslinjene at i de tilfellene virksomheten som her har overlatt til en regnskapsfører å forestå regnskapsførselen, ikke frir virksomheten fra ansvaret i henhold til identifikasjonsregelen i mval § 21-3 2. ledd.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom de unnskyldende grunner som oppgis av klager og den feilaktige registreringen/fradragsføringen.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighets overvekt at virksomheten har handlet uaktsomt ved å bli registrert og fradragsføre inngående merverdiavgift på kostnadene til oppføring av driftsbygningen.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr det ikke at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse.

Skattekontoret kan imidlertid ikke se at det foreligger forhold i saken som tilsier at det skal gjøres unntak fra tilleggsavgift.

Skattekontoret vektlegger at overtredelsen klart skyldes uaktsomhet fra klagers side. Dette standpunktet støtter seg særlig på reglene om at vilkårene for registrering og fradragsrett er sentrale og klart innenfor hva en næringsdrivende må kjenne til. Videre har virksomheten ikke gjort tiltak for å generere omsetning, men har igangsatt oppføring av driftsbygning og herunder fradragsført et stort beløp som ikke er knyttet til næringsvirksomhet. Disse forholdene tilsier at han ikke har hatt til hensikt å drive næring.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn grunnlag for å fastholde ileggelsen av tilleggsavgift med 20 % av etterberegnet merverdiavgift, hvilket er normalsatsen ved uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven.

Etter dette opprettholdes vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift med 20 %.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede del av etterberegningen og tilleggsavgiften stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Retur Begrunnelse: Kontroll nesten en måned før utløpet av oppgavefristen. Uheldig og undergraver retten til, og muligheten for, egenretting. Uheldig saksbehandling med kort og ufullstendig behandling av "kan"-skjønnet og tilleggsavgift i vedtaket, rettet på i innstillingen. Skattekontoret kan ikke rette saksbehandlingsfeil i vedtaket i innstillingen, men må selv fatte nytt vedtak før saken fremmes for klagenemnda."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.