KMVA 8796. Illeggelse av tilleggsavgift pga manglende innberetning av utgående og inngående mva. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 19. oktober 2015

Saken gjelder: Ileggelse av 20 % tilleggsavgift på grunn av manglende innberetning av utgående og inngående merverdiavgift.
Påklaget beløp utgjør kr 1 486.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Godstransport på vei

Mval: § 21-3 første ledd

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse av Skattedirektoratet den 5. januar 2016 i sak KMVA 8796 – NN Transport, organisasjonsnummer xMVA.

Ved brev av 3. desember 2015 fikk Skattedirektoratet oversendt til behandling klage mottatt på skattekontoret 19. oktober 2015. Sammen med skattekontorets redegjørelse fulgte sakens dokumenter. Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medberegnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven (mval) § 19-1 annet ledd.

NN Transport er registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 2. termin 2015. Foretakets formål er i Enhetsregisteret oppgitt å være "Godstransport og transporttjeneste på vei". Selskapet er registrert med næringskode 49.410 - Godstransport på vei.

Etter avholdt oppgavekontroll for 2. termin 2015 fattet skattekontoret 5. oktober 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med tilsammen kr 7 432, samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 1 486 (20 %).

Klage fra virksomheten ved regnskapsfører A AS er mottatt 19. oktober 2015, og klagefristen på tre uker er dermed overholdt. Klagen omfatter ileggelsen av tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det foreligger ingen anmeldelse i saken.

Skattekontorets utkast til innstilling har vært forelagt klager i brev datert 11. november 2015. Det er ikke mottatt merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll for 2. termin 2015	18.08.2015
2	Tilsvar	28.08.2015
3	Varsel om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift	02.09.2015
4	Vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift	05.10.2015
5	Klage over ileggelse av tilleggsavgift	19.10.2015

 

Klagen gjelder

Tilleggsavgift vedrørende etterberegning av merverdiavgift.

 

Tilleggsavgift med 20 %, pålydende kr 1 486, ble ilagt som følge av at virksomheten ikke innberettet utgående merverdiavgift med kr 13 234 og fradragsberettiget inngående merverdiavgift med kr 5 802 på omsetningsoppgaven for 2. termin 2015.

 

Sakens faktum

Virksomheten ble registrert fra 2. termin 2015. Det ble imidlertid ikke levert omsetningsoppgave for terminen og det gikk ut en purring 29. juli 2015. Omsetningsoppgaven for 2. termin ble levert 17. august 2015. Oppgaven viste kr 0 i omsetning og merverdiavgift.

På bakgrunn av omsetningsoppgaven sendte skattekontoret ut varsel 18. august 2015 om avgrenset oppgavekontroll for nevnte termin. Virksomheten ble bl.a. bedt om å sende inn en skriftlig redegjørelse for årsaken til at det ikke var innberettet omsetning i terminen, for når det igjen var forventet omsetning og for hvorfor avregning innsendt ved registrering ikke var medtatt i omsetningsoppgaven. I tillegg ba skattekontoret om å få tilsendt dokumentasjon til bruk i kontrollen.

På telefon 26. august 2015 opplyste regnskapsfører at det ikke hadde vært omsetning i perioden. Skattekontoret stilte da spørsmål til fakturaen som lå til grunn for registreringen av virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret.

Korrigert omsetningsoppgave for 2. termin ble sendt inn 28. august 2015. Denne viste avgiftspliktig omsetning på kr 52 939, utgående merverdiavgift på kr 13 234 og inngående merverdiavgift på kr 5 802. I følge oppgaven skulle virksomheten betale kr 7 432.

Tilsvar på varsel om kontroll ble mottatt i brev 28. august 2015 fra A AS v/ Bl. Det ble opplyst at transportforetaket var nyoppstartet og at aktiviteten skjedde ved at innehaver administrerte virksomheten og selv kjørte en bil, samt at det var blitt ansatt en sjåfør. Det ble videre opplyst at det var sendt inn en omsetningsoppgave med kr 0 i omsetning pga. en misforståelse og at dette verken var tilsiktet eller at det ville kunne føre til provenymessige feil, da det uansett ville ha blitt rettet. Det ble vist til at virksomheten var nystartet og at rutiner måtte innarbeides, herunder også lovpliktige innberetninger. Det ble vedlagt etterspurt regnskapsmateriale.

Ved skattekontorets brev 2. september 2015 ble virksomheten varslet om etterberegning av avgift med tilsammen kr 7 432 med hjemmel i mval § 18-1 første ledd bokstav b, og om ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr 1 486, med hjemmel i mval § 21-3.

Skattekontoret mottok ikke merknader til varselet. Det ble fattet vedtak om etterberegning og ileggelse av tilleggsavgift 5. oktober 2015 i samsvar med varselet

Klage over vedtak om tilleggsavgift ble mottatt 19. oktober 2015.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontoret fattet vedtak 5. oktober 2015 med bl.a. følgende innhold:

 

"Begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har på bakgrunn av det faktum som fremkommer ovenfor ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 1 486.

Skattekontorets vurdering Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis:

 

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."  

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014.

Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt. 3.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår Kontrollen viser at det først var levert en 0-oppgave, for deretter, etter at oppgavekontroll er varslet, er sendt inn en korrigert omsetningsoppgave som viser avgift å betale kr 7.432.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har medtatt all omsetning og utgående avgift i sin omsetningsoppgave og at bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår Kontrollen viser at det først var levert en 0-oppgave, for deretter, etter at oppgavekontroll er varslet, er sendt inn en korrigert omsetningsoppgave som viser avgift å betale kr 7.432.

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten har sendt inn omsetningsoppgave med kr 0 i omsetning for 2. termin 2015, mens realiteten er at de skal innbetale avgift.

Korrigeringen skjedde etter varsel om kontroll og det legges til grunn at det var varselet som utløste korrigeringen. Forholdet kan således ikke karakteriseres som frivillig retting.

Skattekontoret finner det også skjerpende at det i telefon av 26.08.2015 ble opplyst at det ikke hadde vært aktivitet i perioden.

Det forutsettes i henhold til merverdiavgiftslovens § 15-1 at den leverte hovedoppgaven er riktig. Ved innsending av omsetningsoppgave elektronisk/via Altinn fremgår det da også på siste sted i innsendingsprosedyren, det vil si at før innsenderen trykker på knappen for elektronisk signatur, følgende tekst:

"Jeg forsikrer at skjemaet inneholder så fullstendige og riktige opplysninger som jeg kan gi."

Omsetningsoppgave som er levert elektronisk anses kommet frem når den er loggført som godkjent i mottakssentralen i relasjon til oppgavefristen (jf. merverdiavgiftsloven § 15-8, 2. ledd 1. punktum). Fra dette tidspunktet må omsetningsoppgaven anses å ha kommet fremt til merverdiavgiftsmyndighetens kunnskap, og dermed som endelig/bindende avgitt fra innsenders side.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift.

Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt.

Utregning Tilleggsavgift ilegges med 20% av sum etterberegnet avgift kr 7.432, dvs kr 1.486.

Konklusjon Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegger tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

 

Klagers anførsler

Den delen av vedtaket som gjelder tilleggsavgift ble påklaget ved brev mottatt 19. oktober 2015.

Det blir opplyst i klagen at virksomheten var nystartet i 2. termin, og at det ikke var innarbeidet rutiner for lovpliktige innberetninger da det ble sendt inn oppgave for 2. termin. Det opplyses at rutinene er endret. Det framgår videre at det ble sendt inn omsetningsoppgave med kr 0 i omsetning for 2. termin ved en misforståelse, og at det deretter ble sendt inn en korrekt oppgave. Det presiseres at dette verken var tilsiktet eller ville kunne føre til noen provenymessig feil. Det beklages avslutningsvis at feil oppgave ble innsendt, og hevdes at dette verken var forsettlig eller uaktsomt. Det bes om at tilleggsavgift for 2. termin frafalles.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert de fremsatte anførsler, men kan ikke se at klagen kan føre fram.

Etter mval § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen "… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …". Mval § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av 10. januar 2012 (retningslinjene) punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både for skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Beviskravet i denne saken er klar sannsynlighetsovervekt.

Klager har ved innsendelse av hovedoppgave for 2. termin 2015 beregnet og innberettet for lite utgående og inngående merverdiavgift i strid med mval § 15-1. Nevnte bestemmelse er overtrådt, og etterberegningen er heller ikke bestridt. Vi bemerker kort at henvisningen i vedtaket til mval § 15-14 må bero på en skrivefeil, da bestemmelsen ikke finnes, og legger til grunn at det skal stå mval § 15-1.

Videre anser vi vilkåret om at staten har eller kunne blitt påført et tap, for å være oppfylt. I formuleringen "kunne ha påført staten et tap", ligger at det er tilstrekkelig at en uriktig omsetningsoppgave er innlevert til avgiftsmyndighetene. Det er ikke noe krav om at staten faktisk er unndratt avgift. Overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i systemet. Klager sendte inn en omsetningsoppgave hvor avgiftspliktig omsetning ikke var innberettet. Dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll kunne staten her ha blitt påført et tap på kr 7 432. Korrigeringen av omsetningsoppgaven kommer etter at skatteetaten har påbegynt sin kontroll og som en konsekvens av denne. Ettersom unndragelsen anses fullbyrdet ved innleveringen av omsetningsoppgaven er det derfor ikke befriende at et avgiftssubjekt sannsynliggjør at feilen ville ha blitt oppdaget eller rettet senere.

Etter skattekontorets vurdering er de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval § 21-3 oppfylt.

Når det gjelder det subjektive vilkåret, er det krav om at avgiftssubjektet forsettlig eller uaktsomt har overtrådt mval eller forskrift gitt i medhold av loven. I vedtaket er det lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Uaktsomheten kan ligge på to plan; enten ved at avgiftssubjektet ikke har gjort det som var nødvendig for å få avklart regelverket knyttet til egen virksomhet, eller ved at det foreligger mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll.

Kjernen i aktsomhetsvurderingen er en objektiv norm for forsvarlig opptreden. I den anledning er det nærliggende å ta utgangspunkt i hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. mval § 15-1, åttende ledd. Hensikten med denne bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret. Er man i tvil om avgiftsberegningen, så vil det være naturlig å ta kontakt med skattekontoret for å be om veiledning. På bakgrunn av at virksomheten har unnlatt å innrapportere fakturert utgående merverdiavgift, finner skattekontoret at klager har opptrådt uaktsomt, og de subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er dermed oppfylt, jf. mval § 21-3.

Mval. § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, så må det likevel foretas en konkret vurdering av om forholdet er så klanderverdig at tilleggsavgift skal ilegges. Ifølge Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 kan det ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ut fra retningslinjer og praksis ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift i denne saken.

Skattekontoret opprettholder på grunnlag av ovennevnte den ilagte tilleggsavgiften med 20 %, jf. mval § 21-3 første ledd.

 

Skattedirektoratet vil bemerke:

I henhold til mval § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

V e d t a k:

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift med 20　% opprettholdes.