KMVA 8800. Tilleggsavgift som følge av etterberegning av utgående merverdiagift. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 14. oktober 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift, 20 %, ilagt som følge av etterberegning av utgående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør kr 25 000.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Mval.: § 21-3 (1)

 

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 9. februar 2016 i sak KMVA 8800 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1.　termin 2010. Virksomheten er registrert under bransje "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers".

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2015 fattet skattekontoret vedtak 05.10.2015 om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr　125　000 og ileggelse av 20 % tilleggsavgift, kr　25 000.

Klage fra virksomheten er mottatt 14.10.2015. Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Innstillingen har vært forelagt klager. Skattekontoret har ikke mottatt merknader.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok.nr.	Dokumentnavn	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag	03.08.2015
2	Leieavtale	19.08.2015
3	Kopi av kreditnota og faktura tre første kvartal 2015	19.08.2015
4	Forklaring kreditering	19.08.2015
5	Varsel om fastsettelse	16.09.2015
6	Vedtak om etterberegning	01.10.2015
7	Klage på tilleggsavgift	14.10.2015
8	Oversendelsesbrev
A1	LB-2007-57596	31.03.2008
A2	Follo tingrettsdom av 07.09.2015	07.09.2015

 

Klagen gjelder

Ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 25 000, som følge av etterberegnet utgående merverdiavgift.

 

Sakens faktum

Klager er frivillig registrert for utleie av fast eiendom. Det ble sendt inn en hovedoppgave på 3. termin 2015 den 30.07.2015 som viste kr 128 670 til gode. Skattekontoret varslet om kontroll av oppgaven den 03.08.2015. Skattekontoret mottok etterspurt regnskapsmateriell og forklaringer fra klager den 19.08.2015. Klager hadde utstedt en kreditnota på kr 500 000 i redusert husleie for mai 2015 til leietaker Selskap 1 AS den 31.05.2015. Bakgrunnen for krediteringen var endret markedssituasjon i A. I vedtak av 05.10.2015 ble tilbakeført utgående merverdiavgift etterberegnet med kr 125 000, og tilleggsavgift ilagt med 20 %, kr　25　000. Det ble lagt til grunn at utleier frivillig hadde ettergitt husleie for mai 2015, og at det ikke forelå et rettslig begrunnet prisavslag for ettergivelsen.

Vedtaket ble påklaget i e-post av 14.10.2015. I klagen gjøres det oppmerksom på at utstedt kreditnota nå er er tilbakeført, og at ny faktura vil bli utstedt og korrigert oppgave vil bli sendt inn. Det er etter dette kun tilleggsavgiften som påklages.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 05.10.2015:

 "Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 25 000.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har tilbakeført utgående merverdiavgift i strid med vilkårene i mval § 4-1 i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift.

Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når de har tilbakeført utgående merverdiavgift i strid med vilkårene i mval § 4-1.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt.

Tilleggsavgiften ilegges med 20 % i samsvar med retningslinjer og praksis." 

　

Klagers innsigelser

Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Klager anfører at dersom man ser leietaker og utleier sine merverdiavgiftsoppgaver under ett, så foreligger det ikke noe fare for tap for staten. Klager mener det er urimelig at de skal belastes med et straffegebyr på kr 25 000 når krediteringen ikke har medført noen konsekvenser for selskapenes totale innbetalingen av merverdiavgift for den aktuelle terminen.

Med dette ber klager om at tilleggsavgiften oppheves.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og at staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne. Det forhold at oppgaven er levert inn av klager sin regnskapsfører er således uten betydning.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Det er enighet om at loven er overtrådt idet klager har kreditert husleie som det ikke er rettslig grunnlag for etter mval. § 4-1 første ledd og 4-7 annet ledd.

Videre er det et objektivt vilkår at overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap".

Hvorvidt overtredelsen "kunne ha påført staten tap" innebærer at en overtredelse anses fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene, ettersom man da risikerer at den uriktige oppgaven blir lagt til grunn for avgiftsoppgjøret, og faren for tap for staten er dermed til stede. Det avgjørende vil være om selskapets handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om selskapet i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse mindre sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

I denne saken har klager sendt inn en uriktig oppgave ved at avgiftsoppgjøret er korrigert for en kreditnota som det ikke var grunnlag for å utstede. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Klager er uenig i at tapsvilkåret er oppfylt all den tid leietaker og har korrigert sitt avgiftsoppgjør. Avgiftsmessig utgjør dette dermed et nullsumspill for staten.

Til dette vil skattekontoret bemerke at klagers forståelse ikke er i samsvar med hvordan tapsvilkåret tolkes i praksis, med utgangspunkt i følgende uttalelse i Merverdiavgiftshåndboken 11. utgave 2015 side 957: 

"Tapsfaren skal vurderes med utgangspunkt i avgiftsoppgjøret til det enkelte avgiftssubjekt. Hvordan det foregående eller etterfølgende ledd i kjeden har behandlet avgiften i sitt avgiftsoppgjør er uten betydning."

Viderer følger det i Follo tingretts dom av 07.09.2015 at uriktig korrigering av utgående merverdiavgift utgjør et tap for staten, uavhengig av om kjøper har fradragsrett eller ikke.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Ved vurderingen av hvorvidt overtredelsen kan anses uaktsom er det nærliggende å se hen til hva handlingsalternativet i den aktuelle situasjonen ville vært. Aktsomheten skal vurderes ut fra en objektiv norm for forsvarlig opptreden.

Merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. Avgiftssubjektene skal bidra til at avgiftsplikten til rett tid blir klarlagt og oppfylt, og gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på eventuelle feil ved avgiftsberegningen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1, åttende ledd. Hensikten med denne bestemmelsen er å lovfeste en aktsomhets- og lojalitetsplikt knyttet til avgiftsoppgjøret.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Reglene om beregningsgrunnlag og når en kreditnota kan utstedes er sentrale og må forutsettes kjent.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass jf. retningslinjene om tilleggsavgift punkt 3.1. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt jf. Merverdiavgiftshåndboken, 11. utgave 2015, side 953. Det kan ses bort i fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene punkt 3.1. I denne saken har klager utstedt en kreditnota og ettergitt husleie på kr 500 000, når det ikke var grunnlag for prisavslag eller heving eller annen feil/mangel ved den leverte tjenesten. Skattekontoret er av den oppfatning at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skal ilegges.

Skattekontoret kan således ikke se at unntaket i retningslinjene punkt 3.1 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis. Skattekontoret vil forøvrig gjøre oppmerksom på at korrigering av den utgående avgiften ikke ble godkjent av skattekontoret. Klager skal derfor ikke korrigere avgiftsoppgjøret ytterligere for dette forholdet.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

 

Den påklagede vedtak stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Enig.

Kommentar: Uheldig med kontroll før utløpet av oppgavetermin. Undergraver retten til, og muligheten for, egenretting. Ikke sannsynlig at klager ville benyttet seg av muligheten i denne konkrete saken."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

Som innstilt.