Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift som uttak vedrørende egeninnsats med renovering av boligeiendom i Mgata 23 i A, samt ilagt tilleggsavgift med 20%

Påklaget beløp utgjør kr 81 250, tilleggsavgiften utgjør kr 16 250

Stikkord:  Utgående avgift som uttak og tilleggsavgift

Bransje:  Eiendomsutvikling

Mval.:   § 18-1 (1) bokstav b, § 2-1, § 11-1 1 ledd, § 3-22, § 3-26, § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring    Tilleggsavgift

   Innstillingsdato: 13. januar 2016

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. februar 2016 i sak KMVA 8806 – Klager

Skatt X har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, ble engangsregistrert i Merverdiavgiftsregisteret for 3. termin 2007. Virksomheten er registrert under bransje rehabilitering av boliger.

På bakgrunn av kontroll fattet skattekontoret vedtak 17.06.2015 om etterberegning av utgående merverdiavgift på kr 81 250 og ileggelse av tilleggsavgift med kr 16 250.

Klage fra Klager er mottatt 30.09.2015. Klagefristen anses overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontoret sin innstilling har vært forelagt klager med svarfrist 05.01.2016. Det har ikke innen fristen innkommet noen merknader til innstillingen.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr.  Dokumentnavn  Dato
1 Varsel om endring av ligning og mva 14.11.2014
2 Tilsvar – brev sak  25.11.2014
3 Tilsvar på varsel om endringssak(siste side epost fra B) 06.12.2014
4 Brev vedr. endring av ligning og mva  19.12.2014
5 Tvangsregistrering 17.03.2015
6 Oversendelse vedtak u/klage skattekontor 17.06.2015
7 Søknad om utsatt klagefrist 27.06.2015
8 Utsatt klagefrist 13.07.2015
9 Klage klagenemda for mva  30.09.2015
10 Bekreftelse på mottatt klage 06.10.2015
11 Oversendelsesbrev til klager 17.12.2015

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

Etterberegning av utgående merverdiavgift som uttak på egeninnsats vedrørende renovering av boligeiendom i Mgata 23 i A.

1. Etterberegning av utgående avgift som uttak på egeninnsats vedrørende renovering av boligeiendom i Mgata 23 i A

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret fattet 17.06.2015 vedtak om etterberegning av utgående avgift som uttak for egeninnsats vedrørende renovering av boligen Mgata 23 i A. Eiendommen Mgata 23 ble kjøpt av Klager, B og C med en eierandel på 1/3 hver. Deretter ble boligen seksjonert, renovert og solgt som to leiligheter. Eierne la ned en betydelig egeninnsats med å sette leilighetene i stand. Det er ført regnskap for denne eiendommen der den samlede verdien av de tre deltakernes egeninnsats er satt til kr 1 127 200. 1/3 av egeninnsatsen ble avrundet til kr 375 000. Herav ble kr 50 000 ansett å være utført før avgiftsplikt inntrådte. Avgiftspliktiges grunnlag for uttaksmerverdiavgift på Mgata ble da kr 325 000. Uttaksmerverdiavgiften ble beregnet slik: kr 325 000 x 25 % = kr 81 250. I mangel av opplysninger om fordeling mellom 2006 og 2007 ble hele avgiftsøkningen henført til 3. termin 2007 som en gjennomsnittstermin.

Virksomheten med å renovere Mgata 23 ble ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Skattekontoret har engangsregistrert Klager i Merverdiavgiftsregisteret for hans egeninnsats i renoveringen av Mgata 23.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak: ”Begrunnelse for vedtaket Skattekontoret vil med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 (gammel lovs § 55) fastsette merverdiavgiften ved skjønn. Ved skjønnsfastsettelsen legger skattekontoret til grunn det som framstår som det mest sannsynlige etter en gjennomgang av de opplysninger som foreligger i saken. Skjønnet fastsettes samlet for hvert kalenderår som omfattes av skjønnet.

Etter skattekontorets syn har skattyter drevet registreringspliktig næringsvirksomhet etter merverdiavgiftslovens § 2-1, jf. § 11-1, 1. ledd, § 3-22 og § 3-26 (gammel lovs §§10 første ledd, 10 nr. 4 og 28.) Det er ikke sendt registreringsmelding for virksomheten, som derfor ikke har blitt registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Registreringsplikt foreligger når omsetning og uttak som er omfattet av merverdiavgiftsloven, overstiger kr 50 000 i en tolvmånedersperiode.

Skattekontoret legger til grunn at virksomheten skulle ha vært registrert i merverdiavgiftsmanntallet fra og med 2006. Utgående merverdiavgift beregnes av omsetning høyere enn kr 50 000 i 2006. 1/3 av den avgiftspliktige omsetningen for Mgata henføres til skattyter. Det er i samsvar med tilsvaret, hvor det framlegges bekreftelse fra Klager og B på at arbeidsinnsatsen har vært tilnærmet lik for de 3 sameierne av eiendommen, jf. epost av 8.12.2014 fra B.

Eiendommen Mgata var under oppussing i 2006 og 2007. Det er ført regnskap for denne eiendommen der den samlede verdien av de tre deltakernes egeninnsats er satt til kr 1 127 200. 1/3 av dette avrundes til kr 375 000. Herav anses kr 50 000 å være utført før avgiftsplikt inntrådte. Skattyters grunnlag for utgående merverdiavgift på Mgata blir da kr 325 000. Utgående merverdiavgift beregnes slik: kr 325 000 x 25 % = kr 81 250. I mangel av opplysninger om fordeling mellom 2006 og 2007 henføres hele avgiftsøkningen til 3. termin 2007 som en gjennomsnittstermin.

Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at det har vært fradragsberettiget inngående merverdiavgift av betydning. Derfor fastsettes det ikke inngående merverdiavgift med fradragsrett."

1.3 Klagers innsigelser

Klagen vedrørende merverdiavgiften siteres i sin helhet: "Klage på ilagt merverdiavgift"

Det skal ikke svares merverdiavgift fordi oppussingen av boligen er å regne som ”hobbyvirksomhet”.

Det skal ikke svares merverdiavgift fordi undertegnede uansett er å regne som ”oppdragstaker”. Det hitsettes følgende fra Mva håndboken 2015 pkt 2-1.4:

I grensetilfeller kan det være vanskelig å ta stilling til om aktiviteten utføres som ledd i næringsvirksomhet, eller av utøveren som oppdragstaker. Oppdragstakere står i en mellomstilling mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og har fellestrekk med begge disse gruppene. På den ene side, utfører oppdragstakeren, som den næringsdrivende, oppdrag for egen regning og risiko og uten å være underlagt oppdragsgiverens instruksjonsmyndighet. På den annen side, regnes oppdragstakere som lønnsmottakere i relasjon til skatte- og trygdelovgivningen. Når man skal ta stilling til om den virksomheten som utøves skal betraktes som hhv. næringsvirksomhet eller oppdragstakervirksomhet, vil følgende momenter være retningsgivende:

- Oppdragstaker har ikke til hensikt å drive vedvarende virksomhet
- Oppdragene er enkeltstående og kortvarige
- Oppdragene er tilfeldige
- Oppdragstakeren anses ellers som lønnsmottaker I skatterettslig forstand.

Oppdragstaker har ikke til hensikt å drive ”vedvarende virksomhet”. De hadde alle fast ansettelse i 100% stillinger utenom dette hobbyprosjektet innenfor oljeservice bransjen som ikke knyttet seg til byggebransjen. Dette taler for at undertegnede er ”oppdragstaker” som ikke skal svare merverdiavgift.

Mgaten var et ”enkeltstående og kortvarig oppdrag”, som ble gjennomført på kveldstid fritid for å dyrke sin interesse for bolig og eiendom. Ikke minst som en mulighet for å samles å gjøre ting sammen. Dette taler for at undertegnede er ”oppdragstaker” som ikke skal svare merverdiavgift.

Mgaten ble kjøpt helt ”tilfeldig” og etter prinsippet dette virket ut til å være et godt hobbyprosjekt å gjøre ting sammen på. Samtlige kamerater som deltok i dette prosjektet er ansatt i 100% stillinger andre steder som ikke har tilknytning til byggebransjen. Dette taler for at undertegnede er ”oppdragstaker” som ikke skal svare merverdiavgift. Det heter videre samme sted i merverdiavgiftshåndboken 2015 at

”Personer som i sitt hovedyrke er lønnsmottakere og som utenfor sin faste arbeidstid påtar seg oppdrag utenfor tjeneste, blir i alminnelighet ikke ansett som selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder særlig når de utfører oppdrag av samme type som de utfører for sin arbeidsgiver. For de oppdragene de utfører utenfor tjeneste, blir de ansett som oppdragstakere”

Når personer som faktiske har aktuelle aktivitet som yrke ikke regnes som ”næringsdrivende” men oppdragstakere, skal også undertegnede som er enda løsere knyttet til oppdraget i Mgaten regnes som oppdragstaker.

I lys av dette skal det ikke svares merverdiavgift av påståtte inntekter på Mgaten."

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Klager hevder at oppussingen av boligen i Mgata 23 må regnes som hobbyvirksomhet da han til daglig er i lønnet arbeid innen oljeservicenæringen. Med andre ord anføres det at aktiviteten ikke skal anses som næringsvirksomhet.

Første spørsmål er derfor om klager skal anses å ha drevet næringsvirksomhet. Dette er også grunnvilkåret for at en har registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret etter mval. § 2-1 første ledd.

Merverdiavgiftsloven har ingen nærmere definisjon av næringsbegrepet, men etter langvarig retts- og avgiftspraksis vil vurderingen stort sett være den samme som foretas i relasjon til skattelovgivningen og folketrygdloven. Skatteloven har heller ingen legaldefinisjon, men begrepet er eksemplifisert i skatteloven § 5-30. Folketrygdloven har en egen definisjon i lovens § 1-10, og er ment å være identisk med virksomhetsbegrepet som legges til grunn i skatteretten, jf. Ot. Prp. nr. 29 (1995-96) side 29 flg.

Hensynet bak merverdiavgiften kan medføre en utvidet virksomhetsbetraktning enn i skatteretten.

Det er i retts- og ligningspraksis lagt til grunn at virksomhet er en vedvarende aktivitet av et visst omfang som drives for egen regning og risiko, og som på sikt er egnet til å gå med overskudd. Videre er det et viktig hensyn at merverdiavgiftsloven skal i størst mulig grad virke konkurransenøytral. Aktører i samme bransje bør derfor ha samme vilkår.

 

Begrepet virksomhet må derfor avgrenses mot
• ansettelsesforhold og annet arbeid for andre utenfor virksomhet, f. eks. enkeltstående og mer tilfeldig oppdrag,
• passiv kapitalavkastning
• tilfeldig inntekt og
• ikke-økonomisk aktivitet.

For at oppussingen av Mgata 23 skal anses som næringsvirksomhet er det et krav om at virksomheten er en vedvarende aktivitet av et visst omfang.

Renoveringen av Mgata 23 fra bolig til to leiligheter er bare ett prosjekt. Også enkeltstående prosjekt kan være virksomhet særlig hvis aktiviteten har vært høy, som i dette tilfellet. Eierne har brukt i alt 2 818 timer på prosjektet.

Når aktiviteten har vært såpass høy, kommer også hensynet til konkurransenøytralitet inn og gjør at oppussingen må anses som næringsvirksomhet. Eierne driver her en virksomhet som er i direkte konkurranse med andre aktører som er avgiftspliktig.

Videre er det et krav til at virksomheten drives for eierens egen regning og risiko. Dette vilkåret er helt klart oppfylt i og med at det er eierne selv som gjør alt arbeidet. Innleide fagfolk identifiseres som eiernes aktivitet fordi de har den endelige regning og risiko.

Til slutt er det et krav om at virksomheten på sikt er egnet til å gå med overskudd. Mgata 23 ble kjøpt inn 2006 for kr 3 400 000. Boligen ble så seksjonert og solgt som to enheter i 2007 for henholdsvis kr 3 200 000 og kr 2 950 000. De to nye leilighetene i Mgata 23 genererte et betydelig økonomisk overskudd ved salget, og det er helt klar at eierne hovedsaklig gikk inn i dette prosjektet for å tjene penger.

Skattekontoret har på grunnlag av ovennevnte kommet til at renoveringen/oppussingen av Mgata 23 må anses som næringsvirksomhet.

Klager kjøpte boligen i Mgata 23 sammen med C og B. De tre eide 1/3 hver og bidro med 1/3 hver i oppussingen av boligen.

Virksomheten med oppussing av boligen i Mgata 23 ble ikke registrert hverken i Brønnøysundregistrene eller Merverdiavgiftsregisteret til tross for at egeninnsatsen til de tre eierne beløp seg til kr 1 127 200 (2818 timer a kr 400).

Tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg skal det beregnes merverdiavgift av, se mval § 11-1 første ledd jf. §§ 3-22 og 3-26. Byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider er også avgiftspliktige.

Bakgrunnen for at en har regler om egenregi er at det vil være lite tilfredstillende om avgiftsmessige konsekvenser blir forskjellige alt ettersom bygget eller anlegget er oppført av registrert entreprenør eller byggmester eller om det er oppført for egen regning av et byggeforetak som bare driver med salg eller bortleie av fast eiendom.

Det betyr at oppussingen må anses som avgiftspliktig virksomhet for eierne. Egeninnsatsen må dermed avgiftsberegnes som uttak for eierne.

Skattekontoret har derfor engangsregistrert Klager i Merverdiavgiftsregisteret for avgiftspliktig virksomhet og etterberegnet hans egeninnsats ved renoveringen av Mgata 23.

Skattekontoret har etterberegnet utgående avgift som uttak på Klager med kr 81 250 (kr 1 127 000:3= 375 000-50 000 (registreringsgrense)=325 000x25 %)

I mangel av opplysninger om fordeling mellom 2006 og 2007 er hele avgiftsøkningen henført til 3. termin 2007 som gjennomsnittstermin.

Klager har videre hevdet at han uansett må anses som oppdragstaker.

Momentene vedrørende oppdragstaker i klagen henspeiler på tilfeller der arbeidstaker utenfor fast arbeidstid, utfører oppdrag av samme type som en utfører for sin arbeidsgiver til daglig. I disse tilfellene kan arbeidstaker anses som en oppdragstaker.

Klager har utført alt arbeid vedrørende renoveringen/oppussingen av Mgata 23 på fritiden sin. Selv om han har utført oppussingsarbeidet på fritiden kan dette være virksomhet.

Klager er til daglig lønnsmottaker i en virksomhet innen oljeservicenæringen. Det betyr at arbeidet som utføres vedrørende renoveringen av Mgata 23 er noe helt annet enn det han til daglig driver med som lønnsmottaker.   Klager kan derfor ikke regnes som en oppdragstaker i forbindelse med renoveringen og salget av Mgata 23.

Klager har under ettersynet ikke kommet med opplysninger om evt. egne fradragsberettigede kostnader vedrørende egeninnsatsen på Mgata 23. Klager er i brev av 06.10.2015 blitt bedt om å komme med mer opplysninger vedrørende slike kostnader, samt å presisere sin klage mht. tilleggsskatt/tilleggsavgift. Klager har ikke kommet med ytterligere opplysninger eller presisert klagen som det ble bedt om i brevet. Det foreligger derfor ikke opplysninger som tilsier at det har vært egen fradragsberettiget inngående avgift av betydning.

Klager har i brev av 06.10.2015 blitt gitt anledning til å presisere sin klage mht. tilleggsavgiften. Klager har ikke svart på brevet og skattekontoret legger derfor til grunn at det ikke er klaget på ilagt tilleggsavgift. Vi vil likevel vurdere ilagt tilleggsavgift i forbindelse med klagen siden dette er å anse som straff.

Ilagt tilleggsavgift med 20 %, kr 16 250. Etter mval. § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift hvis det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og staten ved det har eller kunne ha blitt påført et tap.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012, revidert senest 21.10.2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at avgiftssubjektet både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap.

Klager har i 2006-2007 drevet oppussing av bygg i egenregi uten å registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret. Kontrollen viste at klagers virksomhet var avgiftspliktig i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-26, jf § 2-1. På bakgrunn av kontrollen har skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av avgift.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om klagers handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

Etter dette finner skattekontoret det klart at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Det er videre et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at klager må ha opptrådt uaktsomt.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som driver virksomhet er i praksis strenge, og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som driver avgiftspliktig virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet.

Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-26 og § 2-1 er sentral og omfanget av oppussingen så omfattende at klager skulle ha kontaktet skattekontoret eller søkt råd fra andre for å få avklart om aktiviteten var avgiftspliktig eller om det kun var tale om hobbyaktivitet. Klager har ikke søkt slik avklaring.

Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at klager har utvist tilstrekkkelig grad av uaktsomhet ved den manglende registreringen i Merverdiavgiftsregisteret. Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Merverdiavgiftsloven § 2-3 er en "kan"- bestemmelse. Det må derfor vurderes om overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Skattekontoret kan imidlertid ikke se at feilen som er begått kan anses som bagatellmessig eller lite klanderverdig. Ingen av unntakene i retningslinjenes kap. 3 kommer til anvendelse.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede vedtak stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Uenig Begrunnelse: Uenig i etterberegningen. Jeg mener det i denne konkrete saken ikke er grunnlag for skjønn som følge av at forholdet fremstår som hobbyvirksomhet med oppussing/renovering av bygg ved siden av full jobb i annen bransje. Uansett er ikke skjønnet forsvarlig da det ikke er gjort fradrag for sannsynlig pådratt IMVA. Ikke grunnlag for tilleggsavgift."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.