KMVA 8829

Saken gjelder: Tilleggsavgift, 20 %, som ble ilagt som følge av etterberegning av inngående merverdiavgift. Etterbergningen ble foretatt som følge av dobbel fradragsføring av to bilag med totalt kr 42 917.

Påklaget beløp utgjør kr 8 583

Stikkord:  

Inngående merverdiavgift Tilleggsavgift

Bransje: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

Mval.: § 8-1 og § 21-3 (1) og (2)

Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 12. februar 2016 i KMVA 8829 vedrørende Klager, org. nr. xxx xxx xxx MVA.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 3. desember 2015. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Klager, org. xxx xxx xxx MVA, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2007. Virksomheten er registrert under bransje "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers".

På bakgrunn av avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2015 fattet skattekontoret den 29. september 2015 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 42 917 og ileggelse av tilleggsavgift med 20 %, kr 8 583.

Skattekontoret mottok den 9. oktober 2015 klage fra A Regnskap AS ved B på vegne av virksomheten. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør kr 8 583.

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten.

Skattekontorets innstilling er forelagt klagers fullmektig 11. november 2015. Skattekontoret har ikke mottatt merknader til innstilligen.

Klagen gjelder

Ilagt 20 % tilleggsavgift, kr 8 583, på grunn av etterberegnet inngående merverdiavgift.

Sakens faktum

Klager sendte inn en hovedoppgave på 3. termin 2015 den 24. august 2015 som viste kr 121 058 til gode.

Skattekontoret varslet om kontroll av oppgaven den 31. august 2015, og mottok etterspurt regnskapsmateriell og forklaringer fra klager 4. september 2015.

Klager hadde fradragsført inngående merverdiavgift på to bilag fra 2014 som tidligere var innberettet på tilleggsoppgaver for henholdsvis 2. og 6. termin 2014, mottatt 2. juni 2015.

Skattekontoret etterberegnet derfor inngående merverdiavgift knyttet til bilagene, med i alt kr 42 917.

Klager har akseptert etterberegningen.

Tvistetemaet i saken er hvorvidt vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift med 20 % er oppfylt.

Etter skattekontorets oppfatning var vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift oppfylt, og skattekontoret varslet derfor i skriv av 17. september 2015 om ileggelse av tilleggsavgift pålydende kr 8 583.

Klager sendte ikke inn merknader til varslet.

Vedtak ble truffet den 29. september 2015 der det bl.a. ble ilagt 20 % tilleggsavgift med kr 8 583.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 29. september 2015:

"Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 8 583.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført for mye inngående merverdiavgift i sine omsetningsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

I telefonsamtale den 25.09.2015 redegjorde regnskapsfører nærmere for hvordan feilen var oppstått. Årsaken til at beløpet ble krevet to ganger var at en ny saksbehandler hadde fått ansvar for kunden. Hun tok ekstra kontroller på arbeidet han gjorde, og da hun oppdaget feilen i forrige oppgave, var hun sikker på at han hadde gjort en feil og tok derfor med beløpet på denne oppgaven. Hun hadde ikke sjekket om han hadde rettet med tilleggsoppgave (de fikk ikke snakket sammen fordi de var på ferie på ulike tidspunkt da oppgavene ble sendt inn). Hun ser at hun burde sjekket Altinn, men tenkte ikke på at han kunne ha rettet.

Skattekontoret kan ikke se at omstendighetene rundt oppgaveleveringene er av en slik art at tilleggsavgift ikke skal ilegges i denne saken. Vi finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når status for oppgavelevering ikke ble sjekket i Altinn før det ble levert ny oppgave.

Kr 8 000 i tilleggsavgift gjør at regnskapsfører må jobbe for kunden i 8 måneder for å tjene inn igjen beløpet. Hun synes at å ilegge tilleggsavgift med 20 % i dette tilfellet er urimelig hard straff. Til dette vil skattekontoret vise til at det fremkommer av retningslinjene at 20 % tilleggsavgift er hovedregelen og at det i retningslinjene er valgt å se uaktsomheten i sammenheng med beløpets størrelse, ikke type overtredelse. Skattekontoret kan derfor ikke se at det er anledning til å ilegge tilleggsavgift med et lavere beløp i dette tilfellet.

Vi har derfor ilagt tilleggsavgift med 20 %, i tråd med retningslinjer og praksis."

Klagers innsigelser

Klager mener at det ikke er rettslig grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Skattekontoret forstår klagen slik at klager for det første anfører at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ikke er oppfylt. Det er klager sin oppfatning, at det ikke var fare for tap for staten. Feilen ble oppdaget internt hos klagers regnskapsfører. I mellomtiden var det varslet om kontroll. Det var således ikke fare for tap og dermed ikke grunnlag for å ilegge tilleggsavgift.

Videre anføres det at klagers regnskapsfører uansett ikke har overtrådt merverdiavgiftsloven verken forsettlig eller uaktsomt da det er klagers oppfatning at man hadde satt seg inn i regelverket. Feilen skyldes ene og alene en kommunikasjonsglipp mellom to ansatte hos klagers regnskapsfører. Denne type feilen vil normalt ikke skje hensett til at den enkelte ansatte arbeider selvstendig på sine respektive kunder. I denne saken var det involvert en ny medarbeider, og derfor var en erfaren medarbeider også med på oppdraget. Klager har derfor ikke handlet forsettlig eller uaktsomt i forbindelse med fradragsføringen.

I tillegg viser klager til at det ble foretatt egenretting hensett til at skattekontoret i forbindelse med kontrollen ble opplyst om feilen. Til slutt anfører klager at størrelsen på tilleggsavgiften er vilkårlig, idet avgiftssubjektets merverdiavgiftsgrunnlag avgjør for streng straff man får. Straffen oppfattes som urimelig og unødvendig.

Med dette ber klager om at tilleggsavgiften oppheves.

Skattekontorets vurderinger av klagen

Spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse.

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan avgiftsmyndighetene ilegge tilleggsavgift med inntil 100 % av unndratt beløp dersom det foreligger forsettlige eller uaktsomme overtredelser av loven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og ved det har eller kunne ha påført staten tap.

Etter bestemmelsens annet ledd fremgår det at avgiftssubjektet hefter for medhjelpers feil som om de var hans egne.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012, senest revidert 21. oktober 2014, at tilleggsavgift kan ilegges der det er klar sannsynlighet for at medhjelper både har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller forskrift og at overtredelsen er uaktsom.

De objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er at det har skjedd en overtredelse av lov eller forskrift og at overtredelsen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap.

Det er enighet om at klager ikke kunne kreve fradrag for fakturaene to ganger. Ved å fradragsføre inngående avgiften to ganger finner skattekontoret det klart at medhjelper har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

Overtredelsen må ha medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave for at en unndragelse skal anses fullbyrdet. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31. mars 2008, LB-2007-57596.

I denne saken har medhjelper sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift to ganger. Følgelig foreligger det fare for tap for staten.

Skattekontoret finner det klart at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i medhold av merverdiavgiftsloven § 21 3 er oppfylt.

For å ilegge tilleggsavgift må skattekontoret med klar sannsynlighet finne at medhjelper uaktsomt har overtrådt lov eller forskrift ved innsendelse av oppgaven. Medhjelper har opptrådt uaktsomt når han burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Uaktsomheten kan ligge på to plan; enten ved at avgiftssubjektet ikke har gjort det han skulle for å få avklart regelverket, eller ved at det foreligger mangelfulle rutiner knyttet til dokumentasjon og kontroll. Klager har anført, at uaktsomheten ikke skyldes manglende avklaring i forhold til regelverket. Klager har anført at feilen skyldes en kommunikasjonsglipp mellom en ny medarbeider og en erfaren medarbeider hos medhjelper. Normalt ville en slik feil ikke skje hensett til at hver enkelt medarbeider har ansvaret for sine respektive kunder.

Det er skattekontorets oppfatning at feilen skyldes mangelfulle rutiner i forhold til kontroll. Såfremt det hadde forelagt rutiner i relasjon til kontroll ville feilen ikke være skjedd. På denne bakgrunnen finner skattekontoret at medhjelper med klar sannsynlighet har opptrådt uaktsomt.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om ovennevnte vilkår er oppfylt, må en likevel vurdere om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass jf. retningslinjene om tilleggsavgift punkt 3.1. Hensyn til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene for dette er oppfylt jf. Merverdiavgiftshåndboken, 11. utgave 2015, side 953.

Etter at skattekontoret varslet om kontroll av omsetningsoppgaven kontaktet medhjelper skattekontoret vedrørende feilen. Klager anfører som følge av dette at det ikke er grunnlag for å ilegge tilleggsavgift, herunder hensett til at medhjelper på ærlig og åpent vis tar kontakt for å rydde opp. Det følger imidlertid av retningslinjene om tilleggsavgift punkt 3.6 at egenretting ikke skal tillegges vekt ved ileggelse av tilleggsavgift når rettingen er satt i gang etter at skattekontoret har varslet om kontroll.

Skattekontoret kan således ikke se at unntakene i retningslinjene punkt 3.1 og 3.6 for ileggelse av tilleggsavgift kommer til anvendelse.

Klager har anført at straffeutmålingen er vilkårlig og at straffen synes urimelig hard. Hva tilleggsavgiftens størrelse angår, så utgjør normalsatsen for tilleggsavgift 20 %, jf. retningslinjene for ileggelse av tilleggsavgift punkt 4.1. Satsen kan fravikes hvor det foreligger formildende omstendigheter, som nærmere beskrevet i retningslinjene. Skattekontoret har vurdert om det foreligger formildende omstendigheter som skulle tilsi at tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort, men har ikke funnet grunnlag for dette.

Rent unntaksvis kan tilleggsavgiften i enkelte tilfeller fastsettes med et bestemt beløp istedenfor i prosent av det etterberegnede avgiftsbeløp. Lovens system er at tilleggsavgiftssatsen skal stå i prosentvis forhold til unndragelsens art. Er det etterberegnede beløp høyt, vil derfor normalt også tilleggsavgiften utgjøre et stort beløp. At tilleggsavgiften målt i kroner utgjør et stort beløp er derfor i seg selv ikke et forhold som gjør at satsen skal settes ned eller at tilleggsavgiften fastsettes til et bestemt beløp tilsvarende en lavere prosentsats. Skattekontoret har derfor ikke funnet grunnlag for å fastsette tilleggsavgiften som et bestemt beløp.

Den ilagte tilleggsavgift på 20 % er etter skattekontorets vurdering i samsvar med retningslinjer og praksis.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

V e d t a k :

Det påklagede vedtaket stadfestes.