Klagedato: 30. desember 2015.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av merverdiavgift med kr 50 000                         2) Ileggelse av tilleggsavgift med kr 10 804
                        Samlet påklaget beløp utgjør kr 60 804.

Stikkord: Tap på krav. Tilleggsavgift.

Bransje: Konsulenttjenester

Mval: § 4-7           § 21-3

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 18. april 2016 i sak KMVA 8835 - Klager AS.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

 

Klager AS. org. nr. xxx xxx xxx, ble reaktivert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 1. termin 2008. Selskapet er registrert med følgende formål: "Oppsporing av tapt utstyr og last for rette eier, utføre beslektede tjenester for oppdragsgivere samt samarbeide med og deltagelse i beslektede virksomheter."

På bakgrunn av kontroll av en tilleggsoppgave til 6. termin 2013 fattet skattekontoret 16. desember 2015 vedtak om tilbakeføring av inngående avgift samt ileggelse av tilleggsavgift.

Vedtaket ble påklaget i brev av 30. desember 2015.

Påklagd beløp er følgende:

 

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som har kommentert denne i brev av 25. januar 2016.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om kontroll	31.07.2015
2	Forklaring	11.08.2015
3	Spesifikasjon fakturaer	11.08.2015
4	Purringer	01.10.2015
5	Varsel om fastsettelse	15.10.2015
6	Tilsvar	03.11.2015
7	Vedtak	16.12.2015
8	Klage	30.12.2015
9	Merknader til innstillingen	25.01.2016

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

1. Tilbakeføring av inngående avgift med kr 54 046 2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 10 809

 

1. Tilbakeføring av inngående avgift

 

1.1 Sakens faktum

Klager AS leverte 29. juli 2015 en tilleggsoppgave til 6. termin 2013 med inngående avgift på kr 54 046. I merknadsfeltet til oppgaven var det opplyst følgende: "Gjelder tap på fordring kr　270 230. Tapet ble konstatert i 2013, men ble uteglemt fra mva-oppgaven."

Skattekontoret varslet i brev av 31. juli 2015 om en avgrenset kontroll av tilleggsoppgaven. Virksomheten ble bedt om å redegjøre for at vilkårene for tapsføring var til stede.

I e-post av 11. august 2015 fra virksomhetens revisor ble det opplyst at fordringene var purret gjentatte ganger, men at kravene etter hvert ble så gamle og umulige å inndrive at de ble tapsført i 2013. Tapsføringen gjaldt 14 fakturaer mot samme kunde, Selskap 1 AS. Det var lagt ved følgende oversikt:

Faktura	Dato	Beløp	MVA	Sum
700018	31.07.2011	42 830,40	10 707,60	53 538,00
700020	31.12.2011	33 472,80	8 368,20	41 841,00
700021	31.12.2011	7 764,00	1 941,00	9 705,00
700022	31.12.2011	12 308,00	3 077,00	15 385,00
700023	31.12.2011	8 976,00	2 244,00	11 220,00
700002	31.01.2012	12 542,40	3 135,60	15 678,00
700003	29.03.2012	16 240,00	4 060,00	20 300,00
700004	29.03.2012	11 023,20	2 755,80	13 779,00
300006	30.04.2012	42 571,20	10 642,80	53 214,00
700006	31.05.2012	3 834,40	958,60	4 793,00
700012	01.07.2012	8 590,00	2 147,50	10 737,50
700013	31.07.2012	5 144,00	1 286,00	6 430,00
700014	31.08.2012	6 388,00	1 597,00	7 958,00
700015	30.09.2012	30 000,00	7 500,00	37 500,00
Sum		241 684,40	60 421,10	302 105,55

 

Mottatte akontobetalinger: 20.04.2012: 10 000 21.05.2012: 10 000 19.06.2012: 10 000

Rest utestående – tapsført: kr 272 105,50.

I e-post av 1. oktober 2015 sendte virksomheten inn to purringer. Den første var datert 31. juli 2012, den andre 31. august 2012.

Skattekontoret varslet i brev av 16. september 2015 om tilbakeføring av den tapsførte avgiften samt ileggelse av tilleggsavgift.

Fra tilsvar av 3. november 2015 siteres:

 

"Fordringene: Fordringene det gjelder er reelle og det gjelder utførte tjenester Klager AS har gjort for Selskap 1 AS, som en ordinær fakturering for utførte tjenester. Fakturaene ble kostnadsført i Selskap 1 AS.

Betaling av fordringene: Problemet med fordringene oppstod da selskapet Selskap 1 AS ble solgt. Dette medførte at nye eiere ikke ville betale utestående fordringer både på grunn av manglende vilje og at selskapet var i en anstrengt økonomisk situasjon. Kan også opplyse om at oppgjøret for salg av aksjene i selskapet ble meget vanskelig å få i henhold til inngått avtale og sluttoppgjøret for dem ble sendt til inkasso for inndrivelse.

Skattyter har ikke vært passiv, men det er dessverre lite dokumentasjon for purringer og forsøk på å inndrive fordringene.

De mange forsøkene på å inndrive utestående er skjedd per telefon og i møter.

Kan også opplyse om at A trakk seg fra styret i Selskap 1 blant annet på grunn av uenighet om regnskapene. Videre ble han oppsagt som daglig leder i selskapet. Dette fordi han insisterte på at gjeldende lover og regler skulle overholdes. Dette gikk både på bemanning av fartøyene og fakturering mellom selskapene.

Konklusjon: - Vi synes det er urimelig at selskapet ikke skal få fradrag for merverdiavgiften på kr　54　046 i forbindelse med tapsføring av fordringene og ber om at vedtaket endres, slik at det selskapet får fradrag for merverdiavgiften i forbindelse med tapsføring av fordringen. - Skatteetaten har etter en helhetsvurdering kommet til at det ikke gis fradrag for merverdiavgiften. Reglene er ikke enkle å forholde seg til og de er gjenstand for skjønnsmessige vurderinger. Skatteetaten er av en annen oppfatning enn skattyter, men at det skal føre til straff i form av tilleggsavgift på kr 10 809 synes svært urimelig."

 

Skattekontoret fattet 16. desember 2015 vedtak i samsvar med varselet. Vedtaket ble påklaget i brev av 30. desember 2015.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

 

Vedrørende faktureringen siteres:

 

"Skattekontoret har mottatt 14 fakturaer som gjelder tapsføringen, samt en samleoversikt som viser spesifikasjon av fakturaer og beløpene. Det er flere uregelmessigheter ved fakturaene og selskapets purring på utelatt betaling;

Fakturaene viser for det første ikke organisasjonsnummeret til selger. Ved beskrivelse av hva som er levert i fakturaen står det kun «kommisjon faktura» og deretter koder som så er angitt i kroner. Det er ikke mulig å vite hva fakturaene gjelder uten å kjenne til kodene, eller å få underbilag.

I to av fakturaene er forfallsdato 16 dager før fakturadato: Fakturanr. 800192 (som i oversikten er opplyst til å være faktura 700013) har fakturadato 31.07.2012 mens forfallsdato er opplyst på fakturaen til å være "by july 15th-12".

Fakturanr. 800193 (som i oversikten er opplyst å være faktura 700014) har fakturadato 31.08.2012 mens forfallsdato er opplyst på fakturaen til å være "by aug 15th-12".

Mottatt dokumentasjon viser at tapet gjelder samme kunde, Selskap 1 AS i perioden 31.07-11 – 30.09.12.

Under kontrollen har vi fått opplyst av selskapets revisor at fordringen er purret gjentatte ganger, og kravene ble etter hvert så gamle og umulige å inndrive og ble derfor tapsført i 2013. Det er forklart at problemet med de utbetalte fordringene oppstod da selskapet Selskap 1 AS ble solgt. De nye eierne ville ikke betale utestående fordringer både på grunn av manglende vilje og at selskapet var i en anstrengt økonomisk situasjon. De mange forsøkene på å inndrive utestående er skjedd per telefon og i møter. Dette kan derfor ikke dokumenteres.

Skattekontoret har i epost sendt til revisor den 19.08 og 01.09.15 bedt om kopi av purringene som er foretatt, samt utskrift av kundespesifikasjon på kunden Selskap 1 AS.

Først den 01.10.2015 mottok vi kopi av to purringer som var utstedt, den første er datert 31.07.2012 og den andre 31.08.2012. Purringene inneholdt ingen opplysninger om kontonummer som beløpet skulle innbetales til, kun opplysningen "Purring på manglende betaling. Vi viser til tidligere purringer og tillater oss å minne om vårt tilgodehavende. Vi ber om at vårt tilgodehavende kr 272 105,50 innbetales innen 14.08.2012 (og innen 14.09.2012 på purring nr. 2).

Opplysningene på purringene viser til et tilgodehavende på kr 272 105,50 og hvor det bes om at beløpet innbetales innen 14.08.2012. Av de 14 fakturaene som gjelder tapsføringen har 2 av fakturaene forfallsdato etter at purringen på samme krav er utstedt 14.08.2012, og utestående pr denne dato var følgelig et annet beløp enn kr 272 105,50.

Totalt krav på de 14 fakturaene er kr 302 105,50. Det er opplyst at kr 10 000 er innbetalt tre ganger henholdsvis den 20.04.2012, 21.05.2012 og 19.06.2012. Rest etter dette er kr　272　105,50 som er beløpet begge purringene lyder på.

 

Utestående beløp ved første purring var imidlertid kr 250 190,50. Dette inkluderer fakturaen som angivelig skal ha blitt utstedt samme dag som purringen 31.07.2012, men som hadde forfallsdato 15.07.2012.

Utestående beløp ved andre purring var kr 264 605,50. Dette inkluderer fakturaen som angivelig skal ha blitt utstedt samme dag som purringen 31.08.2012, men som hadde forfallsdato 15.08.2012.

Vi har to ganger bedt om utskrift av kundespesifikasjon på kunden Selskap 1 AS, og denne ble først mottatt sammen med tilsvaret 03.11.2015.

A er styrets leder og eier 57.95 % av aksjene i Klager AS. A var også styrets leder i Selskap 1 AS frem til 20.09.2012, daglig leder frem til 14.12.13 og styremedlem i perioden 20.09.12 – 06.01.15.

Samtlige aksjer i Selskap 1 AS med organisasjonsnummer xxx ble solgt i løpet av 2014 og har endret navn til Selskap 2 AS fra 05.11.2015. I 2013 eide A 4 av totalt 50 aksjer hvilket tilsvarer 8 %. De resterende aksjene eide Selskap 3 AS. Fra 31.12.2014 eide Selskap 4 AS samtlige aksjer. Selskap 3 AS eier 100 % av aksjene i Selskap 4 AS."  

Vedrørende adgangen til å kreditere fordringene siteres:

 

"Skattekontoret ønsker først å bemerke at det i denne saken synes klart at det ikke foreligger grunnlag for å kreditere fordringene da det ikke fremkommer noen informasjon som tilsier at tjenestene er utført mangelfullt. Det er forklart at den manglende betalingen skyldes at det ikke foreligger betalingsvilje samt at skyldner var i en vanskelig økonomisk situasjon.

Det fremkommer klart av selskapets egen forklaring i brev fra revisor av 03.11.2015 at fordringene er reelle og tjelder faktisk utførte tjenester.

Av skattekontorets redegjørelse ovenfor vedrørende fakturaene fremkommer betydelige irregulære forhold ved dem. Disse irregulære forhold har imidlertid ikke hatt avgjørende betydning for skattekontorets vurdering da selskapets forklaring i brev av 03.11.2015 om at fordringene er reelle, legges til grunn ved avgjørelsen av saken.

Slik skattekontoret vurderer det er det etter dette klart at det ikke foreligger grunnlag for å kreditere fordringene."  

Vedrørende adgangen til å tapsføre fordringene siteres:

 

"Hva gjelder tapsføring slik selskapet har anført i tilleggsoppgave for 6. termin 2013 så er hjemmel for dette mval. § 4-7. Det fremkommer her at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Bestemmelsen oppstiller fire vilkår som alle må være oppfylt for korrigering (tapsfradrag); i) "utestående fordring", ii) "som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av", iii) "anses endelig konstatert tapt" og iv) "på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne".

I denne saken mener skattekontoret at flere av lovens vilkår for tapsføring ikke er oppfylt. Slik vi ser det forelå det ikke en ordinær kundefordring på tapsføringstidspunktet. Tapet kan heller ikke sies å være endelig konstatert tapt og til slutt så skyldes ikke tapet manglende betalingsevne hos skylder.

i) «Ordinær kundefordring» I Rt-2015-168 kommer Høyesterett med noen prinsipielle uttalelser vedrørende anvendelsesområdet til denne bestemmelsen. I avsnitt 48 slås det fast at den tapte fordringen må gjelde en såkalt "ordinær kundefordring". Fordringen kan ikke, på bakgrunn av kreditors opptreden, ha endret karakter til en annen form for tilgodehavende. Dersom dette er tilfellet, vil tapet ikke gi grunnlag for korrigering etter § 4-7 første ledd.

Slik skattekontoret vurderer det har fordringen endret karakter til en annen form for tilgodehavende på tapsføringstidspunktet 29.07.2015.

Klager AS har ikke gjort noen dokumenterte inndrivelsesforsøk fra første faktura forfalt 20.08.2011 til første purring 31.07.2012, dvs. 11 måneder. Siste purring har dato 31.08.2012 og det foreligger ingen dokumentasjon på inndrivelsestiltak frem til fordringene ble tapsført 29.07.2015, nesten tre år etter siste purring. Selskapet har anført tapet på 6. termin 2013, over ett år etter siste purring, uten noen nærmere begrunnelse på hvorfor de mener tapet er endelig konstatert på akkurat dette tidspunktet.

Det er forklart av selskapets revisor at fordringene er purret gjentatte ganger, og at kravene etter hvert ble så gamle og umulige å inndrive og derfor ble tapsført i 2013. Det er ikke dokumentert at det er foretatt purringer annet enn de to som er redegjort for.

Slik skattekontoret ser det viser selskapets passivitet som kreditor at det ikke foreligger ordinære kundefordringer.

Klager AS burde for det første forholdt seg som en ordinær kreditor ved å forsøke å inndrive kravene på et mye tidligere tidspunkt, og suksessivt etter hvert som betalingsmisligholdet utviklet seg. Videre burde de har foretatt inndrivelsestiltak i perioden fra siste purring i august 2012 til tapsføring i hhv nov/des 2013 og juli 2015.

Slik skattekontoret ser det har Klager AS akseptert betalingsmisligholdet all den tid det ikke er gjort forsøk på inndrivelse. Denne passiviteten taler for at fordringene har endret karakter.

Fordringene løper fra perioden juli 2011 til september 2012, dvs. 1 år og 2 måneder. Klager AS fortsatte således å levere varer/tjenester til Selskap 1 AS i en lang periode til tross for at de ikke fikk betalt for varer/tjenester som allerede var levert. De har her påtatt seg en bevisst risiko de selv må ta følgen av.

Skattekontoret mener at det foreligger et interessefellesskap mellom Klager AS og debitor Selskap 1 AS. Dette i form av felles eierinteresser og stilling som daglig leder/styreleder. Videre at dette interessefellesskapet har påvirket Klager AS sin rolle som kreditor ved at de behandlet Selskap 1 AS annerledes enn andre debitorer. Slik skattekontoret ser det ville ikke Klager AS akseptert det lange og omfattende betalingsmisligholdet, eller fortsatt og levert tjenester uten å motta betaling, dersom kunden var utenforstående.

Skattekontoret mener et moment i denne saken, er om det foreligger klare holdepunkter for at kreditors opptreden, knyttet til fortsatt levering på den ene siden, og inndrivelsen av forfalte krav på den andre siden, er påvirket av en annen interesse enn en "uavhengig kreditorinteresse" i kundefordringen.

Slik skattekontoret ser det ville en reell inndrivelse av kundefordringen skapt problemer i forhold til salget av aksjene i debitorselskapet. Hendelsesforløpet viser tydelig at Klager AS fokuserte på verdien av aksjene heller enn sin rolle som kreditor. Når det kan identifiseres to klare, uforenelige interesser, og kreditor ikke opptrer basert på hva som er best av hensyn til kundefordringen i seg selv, men velger å prioritere verdien av aksjeposten, mener skattekontoret at det foreligger klare holdepunkter for at den tapte fordringen ikke lenger kan sies å gjelde en "ordinær kundefordring" som kan tapsføres med grunnlag i merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd.

Dersom Klager AS sin aksjepost i Selskap 1 AS i dette tilfellet tenkes borte, mener skattekontoret at det er klart at Klager AS ikke ville opprettholdt leveransen av konsulenttjenester i såpass lang tid, eller akseptert at Selskap 1 AS opparbeidet seg et utestående av denne størrelsesorden. Det ville også vært mer pågående som kreditor ved å få debitor til å stille sikkerhet for kravet, forsøke egeninkasso eller benytte ekstern inkassator.

Dette mener skattekontoret samlet sett taler for at fordringen har endret karakter til finansieringsbistand uten mulighet for tapsføring.
a) "anses endelig konstatert tapt" b) Slik skattekontoret ser det er ikke vilkåret om at kravet må være endelig konstatert tapt oppfylt i denne saken.

En fordring anses endelig tapt i henhold til Fmval. § 4-7-1 dersom - foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves - fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier - offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning - fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig

En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

Denne oppramsingen mener skattekontoret gir kreditorer en anvisning på hva slags aktivitet som bør legges til grunn overfor debitor ved betalingsmislighold, og hvilken aktivitet som kreves før man kan tapsføre en fordring. Skattekontoret minner om merverdiavgiftslovens forarbeider, Innst. O. nr. 80 (1991- 92) side 169, at passivitet eller overbærenhet fra kreditors side ikke er forenlig med fradrag for tap på fordringer. Tapsavskrivning av fordringer kan ikke foretas før det er på det rene at fordringene ikke lar seg inndrive.

I denne saken stammer de tapsførte fakturaene fra 31.07.2011 til 30.09.2012. De er tapsført 29.07.2015 på tilleggsoppgave for 6. termin 2013. I forkant av dette er de purret på skriftlig to ganger juli og august 2012, og det er informert at det er tatt kontakt muntlig gjentatte ganger.

Det er tapsføringstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen hvilket i dette tilfellet er 6. termin 2013. Det fremkommer ingen opplysninger om hva som er begrunnelsen for at fordringene tapsføres på dette tidspunktet.

Slik skattekontoret ser det er det klart at Klager AS ikke har gjort det som loven stiller opp som krav før en fordring kan anses tapt. Selskapet i kraft av å være kreditor har ikke hatt en slik aktivitet som forholdene tilsier. Det er ikke foretatt tvangsinndriving eller inkasso. Det kan ikke sies å være normal kreditorskikk å sende purringer først etter 11 måneder, slik som er tilfelle for den eldste fordringen i denne saken. Det kan heller ikke sies å være normal kreditorskikk at fordringer som er misligholdt samles slik at det sendes én purring på 14 misligholdte fordringer. Her er som nevnt ovenfor totalsummen på purringene større enn selve fordringene på daværende tidspunkt noe som logisk sett ikke skal være mulig.

Debitor Selskap 2 AS er ikke konkurs og det er ingenting som tyder på at de på tapsføringstidspunktet 6. termin 2013 hadde likviditetsproblemer.
c) «på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne»

Tapet må skyldes at kunden har manglende betalingsevne. Manglende betalingsevne innebærer at kunden mangler likviditet og ikke har frie midler til å dekke løpende utgifter. Manglende betalingsvilje (omtvistet krav, foreldede krav og uavklarte krav mv.) medfører ikke fradragsrett.

Slik skattekontoret ser det er ikke årsaken til at fordringene ikke er betalt skyldnerens manglende betalingsevne. Det poengteres at det er tapsføringstidspunktet som er avgjørende for vurderingen av om det foreligger manglende betalingsevne. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger noen opplysninger i saken som tilsier at det foreligger manglende betalingsevne hos debitor på tapsføringstidspunktet 6. termin 2013.

En gjennomgang av mottatt kundereskontro for Selskap 1 AS viser at det også er utstedt fakturaer til Selskap 1 AS etter30.09.2012 som er datoen på den siste faktura som er ført som tap på krav. Fakturaene som er utstedt etter 30.09.2012 er betalt.

Dette viser slik skattekontoret ser det at det ikke foreligger manglende betalingsevne, men manglende betalingsvilje på de tapsføre fakturaer. Hva som er årsaken til dette er ukjent for skattekontoret. Slik vi ser det er ikke vilkåret om manglende betalingsevne oppfylt og det foreligger av den grunn ikke adgang til å tapsføre fordringene.

Skattekontoret finner etter en helhetsvurdering at Klager AS har gått ut over det som kan aksepteres som rimelig i forhold til å kunne øke inngående avgift grunnet tap på krav. Skattekontoret har vedtatt å ikke gi fradrag på tapsføringen hvor beløpet som er tapsført er kr 54 046."

 

1.3 Klagers innsigelser

Fra klagen siteres:

"Jeg tar til etteretning at håndteringen av denne saken kunne vært bedre av meg, men det virker urimelig at skatteetaten – etter min oppfatning – urettmessig tilegner seg kr 54.046,- og i tillegg gir oss et forelegg på kr 10.809,-

Jeg opplever dette som at skattebetalere som gjør en mindre feil straffes av det offentlige, men feil som gjøres av det offentlige ikke får noen følger. Jeg skal her nevne noen eksempler:

I 1978 ble jeg av min arbeidsgiver beordret til stilling som havnekaptein i B. Likningskontor/folkeregister i kommunen gjorde da feil i forbindelser med skjemaer som skulle fylle ut. Regelen var at dersom man arbeidet i over 180 dager utenfor Norge kunne man kreve å bli skattlagt i landet hvor man arbeidet. Dette gjorde jeg men ble ikke godtatt av likningssjefen. Det tok 2 år, og med hjelp fra kona til ambassadøren som arbeidet i finansdept. å få orden på dette. I 1985 da jeg flyttet hjem til Norge og etter gjeldende regelverk kunne ta med bil avgifsfritt. På grunn av at folkeregisteret ikke hadde brukt de riktige skjemaene i 1987 måtte jeg betale kr 120.000,- på grunn av feil fra det offentlig.

I 2001 gjør likningskontoret feil i forbindelse med sjømannsfradrag på våre maritimt ansatte. Dette fører til et ekstremt ekstra arbeid for oss. Til slutt må vi engasjere advokat. Konklusjon feil fra likningskontoret. Vi får etter ca 2 år dekket vårt advokathonorar.

Jeg har flere eksempler, men dette gir en indikasjon på hvordan ting kan være.

Det som imidlertid gjorde at jeg "steilet" er påstand i brevet fra skatteetaten hvor man sier på side 4:

"Hendelsesforløpet viser tydelig at Klager AS fokuserer på verdien av aksjene heller enn sin rolle som kreditor." Dette er en FEIL !!!!!!! OG GROV PÅSTAND !!!!!

Dere stempler meg rett og slett som en kjeltring og det verken kan er vil jeg godta !

Gjennom mitt arbeid som eier og daglig leder i Klager AS nyter jeg stor internasjonal respekt for arbeid med bl a bekjempelse av svik og svindel. Som eksempel kan jeg nevne at vi var engasjert av det Amerikanske finansdept. i forbindelse med en betydelig skattesak relatert til containere, hvor jeg var aktoratets hovedvitne da saken ble ført for retten i Washington.

Vi var engasjert av Danske Told- og Skat med å avdekke betydelig svindel med containere. Dette førte til full seier for oppdragsgiver. Vi var engasjert - via advokat i Genova - av 10 Europeiske forsikringsselskaper med å avdekke svindel relatert til påstått tap av last til verdi av USD 10 mill. Vi løste denne saken og kunne gi verdifull informasjon til Interpol som igjen førte til arrestasjoner i forbindelse med narkotika og hvitvasking av penger.

Vi har mange flere eksempler, men dette burde få dere til å forstå at jeg ikke driver med snusk.

Det gjør meg noe tung til sinns er det offentliges manglende forståelse for hvor krevende det er à drive en liten bedrift. Det er en "ovenfra og ned holdning" som er skremmende.

Dette gjelder ikke bare skatteetaten. Å få offentlig sektor til å innrømme at de faktisk også gjør feil er nærmest utopi.

I og med at jeg egentlig er pensjonist har jeg ingen karriere å ta hensyn til. Jeg kommer derfor til å gjøre alt som står imin makt for å få belyst statens maktmisbruk."

Fra merknadene til innstillingen siteres: "På side 8 er det en direkte feil, Klager har ALDRI vært aksjonær i Selskap 1 AS

En annen tilleggsopplysning, personen som førte regnskapene for Selskap 1 AS fikk i 2011 en diagnose som gjorde at en del av hans normale plikter ikke ble ivaretatt på vanlig god måte. Dette er ingen unnskyldning, men informasjon.

Jeg opprettholder det som er skrevet i tidligere brev, nemlig at jeg oppfatter dette svært urettferdig!"

 

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Spørsmålet i saken er om Klager AS kunne tapsføre utgående avgift knyttet til fordringer mot Selskap 1 AS i en tilleggsoppgave til 6. termin 2013.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd at beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring, som det tidligere er beregnet utgående avgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

Adgangen til tapsføring av utestående utgående avgift avhenger her av at ulike vilkår er oppfylt. For det første må det foreligge en utestående fordring, som det for det andre er beregnet utgående merverdiavgift av. For det tredje må denne fordringen være "endelig konstatert tapt." For det fjerde må tapet skyldes "skyldnerens manglende betalingsevne". For det femte følger det av rettspraksis at hjemmelen for tapsføring kun omfatter såkalte "ordinære kundefordringer".

I denne saken har skattekontoret i vedtaket lagt til grunn at flere av de kumulative vilkårene for å tapsføre etter § 4-7 første ledd ikke er til stede.

Skattekontoret registrerer at A er, og har vært, majoritetsaksjonær i Klager AS. Han er styreleder og daglig leder. I 2014 eide han 57,95 % av aksjene. Nest største aksjonær, C, eide 21,54 % av aksjene, mens D, E, F, G har en eierandel på 5 %. H eier til sist 0,51 % av aksjene.

Herværende sak gjelder utestående fakturaer mot Selskap 1 AS, utstedt i perioden 31.07.2011-30.09.2012. I 2011 var Selskap 1 AS eid av A og Imed halvparten av aksjene hver. I løpet av 2012 ble de fleste aksjene solgt til Selskap 3 AS, men A beholdt en liten eierandel med 4 av 50 aksjer. I 2014 er alle aksjene registrert på selskapet Selskap 4 AS.

Skattekontoret mener det er klart at fordringene som 29. juli 2015 ble tapsført i innsendt tilleggsoppgave til 6. termin 2013 ikke kan anses "endelig konstatert tapt" ved anvendelsen av merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd.

Skattekontoret viser for det første til at det er snakk om flere fakturaer, på til sammen kr　272　105,50. Fakturaene er gamle, da de er utstedt i 2011 og 2012. Virksomheten har imidlertid ikke kunnet legge frem noen dokumentasjon på at fordringene er forsøkt inndrevet. Det er lagt frem to purringer, men som beskrevet i vedtaket stemmer ikke tallene i purringene med beløpets størrelse på daværende tidspunkt. Med en misligholdsperiode over flere år synes det noe underlig at virksomheten ikke har mer dokumentasjon på inndrivelsestiltak.

Det er videre på det rene at virksomheten ikke har sendt det forfalte kravet til inkasso, selv om beløpet på kr 272 105,50 åpenbart er stort nok til at tvangsinndrivelse fremstår som et nærliggende alternativ. I lys av at Selskap 1 AS faktisk har betalt fakturaer utstedt etter fakturaene som tapsføres i herværende sak, og at det ikke foreligger andre holdepunkter for at skyldneren ikke har betalingsevne, fremstår det klart at de utestående fordringene ikke kan anses endelig tapt i relasjon til § 4-7 første ledd.

Den egentlige forklaringen på at fordringene ikke er betalt fremstår noe uklart for skattekontoret. Virksomheten har kort nevnt at misligholdet også skyldes manglende betalingsvilje, og overdragelsen av aksjene i skyldnerselskapet synes å ha noe med dette å gjøre. De nærmere omstendighetene rundt aksjesalget, og årsaken til at skyldner ikke vil betale de gamle fakturaene, er imidlertid mangelfullt belyst. Selgers passivitet knyttet til inndrivelsen av kravene kan eksempelvis indikere at de ble ansett gjort opp i forbindelse med aksjesalget.

Skattekontoret mener det i denne sammenhengen er tilstrekkelig å vise til at virksomheten ikke har gjennomført noen reell inndrivelse av de utestående fordringene, slik at det ikke foreligger et endelig konstatert tap i merverdiavgiftslovens forstand. Hvorvidt fordringene også har endret karakter, eller et endelig tap skyldes andre forhold enn skyldnerens manglende betalingsevne, blir da ikke nødvendigvis avgjørende for resultatet.

Basert på de opplysningene som foreligger – med irregulariteter knyttet til både fakturaer og purringer, samt unnlatelsen av å gjennomføre tvangsinndrivelse av gamle fakturaer samtidig som debitor har betalt nyere fakturaer – mener skattekontoret at det fremstår sannsynlig at fordringene fra 2011-2012 har blitt ettergitt eller blitt gjort til en del av et samlet oppgjør ifbm. salg av aksjer i Selskap 1 AS.

 

2. Ileggelse av tilleggsavgift

 

2.1 Sakens faktum

Det vises til punkt 1.1.

 

2.2 Skattekontorets vedtak

Fra vedtaket siteres: "På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har tapsført fordringer uten vilkårene i mval. § 4-7 er oppfylt.

Bestemmelser i merverdiavgiftsloven er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap dersom omsetningsoppgaven ikke hadde blitt tatt ut til kontroll.

Det foreligger uaktsomhet når virksomheten burde forstått at loven ble overtrådt. Utgangspunktet for vurderingen av det konkrete tilfellet er at avgiftssubjektet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet og andre forhold som kan ha betydning for at omsetningsoppgaven blir riktig (f.eks. bokføringsforskriften) eller å søke hjelp fra andre.

Skattekontoret tar utgangspunkt i at spørsmålet om anvendelsesområdet til § 4-7 første ledd, vedrørende hva som utgjør en ordinær kundefordring, og når en fordring kan anses å være tapt, har vært oppe i en rekke saker de siste årene, både i retts- og klagenemndspraksis. Skattekontoret mener aktsomhetsnormen ved tapsføring av en fordring mot en nærstående skyldner pålegger virksomheten å sette seg grundig inn i praksis vedrørende vilkårene for tapsføring i et slikt tilfelle.

Selv om avgrensningen av § 4-7 første ledd bygger på en skjønnsmessig rettslig vurdering, innebærer tapsfaren for staten at virksomheten må opptre mer aktsomt enn det skattekontoret kan se har vært tilfellet her. Skattekontoret mener at virksomheten, dersom de på forhånd hadde foretatt en grundig vurdering av tapsføringsspørsmålet og når en fordring kan tapsføres, ville sett at det ikke forelå grunnlag for tapsføring i dette tilfellet.

I henhold til retningslinjene pkt. 3.5 'Forklarende vedlegg til oppgaven fremkommer det at dersom det foreligger berettiget tvil med hensyn til den avgiftsmessige behandlingen og virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert, så skal skattekontoret frastå fra å ilegge tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten.

I merknadsfeltet er det opplyst at tilgodeoppgaven gjelder tap på fordring som ble konstatert i 2013, men uteglemt fra mva-oppgaven.

Skattekontoret kan ikke se at det her på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverket er vurdert. At virksomheten legger ved forklaring til omsetningsoppgaven, kan med andre ord ikke medføre, at det skal frita for tilleggsavgift i de tilfeller man ved kontroll avdekker brudd mot merverdiavgiftslovens bestemmelser. Skattekontoret er av den oppfatning at det kun er i de tilfeller avgiftspliktige følger retningslinjenes angivelse om (tilstrekkelig) faktum og hvordan regelverket er vurdert på det konkrete tilfellet, som kan medføre at tilleggsavgift ikke skal ilegges.

Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og har ilagt tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet." 

　

2.3 Klagers innsigelser

Det vises til punkt 1.3.

 

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret fastholder at det foreligger en uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven §　4-7 første ledd. Det er tapsført avgift til tross for at minst ett, og trolig flere, av lovens vilkår for tapsføring ikke er til stede. Skattekontoret mener spørsmålet om det foreligger et endelig konstatert tap ikke er særlig tvilsomt i denne saken.

Skattekontoret mener det var riktig å ilegge tilleggsavgift med 20 % av den uriktig tapsførte avgiften. Skattekontoret kan ikke se at merknaden til omsetningsoppgaven er av en slik karakter at det ikke skal ilegges tilleggsavgift basert på Skattedirektoratets retningslinjer punkt 3.5.

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Skattekontorets vedtak fastholdes.

　

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.|
Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.