KMVA 8978. Tilbakeført fradragsført inngående mva pga solgt bil kjøpt i drosjenæring før 3-årsfristen var utløpt, tilleggsavgift. Mval. §§ 9-6 (1), 21-3

Klagedato: 22.03.2016

Saken gjelder: Tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift da virksomheten hadde solgt bil kjøpt i drosjenæring før 3-årsfristen var utløpt, jf. mval. § 9-6, 1.ledd og fmval. § 9-6-1.

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr. 4 012.

Stikkord: - Tilleggsavgift                   Drosjenæring

Bransje: Drosjenæring

Mval: §§ 9-6, § 21-3

 

Saken anses ikke å være prinsipiell

 

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 22. juni 2016 i sak KMVA 8978 vedrørende A org.nr. *** *** ***.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

A ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 8. januar 2013.

Virksomheten driver drosjebiltransport.

På bakgrunn av oppgavekontroll av omsetningsoppgaven for november-desember 2015 (6. termin) fattet skattekontoret den 15. mars 2016 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift.

Klage fra A er mottatt 22. mars 2016. Klagefristen er overholdt. Klagen gjelder ilagt tilleggsavgift med kr 4 012.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt A, men det har ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag	16.02.2016
2	Forklaring til omsetningsoppgave	24.02.2016
3	Dokumentasjon	24.02.2016
4	Varsel om fastsettelse	25.02.2016
5	Vedtak om etterberegning	14.03.2016
6	Klage på vedtak	22.03.2016

 

Klagen gjelder

Ileggelse av tilleggsavgift med 20 % som utgjør kr 4 012.

Det siteres i det følgende fra skattekontorets redegjørelse til Skattedirektoratet:

"1.Ileggelse av tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum
A leverte 11.februar 2016 omsetningsoppgave for 6.termin 2015 som viste kr 124 204 i merverdiavgift til gode. Ved varsel 16.2.2016 tok skattekontoret omsetningsoppgaven ut til avgrenset kontroll og virksomheten ble bedt om å sende inn dokumentasjon for hva fradragsført merverdiavgift gjaldt.

Den 24.2.2015 sendte virksomhetens regnskapsfører inn etterspurt dokumentasjon. Regnskapsfører opplyste samtidig om at en drosjebil var kjøpt i februar 2013 og solgt i august 2015, slik at den hadde vært i bruk i drosjenæring i 30 måneder og at det gjenstod 6 måneder av tilbakeføringsperioden. Virksomheten hadde dermed sendt inn omsetningsoppgave for 6.termin 2015 uten å tilbakeføre tidligere fradragsført merverdiavgift selv om det gjenstod 6 måneder av tilbakeføringsperioden. I telefonsamtale 14.3.2016 opplyste innehaveren av A at han trodde at tilbakeføringen av tidligere fradragsført merverdiavgift skjedde automatisk.

Skattekontoret la til grunn at A ikke hadde tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift, jf. mval. § 9-6, 1.avsnitt. I vedtak 15.3.2016 ble det etterberegnet avgift med kr 20 060 og ilagt tilleggsavgift med 20 % tilsvarende kr 4 012. Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak den 22.03.2016.

 

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:
"Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 4 012.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å tilbakeføre merverdiavgift på drosje som er solgt før 3-årsfristen i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når det er unnlatt å tilbakeføre tidligere fradragsført merverdiavgift på drosje som er solgt før 3-årsfristen." 

　

1.3 Klagers innsigelser

I e-post av 22.3.2016 klager A' regnskapsfører på vegne av A på ileggelsen av tilleggsavgift. Det anføres at grunnlaget for ilagt tilleggsavgift er uberettiget og vedtaket påklages med henvisning til samtale samme dag med skatterevisor som er saksbehandler i saken.

At skatteetaten har begrunnet sitt standpunkt med at det under kontrollen forelå klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har unnlatt å tilbakeføre merverdiavgift på drosje solgt før 3-årsfristen i sin omsetningsoppgave, oppfattes som en underlig, uberettiget, freidig og unødvendig påstand fra skatteetaten.

A sin regnskapsfører anfører videre at han ikke er kjent med at A tidligere har fått bemerkninger til regnskapet eller innrapporteringer til det offentlige, og at A etter hans oppfatning har et godt samarbeid med det offentlige.

 

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Skattekontoret ser på bakgrunn av tilsvar til varsel og av klagen at det er tilleggsavgiften som er gjenstand for klage, og ikke selve etterberegningen. Hva gjelder klage på tilleggsavgiften har skattekontoret vurdert de fremsatte anførslene, men kan ikke se at klagen kan føre frem. Skattekontoret viser til vedtaket og opprettholder ilagt tilleggsavgift med 20 % for manglende tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift.

Det følger av mval. § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %. Ved ileggelse av tilleggsavgift skal retningslinjene gitt av Skattedirektoratet 10.1.2014 (USKD-2012-6) (revidert 21.10.2014) følges (heretter retningslinjene).

Det følger av mval. § 21-3, 2.avsnitt at den som ansvaret etter bestemmelsen retter seg mot, også svarer for medhjelperes handlinger. A sin regnskapsfører har levert omsetningsoppgaven. A svarer derfor for regnskapsførers handlinger.

Mval. § 21-3 oppstiller både de objektive og de subjektive vilkår som må være oppfylt for å ilegge tilleggsavgift.

Det følger av mval. § 21-3, 1.avsnitt at et objektivt vilkår for bruk av tilleggsavgift at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter. Dette kan også formuleres som et spørsmål om den leverte omsetningsoppgaven er uriktig, se bl.a. Merverdiavgiftshåndboken 2016, 12.utgave, s.961.

Det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at regnskapsfører til A har levert en omsetningsoppgave hvor det etter mval. § 9-6 skulle vært tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift med kr 20 060. Vilkårene for fradragsføring i mval. § 8-1 for de siste 6 månedene var ikke oppfylt, og omsetningsoppgaven som ble levert var uriktig.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3, 1.avsnitt. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Tidspunktet for vurderingen av om tapsvilkåret er oppfylt, er innsendingen av omsetningsoppgaven, da unndragelse av merverdiavgift er fullbyrdet i det en uriktig omsetningsoppgave er sendt inn til avgiftsmyndighetene, se Merverdiavgiftshåndboken 2016, 12.utgave, s.961.

Det er på det rene at A har eller kunne ha påført staten et tap. Omsetningsoppgaven som ble levert 11.2.2016 var uriktig, idet det var unnlatt å tilbakeføre tidligere fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med salget av drosjebilen.

Skattekontoret anser på dette grunnlag at de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er oppfylt.

Videre er det et vilkår for å ilegge tilleggsavgift at avgiftssubjektet eller dets medhjelper har utvist forsett eller uaktsomhet. Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet.

Det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Dersom avgiftssubjektet eller dens medhjelper burde forstå at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift, foreligger det uaktsomhet. Det må foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at avgiftssubjektet eller medhjelper har opptrådt uaktsomt, for å kunne ilegge tilleggsavgift.

Spørsmålet er hvorvidt avgiftssubjektet eller dets regnskapsfører har utvist uaktsomhet ved leveringen av tilleggsoppgaven.

Som vist til i Merverdiavgiftshåndboken 2016, 12.utgave, s.959 er kravene til den avgiftspliktige strenge og det skal ikke mye til før forholdet blir ansett som uaktsomt. Det følger også av retningslinjene punkt 2.2.1 at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt å unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

Avgjørende for om det foreligger uaktsomhet er om avgiftssubjektets medhjelper burde handlet annerledes enn han gjorde. Da merverdiavgiftssystemet bygger på selvdeklarasjon ved at den næringsdrivende beregner og innkrever merverdiavgift på vegne av staten, vil feil som blir gjort oftest bare oppdages gjennom kontroller. Kravet til aktsomhet hos avgiftssubjektet og dets medhjelper er derfor strengt.

I dette tilfellet har avgiftssubjektets regnskapsfører levert en omsetningsoppgave hvor det skulle vært tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift etter mval. § 9-6. Regnskapsføreren burde ha undersøkt om det skulle tilbakeføres tidligere fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med salget av drosjebilen. Det må forutsettes at regelen i mval. §9-6 om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift er kjent for regnskapsfører. Innehaveren av A har opplyst at han trodde at tilbakeføringen av tidligere fradragsført merverdiavgift skjedde automatisk. Dette viser at avgiftssubjektet var klar over tilbakeføringsregelen, men på grunn av manglende kunnskap om gjennomføring av tilbakeføringen ble dette ikke gjort. Dette anser skattekontoret som uaktsomt.

Skattekontoret er etter dette kommet til at det er klar sannsynlighetsovervekt for at regnskapsfører og/eller avgiftssubjektet burde forstått at unnlatelse av tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift var en overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser. Skattekontoret finner at regnskapsfører og/eller avgiftssubjektet har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet og at det subjektive vilkåret for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Både de objektive og de subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er dermed oppfylt, jf. mval. § 21-3, 1.avsnitt. Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om hvorvidt tilleggsavgift skal ilegges, selv om vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Dersom det foreligger spesielle forhold, kan det unnlates å ilegge tilleggsavgift. Det skal sees bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, men avgiftssubjektet har ikke en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges. Det følger av Merverdiavgiftshåndboken, 2016, 12.utgave, s.963 at ved vurderingen av om tilleggsavgift allikevel skal unnlates er sentrale momenter utvist skyld, størrelsen på unndratt beløp og den konkrete faren for tap i den aktuelle saken.

Regnskapsfører anfører at han ikke er kjent med at A tidligere har fått noen bemerkninger til regnskapet eller innrapporteringer til det offentlige, og at A etter hans oppfatning har et godt samarbeid med det offentlige. Skattekontoret anser allikevel at dette ikke er tilstrekkelig grunnlag for ikke å ilegge tilleggsavgift i dette tilfellet.

Det følger av retningslinjene punkt 4.1 at normalsatsen for ileggelse av tilleggsavgift ved uaktsomhet er 20 %. Videre følger det at punkt 4.4 at dersom avgiftssubjektets uaktsomhet anses som forholdsvis liten, men det allikevel er grunnlag for å reagere på forholdet med tilleggsavgift, kan tilleggsavgift i prosent medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Skattekontoret kan i slike tilfeller utmåle tilleggsavgiften med et bestemt beløp. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger særlige forhold som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn normalsatsen. Regnskapsførerens eller avgiftssubjektets uaktsomhet anses ikke som liten, da det må forutsettes at disse har kjennskap til reglene om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift i mval. § 9-6.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn at vedtaket om tilleggsavgift er korrekt. "

 

Skattedirektoratet vil bemerke:

I henhold til mval. § 21-3 er det tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det foreligger uaktsom overtredelse av loven eller forskrift gitt i medhold av denne, og at statskassen derved kunne ha vært unndratt avgift. Skattedirektoratet skal bemerke at spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal beregnes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Merverdiavgiftslovens system innebærer at innkreving og betaling er selvdeklarerende, dvs at det er de næringsdrivende som på vegne av staten beregner og innbetaler avgift til statskassen. Den næringsdrivende har et selvstendig ansvar for at avgiftsberegningen blir korrekt, og svarer også for feil begått av medhjelpere. Overtredelse anses skjedd når oppgaven er kommet inn via elektronisk innlevering.

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift i henhold til mval. § 21-3 anses oppfylt. Skattedirektoratet slutter seg til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

V e d t a k :

Vedtak om ileggelse av 20　% tilleggsavgift opprettholdes.